Vær så snill

Jeg utsetter ting hele tiden. Jeg utsetter klesvasken, jeg utsetter telefonsamtalen for å fikse internettet i leiligheten og jeg utsetter å skifte lyspæra på soverommet.

Det er ikke noe problem å utsette det, for til tross for at klesvasken hoper seg opp, så gjør det ingenting. Det har heller ingen betydning at jeg dropper å fikse internettet, selv om det til tider irriterer meg grenseløst når det ikke fungerer. Det er heller ikke krise med lyspæra på soverommet, selv om det er litt mørkt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For litt over to år siden døde bestemoren min av kreft og for tre dager siden sendte en venninne meg en snap om at hun hadde fått påminnelse om å sjekke seg i postkassen. Hun lurte på hvorfor i alle dager hun hadde fått det og om det var noe hun måtte gjøre.

Jeg kjenner damer som lar være å sjekke seg fordi de syntes det er flaut. Fordi de syntes det virker flaut å dra til en gynekolog og ta en undersøkelse, fordi de må av med trusa og blottlegge hele underlivet sitt.

Jeg kjenner damer som ikke sjekker brystene sine for kuler, fordi de aller helst ikke vil vite om det eventuelt skulle ha dukket opp en kul. Fordi frykten for å miste håret, eller en pupp er større enn frykten for å dø.

Jeg kjenner damer som lar være å sjekke seg fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre det. Fordi et kjapt googlesøk etter hvordan man lager kokte egg, hvordan man får six pack og hvordan man får stor rumpe er enklere enn å google “hvordan kan jeg sjekke meg”.

Jeg kjenner damer som tror at de ikke trenger å teste seg fordi de ikke ligger med mange. Fordi de tror det er større sannsynlighet for å få livmorhalskreft fordi de har mye sex. (Jeg kvier meg i tanken på at noen slutshamer kvinner med livmorhalskreft).

Det er mye vi kan utsette, men vi kan faktisk ikke utsette livet – Og det gjør vi ved å slenge lappen om at vi burde sjekke oss i søppelkassa. Det gjør vi ved å utsette timen, uke etter uke. Det gjør vi ved å tro at det ikke angår oss.

Det å miste mennesker gjør vondt, det er smertefullt og det etterlater seg et enormt tomrom. Jeg nekter å miste damer jeg er glad i fordi de ikke tok seg tid til å sjekke seg, fordi de syntes det var flaut å vise frem underlivet sitt, fordi de ikke tar seg tid til det eller fordi en pupp er viktigere enn livet. Jeg nekter.

Noen ting er ubehagelig. Det er ubehagelig å kaste opp. Det er ubehagelig å være svimmel. Det er ubehagelig å slå opp med kjæresten. Det er ubehagelig å ta “praten” med sjefen. Men det finnes ting som er så ufattelig mye mer ubehagelig, og celleprøven er ikke en av de tingene. Det er derimot fryktelig ubehagelig å begrave en søster, en venninne eller en datter, og jo før vi sjekker oss og jo mindre vi utsetter, jo større sannsynlighet er det for at noen av oss slipper akkurat det.

Sjekk deg. Vær så snill.