Det siste Äret har jeg lÊrt mye om meg selv. Jeg har utviklet meg, forandret meg en del og jeg har tilegnet meg mye ny kunnskap. Jeg begynner Ä forstÄ at jeg fortjener Ä ha det bra og jeg begynner Ä skjÞnne at jeg ikke behÞver Ä finne meg i alt.

Det siste Äret har jeg lÊrt meg Ä forstÄ verdien av ting, ja, hvert fall mer enn tidligere. Jeg begynner nemlig Ä forstÄ hva og hvem som gjÞr meg godt. Jeg begynner Ä forstÄ hva jeg mÄ gjÞre for Ä ha det best mulig og jeg begynner Ä lÊre meg at ting ikke er sÄ nÞye.

Jeg er fullstendig klar over at jeg enda har en lang vei Ă„ gĂ„ nĂ„r det kommer til det meste, men det Ă„ kjenne at jeg har blitt bĂ„de litt sterkere, eldre og klokere fĂžles bĂ„de godt – Og litt pĂ„ tide.

Jeg er en av de som plages av enormt mye dÄrlig samvittighet. Jeg fÄr dÄrlig samvittighet nÄr jeg glemmer Ä Þnske gamle klassekamerater gratulerer med dagen pÄ Facebook (selv om jeg ikke har peiling pÄ at de har bursdag), jeg fÄr dÄrlig samvittighet fordi jeg ikke strekker til og fÄr til absolutt alt jeg egentlig vil, og jeg fÄr dÄrlig samvittighet hvis ikke jeg klarer Ä ta vare pÄ alt og alle. Minus meg selv.

Det siste Äret og den siste tiden har jeg forstÄtt at jeg nÞdvendigvis ikke trenger en gigantisk vennegjeng for Ä ha det bra. Jeg har ogsÄ forstÄtt at det er umulig Ä ta vare pÄ sÄ mange som jeg egentlig har trodd at jeg har behÞvd.

Vennskap er komplisert, det er deilig og det er fint. Alle vennskap er ikke ment for Ä vare, noen vennskap er det verdt Ä kjempe for og noen vennskap gir deg ingenting, snarere tvert imot. Jeg har derfor forstÄtt at jeg mÄ ta vare pÄ de menneskene som gir meg noe, de menneskene som vil meg vel og de menneskene som er villige til Ä fÄ vennskapet til Ä fungere.

Jeg har ogsÄ forstÄtt at jeg rett og slett mÄ face at man ikke kan ta vare pÄ alle, og at alle ikke kan ta vare pÄ meg! Ja, og at man av og til rett og slett mÄ gi slipp.

Jeg tror de aller fleste kan kjenne seg igjen i det Ă„ irritere seg over en venn. Hvorfor tar han aldri initiativ? Hvorfor snakker hun ikke like mye med meg lenger? Hvorfor blir hun aldri glad pĂ„ mine vegne? Ah, det siste der kjenner hvert fall jeg veldig godt igjen i. Det er skikkelig vanskelig Ă„ vite nĂ„r grensa egentlig er nĂ„dd, og hallo, alle vennskap har sine utfordringer og man mĂ„ ta og gi – Akkurat som i et forhold. Men, til syvende og sist skal vel et vennskap gi mer enn det tar.

Jeg har mistet kontakten med mange fantastiske mennesker de siste Ärene, og mange av de kan jeg kjenne at jeg savner. Samtidig sÄ skjer livet, og jeg har innfunnet meg i at det er sÄnn det er.

Andre har jeg faktisk “slĂ„tt opp med”, rett og slett fordi det har vĂŠrt venner som kun har sugd energi og venner som ikke har gjort meg noe godt. Det handler ikke om at de ikke er fine folk, det handler om at vi rett og slett ikke har vĂŠrt bra for hverandre eller at det ikke har fungert.

Og vet du hva? Det er ikke kult, men jeg tror det er viktig. For det Ă„ “slĂ„ opp” med venner som ikke gjĂžr deg noe godt er faktisk like greit som Ă„ slĂ„ opp med en kjĂŠreste du ikke lenger har fĂžlelser for.

Jeg kjenner at jeg er sÄ lei av Ä forholde meg til relasjoner og mennesker som jeg egentlig ikke Þnsker og som ikke gir meg noen ting verdens ting.

Venner skal jo gi energi, ikke ta energi – Og jeg er sĂ„ glad for at jeg begynner Ă„ forstĂ„ det.

Med fare for Ă„ hĂžres ut som det mest egoistiske mennesket pĂ„ denne jorden: Gi slipp pĂ„ mennesker som ikke gjĂžr deg noe godt og lev! Livet er for kort til Ă„ kaste bort tid og energi pĂ„ noe som ikke er bra. Og
 NYT de menneskene som vil vĂŠre vennen din og husk Ă„ vĂŠre venn med deg sjĂŠl ogsĂ„. 

Ja, og av og til tror jeg vi mÄ slÄ opp med venner ogsÄ, og det fÄr vÊre greit. Det mÄ nesten bare vÊre det.

Jeg er en av de som trener hele Äret og som prÞver Ä vÊre i sÄ mye fysisk aktivitet som mulig. Og om du lurer pÄ om det var snikskryt, sÄ kan jeg skrive under pÄ at det var det. Litt skryt mÄ da vÊre lov! 

BÄde pÄ treningssenteret, i hverdagslige situasjoner og pÄ Instagram sÄ mÞter jeg mange fordommer, utsagn og teite kommentarer knyttet til bÄde kropp og til trening. Alt fra mannfolka som trener for harde livet pÄ grunn av femtiÄrskrisa, til jenter som slenger med leppa om andre jenter og til unge gutter som ler eller harsellerer med andre.

Det er ikke sÄ lenge siden jeg selv fikk en kommentar pÄ at jeg er tjukk pÄ Instagram etter at jeg postet et bilde fra treningssenteret, og jeg har tenkt mye pÄ det siden.

Ikke fordi det Ä vÊre tjukk er det verste jeg kan vÊre, langt ifra, men fordi noen sier det for Ä sÄre meg. For du vet ikke hvordan jeg har det, hva som er grunnen til at jeg ser ut som jeg gjÞr og jeg har heller ikke bedt deg om din mening. Du vet ikke om jeg gÄr pÄ medisiner som pÄvirker vekta mi, du vet ikke om jeg kjemper en kamp mot overspising eller om jeg gÄr gjennom en depresjon.

Du vet ikke om jenta du latterliggjĂžr og kaller for et skjelett kjemper mot en alvorlig spiseforstyrrelse.

Du vet ikke om de gamle damene du syntes tar altfor stor plass og snakker altfor mye i garderoben pÄ treningssenteret er skikkelig ensomme og at den eneste gangen de har noen Ä prate med er der.

Du vet ikke om han som flekser i speilet, som tar bilder og viser seg frem endelig har funnet sin plass her i verden etter mange Är med mobbing pÄ grunn av utseende sitt.

Du vet ikke om hun du gjÞr narr av ovenfor kompisene dine fordi hun er sÄ stor nettopp har utfÞrt en av verdens kuleste jobber, nemlig Ä fÞde barn.

Du vet ikke om den store og sterke mannen du latterliggjÞr fordi han lÞfter sÄ lite nettopp har gjennomfÞrt en operasjon.

Du vet ikke om han gutten som alltid skifter pÄ do og som du gjÞr narr av skammer seg over sin egen kropp etter mange Är med overgrep.

Du vet ikke om jenta som ofte drar etter bare fem minutter og som du kaller for lat, sliter med sosial angst.

Vi vet aldri hva som er grunnen til at noen ser ut som de gjÞr eller er som de er. Men, vi har alle vÄrt og vÄr historie. SÄ la oss heller vÊre litt rause, la oss heie, la oss rydde opp etter oss, la oss gi et smil, la oss bidra, la oss hjelpe og la oss senke terskelen for Ä komme seg pÄ treningssenteret! Jeg vet at jeg har mer enn nok med meg selv nÄr jeg er der, og det har nok de aller fleste andre ogsÄ.

Jeg har hvert fall bestemt meg for at jeg skal gi en hjelpende hÄnd og et smil, i stedet for Ä vÊre en dritt fordi jeg tror at jeg er bedre enn noen andre.

SĂ„ GOD TRENING til store, smĂ„, hĂžye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle. Vi er sĂ„ flinke som i det hele tatt kommer oss dit og jeg heier pĂ„ oss alleđŸ’ȘđŸ»Â 

Og du? Husk at ikke alt er som det ser ut: Og at jeg ikke er tjukk, jeg er glad – Og jeg har aldri hatt det bedre! For ikke Ă„ snakke om at det er bedre Ă„ vĂŠre tjukk, enn slem. 

– FĂžlg meg pĂ„ Instagram: @martine.halvs –

 

Jeg kan meddele at de neste linjene byr pÄ mye mensen. Men det er viktig at vi tar praten, for det gjelder faktisk cirka 50 % av oss.

Det kan jo hende at du mener at det ikke gjelder deg personlig, men det gjelder garantert ganske mange som du er glad i. Ja, og da er det jo kult Ă„ bry seg!

Jeg skal ikke klage sÄnn altfor mye pÄ mensen, til tross for at jeg personlig er pÄ min niende dag med gÞrr, smerter og et litt skiftende humÞr.

Det viser seg at kvinner i lÞpet av ti Är i gjennomsnitt bruker ca. 3600 tamponger eller bind. Alt i alt sÄ menstruerer vi i 6,25 Är av livene vÄre. Prisene per pakke varierer stort sett mellom 20,- og 50,-. I tillegg til den prisen sÄ mÄ mange av oss ha smertestillende og ja, nye truser, sÄnn som jeg mÄtte i gÄr, fordi jeg blÞdde gjennom pÄ et ganske sÄ upassende sted.

I tillegg mÄ vi betale 25 % moms av produktene vi kjÞper, til sammenlikning sÄ betaler jeg 15 % moms for en pakke med tyggis. Kult at staten tjener penger pÄ at jeg har mensen!

Og jeg lurer
 Hvorfor i alle dager er ikke bind og tamponger gratis?

Haugevis av unge jenter hopper over mensen, fordi p-piller er gratis, mens bind og tamponger ikke er det. Det er enkelt Ä fÄ tak i gratis kondomer, mens vi mÄ betale dyre dommer for bind og tamponger.

Jeg forstĂ„r at enkelte menn vil humre godt av dette, og antakeligvis komme med en dĂ„rlig vits eller et motargument om at menn da burde fĂ„ gratis barberhĂžvler eller stĂžtte fordi mange behĂžver mer mat enn kvinner. Forskjellen er at skjeggstubber ikke forhindrer deg i Ă„ delta pĂ„ fotballtrening eller svĂžmmegym. Mensen venter ikke pĂ„ lĂžnningsdag eller ukepenger, skjegget kan vente, akkurat som at mine ubarberte legger kan vente – For det er nemlig et valg vi tar, men vi kan dessverre ikke velge bort mensen.

Det hadde vÊrt fint om en kvinne kunne svare pÄ hvorfor bind, tamponger og menskopper ikke er gratis, for jeg vil faktisk tÞrre Ä pÄstÄ at en mann uten dÞtre, nedblÞdde laken, blodige truser i skittentÞyet, sene butikkbesÞk og beskjeder i meldingsboken ikke kan uttale seg.

Det hadde jo ogsÄ vÊrt kult og sett hvor langt vi hadde kommet innenfor samme felt, om det var menn som blÞdde fra tissen hver mÄned.

Bind og tamponger er faktisk ikke en hverdagsluksus, det er et behov vi har for at vi skal fungere i arbeidslivet, pÄ skolen, pÄ idrettsarenaer og i fritidsaktiviteter. Samfunnet er faktisk avhengig av oss, pÄ lik linje som vi er avhengig av bind og tamponger.

Det hadde jo liksom vĂŠrt fint Ă„ kunne blĂž gratis.

Jeg tror det er viktig at man av og til tÞr Ä vÊre litt upopulÊr, at man av og til tÞr Ä heve stemmen sin, si ifra nÄr noe er urettferdig og ikke vÊre redd sÄ innmari redd for hva alle andre mÄtte mene.

Du vet, alle andre. Du har sikkert hÞrt det fÞr. Alle andre mener ogsÄ det eller det gjelder mange andre ogsÄ. Okei, hvem? Hvem i alle dager er alle andre?

Siden Kristin Gjelsvik sin tale under Vixen Awards har jeg fÄtt spÞrsmÄl fra bÄde fÞlgere, bekjente og journalister om hva jeg syntes. Hva jeg tenker om talen. Hva jeg syntes om Sophie Elise. Hva jeg syntes om Kristin Gjelsvik.

De fleste har ogsÄ passet pÄ Ä komme med et lite stikk til enten den ene eller den andre. Stikk som ikke har noen verdens ting med saken Ä gjÞre. For dialekten til Kristin Gjelsvik eller stÞrrelsen til Sophie Elise er ganske irrelevant her. Husk pÄ det da. 

Det virker nemlig som at mange er opptatte av hvilke side i saken man skal velge. Skal man vÊre enig med Sophie Elise eller skal man vÊre enig med Kristin? For min del sÄ handler det ikke om verken hvem man heier pÄ eller hvem sin side man er pÄ, for min del sÄ handler det om saken. Og saken, den er sjukt viktig.

Dette handler om mer enn et ansikt og en virksomhet, dette er et fordÞmt samfunnsproblem og det bÄde skal og mÄ tas pÄ alvor. Av deg og av meg. Lista med pÄvirkere som slenger rundt seg med farlige kostholdsrÄd, kritiske slanketips, overdrevent treningsfokus og blodpumpa kropper er ganske mye lenger enn Sophie Elise. Det betyr ikke at hun skal strykes av lista, men det betyr at vi mÄ ta problemet pÄ alvor.

Dette er ingen bloggkrig, en personsak eller en teit (kvinne)sak, dette er blodig alvor. Det kan vi jo for eksempel se nÄr TV 2 sender rumpeoperasjonen til Sophie Elise pÄ TV. Hva baktanken var veit jeg ikke, men jeg tviler pÄ at den var Ä styrke barn og unges selvbilde og selvtillit. Jeg tror heller ikke det var baktanken til influenseren som jeg selv nylig rapporterte inn til www.fim.as, da hun delte ut en 15 % rabattkode pÄ fillers. Jeg tror heller ikke at det er baktanken til han som viser frem en kropp som er bygd pÄ noe helt annet enn et sunt kosthold og riktig trening pÄ Instagram.

Men la oss vÊre enige om en ting: Det er forbanna teit Ä bÄde promotere plastisk kirurgi, Ä dele ut rabattkoder pÄ utseedeforanringer og Ä ukritisk slenge ut slanketips (det gjelder ogsÄ noen av landets stÞrste mediehus). Det er ogsÄ forbanna teit Ä mobbe, hetse og vÊre kjip.

Men! Det er en ting jeg reagerer pÄ, og kanskje skjer det nÄr voksne mennesker snakker pÄ vegne av de, de fleste av oss tar kampen for og nÄr det er de voksne som skriker hÞyest.

Kan vi slutte Ä undervurdere kidsa? 

Mange av de har press til opp under Þrene, de kroppspresset i huet og rÊvva og de fÄr utseendeforandringer slengt i fleisen mens de sitter og ser pÄ noen av sine stÞrste forbilder. MEN! Jeg gjentar: Kan vi slutte Ä undervurdere de?

De aller fleste er kule, oppegÄende, smarte, bevisste og prÞver sÄ godt de bare kan. Ja, de er sÄrbare og skjÞre, men de aller fleste jeg kjenner sparer ikke til en rumpeoperasjon eller til Ä putte ribbena sine i nesa. Mange av de sparer til bolig, studier og drÞmmer. Til fremtiden. Samtidig som de forsÞker Ä slanke seg, fÄ sixpack og mellomrom mellom lÄra.

Og de bÄde har og trenger gode forbilder. Og vet du hva? Forbildene de finnes de! Det finnes enormt mange gode forbilder der ute, og ikke la de forsvinne fordi noen velger Ä ikke vÊre det eller fordi noen ikke tar eller glemmer Ä ta det ansvaret det kreves. Glem heller ikke Ä forsÞke og vÊre et selv.

Jeg tror det viktigste vi kan gjĂžre er:

  1. Slutte Ă„ skrive dritt i kommentarfeltene til hverandre.
  2. Ruste kidsa sÄ godt som mulig.
  3. Ta dette pÄ alvor, en gang for alle.


 Og huske pÄ at ingen av oss er perfekte, verken de som opererer seg bÄde her og der, de som jukser, ja, eller meg.

Eller deg.

 

 

 

Jeg har nettopp lest en Facebook-status skrevet av en fortvila mamma. Hun og datteren hadde vĂŠrt i bursdag til en 13 Ă„rs gammel jente pĂ„ lĂžrdag, der 18 stykker var invitert. Tre stykker kom, og tre stykker sa at de ikke kunne komme. Over 10 stykker lot vĂŠre Ă„ gi beskjed. Én i klassen hadde ogsĂ„ krĂžllet sammen invitasjonen og brekt seg (?!).

Det er ikke sĂ„ lenge siden jeg selv var i et selskap der 27 stykker var invitert. Ni stykker dukket opp, tretten stykker ga ikke lyd fra seg, fire stykker endret til “kan ikke komme” pĂ„ Facebook-invitasjonen etter at selskapet hadde startet. Én person sendte melding ti minutter fĂžr selskapet skulle begynne om at hun ikke rakk allikevel.

Og folkens. HVA SKJEDDE? Hva skjedde egentlig med respekten for hverandre? NĂ„r ble det sĂ„nn at det ble greit Ă„ ikke si ifra om at man ikke kommer? I GOD tid. Hvorfor tar vi det ikke seriĂžst nĂ„r det dukker opp en invitasjon i innboksen vĂ„r pĂ„ Facebook? Hvorfor tror vi at det er helt greit Ă„ trykke “KAN IKKE” en halvtime etter at selskapet har startet?

Hvordan rÊvva opplegg er det egentlig vi driver med?

Vi bryter avtaler hele tiden og det virker som at de fleste av oss kun sitter og venter pÄ om det skal dukke opp noe kulere. Noe mer fristende.

Er det virkelig sÄnn vi vil ha det? Vil vi ha det sÄnn at vi kan bryte avtaler uten Ä stÄ for det? Vil vi ha det sÄnn at vi velger det som er kulest? Vil vi ha det sÄnn at det er akseptert Ä ikke gi beskjed?

Er det faktisk sÄnn at det ikke lenger er en glede Ä bli invitert? Er det sÄnn at vi har det for kult, til Ä glede oss over en invitasjon? Til Ä ikke ta den seriÞst?

NĂ„r det dukker opp en invitasjon er det faktisk fordi noen Ăžnsker at du skal komme. Noen har stelt i stand, brukt tid, penger og energi pĂ„ Ă„ skape noe eller lage noe – Som ogsĂ„ skal vĂŠre fint for deg. Det er lett Ă„ fĂžle at man selv er problemet, nĂ„r nesten ingen av de inviterte dukker opp – Til fordel for noe kulere eller fordi de rett og slett ikke gidder.

Det er helt i orden Ä ikke kunne, men for min del sÄ handler det om respekt. Det handler om at man faktisk mÄ klare Ä si ifra i god tid, og at man faktisk mÄ forsÞke Ä prioritere Ä dra dit man er invitert.

Det er nemlig ikke den som inviterer som er problemet, til tross for at det fÞles sÄnn. Det er de som velger Ä ikke dukke opp.

Ikke vÊr den personen som ikke sier i fra eller den personen som velger det kuleste. Tenk om det hadde vÊrt deg a! 

Og du? Hvor vanskelig er det Ă„ si ifra i god tid at: Sorry, jeg kommer ikke! Men takk for invitasjonen.

Tenk om det hadde vĂŠrt deg a.

Jeg kjenner en 11 Ă„ring og de to siste dagene har ingen av guttene i klassen snakket til han. Vet du hvorfor? Jo, fordi han har arvet den gamle mobilen til faren sin. Fordi han bruker et belte fra H&M. Fordi skoene hans liksom er billige.

For to uker siden var jeg pÄ skoshopping med en 12 Äring. Han gikk rett bort for Ä prÞve et par sko til 2500,-. Da jeg spurte om hvorfor, sÄ sa han at det var de skoene alle gutta i klassen hadde.

Her om dagen fortalte en bekjent av meg at en 14 Ă„ring hun kjenner ble kalt for Finn.no i en hel uke pĂ„ skolen, fordi hun hadde kjĂžpt en brukt merkejakke – Fordi alle andre hadde en. Ikke brukt selvfĂžlgelig, for det var visst ikke bra nok.

Og bare for Ă„ spĂžrre
:

HAR DET KLIKKA FOR OSS? 

Hva i alle dager holder vi pÄ med?

Hvor skal dette egentlig ende? Hvordan samfunn er det vi lager? Et samfunn der alt handler om hvor dyre klÊr du har pÄ deg? Et samfunn der du ikke fÄ vÊre med pÄ leken om ikke mamma og pappa har brukt en halv mÄnedslÞnn pÄ en vinterjakke til deg? Et samfunn bestÄende av drittunger som mobber de som ikke gÄr med sko til flere tusen kroner?

Det er sÄ forbanna dumt!

Barn ned i barneskolealder flyr rundt med mobiler dyrere en husleia mi. Barn pÄ ungdomsskolen flyr rundt med vesker til titusenvis av kroner. Barna som henger pÄ det lokale kjÞpesenteret mitt flyr rundt med vinterjakker sÄ dyre at jeg blir svimmel av Ä tenke pÄ det.

Og dere foreldre kjĂžper det. Dere sponser. Dere drar kortet. Dere skaper presset.

SĂ„ kjĂŠre dere foreldre som kjĂžper, som sponser og som bidrar til dette vanvittige kjĂžpepresset uten Ă„ tenke dere om:

VÊr sÄ snill og lukk opp Þynene! Se opp fra de viktige mailene dere bare mÄ svare pÄ! Ta en liten timeout fra alt stresset ditt! Sett ned foten! Ta ansvar! Slutt Ä dra kortet!

Dere bidrar til Ä skape et samfunn bestÄende av elendige holdninger, dere bidrar til mobbing, dere bidrar til et enormt kjÞpepress og dere bidrar til Ä skape et klasseskille som skremmer livet av meg. Dere bidrar med Ä sette et sinnssyk standar!

Dere mĂ„ slutte Ă„ argumentere om at “alle andre har det” eller at “det er bare sĂ„nn det har blitt”. Dere er nĂždt til Ă„ slutte! For dette er helt sinnssykt.

Barna deres mÄ ikke ha jakker til 8000,-, barna deres mÄ ikke ha telefoner til 15 000,- og barna deres mÄ ikke ha verken sko, belter eller eller gensere til tusenlapper pÄ tusenlapper.

De burde leke til skoene deres er skitne, de burde lÊre om respekt for bÄde de som har og de som ikke har, de burde lÊre seg Ä vise empati, fremfor Ä mobbe og de burde lÊre seg at penger ikke vokser pÄ trÊr. Men viktigst av alt: At verdien deres ikke ligger i hva de har pÄ seg.

KjĂŠre foreldre, det er pĂ„ tide at dere blir litt kjipe – For dette gĂ„r faktisk ikke lenger.

DEL GJERNE!

– FĂžlg meg pĂ„ Instagram: @martine.halvs –

 

Jeg har tenkt mye pĂ„ om jeg skal si noe. Om jeg skal svare den ene fĂžlgeren min som sendte meg melding i dag morges og skrev “hĂŠ, hvorfor er ikke du finalist?”. Om jeg skal gidde.

For jeg er litt redd for Ä virke bÄde bitter og kjip, men det er jeg egentlig hver gang jeg skal mene noe som mange velger Ä ikke mene noe om og hver gang jeg sier noe hÞyt jeg vet noen kan vÊre uenig i.

For jeg har blitt kalt bÄde bitter, kjip og ganske mange verre ting etter at jeg har valgt Ä bruke stemmen min de siste Ärene. Men, ikke sÞren at jeg skal slutte med det, fordi noen er uenig, fordi noen syntes det er kjipt at en ung jente slÄr i bordet eller fordi noen syntes det er ubehagelig. Aldri. 

Stort sett sÄ mener jeg jo noe om litt viktigere ting, som for eksempel vold mot kvinner, netthets (apropos) eller kvinnehelse, men jeg fÞler for Ä si noe, og jeg gidder ikke Ä bite i det sure eplet og late som ingenting.

For i dag ble finalistene i Vixen Awards sluppet. Jeg var semifinalist i kategorien Årets Sterke Mening, men navnet mitt dukka ikke opp pĂ„ lista over finalister. Kjipt? Ja, selvfĂžlgelig!

For selvfÞlgelig mener jeg at jeg hadde fortjent det. Det er det mange som gjÞr, men de fÊrreste fÄr en pris og en klapp pÄ skulderen for innsatsen og jobben de legger ned, verken her eller der.

Det ble heldigvis litt mindre kjipt da jeg sÄ at Christina Fraas aka KirsebÊrhagen heller ikke sto som finalist i kategorien, for jeg trodde at hun skulle vinne. Det hadde hun fortjent etter Ä ha engasjert et helt land og vel sÄ det med abortsaken i fjor. Ikke fordi alle var enig med henne, men fordi hun slo i bordet, skrek sÄ hÞyt hun kunne og gjorde en forskjell. For sjukt mange.

Og det er litt det, det handler om Ä vÊre influenser. Nemlig det Ä gjÞre en forskjell. Alle trenger ikke Ä skrike hÞyt, snakke Äpent om verken mensen eller abort, men det handler om Ä inspirere, motivere og gjÞre en forskjell for noen. Enten om det er Ä tipse om en middagsoppskrift, hjelpe noen over dÞrstokkmila eller minne noen om at de er bra nok akkurat sÄnn som de er.

Derfor er det litt kjipt, og jeg sier det hĂžyt for han veit at jeg digger han og noe sier meg at han kanskje har stusset litt selv ogsĂ„, at en 100 % ansatt som programleder i NRK tar en av plassene. Ikke fordi at han ikke er rĂ„ pĂ„ det han driver med, men fordi jobben hans er Ă„ vĂŠre journalist – Ikke influenser. Å joda, det er jo kanskje litt av den samme greia, men jobben hans er vel i utgangspunktet Ă„ vĂŠre nĂžytral, og pĂ„ NRK, ikke pĂ„ Instagram.

Men ikke vet jeg, jeg prĂžver nemlig Ă„ vĂŠre skikkelig stolt av jobben min og av bransjen min, og jeg er kanskje litt redd for at ting som dette, som Vixen Awards handler mer om oppmerksomhet og at det blir mer en “kjendisgreie” enn en utdeling til de som jobber dĂžgnet rundt, som stĂ„r i stormen og som gjĂžr en forskjell for ufattelig mange mennesker.

Og ikke misforstÄ meg, for jeg mener ikke at jeg burde ha vunnet, for det mener jeg at hun som sto foran Stortinget, dekket i blod i abortlovensnavn i fjor burde gjort.

Ja, ogsÄ syntes jeg kanskje at det er litt teit Ä mÄtte betale 395,- for Ä dra pÄ en fest for Ä hylle dÞdsrÄ kollegaer. Ja, og enda 395,- om man vil ha med seg noen. Men det er det helt sikkert en veldig god grunn til.

Lykke til, til alle velfortjente finalister og takk til alle dere som ikke stÄr der, men som allikevel fortsetter Ä inspirere, dele, mene og motivere hver eneste dag!

I gÄr kveld da jeg var ute og kjÞrte, sÄ kjÞrte jeg forbi tre barn som sÄ ut til Ä vÊre pÄ vei hjem fra trening. Barna gikk ikke sammen, men alle barna gikk i mÞrke klÊr og alle tre var vanskelige Ä se.

Og vet du hva? Jeg syntes faktisk voksne som ikke tar pÄ seg selv eller barna sine refleks er noen skikkelig idioter.

For jeg lurer: Er det sÄ forbanna vanskelig Ä ta pÄ deg en refleks?

Jeg blĂ„ser i om du bare skal en kjapp tur ut for Ă„ lufte hunden, jeg gir beng i om du skal vĂŠre forsiktig, jeg bryr meg ikke om i at du sier at ikke skal vĂŠre sĂ„ mye i veien og jeg driter i at du mener at “det gĂ„r sikkert bra”.

Jeg driter ogsÄ i om du har fancy treningssko, om jakka di ikke matcher refleksen eller om du ser meg. Jeg har nemlig ikke lyst til Ä kjÞre pÄ deg, jeg har nemlig ikke lyst til Ä ta livet av noen og jeg har nemlig ikke lyst til Ä Þdelegge livene til alle som er glad i deg.

SÄ ta pÄ deg den fordÞmte refleksen, drit i at gutta i klassen sier det er teit og drit i om det ikke ser kult ut.

Det er nemlig veldig mye teitere Ä utsette seg selv for fare og det er ikke kult Ä ende opp med Ä bli en kjÞttkake fordi du skulle vÊre sÄ sinnssykt kul. Eller lat.

SÄ vÊr sÄ snill, ta pÄ deg en refleks nÄr du venter pÄ bussen i mÞrket, sÞrg for at barna dine har pÄ seg refleks nÄr de gÄr til trening og ta pÄ deg refleks, pÄ bÄde deg og hunden din nÄr du er ute og trener.

Jeg Ăžnsker nemlig aldri Ă„ treffe deg, men jeg har et STORT Ăžnske om Ă„ se deg.

Takk pÄ vegne av alle oss bak rattet.

Hilsen hun som for 12 Är siden i dag mistet en venninne i en trafikkulykke, og som ikke unner noen Ä oppleve det samme.

 

Det hender man fÄr seg en skikkelig pÄminnelse. En pÄminnelse om hva som betyr noe. En pÄminnelse om hva som er viktig. En pÄminnelse om hvor skjÞrt livet er.

En pÄminnelse som gjÞr at man forstÄr hvor teit det er Ä klage over at det blir mÞrkt tidlig (i Är ogsÄ gitt), at man er litt sliten etter Ä ha tilbragt jula sammen med familien sin eller at man har gÄtt opp tre kilo pÄ grunn av all julekosen.

1. juledag fikk vi alle den pÄminnelsen da Ari Behn valgte Ä forlate livet. I dag fikk vi den igjen da hans eldste datter talte for en hel nasjon. NÄr hun ga pÄrÞrende et ansikt. NÄr hun tryglet alle som syntes livet er vanskelig pÄ ordentlig om Ä sÞke hjelp. Ikke sÄnn stakkars meg som mÄ pÄ jobb-vanskelig, men sÄnn jeg vet ikke hvordan jeg skal klare Ä fortsette-vanskelig.

I dag ringte jeg til en person som betyr mye for meg, men som jeg ikke har snakket med pÄ lenge. Litt fordi jeg har syntes at det har vÊrt litt vanskelig, men ogsÄ fordi jeg har skyldt pÄ at jeg ikke har hatt tid.

I dag tok jeg opp telefonen og tok den samtalen fordi Ari Behn sin bortgang har mint meg pÄ det og fordi Maud Angelica minte meg pÄ hvor viktig det er Ä elske mens man fortsatt er her.

Altfor ofte glemmer vi nemlig det. Akkurat som med Ari. To dager fÞr han gikk bort lo jeg av et bilde pÄ Facebook der han ble gjort til narr, og jeg er ganske sikker pÄ at jeg ikke er den eneste som gjorde det.

Jeg skulle Þnske flere fortalte han hvor fantastisk han var, at han kunne fÞle den kjÊrlighet han fÄr nÄ og at han kunne se hvor mye han har betydd. Hvilken forskjell han har gjort. FÞr han ikke orket mer.

SÄ la oss alle huske pÄ det. Jeg er sikker pÄ at mange av dere som leser har satt dere nyttÄrsforsetter om Ä bli enda litt flinkere til Ä spise sunt, enda litt flinkere til Ä trene og enda litt flinkere til Ä vÊre perfekt.

Men la oss salle bli litt flinkere til Ä strekke ut en arm, la oss alle bli litt flinkere til Ä gi et smil og la oss alle bli litt flinkere til Ä Äpne opp. La oss slutte Ä tro at vi er til bry, la oss slutte Ä komme med dÄrlige unnskyldninger om at vi ikke har tid og la oss slutte Ä tro at det helt sikkert gÄr bra.

Ikke la Ari Behn sin bortgang vÊre forgitt. La oss lÊre noe, la oss ta til oss all kjÊrligheten og la oss se de vi er glade i. SÄnn pÄ ordentlig. FÞr det er for sent. FÞr det ikke lenger betyr noe.

La oss drite i Ä snakke dritt om treneren pÄ laget til sÞnnen, la oss la vÊre Ä kommentere hun pÄ spinningsykkelen pÄ treningssenteret som ser litt rar ut og la oss la vÊre Ä vÊre kjipe.

La oss alle huske at det er gratis Ă„ vĂŠre Ă„lreit og at vi kan vĂŠre der. Du kan vĂŠre der.

Hvil i fred, hvil i stolhet.

– Om du behĂžver noen Ă„ prate med: 116 123 – 

FÞrst og fremst mÄ jeg meddele at Gud, engler og Jesus er nevnt i denne teksten, sÄ hvis du blir stÞtt av ord som det anbefaler jeg deg Ä lukke den og se bort.  

Det er sjeldent jeg skriver et innlegg uten Ä tenke meg om, og et innlegg som kun gÄr pÄ min egne fÞlelser. Men akkurat nÄ kjenner jeg et intenst behov for Ä si ifra, for nÄ mÄ vi faktisk ta oss sammen.

Samfunnet vÄrt bestÄr i en Þkende grad av mennesker med ulik kulturell bakgrunn, noe som er berikende og fint for oss alle. De fleste av oss er positive til mangfold, ulikheter og forskjeller, fordi det er en god kilde til Ä skape nye bÄnd, utveksle ideer, skape fornyelse og kreativitet. Men vi kan faktisk ikke la det gÄ pÄ bekostning av jula, som er en stor og viktig plattform for vÄrt fellesskap.

For selvfĂžlgelig skal vi synge julesanger og utfĂžre andre tradisjoner som hĂžrer julen til, og vi skal gjĂžre det fordi vi alltid har gjort det og fordi det ikke finnes Ă©n eneste god grunn til Ă„ la vĂŠr – Og fordi det er en del av julen og av vĂ„re tradisjoner.


Jeg kom nylig over en plussak i en avis der det ble fortalt at det ved en ungdomsskole i Telemark hadde blitt fremmet et forslag om at julemat skal bli kalt for tradisjonsmat i stedet for, for Ă„ blant annet inkludere human-etisk forbund og Jehovas Vitner.

I min egen hjemkommune har juleball blitt omdÞpt til vinterball og juletrefest blitt omdÞpt til lysfest. Nettopp for Ä inkludere flere, ogsÄ de som ikke feirer jul. Men hvorfor i alle dager gjÞr vi det?

Det heter faktisk julemat og ikke tradisjonsmat, og alle som vil kan fÄ smake! Og det fine? De som ikke vil smake, de slipper.

Vi styrker pÄ ingen mÄte integrasjonen eller respekten for andre kulturer og religioner ved Ä underkjenne at julen ikke er sÄ viktig for oss, og gjÞre om pÄ vÄre egne tradisjoner i respekt. 

Julen handler jo om juletrĂŠr, nisser, julemat, julesanger, kirkebesĂžk og gaver, og for meg er dette hellig.

Vi skal ikke fjerne ord som nisser og engler i sangene vÄre, fordi vi faktisk blir opplÊrt fra vi er barn at nissen sitter pÄ lÄven og at engler daler ned i skjul.

Vi skal ikke fjerne ord som Gud og Jesus, fordi dette er hovedgrunnen til at vi feirer jul.

Vi skal ikke fjerne sanger som “Deilig er jorden” fordi det er kultur og fordi den handler om sĂ„ mye mer enn hvilken gud du tror pĂ„.

Vi skal ikke fjerne skolegudstjenestene pÄ skolen, fordi de som ikke Þnsker Ä delta kan fÄ slippe. Vi skal ikke besÞke andre steder enn kirken, fordi noen ikke Þnsker Ä gÄ inn i en kirke. Vi skal ikke slutte Ä fÄ besÞk av julenissen pÄ siste skoledag, fordi noen stÞtes av dette. Vi skal ikke nekte barna Ä ha pÄ seg nisseluer i barnehagen, fordi noen ikke Þnsker Ä bruke det.

Julen handler om sĂ„ ufattelig mye mer enn om Jesus, Gud og religion. Det handler om samhold, tilhĂžrighet, hĂ„p og kjĂŠrlighet. Det handler om at vi er sammen, at vi tar vare pĂ„ hverandre, gir varme og lys. Det handler om at vi deler og at vi klemmer. Det handler om at vi smiler, ler og synger. Det handler om at vi samles, at vi holder hender og at vi stĂ„r sammen. Det handler om empati og om ettertanke, og det ligger mer bak sanger som “Deilig er Jorden”, enn at Gud finnes og at Jesus gikk pĂ„ vannet.

Jeg syntes faktisk ikke det er greit at vi endrer pÄ vÄre tradisjoner fordi noen fÞler seg stÞtt eller fordi vi skal inkludere flere. Alle som vil er hjertelig velkomne til Ä feire jul, ta del i julens tradisjoner og la seg selv berike.

Jeg melder meg faktisk frivillig til Ă„ gi kunnskap og leie noen rundt juletreet, men slutt Ă„ Ăždelegg jula og tradisjonene som hĂžrer med.

Det blir faktisk for dumt.

Del gjerne.Â