Alt er ikke alltid som det ser ut…

Sent i går kveld tikket det inn en melding fra en ung jente i innboksen min. Jenta lurte på om jeg visste hvordan man kunne få thigh gap, altså mellomrom mellom lårene. Hun lurte på om jeg visste om noen tips eller triks, noen dietter eller et treningsprogram, for hun hadde sett at jeg hadde thigh gap på noen bilder. Jenta fortalte at hun følte seg unormal som ikke hadde det og jeg fikk vondt i magen etter å ha lest meldingen hennes.

Dette er min kropp. Men selv om det er min kropp, så er det overhode ikke sånn jeg ser ut. Det er ikke denne kroppen du treffer på gata, den kroppen som ligger henslengt i sofaen eller som løper seg en tur i skogen. Det er sånn kroppen min kan se ut i noen sekunder mens jeg holder pusten og presser både rumpa og ryggen bakover.

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

Men… Dette er litt mer sånn jeg ser ut. Med lår som trives best sammen, med litt skjeve pupper, med strekkmerker på hofta, med arr etter både en mislykket barbering, flere fall på sykkel og etter både fine og såre historier. 

Forresten… Er jeg den eneste som har arr på leggen etter å ha hurtigbarbert meg? Jeg lærer aldri…:

Jeg legger fra tid til annen ut bilder av at jeg trener. Jeg kan legge ut bilder av alt fra fotballtreninger til styrketreninger, og i dag kjenner jeg at det er noe jeg er nødt til å si. For jeg er 20 år gammel, jeg er 1.80 cm høy og jeg veier det jeg gjør. Jeg trener for å ta vare på meg selv, både psykisk og fysisk – Og for å bli sterkere og for å holde meg frisk. Jeg elsker å gå tur i skogen, spille fotballkamper og ja – Jeg takker ikke nei til en tur på treningsstudioet, ei heller til en hamburger med gode venner.

Ofte så leser jeg artikler om hvordan vi kan miste så og så mange kilo. Ofte leser jeg artikler med tips og triks til hvordan vi kan få en sixpack. Ofte hører jeg snakk om den såkalte idealkroppen. Og jeg lurer litt på hva den egentlig er. For jeg trener ikke for å få sickpack, jeg trener for å kunne bære bæreposene på vei hjem fra butikken. Jeg trener ikke for å få en idealkropp, jeg trener for å ha en kropp som tåler å bli gammel. Jeg trener ikke fordi jeg føler at jeg må, jeg trener for å føle meg vel. Og ja, det er jaggu ikke hver dag jeg har så innmari lyst. 

Jeg har ingen sixpack, jeg har ikke mellomrom mellom låra og jeg har ingen idealkropp. Jeg har ingen synlige ribben, jeg har ikke Instagram-rumpa eller Instagram-leppene. Og vet du hva? Det går faktisk ganske fint uten…

Det jeg derimot har er en sunn, fornøyd og glad kropp som tar meg med på akkurat hva jeg vil. Den lar meg løpe til bussen når det trengs, den orker å danse natten lang om jeg ønsker og den tar meg med på digge løpeturer.

Kroppen min er råflott selvom du verken ser en sixpack eller markerte muskler og jeg heier på en sunn, frisk og glad livsstil. Jeg heier på kropper i alle farger, former og fasonger som kommer seg over dørstokkmila og som har helsa i fokus.

Jeg blir skikkelig trist når jeg får meldinger fra unge jenter som lurer på hvordan de kan bli kvitt cellulittene sine, strekkmerkene sine og hvordan de kan få mellomrom mellom lårene sine, fordi de tror at det er unormalt å ha cellulitter, strekkmerker og at det er helt normalt å ha mellomrom mellom lårene, og grunnen til at vi ikke tror at det er normalt er fordi vi ikke ser det. Vi får jo hele tiden tips til hvordan vi kan bli tynnere, penere og hvordan vi kan bli kvitt så kalte menneskelige og normale “feil” som for eksempel cellulitter og strekkmerker. Vi ser retusjerte Instagrambilder, polerte kvinner i magasiner og i reklame. Vi forsøker å fremstille oss selv så perfekte vi bare klarer, og det er skikkelig synd at det går på bekostning av det som faktisk er normalt. På det som er menneskelig. 

Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å hver eneste dag bruke tid og energi på å bli kvitt menneskelige spor på kroppen sin? Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å ha en sixpack? Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å ha en thigh gap?

Jeg vil mye heller være glad, sunn og fornøyd, enn å ikke ha det bra og være opptatt av om alle andre syntes at jeg er deilig eller ei. Jeg tenker litt sånn at det er helt greit å ha en thigh gap, og det er helt greit å ikke ha det. På lik linje som det er helt greit at noen sin favorittrett er taco, mens noen andre sin er pizza. Vi er jo som vi er, og sånn er det bare!

Alt er ikke alltid som det ser ut, og de aller fleste av oss er ganske menneskelige. Det er hvert fall jeg. 

Klem fra meg 🖤