Vær så snill, hør!

Jeg har sett at det er en greie å legge ut et ti år gammel bildet av seg selv ved siden av et bilde fra i dag på sosiale medier.

Selv bestemte jeg meg egentlig for å la være, men nå gjør jeg det allikevel. Bildet over ble tatt for 10 år siden, da jeg var 10 år gammel.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

For 10 år siden opplevde jeg og mange av mine venner å miste en god venn i en tragisk trafikkulykke. Det var skikkelig vanskelig. 

Tidligere i dag kjørte jeg forbi en annen trafikkulykke og jeg har fortsatt vondt i magen. Den ene sjåføren hadde sittet på telefonen og krasjet med en annen bil. Hvordan det gikk vet jeg ikke, men jeg håper av hele mitt hjerte at det gikk bra.

Ting skjer og ulykker skjer, men jeg unner ingen å miste en venn, en søster, en bror, en mamma eller pappa i en trafikkulykke. Det er så vondt. Det kan ta fra gnisten i et par barneøyne, det setter dype og mørke spor i noen sitt liv og det går aldri helt over, om det så er et, fire eller ti år siden.

Vi lever i en verden der vi alle helst skal være tilgjengelige hele tiden. Mobilene våre sitter klistret fast i hendene våre og mange av oss er livredde for å gå glipp av noe. Meg selv inkludert. 

Jeg vet at det er lett å tenke at det ikke gjelder oss.

Jeg vet også at det er vanskelig å tro på når det skjer en selv.

Jeg vet at det er lett å tenke at vi bare skal sjekke noe kjapt.

Jeg vet også at kjapt ikke er kjapt nok. Jeg vet at vi ikke har tid til å ikke ha fokus.

Jeg vet at det er lett å tenke at vi har dårlig tid og at vi bare må.

Jeg vet også at det at du er for sen til et møte, at du stresser for å rekke spinninga eller at du stresser fordi det er kjedelig å stå i kø ikke har noen ting å si om noe først skulle skje. At du har dårlig tid gir deg ikke rett til å ta fra noen tiden de har.

Jeg vet at det er lett å tenke at det ikke er noe stress.

Men, det er ganske stress å krasje. Det er ganske stress å gjøre at noen havner i rullestol. Det er ganske stress å ta noen sitt liv.

Mobilbruk i bil tar liv. Ingen Snapchat, mail eller sms er viktigere enn noen sitt liv. Så vær så snill. Kjør pent, la mobilen ligge og ikke tro at det ikke gjelder deg, for det gjør det.

Hilsen Martine (10år). Del gjerne. 

// Marty