Derfor mislykkes disse influenserne:

Det hender at jeg får spørsmål om hva som skal til for å lykkes som en så kalt influencer. Det hender at jeg får spørsmål om hva som må gjøres, hvordan man får følgere og hva som er de hemmelige triksene. Akkurat det med de hemmelige triksene skulle jeg gjerne likt og vite selv, for sannheten er at jeg ikke har peiling.

Det hender også at jeg får spørsmål om hvordan man tjener penger på sosiale medier, og gjerne fra de som har laget seg en profil, en blogg eller en kanal fordi de tror at det er så enkelt og at pengene renner inn på en blunk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hadde det enda vært så vel. 

Da jeg kom inn i denne bransjen hadde jeg ingen formening om hva jeg egentlig holdt på med. Jeg hadde aldri en tanke om at jeg skulle bli en influencer og jeg kan fortsatt skvette når noen kaller meg for en blogger. Da jeg forsto at jeg var i ferd med å bli en såkalt influencer og blogger, trodde jeg at jeg måtte gjøre som “alle andre”. Jeg trodde at jeg måtte gå med klær jeg ikke likte, at jeg måtte gå på fancy kafeer kun for å få fine bilder og at jeg måtte gå på eventer som ikke ga meg noe annet enn panikk. Jeg trodde at jeg som en god influencer måtte ha sponsede negler og at jeg daglig måtte legge ut bilder av hva jeg har på meg.

Da jeg fikk min første bloggkontrakt fikk jeg spørsmål om hvilken kategori jeg så meg selv under, og jeg svarte mote. Jeg hadde jo ikke peiling. 

Det tok ganske lang tid før jeg forsto at jeg måtte slutte å gjøre som alle andre. For etter hvert som tiden gikk så forsto jeg at alle andre var tatt. Jeg forsto at jeg ikke kunne gjøre som alle andre. Ja, jeg kunne la meg inspirere, men å herme etter noen fordi jeg trodde at det var riktig førte meg ingen vei. Jeg trengte ikke å si opp jobben, reise jorden rundt, gå med klær jeg ikke hadde råd til og fake it til I make it.

Jeg forsto at den eneste måten jeg kunne nå frem med mitt budskap og komme noen vei var med å være meg selv. Med å gå med klærne jeg liker, med å spise den maten jeg syntes er god og med å gjøre ting som er bra for meg, og ikke bare for Instagram. Jeg forsto også at det ikke nødvendigvis gjorde meg størst, men at det i lengden kanskje ville ta meg lengst.

Jeg begynte ikke med det jeg gjør i dag for å tjene penger. Jeg hadde det ikke en gang i tankene og derfor blir jeg faktisk oppriktig lei meg når jeg får meldinger fra unge jenter som lurer på hva de må gjøre for å tjene penger og for å bli bloggere. Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg egentlig at man er dømt til å mislykkes i denne bransjen om det eneste man jager er pengene eller statusen. Jeg tror at man må være seg selv, være genuin, finne sin greie og leve sitt liv. Jeg tror man må være unik, og det er ikke enkelt.

Personlig følger jeg de profilene jeg føler at en genuine og de jeg føler at oppriktig elsker å inspirere, dele og mene. Ikke de som gjør det fordi de tror de skal bli noe, at kontoen skal fylles opp og at de skal få tilbud om en sponset reise. 

Jeg er på ingen måte en ekspert og det er greit om noen mener at jeg er på bærtur, men jeg trengte å si dette. Jeg er nemlig lei av at alle Instagramkontoer ser like ut, at alle ser akkurat samme vei og at det virker som at mange har glemt hva denne jobben egentlig handler om.

Jeg blogger om livet jeg lever, om tankene jeg tenker og om den jeg er, jeg lever ikke for å fylle bloggen min med innhold og for å være noen jeg ikke er. Den dagen jeg kun gjør det jeg gjør i dag for pengene, den dagen jeg blir en annen enn meg sjæl og den dagen jeg våkner opp og det ikke finnes et snev av inspirasjon i kroppen min, så lover jeg at jeg skal finne på noe annet å gjøre.

Takk til alle som leser, deler, heier og som er en del av gjengen min <3

// Marty