Kategori: Tanker 💭

Jeg tenkte jeg skulle dele en samtale jeg hadde meg en 16 års gammel jente i sommer.

Fire dager senere så fikk jeg en ny melding fra jenta. Hun sendte meg et bilde av henne selv i bikini og skrev at hun hadde badet, og at jeg hadde rett. Det var nemlig skikkelig digg!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og da hadde jeg bare en ting å si:

Ikke la oss kaste bort en haug av tid på å ikke ha det bra, på å tro at ikke vi kan eller at vi har lov.

For det er klart vi skal bade, gå i den kjolen vi vil eller gjøre det vi har lyst til. Hopp i havet, klin med den personen, dra på den reisen, grip den mulighet og rock den kjolen.

Klem fra meg💛

Jeg utsetter ting hele tiden. Jeg utsetter klesvasken, jeg utsetter telefonsamtalen for å fikse internettet i leiligheten og jeg utsetter å skifte lyspæra på soverommet.

Det er ikke noe problem å utsette det, for til tross for at klesvasken hoper seg opp, så gjør det ingenting. Det har heller ingen betydning at jeg dropper å fikse internettet, selv om det til tider irriterer meg grenseløst når det ikke fungerer. Det er heller ikke krise med lyspæra på soverommet, selv om det er litt mørkt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For litt over to år siden døde bestemoren min av kreft og for tre dager siden sendte en venninne meg en snap om at hun hadde fått påminnelse om å sjekke seg i postkassen. Hun lurte på hvorfor i alle dager hun hadde fått det og om det var noe hun måtte gjøre.

Jeg kjenner damer som lar være å sjekke seg fordi de syntes det er flaut. Fordi de syntes det virker flaut å dra til en gynekolog og ta en undersøkelse, fordi de må av med trusa og blottlegge hele underlivet sitt.

Jeg kjenner damer som ikke sjekker brystene sine for kuler, fordi de aller helst ikke vil vite om det eventuelt skulle ha dukket opp en kul. Fordi frykten for å miste håret, eller en pupp er større enn frykten for å dø.

Jeg kjenner damer som lar være å sjekke seg fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre det. Fordi et kjapt googlesøk etter hvordan man lager kokte egg, hvordan man får six pack og hvordan man får stor rumpe er enklere enn å google “hvordan kan jeg sjekke meg”.

Jeg kjenner damer som tror at de ikke trenger å teste seg fordi de ikke ligger med mange. Fordi de tror det er større sannsynlighet for å få livmorhalskreft fordi de har mye sex. (Jeg kvier meg i tanken på at noen slutshamer kvinner med livmorhalskreft).

Det er mye vi kan utsette, men vi kan faktisk ikke utsette livet – Og det gjør vi ved å slenge lappen om at vi burde sjekke oss i søppelkassa. Det gjør vi ved å utsette timen, uke etter uke. Det gjør vi ved å tro at det ikke angår oss.

Det å miste mennesker gjør vondt, det er smertefullt og det etterlater seg et enormt tomrom. Jeg nekter å miste damer jeg er glad i fordi de ikke tok seg tid til å sjekke seg, fordi de syntes det var flaut å vise frem underlivet sitt, fordi de ikke tar seg tid til det eller fordi en pupp er viktigere enn livet. Jeg nekter.

Noen ting er ubehagelig. Det er ubehagelig å kaste opp. Det er ubehagelig å være svimmel. Det er ubehagelig å slå opp med kjæresten. Det er ubehagelig å ta “praten” med sjefen. Men det finnes ting som er så ufattelig mye mer ubehagelig, og celleprøven er ikke en av de tingene. Det er derimot fryktelig ubehagelig å begrave en søster, en venninne eller en datter, og jo før vi sjekker oss og jo mindre vi utsetter, jo større sannsynlighet er det for at noen av oss slipper akkurat det.

Sjekk deg. Vær så snill.

Dette er meg og magen min. Jeg har flere dager i måneden der den ser sånn ut og jeg har enda flere dager i måneden der jeg vrir meg i smerter. Jeg har nemlig noe som heter endometriose.

Jeg er en av de som vrir meg i smerter når jeg har mensen og ofte når jeg ikke har det også, jeg er en av de som blir sengeliggende når det står på som verst og jeg er en av de som kaster opp når smertene blir uutholdelige. Mange dager i måneden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er en av de som tisser så ofte at du syntes det er rart, jeg er en av de som flere ganger i måneden sliter med å gå på do fordi tilstanden gjør det smertefullt og jeg er en av de som mange dager i måneden er hindret i å ha sex, fordi smertene gjør det umulig.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått beskjed om å skjerpe meg. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har grått meg i søvn fordi smertene er for sterke.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at “det er jo bare mensen”. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har blødd i stykker sengetøyet mitt.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre “så ille kan det ikke være”. Jeg har heller ikke tall på hvor mange dager jeg har vært sengeliggende.

Jeg har ikke tall på hvor mange leger som har sagt ting som “du er sikker på at du ikke bare har spist noe dårlig da?” eller “ta en paracet og sov deg bedre”. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har ligget i fosterstilling på baderomsgulvet.

En av mine største drømmer er å kunne bære frem et barn en vakker dag, men jeg vet at tilstanden min kan gjøre veien både vanskelig og utfordrende.

Jeg har i altfor mange år gått rundt og trodd at jeg har måtte skjerpe meg, fordi jeg har fått høre at jeg er en kjerring som klager og at alle andre fint klarer å ha mensen uten å sutre. Helt til jeg i desperasjon oppsøkte en gynekolog i fjor, og fikk høre om endometriose – Som jeg i løpet av 13 års skolegang aldri hadde hørt om.

1 av 10 kvinner er rammet av endometriose og jeg vil anbefale alle jenter og kvinner som lider av ekstreme smerter, ubehag og som på en eller annen måte hindres på grunn av smertene til å oppsøke en gynekolog eller en lege. Jeg sier ikke at man automatisk har det samme som meg, men snakk med noen, ta tak og ikke gå rundt å tro at det er sånn det skal være!

Vi blir stadig vekk fortalt at det “bare er mensen” og at det er årsaken til hvordan vi har det, men hey – Det skal faktisk ikke være sånn og mensen skal ikke hindre oss i å leve normalt. Mange kvinner opplever få eller ingen problemer knyttet til mensen, men MANGE kvinner opplever uutholdelige mensensmerter og noen så ille at det går utover livskvaliteten. Sånn som meg. 

Det er ikke vits i å gå rundt og ikke ha det bra, og vi må ta vare på kroppen vår så godt vi kan. Vi skal ikke bare finne oss i at “det er sånn det er” og vi må tørre å snakke om tilstander som min – For det er faktisk blodig alvor. Og vi må huske på at det ikke er noen verdens ting å skamme seg over!

Kjære alle jenter og damer der ute som lider av det samme som meg: Dere er ikke alene, selv om det veldig ofte føles sånn❤️

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg var liten. Jeg var på Norway Cup med pappa og laget til storebroren min. Det var onsdag og duket for verdikampen. Kampen der kjendisene skulle spille.

Jeg byttet på å fly mellom banen der hvor broren min spilte kamp og hovedbanen der de jeg pleide å se på TV eller høre på radioen spilte.

Etter kampen var det en fyr jeg gjerne ville møte og det var Petter Northug. Pappa og jeg gjorde alt for at jeg skulle få si hei og ta et bilde, men de som gikk rundt han og passet på jaget oss bare vekk. Jeg husker hvor skuffa jeg ble, selv om jeg i etterkant har forstått at det antakeligvis ikke var Petter som var den kjipe.

Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til han, helt frem til jeg hørte boka hans på lydbok i ferien. Det er ikke rart jeg ble brun, for jeg lå rett ut i sola og lyttet med store ører. Da den var ferdig satt jeg igjen og var både fascinert og imponert. Respekt er kanskje ordet. Fy flate, for en idrettsutøver. For en fyr. For en skrulle. Jeg ble mint på at det alltid er en grunn til at folk er som de er og hvor viktig det er å ikke dømme noen før man faktisk kjenner de.

Da jeg gikk i 6.klasse ble jeg og en av mine beste venninner på den tiden intervjuet av lokalavisa. Vi satt på kunstgressbanen og fikk spørsmål om hvem forbildene våre var. Jeg svarte Brede Hangeland. Litt fordi jeg visste at det var forbildet til storebroren min, men også fordi jeg ville bli som han. Det spilte ingen rolle at han var mann og at prestasjonene hans var gedigene. Jeg skulle bli som han. 

Jeg traff han en liten stund etter det og fikk tatt et bilde. I dag spilte jeg plutselig back i verdikampen for andre året på rad, ved siden av Brede og jeg dekket opp Petter.

Brede sa til og med bra spilt og klappa meg på skulderen. Flere ganger. Om det var bra spilt vet jeg ikke om jeg vil si meg enig i, men det minte meg på den gangen jeg sa til lokalavisa at jeg ville bli som Brede.

For nei, jeg ble ingen fotballspiller og jeg kommer aldri til å sportslig sett bli som Brede. Men da kan jeg hvert fall være en som roser andre og klapper de på skulderen. En som er et forbilde. Og, jeg skal aldri si nei når noen stopper meg for å spørre om et bilde. For det er sånn man husker, og man veit aldri når man plutselig er på samme jobb, har barn i barnehagen der den personen jobber eller blir dekt opp på verdikampen på Norway Cup.

I dag ble jeg påmint at folk bare er folk, det er ingen som er bedre enn andre og selv statsministeren er bare en helt vanlig dame, med en forbanna viktig jobb.

Tusen takk til alle som kommer bort, som sier hei og gir en klem. Det er skikkelig stas🖤

Norway Cup er i full gang. Selv savner jeg skikkelig å være med, men jeg er en ivrig tilskuer til laget til broren til kjæresten min og får med meg alt jeg kan – Og helst litt til. Jeg syntes det er skikkelig kult å følge med på både oppturene og nedturene under turneringen. All spenningen og moroa! Det er ikke så altfor mange år siden jeg deltok selv, og jeg kjenner fortsatt at det kribler i bena av å tenke på det.

I år, som i fjor og året før der, står det haugevis av foreldre på sidelinja. Det står foreldre som knyter skolisser, som holder vakt uten for dodørene og foreldre som stiller opp, og ikke bare for sine egne barn, men for alle de andre som også spiller på laget til sine egne barn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Pappatrenerne er et kjent fenomen. Du vet de som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er? De som alltid hyler og kjefter på dommeren? De som alltid mener at de kan ting best?

I går så jeg en sint Facebookstatus fra en forelder som klagde på treneren offentlig. Jeg er ikke sikker på om jeg selv var venn med personen en gang, men den kom hvert fall opp, og den fikk meg til å tenke. For hvis treneren er SÅ forferdelig – Så kan du vel ta jobben sjæl?

For disse som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er, de som hyler på dommeren og de som mener at de kan ting best. Det er disse som skyver på familiemiddager for å rekke å trene barna dine. Det er disse som står og trener barna dine, i alt slags vær mens du blir sittende i bilen fordi det regner. Det er disse som så barnet ditt score sitt første mål, mens du var for opptatt med å være på spinning. Det er disse som kjører land og strand, for at dine barn skal få spille, trene og utvikle seg, mens du syntes det er for langt. Det er disse som stiller opp på dugnad med dine barn, for at dine barn skal ha penger til å være med på cup. Det er disse som gjør at barna dine har et tilbud etter skoletid, det er disse som er med på å skape vennskap for livet og det er disse som gjør at barna dine lærer seg forskjell på rett og galt og om hva som er rettferdig.

For vi er avhengig av disse frivillige foreldrene som stiller opp, alltid, uansett. Som tar en uke av ferien sin for å dra på cup med laget til sønnen, selvom sønnen har knekt ankel og ikke kan spille.

Så hvis du syntes det er så forferdelig – Så syntes jeg jaggu du skal gå i deg selv. 

For:

Disse trenerne er ikke pedagoger, de er mammaer og pappaer – Akkurat som deg.

Det er ikke VM, og hvis barnet ditt bommer – Så er det ikke treneren sin skyld.

De får ikke lønn, men legger ned timesvis med arbeid.

De rekker opp hånden og stiller opp, når ingen andre kan.

De tar telefonen når dere foreldre ringer, uansett hvilken tid på døgnet det er. (De skal også svare på mail og SMS)

De skal sende ut informasjon, organisere og fikse. Og de skal også purre på alle som ikke svarer innen tiden.

De skal passe på at alle barna har det bra, og at alle føler at de mestrer noe.

De gjør sitt aller beste, og de er der, når du ikke kan, orker eller når du har egentid.

Husk på det neste gang treneren er en dust på Facebook. Og husk på at barnet ditt får det med seg. For ikke å snakke om treneren.

Lykke til⚽

DEL GJERNE.

Jeg er en av de som ikke bryr meg så mye om hvordan jeg ser ut. Jeg prøver å være mer opptatt av at kroppen min er frisk, enn at den er deilig. Jeg prøver å være mer opptatt av at jeg har det bra, enn å bruke til på og være misfornøyd. Jeg prøver å huske at livet er mye mer enn tallet på vekta, enn å konstant være sulten.  Det er ikke alltid så enkelt, men jeg forsøker.

I går kom jeg over en kommentar i mitt eget kommentarfelt. Det var en som skrev at jeg var tjukk. En annen jente fulgte opp med å skrive at hun var enig.

De siste dagene har jeg vært så heldig å få ligge langflat på stranden, og på stranden bugner det av alle slags mulige kropper. Det er kropper med historie, med arr, med merker, med sår og kropper med sjel. Jeg ser kun skjoldet til disse menneskene, og jeg er fullstendig klar over at de er mer enn de kroppene de bærer.

Jeg er også fullstendig klar over at jeg ikke passer inn i malen det muligens forventes at man skal passe inn i – Men hvem gjør egentlig det? Gjør du det? Jeg tror alle, på en eller annen måte har noe de ikke er fornøyd med ved sin egen kropp, og jeg tror det er sånn det er å ha en kropp!

Jeg vet ikke når det ble greit å verken kritisere eller se ned på noe på grunnlag av utseende, og jeg mener at man har et problem hvis man tar seg rett til det. For andre sine kropper har ingenting å si for verken min eller for din verdi, og da syntes jeg egentlig vi kan la det ligge.

Du som skrev til meg har ikke peiling på hvordan jeg har det eller hvordan jeg tar det. Du har ikke peiling på om jeg går på medisiner som gjør at jeg ser ut om jeg gjør, du har ikke peiling på om jeg sliter med en spiseforstyrrelse eller om jeg har opplevd noe som gjør at jeg ser ut som jeg gjør. Husk litt på det neste gang du føler et behov for å fortelle noen hvordan de ser ut.

La oss la være å være noen drittsekker som bryr oss om vekta til fremmede. La oss heie, la oss la være og bry oss, la oss la folk være i fred og la oss senke terskelen for å være på stranda – Akkurat som man er. Jeg vet at jeg har mer enn nok med å bry meg om meg selv, og det tror jeg egentlig de aller fleste andre har også.

Jeg har hvert fall bestemt meg for at jeg skal bry meg om meg selv fremfor andre, framsnakke andre og gjøre at andre føler seg bra, fremfor å være en dritt og få noen til å føle seg dårlig.

Send heller en melding og minn vennen din på å huske og drikke vann i varmen, logg heller av Instagram eller gi et smil til noen du treffer på stranda. Jeg lover at det gir deg mer.

GOD sommer til store, små, høye, lave, trente, utrente, tjukke og smale💛

– Følg meg gjerne på Instagram: @Martine.halvs – 

DEL GJERNE.