Kategori: Tanker 💭

Reklame | Akan kompetansesenter

Lønningspils, vinlotteri, sommeravslutning, fredagspils, ankerpils, seminarvin, after work og julebord.

Det er noen av de tingene jeg har blitt invitert med på i jobbsammenheng det siste året, hvert fall av det jeg kommer på i farta.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er en av de som ikke drikker alkohol. En av de kjipe der ja, tenker kanskje du. Og ja, jeg er en av de. En av de som heller velger å kjøre til fest, enn å bruke hundrevis av kroner på taxi. En av de som syntes det går helt fint å ha det kult uten å drikke. En av de som faktisk verken liker øl eller vin.

HÆ, er det mulig? Ja, det er faktisk det.

Siden jeg allerede er stemplet som kjip av en del av dere, så tenkte jeg å fortsette med å være det. For jeg tenkte nemlig at jeg skulle komme med en liten påminnelse.

Jeg tror nemlig en del av oss trenger det i disse julebordstider. For så vidt på lønningspilsen, sommerfesten, vinlotteriet og fredagspilsen også, men siden det er julebord vi har foran oss nå, så kan vi ta det. Først og fremst.

Halvparten av norske ledere mener at enkeltansatte blir for beruset i jobbrelaterte sosiale situasjoner og det samme sier halvparten av de ansatte, i en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet (FHI). Akan kompetansesenter  som daglig jobber med å forebygge og håndtere rus -og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet, bekrefter dette og at det er veldig alvorlig.

Ja, og i den samme undersøkelsen har det kommet frem at 330 600 ansatte i norske virksomheter dropper jobbfester på grunn av andre kollegaers fyll, eller fylla, som jeg kaller det.

Det er jo ganske kjipt, syntes hvert fall jeg og vi kan jo kanskje tenke oss litt om alle sammen, for det er jo tross alt hyggelig om alle på jobben får en positiv opplevelse av årets julebord.

Så!

1. Ber du kollegaen din styrtdrikke kaffekoppen på mandagsmøte? Antakeligvis ikke. Da trenger vi jo heller ikke å be kollegaen vår styrte ølen på julebordet.
2. Spør du om kollegaen din er gravid i lunsjpausen fordi hun drikker vann? Sikkert ikke. Da trenger vi jo heller ikke å spørre om det fordi hun ikke drikker alkohol på julebordet.
3. Jukker du eller tafser du på kollegaen din på nabopulten på kontoret? Forhåpentligvis ikke. Da er det jo kanskje greit å unngå det på julebordet også.
4. Tisser du på trappa utenfor kontoret rett før du skal hjem etter jobb? Jeg tror kanskje ikke det. Da er det jo fint å droppe det på vei hjem fra julebordet også.
5. Presser du kollegaen din til å drikke en kopp kaffe ekstra i strategimøtet med ledelsen? Jeg tviler på det. Da er det jo greit å huske på at det er like teit å gjøre på julebordet.

Sånn. Enkelt og greit.

Hilsen hun kjipe, hun som syntes det er kjipt med drita kollegaer som ikke tar hensyn og hun som syntes at alle skal ha det ålreit, uavhengig av hva som er i glasset.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

«Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså»

«Det å blogge er bare teit»

«Bloggere er så oppmerksomhetssyke»

Dette er kommentarer jeg ofte både hører og leser. Det virker som ekstremt mange har et elskhat-forhold til blogg og bloggere. Og hvorfor er det egentlig sånn? Er det fordi noen stikker frem nesa si og snakker høyt? Fordi noen viser seg frem? Fordi man er uenig? Fordi man er sjalu? Eller fordi man rett og slett skriver på en blogg, og fordi man bare syntes blogg er teit?

Det er noen påstander og kommentarer om blogg jeg hører oftere enn andre, og jeg tenkte derfor å svare på noen av dem.

“Jeg er så lei bloggere”

– Hvordan da? Bloggere er ikke en egen gruppe mennesker som alle har en intensjon om å plage noen mest mulig. Hvis man er lei en blogger er det enkleste bare å slutte og lese, kommentere og bry seg. Det er litt som å bytte kanal hvis ikke programmet på TV tiltaler deg akkurat der og da 💪🏻

“Slutt å være så oppmerksomhetssyk”

– Man skriver en blogg fordi man har et ønske om å dele, vise seg frem og man ønsker SELVFØLGELIG oppmerksomhet for det man gjør. Hvis man som blogger sier noe annet, så lyver man. Man skriver en blogg fordi man ønsker mest mulig oppmerksomhet. Utover det så er det opp til publikum om de ønsker å gi bloggeren oppmerksomhet eller ikke. Man trenger hvert fall ikke å kommentere at bloggere er oppmerksomhetssøkende, for det kommer vel ikke som et sjokk 🤪

“Jeg vil begynne å blogge for å bli rik, jeg også”

– Den dagen man kun blogger for å tjene penger, så tror jeg at man burde finne på noe annet gøy. Det er ikke sånn at man automatisk blir styrtrik av å blogge (de færreste er faktisk det)! Jeg blogger fordi jeg syntes det er gøy, jeg digger å formidle og dele – Og det er et stort bonus at jeg kan leve av noe jeg syntes er så spennende, lærerikt og kult. Men, for min del så gjør det seg overhode ikke selv!

“Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså”

– Hvordan kan man ikke være fan av blogg? Misforstå meg rett, det er en helt ærlig sak hvis man ikke er fan av spesifikke bloggere. Men blogg-universet er så enormt, og jeg vil tørre å påstå at man er ganske trangøyd hvis man bare har bestemt seg for at blogg er teit. Visste du at Jonas Gahr Støre har en blogg?

“Blogg er så teit, det handler jo bare om en selv” 

– Jeg personlig vil egentlig at min blogg skal handle minst mulig om meg selv. Noen har veldig personlig blogger, mens andre ikke skriver om seg selv i det hele tatt! Blogg er en form for selvrealisering, og er det egentlig feil? Igjen, det er jo valgfritt å lese. Liker man ikke fotball så trenger man jo ikke å se på fotball. Hehe.

“Slutt å dele bloggen din, det er så irriterende”

– En gang hadde jeg samme kronikk publisert i Aftenposten som jeg hadde på bloggen. Folk syntes det var helt i orden om det ble spredning på kronikken i Aftenposten, men ikke direkte fra bloggen. Jeg tror det henger sammen med at man ikke ønsker å gi bloggerne klikk og cred, til tross for at det står AKKURAT det samme. En blogg er en bitteliten plattform med en redaktør!

“Ikke klikk deg inn på bloggen hennes, det gir henne PR”

– Ærlig talt. Det er ikke sånn at kronene automatisk tikker inn fordi mange er inne og leser! Er man livredde for at noen skal få det til? At noen skal tjene penger? At noen skal få oppmerksomhet?

Jeg syntes, uten og ta stilling til min egen blogg at det er forbanna kult at noen faktisk satser litt, at noen tør å by på seg selv og snakker høyt. Janteloven regjerer så det griner etter, og det er kult at noen klarer å se bort fra den. For det er så mange som ikke vil at noen skal være noe, og som mener at man ikke skal tro at man er noe. Personlig tror jeg det er enormt mye sjalusi ute og går, selv om de færreste ønsker å innrømme det.

Jeg hadde syntes at det hadde vært så kult om folk kunne heia på hverandre, fremfor å tråkke ned hverandre. For hvorfor gjør det så vondt hos oss når noen andre får det til? Samme hva det er? Jeg mener oppriktig at det er helt greit å ikke ha sansen for alle bloggere, men det er faktisk ganske mange av oss – Og de færreste er like.

Bloggere er selvopptatte og vi ønsker å få det til. Vi ønsker at folk skal se og ta del i det vi gjør, men det er vel ikke et sjokk? 💪🏻

Om du vil nominere meg til Vixen Awards så blir jeg superglad! Du kan nominere meg eller en annen du liker HER i den kategorien du føler passer best❤️ 

I helgen har jeg vært på fjellet sammen med kjæresten min. Vi har spist den beste maten Norge har å by på, vi har vært omringet en høye fjell, snø, frost og ivrige skiløpere, og jeg har fått meg en viktig påminnelse.

Jeg har nemlig glemt noe veldig viktig i det siste og faktisk så skammer jeg meg litt. Jeg skammer meg over at jeg klagde på at det ikke er noen gode jordbær på denne tiden av året i går kveld og at det var irriterende å bli vekt av lekende barn i går morges.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg tenker på det så blir jeg flau, for jeg har glemt hvor heldig jeg er. Hvor heldige vi er.

Jeg har glemt hvor heldig jeg er som hver eneste dag kan stå opp og velge.

Jeg kan velge hva jeg skal spise til frokost, hva jeg skal ha på meg, om jeg skal ta bussen, toget eller om jeg skal kjøre, eller om jeg skal ha på meg den sorte eller grønne jakka mi.

Uansett hva jeg velger så vet jeg hvert fall at jeg er mett i magen. Uansett hva jeg velger så vet jeg at jeg kommer frem. Uansett hva jeg velger så vet jeg at jeg slipper å fryse.

Jeg kan velge om jeg vil bli lærer, sykepleier eller blogger, om jeg vil studere eller jobbe og om jeg vil trene før eller etter jobb.

Uansett hva jeg velger så vet jeg hvert fall at jeg kan velge. Uansett hva jeg velger så vet jeg at jeg har et hav av muligheter. Uansett hva jeg velger så vet jeg at det er opp til meg.

For jeg står hver eneste dag ovenfor en haug av valg og muligheter. Jeg kan til og med bli frustrert over valgmuligheter som om jeg skal orke å dra i bursdag eller om jeg skal bli hjemme på sofaen, fordi det er så vanskelig å velge.

Om jeg ikke skulle klare å velge selv, så finnes det til og med noen som kan hjelpe meg å velge.

Og jeg skammer meg.

For jeg har blitt tilbudt utdannelse, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har klagd over at det er slitsomt.

Om jeg brekker en arm er det noen som tar meg i mot med åpne armer, men jeg klager på at det tar litt for lang tid.

Om jeg vil spille fotball, danse, bli politiker eller veganer så er det opp til meg, og det er jeg så takknemlig for.

Jeg vet at systemet ikke alltid funker. Jeg vet at det hender det tar litt lang tid før måkebilen kommer, at avokadoen ikke er perfekt eller at det er trangt på toget, men det da kommer det stort sett et nytt tog og jeg har mulighet til å stå og vente på det, om jeg vil.

Akkurat idag så husker jeg på hvor heldig jeg er. Hvor heldig jeg er som kan bruke stemmen min, hvor heldig jeg er som kan ta på meg akkurat hva jeg vil og hvor heldig jeg er som kan velge akkurat hva jeg vil ha til middag selv.

Det er nemlig ingen selvfølge. For…

Akkurat nå.

Nå.

Og nå, er det en jente under 18 år som blir giftet bort. Samtidig som jeg og kjæresten min sitter og prater om vi skal gifte oss i Norge eller i syden.

130 millioner jenter mellom 6 og 17 går ikke på skolen. Kjønnslemlestelse har blitt utført på 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag, og andelen ser ut til å øke. Man antar at3,1 millioner barn under 5 år dør hvert år på grunn av underernæring eller feilernæring.

Mens jeg lurer på om jeg skal studere i Norge eller i utlandet. Om jeg skal gidde å barbere meg eller ikke. Om jeg skal ha fisk eller kylling til middag.

Det er greit om du også har glemt hvor heldige vi egentlig er, for du er ikke alene. Men da har vi fått oss en påminnelse da hvert fall. Og da er det kanskje ikke så ille at det regner, at bussen er litt forsinka eller at kaffen på jobben er litt kald.

Sånn egentlig ❤️

Jeg tror ikke det får blitt særlig mye gråere, kjipere og våtere utenfor døra mi. Det er så grått og stusselig at halve kunne vært nok.

Inne, på Facebook, ser jeg statuser med folk som er eitranes forbanna fordi det selges julebrus, pepperkaker og julepynt i butikkene – Allerede. Makan, du liksom. HER SKAL VI VENTE TIL DESEMBER!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvert eneste år etter nyttår stabber jeg meg tilbake på jobb eller skole (og det veit jeg at det er ganske så mange andre som gjør også) og klager over at “den jula går altså så fort”, samtidig som jeg sukker oppgitt og forbereder meg på nyttårsforsetter, slafs, våte føtter og noen grå måneder.

Jeg er en av de som har drukket julebrus siden starten av november, kanskje til og med litt før, og som allerede har rukket å smugspiser litt pepperkaker, og om du skulle være i tvil så er det like godt som i fjor. Til og med i november.

Jeg har nesten, men bare nesten, begynt å høre på julemusikk allerede, men fordi “jula begynner faktisk ikke før i desember altså”, så har jeg holdt igjen. Jeg kan jo for all del ikke finne på å få julestemning før desember. Jeg er jo ikke spik spenna gæren heller, ikke sant.

Eller, burde jeg kanskje det?

For når jeg ser ut, så får det jo ikke blitt så mye tristere og kjipere ute. Det er grått, det er kaldt og det er mørkt. Jeg tillater meg derfor å tenke at det kanskje bare er fint at jula begynner allerede i midten av november. For jula, den gjør jo hvert fall meg glad. Den lyser opp, og er et skikkelig høydepunkt i mørketiden. Så hvorfor i alle dager skal vi vente, vente og vente, når vi kan tjuvstarte, hvert fall litt?

Vi går jo stort sett rundt og klager på været, på temperaturene og på mørket hele gjengen, men vi skal for all del ikke lyse opp der vi kan.

Jeg er medlem av en gruppe på Facebook som heter “For oss som er hekta på jul” og det er faktisk skikkelig hyggelig å se julete oppdateringer i feeden, på en ellers så ganske grå torsdag.

Kjære pappa,

Takk for at du alltid er der, uansett hva jeg skulle trenge deg til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Takk for at du alltid stiller opp, til og med når du kanskje ikke vil.

Takk for at du alltid er en trygghet i mitt liv, spesielt når jeg behøver det som mest.

Takk for at du alltid holder meg i øra, og for at du er best.

Takk for at du er du og for at du er pappaen min.

Og til alle dere som kanskje ikke har en pappa å feire i dag og til alle dere som ikke vil feire pappaen deres i dag. Dere kan få en klem av pappaen min, om dere vil 🖤 Uansett så håper jeg at søndagen din blir fin!

Klem fra meg.

Det siste døgnet har det lavet ned fra himmelen – Til mange sin store overraskelse. Noen steder i landet har allerede hatt snø i flere uker, og avisene melder om at vinteren nå har kommet for fullt.

Selv er jeg allerede møkkalei. Ikke av snøen, men av all måkinga. Bare i går måtte jeg måke snø av bilen min fire ganger og jeg måtte bane meg frem til leiligheten min da jeg kom hjem i går ettermiddag. Jeg banner, sverter, fryser og klager. Kanskje du kjenner deg igjen?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For til tross for at det er vakkert med snø og at skiløypene ser ut til å bli strålende i år, så skaper det også et enormt kaos med all snøen som kommer. Både på veiene og blant kjipe folk.

Allerde i går kveld leste jeg den første sinte statusen på Facebook der en klagde på at brøytebilen i nabolaget brukte altfor lang tid med å komme, og jeg mimrer tilbake til fjoråret da lokalavisa mi fortalte om brøytemannskapene i nærmiljøet. De kunne fortelle om hvordan folk truet, slo etter brøytemaskinene og viser fingern. Og veit du hva? Jeg blir brydd. Skikkelig brydd!

Like brydd som når jeg leser om sinte folk som klager over at det brøytes om natta når de skal sove. Stakkars deg som kommer deg på jobb takket være noen andre, liksom.

For kom igjen folkens! Hva i alle dager skulle vi gjort uten? Jeg er evig takknemlig ovenfor de som tar jobben, ovenfor de som dropper nattesøvnen og ovenfor de som gjør det mulig for meg å komme meg på jobb om morgenen, å rekke det jeg skal og kjøre trygt på veiene. De jobber døgnet rundt for at vi skal rekke spinning, henting i barnehagen og de dødsviktige morgenmøtetene våre.

Vi er faktisk totalt avhengige av de, så kan vi ikke heller snu rumpa til og sove videre, i stedet for å stå opp og vise fingeren til han som er ute og måker snø for oss midt på natten? Kan vi ikke heller vinke og si takk, enn å slå etter brøytemannskapet? Kan vi ikke slutte å være så forbanna bortskjemte, gretne og kjipe og slutte med sinte Facebook-statuser om de som faktisk gjør en heroisk innsats?

De som måker veiene for oss er ikke en gjeng med drittsekker, de er en gjeng med hverdagshelter og jeg hyller de. Så flytt deg, hold kjeft og vær litt takknemlig!

Takk til alle dere som tar jobben. Verden stopper opp uten dere!❄️

De siste ukene har jeg mottatt flere penisbilder fra én og samme mann. Han har sendt bilder fra forskjellige kontoer, i forskjellige vinker og til alle døgnets tider. Mens jeg har sittet på toget, mens jeg har vært i møter og mens jeg har sovet.

Det er ikke særlig stas må motta et penisbilde uoppfordret. Faktisk er det skikkelig ugreit. Og ulovlig.

Etter å ha blokkert mannen, blokkert han enda en gang fra nye kontoer og vært tydelig på at jeg kom til å ta tak i det, så gjorde jeg nettopp det. For selv etter å ha fortalt mannen at jeg kom til å sende det til moren hans, så dukket det opp et bilde til. Ja, og faktisk enda et.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og… Jeg holder da ord:

La oss alle bare huske på en ting alle sammen, og spesielt dere som digger å sende bilder av penisene deres: Ikke send seksuelle bilder til noen uten samtykke. Det kan jo plutselig bli veldig, veldig pinlig.

Instagram @martine.halvs – Snapchat: Martinehalvs (om du ikke har tenkt til å sende dickpics) 

I dag ble jeg sittende og lytte til en diskusjon som foregikk på radioen. Det handlet om noe av det som har opptatt det norske folk (hvert fall på sosiale medier) mest de siste dagene. Jeg snakker ikke om NAV-skandalen der 36 mennesker mennesker har blitt dømt til fengsel eller hvordan faren til Martin Ødegaard sikret seg millionavtalen med Real Madrid.

Jeg snakker selvfølgelig om de nye reglene i SATS, som trer i kraft fra og med 1.november og som gjør at man ikke lenger kan trene med magetopp. Ja, om man er en av de som har gjort det.

Det har kokt over hos flere både på Instagram, i avisartikler og i kronikk, på kronikk. Det har blitt ropt høyt om både trakassering, om kroppspress og at det er å trampe på kvinners frihet, og la meg bare spesifisere at SATS kun har sagt at folk kan ta på seg en singlet, i stedet for en sports-BH når de trener. De har ikke sagt at kvinner ikke lenger for besøke sentrene deres.

Da jeg tidligere i dag fikk spørsmål om hva jeg mener om dette ble jeg sittende å tenke. For jeg har egentlig ikke tatt noe stilling til det. Fordi:

• Jeg trener ikke med magetopp. Ja, med unntak av når det er 40 varmegrader i syden, sånn som på bildet over.

Det jeg derimot gjør er at jeg engasjerer meg oversnittet i kvinners rettigheter, i at kvinner skal ha de samme mulighetene som menn og at vi skal være likestilte.

Her er noen av de tingene som engasjerer meg ekstra mye om dagen:

• At kvinner i Iran ikke har lov til å se fotball.
• At 1 av 4 norske jenter opplever overgrep.
• At 8 av 10 biografier handler om menn.
• At mange kvinner verden over mister skolegang fordi de har mensen.
• At det på verdensbasis er tre millioner jenter som blir utsatt for kjønnslemlestelse årlig.

Bare for å nevne noen av tingene. Jeg digger når folk bruker stemmen sin og når folk står opp mot det de mener er feil, men skal jeg være helt ærlig så kunne jeg ikke brydd meg mindre. Og bare jeg slipper å flekse meg rundt i magetopp på treningssenteret, så er egentlig jeg fornøyd.

Jeg ønsker meg en verden der det ikke spiller noen rolle hva vi har på oss, at kids ikke føler press om å bruke dyre merkeklær fordi noen i klassen gjør det og at både tynne og tjukke damer kan fly rundt i magetopp uten at noen kommenterer det.

Jeg ønsker meg også en verden der alle kan gå inn på treningssenteret med hodet hevet og føle seg bra.

Jeg skjønner at det er kjempeirriterende for de som digger å trene med bar mage, at de nå må ta på seg en t-skjorte eller bytte treningssenter, men det er verken diskriminering eller krenkende. Ei heller en menneskerett.

Og, vi er jo så heldige at man bare kan bytte treningssenter. I mens kan jo bare vi andre trene videre.

… Jeg er nemlig fyllesyk.

I helgen var jeg en tur på byen. Jeg må innrømme at jeg ikke er det så altfor ofte, så det kan godt hende at jeg er en av de kjipe som ikke helt skjønner hvordan ting fungerer.

Da jeg sto i do-kø overhørte jeg en jentegjeng som sto og betraktet seg selv foran speilet.

Den ene jenta sa at hun kanskje burde begynne å bevege seg hjemover, ettersom at hun skulle på jobb i morgen. Men omtrent før hun hadde rukket å si det, skjøt flere av jentene rundt henne inn ting som at “jeg har kommet fyllesyk på jobb flere ganger jeg, og det har gått helt fint” og “det er jo ingen som merker om du er litt sliten, jeg er sikker på at jeg har hatt promille på jobb, liksom”.

På vei ut fra toalettet spurte jeg jenta som hadde sagt at hun hadde kommet fyllesyk på jobb flere ganger om hva hun jobbet med, og hun svarte at hun er sykepleier.

Da hun svarte det kunne jeg ikke unngå å tenke på vennen min som i skrivende stund er innlagt på sykehuset. For hva om hun møter en sykepleier med promille eller en sykepleier som er for redusert til å gjøre jobben sin 100 %?

Hva om søsteren min møter en lærer som ikke syntes at det er så nøye på skolen?

Hva om broren min har en kollega som tenker at det sikkert går fint i jobben hans som krever full skjerping og fokus?

Hva om venninnen min som jobber i barnehage skulle møtt opp fyllesyk?

Jeg er 21 år gammel og jeg møter ofte disse holdningene. De holdningene fra folk som mener at det går fint, at de ikke er så nøye og til og med de som skryter av at de presterer bedre om de har vært på fylla dagen før.

Selv er jeg i en ganske så spesiell bransje der jeg kan oppleve å få servert champagne til både frokost, lunsj og middag, og det er ikke sjeldent at jeg hører at det er snakk om fylla, at noen møter fyllesyke på jobb eller at noen ikke møter opp i det hele tatt. Og som hun kjipe som kanskje ikke helt skjønner hvordan det fungerer… Når i alle dager ble det greit?

I følge Akan Kompetansesenter taper det norske arbeidslivet 1,1 milliarder hvert år grunnet rusrelatert ineffektivitet og fravær, og samfunnet taper langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet.

Det hadde jo vært interessant å visst hvor mye omsetninger man taper på at for eksempel halvparten i bygg og anleggsbransjen mener at det er greit å komme fyllesyk på jobb. Eller hvor mange sykemeldinger som kommer som følge av fyllesyke.

For eksempel. 

Hilsen hun som syntes det er kjipt med fyllesyke kollegaer.