Hun er influenser. Foredragsholder. Blogger. Forfatter. Personlig trener. Lista er lang.

På mange måter er hun også perfekt. Hvert fall i mine øyne. Hun er topptrent, hun har langt over hundretusenvis av følgere på sosiale medier, hun har to flotte barn, hun er gift med drømmemannen, hun bor i et fantastisk hus og hun er smellvakker.

Jeg tror kanskje ikke at jeg er den eneste som ser på Treningsfrue, eller Camilla som hun heter, med stjerner i øynene. For på mange måter er nok Camilla det de aller fleste kan tenke seg. Hvert fall utad.

Hver eneste dag motiverer og inspirerer Camilla sine følgere til å trene, hun deler treningsøkter, oppskrifter og hun motiverer. Stort sett alltid med et smil om munnen.

Jeg er heldig å ha kjent Camilla i flere år og jeg kan skrive under på at hun er fantastisk. Men, jeg lurer også litt på om Camilla er så perfekt som det virker som. Har hun noen dårlige dager? Perioder? Hender det at hun dropper trening for å ligge i sofaen?

Hva er hennes beste treningstips? Hvorfor begynte hun egentlig med trening i det hele tatt? Og hvem er Treningsfrue, sånn bak Instagrammen, det store smilet og den topptrente kroppen?

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Og om du vil: HER kan du se meg gjeste Garasjeduellen hos Camilla 💪🏻

 

Hei 0g velkommen rett inn i hverdagen👋🏻

I skrivende stund både ser og føler jeg meg som dette:

Jeg kjemper i herdig mot de tunge øyelokkene for å ikke sovne, samtidig som lista over alt jeg burde gjort hoper seg opp. C og jeg bare eksisterer her hjemme, uten å prate med hverandre, for status er litt det samme på oss begge.

“Hva skal vi ha til middag a?”

“Den bønnepastagreia?”

“Mhm”

Det er cirka det vi har sagt etter at vi ramlet inn her hjemme begge to, for en timestid siden. Vi hang opp klærne i vaskemaskinen synkront og noe sier meg at det blir stein, saks, papir om hvem av oss som må ta den neste.

Okei, jeg ekke så nedfor og deppa som det høres ut altså. Jeg har det egentlig veldig ålreit, jeg har bare en litta midtukesknekk som sikkert går over så fort jeg har hivd innpå med litt middag.

Det eneste jeg egentlig har lyst på er egentlig en stor pose med smågodt, Stratos sjokolade med karamell, Pepsi Max og pysj. Men, onsdag, plikter og to do’s kaller. Jeg tok meg selv i å skrive at vi skal ha bønnepasta til middag også, og det hørtes litt for fancy ut til å være meg.

Det er pasta med litt hvite bønner i (første gang vi tester det), masse kyllingfilet, sopp, litt baconterninger og litt matfløte til. Det er dødsdigg, og hadde det vært lørdag så hadde bønnepastaen blitt bytta ut med en diggere pasta. Prøv det!

I dag har jeg trent, og ja, jeg skryter for jeg skjønner ikke hvor jeg henter kraften min fra når alarmen ringer mye tidligere enn hva jeg foretrekker om dagen. Jeg har jobba, spilt inn to nye podkastepisoder med to veldig spennende gjester og nå sitter jeg i sofaen hjemme og lurer på om jeg skal orke å be C slutte med den forbanna irriterende plystringa som kommer fra kjøkkenet. Men, han meldte seg frivillig til å lage middag, så jeg lar det gå. Eller, når vi ble enige om middagen, så sa han “det blir vel jeg som må lage det” og jeg nikket over klesvaska.

Nettopp.

Har onsdagen din vært fin? Det håper jeg hvert fall❤️ Nå skal jeg spise middag, gjøre unna det viktigste også tror jeg sannelig at jeg skal krølle meg opp i sofaen og se på Vis a Vis (på Netflix). Digg!

Vi snakkes i morgen a dere. Takk for at dere titter innom, selv når jeg skriver med det ene øye lukka – Sånn som når jeg var litt trøtt i timen på videregående. Som at det hjelper😂

 

 

 

GOD TIRSDAG 💛

✗ 2020 og jeg har vært skikkelig kompiser hittil, og jeg håper at vi kan opprettholde den gode relasjonen ut året – Minst.

✗ Jeg har et litt ambivalent forhold til de som poster bilder av barna sine på sosiale medier over en lav sko. Jeg skjønner at du vil vise frem ungen din til hele verden, men altså nei, jeg vet ikke… Noen mener helt sikkert at man ikke burde uttale seg før man har unger sjæl, men er det fordi man liksom må kjenne på hvor innmari vanskelig det er å la være eller? Hmm… Hver dag brytes barns rettigheter I NORGE gjennom foreldrenes ubetenksomme deling av bilder og innen et barn er 12 år har et barn i snitt 1165 bilder av seg selv på sosiale medier – Lagt ut av foreldrene. Sjekk ut Unicef på Instagram om du engasjerer deg og om du ukritisk spyr ut bilder av ungen din.

✗ Hvorfor bryr folk seg egentlig om at noen har rosa hår? Gigantiske lepper? Usymmetriske øyenbryn? MÅ vi kommentere det? Det har da ikke en dritt å si for oss om noen liker å ha rosa hår, gigantiske lepper eller usymmetriske øyenbryn vel? Så lenge jeg slipper, så kan det være akkurat det samme for meg.

✗ Jeg er så glad for at det har gått så fint med ankelen min etter at jeg tråkket over. Det er ikke hundre prosent enda, men det kunne gått så mye verre enn hver det gjorde! Heldigvis så hadde jeg litt flaks på min side når først uhellet skulle være ute.

✗ Jeg skjønner at telefonselgere bare gjør jobben sin, men sånn som i går så er det faktisk bare jækla irriterende når jeg blir ringt to ganger fra samme sted på én time og at de ikke tar hintet. Når jeg etter at de har presentert seg prøver å si at jeg tror ikke at det er noe jeg skal ha, men takk for at du ringte og allikevel får et to minutters opplest foredrag servert så……..

✗ Er våren rett rundt hjørnet eller har det tenkt til å komme en halv meter med snø allikevel? Jeg skjønner liksom ikke helt.

✗ Jeg er så lei meg for at det ikke selges mer lett julebrus. Kan de ikke snike det inn på markedet i en litt annen forpakning? Plis?!

✗ Om ikke du har fått det med deg, så har det kommer ny sesong av både Helt Perfekt med Thomas Giertsen OG Neste Sommer. Jeg ler meg skakk og koser meg noe innmari, haha!

✗ Mannen i mitt liv er tatt ut på landslaget igjen, og han fortjener en egen tirsdagstanke! Han er så bra han der.

✗ Nå skal jeg stikke ut og gå meg en tur med podkast på øret. Jeg er halvveis i ‘Baneheia’ og er veldig spent på fortsettelsen!

Vi snakkes seinere 🖤

 

Reklame |

Hei og hå – Ut og gå ❤️ Neida, hehe. Eller jo, om du trenger et tupp bak, om ikke så blir der du er og kos deg!

Det passer for så vidt fint med litt trim, for jeg tenkte at jeg skulle stikke innom å dele noe av mitt favorittreningstøy om dagen. For min del hjelper det alltid å dra på meg fint treningstøy når jeg skal trimme, selv om jeg ikke alltid bryr meg (haha):

Verken digge sports BH-er eller treningstights vokser på trær, og jeg vet ikke om det bare er rumpa mi som er rar ettersom nesten alle treningstightser sklir av, men det gidder jeg ikke lenger og jeg klandrer treningstightsene. Jeg er jo tross alt på trening for å trimme og ikke for å dra opp tightsen annet hvert sekund.

Her har dere noen av mine favoritter:

DENNE er kul og perfekt til styrketrening!

DENNE er kanskje min absolutt favoritt om dagen!

DENNE er digg, digg og digg!

DENNE bruker jeg nesten like mye til hverdags som på trening, haha!

DENNE er fin, luftig og kuuul!

DENNE er min favoritt t-skjorte!

Håper du finner noe som faller i smak. Om du forresten motformodning er på joggebuksejakt om dagen, så anbefaler jeg DENNE. Jeg digger den!

Takk for at du er du, vi snakkes ❤️💪

Jeg har tenkt mye på om jeg skal si noe. Om jeg skal svare den ene følgeren min som sendte meg melding i dag morges og skrev “hæ, hvorfor er ikke du finalist?”. Om jeg skal gidde.

For jeg er litt redd for å virke både bitter og kjip, men det er jeg egentlig hver gang jeg skal mene noe som mange velger å ikke mene noe om og hver gang jeg sier noe høyt jeg vet noen kan være uenig i.

For jeg har blitt kalt både bitter, kjip og ganske mange verre ting etter at jeg har valgt å bruke stemmen min de siste årene. Men, ikke søren at jeg skal slutte med det, fordi noen er uenig, fordi noen syntes det er kjipt at en ung jente slår i bordet eller fordi noen syntes det er ubehagelig. Aldri. 

Stort sett så mener jeg jo noe om litt viktigere ting, som for eksempel vold mot kvinner, netthets (apropos) eller kvinnehelse, men jeg føler for å si noe, og jeg gidder ikke å bite i det sure eplet og late som ingenting.

For i dag ble finalistene i Vixen Awards sluppet. Jeg var semifinalist i kategorien Årets Sterke Mening, men navnet mitt dukka ikke opp på lista over finalister. Kjipt? Ja, selvfølgelig!

For selvfølgelig mener jeg at jeg hadde fortjent det. Det er det mange som gjør, men de færreste får en pris og en klapp på skulderen for innsatsen og jobben de legger ned, verken her eller der.

Det ble heldigvis litt mindre kjipt da jeg så at Christina Fraas aka Kirsebærhagen heller ikke sto som finalist i kategorien, for jeg trodde at hun skulle vinne. Det hadde hun fortjent etter å ha engasjert et helt land og vel så det med abortsaken i fjor. Ikke fordi alle var enig med henne, men fordi hun slo i bordet, skrek så høyt hun kunne og gjorde en forskjell. For sjukt mange.

Og det er litt det, det handler om å være influenser. Nemlig det å gjøre en forskjell. Alle trenger ikke å skrike høyt, snakke åpent om verken mensen eller abort, men det handler om å inspirere, motivere og gjøre en forskjell for noen. Enten om det er å tipse om en middagsoppskrift, hjelpe noen over dørstokkmila eller minne noen om at de er bra nok akkurat sånn som de er.

Derfor er det litt kjipt, og jeg sier det høyt for han veit at jeg digger han og noe sier meg at han kanskje har stusset litt selv også, at en 100 % ansatt som programleder i NRK tar en av plassene. Ikke fordi at han ikke er rå på det han driver med, men fordi jobben hans er å være journalist – Ikke influenser. Å joda, det er jo kanskje litt av den samme greia, men jobben hans er vel i utgangspunktet å være nøytral, og på NRK, ikke på Instagram.

Men ikke vet jeg, jeg prøver nemlig å være skikkelig stolt av jobben min og av bransjen min, og jeg er kanskje litt redd for at ting som dette, som Vixen Awards handler mer om oppmerksomhet og at det blir mer en “kjendisgreie” enn en utdeling til de som jobber døgnet rundt, som står i stormen og som gjør en forskjell for ufattelig mange mennesker.

Og ikke misforstå meg, for jeg mener ikke at jeg burde ha vunnet, for det mener jeg at hun som sto foran Stortinget, dekket i blod i abortlovensnavn i fjor burde gjort.

Ja, også syntes jeg kanskje at det er litt teit å måtte betale 395,- for å dra på en fest for å hylle dødsrå kollegaer. Ja, og enda 395,- om man vil ha med seg noen. Men det er det helt sikkert en veldig god grunn til.

Lykke til, til alle velfortjente finalister og takk til alle dere som ikke står der, men som allikevel fortsetter å inspirere, dele, mene og motivere hver eneste dag!

Hvordan lander man egentlig etter en helg som det her? Jeg har ikke peiling, men jeg prøver å komme til meg selv igjen.

En ting er hvert fall sikkert og visst, og det er at jeg er fylt opp med kjærlighet, lattermusklene har fått kjørt seg og jeg er sjukt takknemlig.

Lørdagen begynte med litt trim med mamma, før jeg travet videre til NRK Ukeslutt for å skravle litt. Så fort jeg var ferdig der så sto håndballkampen til lillesøs på planen, etterfulgt av kampen til C.

Supersupporter? JEPP!

På kvelden var det julebord med laget til C. Det blir julebord langt ute i januar når det ikke akkurat kryr av muligheter til å dunke inn et julebord før jul på grunn av kamper, treninger og alt annet som kommer i veien. Men, jeg koste meg gløgg, knuste gutta i dart (minus en) og C i shuffleboard, haha! Han skyldte på at det var fordi klokka hadde rukket å bikke tolv, og at han måtte være snill siden jeg hadde bursdag – Og det er godt å ha noe og skylde på, ikke sant?

Jeg dressa meg opp i den flunkende nye dressen min, og det er lenge siden jeg har følt meg så fin! Sånn så den ut i fullfigur:

Blazer HER – Dressbukse HER – Sko HER

Er det noe du skal gå til innkjøp av, så syntes jeg du skal slå til på denne. Den er SÅ fin, og det er genialt med dress! Buksa kan du bruke til alt mulig annet, og det samme med blazeren. Ja, og det går liksom aldri ut på dato. Den finnes i grå også, og jeg har skrevet den opp på ønskelista for lengst!

Men la oss skravle litt om i går. Jeg våknet opp med mannen i mitt liv, fikk favorittfrokosten min servert og bursdagsgave, før vi dro avgårde på spa. Der sto det en magisk behandling på planen, digg lunsj, bading og det som hører med.

På vei hjemover duppet jeg av i bilen, og i det vi parker hjemme spør jeg om C ikke kan fikse det som må fikses før familien kommer. I det vi kommer inn døra hjemme blir det satt på full guffe musikk og jeg skjønner ikke bæret. Stua er fylt opp med ballonger, bursdagsgave og dette fine kortet:

… Og denne buketten:

Altså!! Jeg begynner nesten å grine igjen, og hvis du vil se reaksjonen min så kan du titte innom storyen min på Instagram (@martine.halvs). Jeg hadde null anelse og jeg kan nesten ikke fatte og begripe hvordan alle har klart å lure meg trillrundt den siste uka. Snakk om å begynne å grine helt ut av det blå a, haha!

Det betyr faktisk ekstra mye fordi jeg alltid har vært den som har gjort sånn for alle andre, og jeg skal være helt ærlig å innrømme at det har vært litt kjipt å ikke hvert fall få smake bittelitt på det tilbake. Så egentlig sitter jeg her og lurer litt på hva jeg har gjort for å fortjene det nå, også sipper jeg litt til.

Etter litt skravling, muffinsspising og enda litt mer skravling kom resten av familien og hele gjengen dro ut for å spise. Alle så jo ut som om de var klare for fest, mens jeg gikk med vått hår og treningstøy, haha! I mitt ess hvert fall. 

Nei, gurimalla. Det var ikke så verst å fylle 22 år allikevel, og det er faktisk ganske digg å kjenne at jeg begynner og bli litt mer voksen. Litt tryggere på meg selv. Litt tøffere. Litt kulere, liksom. Jeg veit ikke.

Tusen takk til alle dere som har skrevet til meg, som har gratulert meg med dagen og som har brukt bittelitt tid på å varme hjertet mitt ❤️

Nå skal jeg forsøke å lande, med ballonger i stua og fiskegrateng til middag.

God lørdag fra meg og dobbelthaka 💕 Og velkommen til den siste dagen som 21 åring! Det gir meg litt hetta, men det går fint. Jeg hadde jo tross alt litt hetta for å bli eldre i fjor også, og året før der, og det har jo gått ganske så fint (heldigvis😂).

I dag står det litt trim med mamsen, Ukeslutt hos NRK, håndballkamp til lillesøs, kampen til C og et temmelig forsinka julebord med laget til C på planen. Her erre bare å holde tunga rett i munn for å si det sånn, men supersupporteren er klar for forhåpentligvis to seiere, både her og der 👋🏻

Jeg vet ikke en gang om det er lov til å kalle det for julebord så langt ut i januar, så la oss kalle det for nyttårsbord i stedet. Jeg vrenger meg liksom litt i tanken på jula akkurat nå, for jeg var temmelig forsynt når den er over – Men frykt ikke, det er ikke så lenge til jeg begynner å glede meg igjen. Men, la oss vente en god stund til med det!

Jeg ville egentlig bare stikke innom og gi dere en liten update, og ønske dere en fin lørdag. Jeg må nesten klappe igjen macen og få fart på sakene her, jeg lurer litt på når jeg skal rekke å dra på meg finstasen før i kveld – Men det løser seg vel. Jeg gleder meg hvert fall til å vise dere den fine dressen jeg skal ha på!

Skru på radioen din cirkabirka 12.45 om du vil høre med skravle!

Klem i fleng, selv om jeg fortsatt ikke helt hva det egentlig betyr😂💕

 

For det er fredag min venn, rekk din hånd opp i været, Jesu Kristu gir meg styrke, du er god 💕

Det virker som at været ikke orket å stå opp idag, for det er fortsatt mørkt, grått og vått ute og jeg skjønner det litt, for det var voldsomt hardt å stå opp i dag!

Heldigvis så har jeg ikke latt været smitte over på humøret, så fredagshumøret er på plass og jeg har nynnet på den første linjen over her i hele dag. Ja, utenom når jeg var på treningssenteret og smakte på både litt burpees og annen morro:

1 min gange på, 1 min løping = 20 min på mølla

10 box jump (mamsen gikk opp og ned, og det er topp det også!)

12 burpees (YOU CAN DO IT)

10 kettlebell swing

12 Slamball

Så mange push ups du klarer (bruk knærne om du må!)

x 3

1 min gange, 1 min løping = 10 min på mølla

Jeg tror det muligens er første gang jeg slenger ut en treningsøkt her på bloggen, men jeg suger til meg all motivasjon, tips til økter og øvelser om dagen, så jeg tenkte jeg skulle bjuda på litt tilbake 👋

Jeg lagrer treningsøkter i hytt og gevær på Instagram om dagen, og ber til høyere makter om at motivasjonen som har bitt meg i rumpa vil vare til jeg blir hvert fall 68 år. Ikke lenger, for da skal jeg bare bake boller, kose med barnebarna mine og drikke kakao, haha!

Utover å ha latt svetta sprute i dag og sittet i dusjen fordi jeg var så kaputt (haha), så har jeg jobba, tømt mailinnboksen og nå skal jeg ut og gjøre unna noen ærender før jeg skal kollapse på sofaen i kveld, ønske bursdagshelgen velkommen, med hjemmelagd pizza og Heksejakt på Tv 2 Sumo! Og Idol, gurimalla. Ikke glem Idol. Jeg ELSKER Idol!

Jeg håper fredagen din har vært mye finere enn været her og at helgen din blir brilliant – Det fortjener du 💛

SNAKKEEEES!

 

Det er 2009 og Birgit er i Thailand. Hun er 19 år gammel og er på en reise hun lenge har gledet seg til før hun skal ta fatt på studier hjemme i Norge og jobber på barnehjem.

Dagen det er snakk om begynner helt normalt, eller så normalt det kan være når man er på ferie i Thailand. Birgit er på stranda, og skal bade. Hun hopper ut i vannet, etter kompisen hennes som nettopp har hoppet uti før henne.

Birgit lander med beina først. Hun lander på noe hun ikke skjønner hva er, og vannet rundt henne blir rødt. Da hun kommer opp fra vannet er foten hennes revet av og den henger kun på i huden. Birgit blir operert to ganger i Malaysia, før hun får komme hjem.

Hjemme venter det 16 nye operasjoner, og under den siste operasjonen går det galt. I et intervju med KK kaller Birgit det for et rutineuhell, da det gikk galt når legene skulle ta en såkalt epudiral bedøvelse. Hun forteller også om dagene etter sprøyten og at hun gradvis mistet evnen til å bevege beina. De tre første månedene levde hun med håpet om at lammelsen var forbigående. Det hadde skjedd med andre før og det kunne skje.

Men det viste seg at Birgit kom til å måtte belage seg på en helt ny hverdag. En hverdag i rullestol.

Siden da har hun tatt ti VM-medaljer, seks i roing og fire i langrenn, og hun er regjerende verdensmester. Hun er verdensrekordholder i roing og hun har vunnet verdenscupen sammenlagt i begge grener.

Og hun er et fantastisk forbilde. For Birgit er ikke en som gir seg, hun er blid som er sol og hun er flink til å minne oss på hvor heldige vi er. Ja, og alt hva kroppene våre duger til. Selv om man sitter i rullestol.

Da Birgit fikk beskjeden om at hun var blitt lam fikk hun et blackout, før hun etter en liten stund snudde seg mot moren sin og sa:

«Men mamma, jeg skal jo bli minister, og det trenger jeg ikke bein til. Dette går bra.»

I dag er hun gjest i podkasten min, og jeg gleder meg til å snakke med Birgit om trening, om kropp og om hvor hun henter kraften sin fra.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Hei dere, og hei tirsdan💛

✗ Nå kan egentlig våren bare komme for min del. Jeg er lei av å skli rundt på glattisen, skrape is av bilen og at det lukter vår den ene dagen og Sibir den andre. Jeg er redd vinteren ikke har servert alt den har å by på enda, men det er vel lov å håpe?🤞

✗ Jeg tror at veldig mange blir i dårlige forhold fordi de er redd for å være alene, fordi de tror at ikke de finner noe bedre og fordi “det bare er sånn”. Man merker liksom hvilke par som er dritforelska. Ikke vær 21 år og bli i ett forhold fordi du ikke tror at du finner noe bedre. Du fortjener å ha det bra for søren! Om ikke du har det bra, så kan du jo umulig være en bra kjæreste.

✗ Jeg har bursdag på søndag og jeg har et skikkelig ambivalent forhold til det. Jeg har liksom litt hetta for at jeg blir eldre, samtidig som jeg er fullstendig klar over at alternativet hadde vært fryktelig kjipt. Jeg prøver derfor å minne meg selv på at jeg er heldig som får bli et år eldre, et år klokere, at jeg får et år til sammen med de jeg er glad i, et år til å oppleve, elske, le og skape minner. Igjen, alternativet er dårlig – Så jeg velger å være takknemlig, jeg er ganske sikker på at det er det beste.

✗ Ramser du noen gang opp det som er fint i livet ditt for deg selv? Jeg gjør det ganske ofte, og det gir alltid er god følelse. Det betyr ikke at det ikke er lov til å være lei seg eller å ha det kjipt, men det gir hvert fall meg motivasjon og en viktig påminnelse. Om det så er én person som utgjør en forskjell, om det er noe du har oppnådd, noe du gleder deg til eller noe du får til. Noe er det, lite eller stort!

✗ Vi har fått dilla på serien Vis a Vis her hjemme. Det nevnte jeg kanskje i forrige uke også, men etter å ha fullført en sesong så må jeg bare understreke at du burde se den. Jeg blir så stressa, fortvila, engasjert, forbanna og det er liksom aldri kjedelig. Den ligger på Netflix!

✗ Jeg skulle gjerne vært på lanseringen av årets Gullbarbie i dag morges, men jeg fikk det ikke til. Jeg er så glad for at Press finnes, for alt de gjør og for at de aldri gir seg. Du kan stemme på hvem du mener er best til å få ungdom til og føle seg verst HER. Jeg har selvfølgelig stemt! FaceTune fikk min stemme.

✗ Jeg lurer på hva folk som ikke svarer på meldinger tenker. Er de så glemske? Gidder de ikke? Du hakke såååå mye å gjøre at du aldri kan svare på meldinger vel?

✗ Er det ikke rart hvordan noen mener det er greit å angripe noen som har gjort en feil med å selv begå den samme feilen?

✗ Jeg tror at man av og til bare må akseptere at man er skikkelig uenige. Jeg syntes det er så mange som holder live i diskusjoner og krangler som står på stede hvil. Kan man ikke av og til bare akseptere at “hey, vi blir ikke enige, dette gidder jeg ikke å bruke mer tid og energi på”?

✗ Nå er Ida rett rundt hjørnet. Vi skal opp i hallen og se Frisk Asker – Manglerud Star. Vi holder med vært vårt lag, men det går bra. Stort sett😂 

Vi snakkes senere, og det gleder jeg meg til!💛