La oss ta to ord om Vixen Awards!

Jeg har tenkt mye på om jeg skal si noe. Om jeg skal svare den ene følgeren min som sendte meg melding i dag morges og skrev “hæ, hvorfor er ikke du finalist?”. Om jeg skal gidde.

For jeg er litt redd for å virke både bitter og kjip, men det er jeg egentlig hver gang jeg skal mene noe som mange velger å ikke mene noe om og hver gang jeg sier noe høyt jeg vet noen kan være uenig i.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For jeg har blitt kalt både bitter, kjip og ganske mange verre ting etter at jeg har valgt å bruke stemmen min de siste årene. Men, ikke søren at jeg skal slutte med det, fordi noen er uenig, fordi noen syntes det er kjipt at en ung jente slår i bordet eller fordi noen syntes det er ubehagelig. Aldri. 

Stort sett så mener jeg jo noe om litt viktigere ting, som for eksempel vold mot kvinner, netthets (apropos) eller kvinnehelse, men jeg føler for å si noe, og jeg gidder ikke å bite i det sure eplet og late som ingenting.

For i dag ble finalistene i Vixen Awards sluppet. Jeg var semifinalist i kategorien Årets Sterke Mening, men navnet mitt dukka ikke opp på lista over finalister. Kjipt? Ja, selvfølgelig!

For selvfølgelig mener jeg at jeg hadde fortjent det. Det er det mange som gjør, men de færreste får en pris og en klapp på skulderen for innsatsen og jobben de legger ned, verken her eller der.

Det ble heldigvis litt mindre kjipt da jeg så at Christina Fraas aka Kirsebærhagen heller ikke sto som finalist i kategorien, for jeg trodde at hun skulle vinne. Det hadde hun fortjent etter å ha engasjert et helt land og vel så det med abortsaken i fjor. Ikke fordi alle var enig med henne, men fordi hun slo i bordet, skrek så høyt hun kunne og gjorde en forskjell. For sjukt mange.

Og det er litt det, det handler om å være influenser. Nemlig det å gjøre en forskjell. Alle trenger ikke å skrike høyt, snakke åpent om verken mensen eller abort, men det handler om å inspirere, motivere og gjøre en forskjell for noen. Enten om det er å tipse om en middagsoppskrift, hjelpe noen over dørstokkmila eller minne noen om at de er bra nok akkurat sånn som de er.

Derfor er det litt kjipt, og jeg sier det høyt for han veit at jeg digger han og noe sier meg at han kanskje har stusset litt selv også, at en 100 % ansatt som programleder i NRK tar en av plassene. Ikke fordi at han ikke er rå på det han driver med, men fordi jobben hans er å være journalist – Ikke influenser. Å joda, det er jo kanskje litt av den samme greia, men jobben hans er vel i utgangspunktet å være nøytral, og på NRK, ikke på Instagram.

Men ikke vet jeg, jeg prøver nemlig å være skikkelig stolt av jobben min og av bransjen min, og jeg er kanskje litt redd for at ting som dette, som Vixen Awards handler mer om oppmerksomhet og at det blir mer en “kjendisgreie” enn en utdeling til de som jobber døgnet rundt, som står i stormen og som gjør en forskjell for ufattelig mange mennesker.

Og ikke misforstå meg, for jeg mener ikke at jeg burde ha vunnet, for det mener jeg at hun som sto foran Stortinget, dekket i blod i abortlovensnavn i fjor burde gjort.

Ja, også syntes jeg kanskje at det er litt teit å måtte betale 395,- for å dra på en fest for å hylle dødsrå kollegaer. Ja, og enda 395,- om man vil ha med seg noen. Men det er det helt sikkert en veldig god grunn til.

Lykke til, til alle velfortjente finalister og takk til alle dere som ikke står der, men som allikevel fortsetter å inspirere, dele, mene og motivere hver eneste dag!