Blusen min finner du HER (jeg kjøpte den i sommer og jeg så at det ikke var så altfor mange størrelser igjen, men da veit dere hvert fall det!) – Buksa mi finner du HER
Den siste uken har vært… Kaotisk. Morsom. Heftig. Jeg sliter litt med å finne det riktige ordet. Den har hvert fall vært bra, innholdsrik og jeg har ikke kjedet meg et eneste sekund. Ikke litt en gang faktisk!
I går kveld gjestet jeg Dagsrevyen på NRK, i dag er det duket for Vixen Awards og i morgen står det debatt på NRK P1 på planen. Den burde du høre, for den blir nok både heftig, interessant og bra. Det er på Ukeslutt, og jeg legger ut tidspunkt på Instastory, så følg med der om du vil høre på.
Tunga rett i munn, sier bare jeg!
Vanligvis så glemmer jeg å både sove, spise og trene når det går en kule varmt, men denne gangen har jeg husket å ta vare på meg sjæl selv, så et klapp på skulderen til meg selv. Jeg takker nyttårsforsettene for at de har sittet godt i minne den siste uka. Du vet, sove nok, være i fysisk aktivitet og spise nok mat, og mat som gjør kroppen glad.
Egentlig så tenkte jeg at jeg skulle titte innom for å si at jeg skal til Bergen 3.mars for å holde foredrag! Jeg og Marius Løken tar med oss to fine, innholdsrike, viktige og givende foredrag og tar turen for å holde foredrag for alle de som har lyst til å komme.
Det er så stas, og om du bor i Bergen, eller i nærheten, så håper jeg at du vil ta turen. Du kan lese mer om arrangementet på Facebook HER. Jeg håper at vi ses! Jeg gleder meg hvert fall masse til å dele, og til å treffe alle som tar turen!
Nå skal jeg gjøre unna siste rest av jobben som må gjøres før helgen, før jeg skal få på meg finstasen, kvinne meg opp og smile pent i kveld.
Jeg har nettopp lest en Facebook-status skrevet av en fortvila mamma. Hun og datteren hadde vært i bursdag til en 13 års gammel jente på lørdag, der 18 stykker var invitert. Tre stykker kom, og tre stykker sa at de ikke kunne komme. Over 10 stykker lot være å gi beskjed. Én i klassen hadde også krøllet sammen invitasjonen og brekt seg (?!).
Det er ikke så lenge siden jeg selv var i et selskap der 27 stykker var invitert. Ni stykker dukket opp, tretten stykker ga ikke lyd fra seg, fire stykker endret til “kan ikke komme” på Facebook-invitasjonen etter at selskapet hadde startet. Én person sendte melding ti minutter før selskapet skulle begynne om at hun ikke rakk allikevel.
Og folkens. HVA SKJEDDE? Hva skjedde egentlig med respekten for hverandre? Når ble det sånn at det ble greit å ikke si ifra om at man ikke kommer? I GOD tid. Hvorfor tar vi det ikke seriøst når det dukker opp en invitasjon i innboksen vår på Facebook? Hvorfor tror vi at det er helt greit å trykke “KAN IKKE” en halvtime etter at selskapet har startet?
Hvordan rævva opplegg er det egentlig vi driver med?
Vi bryter avtaler hele tiden og det virker som at de fleste av oss kun sitter og venter på om det skal dukke opp noe kulere. Noe mer fristende.
Er det virkelig sånn vi vil ha det? Vil vi ha det sånn at vi kan bryte avtaler uten å stå for det? Vil vi ha det sånn at vi velger det som er kulest? Vil vi ha det sånn at det er akseptert å ikke gi beskjed?
Er det faktisk sånn at det ikke lenger er en glede å bli invitert? Er det sånn at vi har det for kult, til å glede oss over en invitasjon? Til å ikke ta den seriøst?
Når det dukker opp en invitasjon er det faktisk fordi noen ønsker at du skal komme. Noen har stelt i stand, brukt tid, penger og energi på å skape noe eller lage noe – Som også skal være fint for deg. Det er lett å føle at man selv er problemet, når nesten ingen av de inviterte dukker opp – Til fordel for noe kulere eller fordi de rett og slett ikke gidder.
Det er helt i orden å ikke kunne, men for min del så handler det om respekt. Det handler om at man faktisk må klare å si ifra i god tid, og at man faktisk må forsøke å prioritere å dra dit man er invitert.
Det er nemlig ikke den som inviterer som er problemet, til tross for at det føles sånn. Det er de som velger å ikke dukke opp.
Ikke vær den personen som ikke sier i fra eller den personen som velger det kuleste. Tenk om det hadde vært deg a!
Og du? Hvor vanskelig er det å si ifra i god tid at: Sorry, jeg kommer ikke! Men takk for invitasjonen.
Dagens episode av podkasten min er helt spesiell for meg. Jeg har nemlig en helt spesiell gjest, en av de mest spesielle jeg kan ha faktisk. Dagens gjest er nemlig Christian, kjæresten min, samboeren min eller hva jeg nå skal kalle han.
Jeg er veldig spent, og det vet jeg at han er også. Det er liksom litt som at vi tar med dere inn, hjem til oss og det skal jeg ærlig innrømme at er litt skummelt.
Jeg snakker med Christian om livet, vår relasjon og om hvordan vi får det til å funke. Vi snakker om toppidretten, hvordan det er å leve med en som setter jobben sin foran absolutt alt og om hva vi, og kanskje spesielt jeg ofrer. For det er nemlig ikke bare en dans på roser, bare oppturer og ‘banens beste’-priser.
Det krever mye, vi ofrer mye, begge to og jeg skal ærlig innrømme at det ikke alltid er kult at hele vårt liv er lagt opp etter hans jobb. Samtidig så er det også veldig mye gøy, mange fantastiske opplevelser, unike mennesker og det er aldri kjedelig.
Vi forteller også om det vi aldri egentlig har fortalt noen før, nemlig hvorfor vi gjorde det slutt for 1,5 år siden. Det har liksom bare vært mellom oss, frem til nå.
Ja, også snakker vi om hva som skjer fremover, og det jeg egentlig ikke kan snakke om med noen andre en han.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Jeg føler jeg burde kommet med noe klokt, men sannheten er at jeg aller helst vil skrive om fiskegratengen som står i ovnen og om de fine rosene som står i vasen ved siden av meg.
Jeg kjøpte de til meg sjæl, fordi jeg følte at jeg fortjente det og fiskegratengen kjøpte jeg fordi jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi lagde fisk til middag i fjor. En gang i uka skal vi hvert fall klare! For kropp, sjel og alt det andre det er bra for. Haha!
Nei gurimalla, man prater om blomster og fiskegrateng når man er syntes det er litt rart at man har forsøkt å slå et slag mot mobbing og hets, og når man plutselig får slengt det i fleisen sjæl. Logisk.
Men det gidder jeg ikke å prate om nå. Sinnataggene og kranglefantene får være så kjipe som de er, så får vi andre som er villige til å ta en god diskusjon, heie på hverandre og gjøre en forskjell for noen eller noe henge i stedet for. Jeg har hvert fall ikke tenkt til å gi opp menneskeheten helt enda, for det finnes så mange bra, kule og fine folk innimellom de som glemmer å være det i blant!
I dag har jeg jobba, hatt en skikkelig runde på tredemølla, vært i et både hyggelig og spennende møte og prata så mye i telefonen at jeg har sluttet å tenke “okei, pust med magen, hei det er Martine”. Da har jeg pratet mye i telefonen med fremmede numre når “wæææh, hvem er det som ringer nå”-tanken har forduftet.
Det er egentlig det lille jeg har å by på her jeg sitter i joggisen i sofaen og venter på at middag gjør seg ferdig selv. Jeg la lommeboka mi i kjøleskapet i stad, så jeg trenger vel ikke å si noe mer. HAHA! Opp og nikker.
Bildet over er forresten til deg som trengte å få et smil slengt i fleisen i dag, for smile, det gjør jeg jaggu uansett sol eller storm 👆🏻
Jeg håper du får en fiiiiin kveld! Vi snakkes snart❤️
Jeg kjenner en 11 åring og de to siste dagene har ingen av guttene i klassen snakket til han. Vet du hvorfor? Jo, fordi han har arvet den gamle mobilen til faren sin. Fordi han bruker et belte fra H&M. Fordi skoene hans liksom er billige.
For to uker siden var jeg på skoshopping med en 12 åring. Han gikk rett bort for å prøve et par sko til 2500,-. Da jeg spurte om hvorfor, så sa han at det var de skoene alle gutta i klassen hadde.
Her om dagen fortalte en bekjent av meg at en 14 åring hun kjenner ble kalt for Finn.no i en hel uke på skolen, fordi hun hadde kjøpt en brukt merkejakke – Fordi alle andre hadde en. Ikke brukt selvfølgelig, for det var visst ikke bra nok.
Og bare for å spørre…:
HAR DET KLIKKA FOR OSS?
Hva i alle dager holder vi på med?
Hvor skal dette egentlig ende? Hvordan samfunn er det vi lager? Et samfunn der alt handler om hvor dyre klær du har på deg? Et samfunn der du ikke få være med på leken om ikke mamma og pappa har brukt en halv månedslønn på en vinterjakke til deg? Et samfunn bestående av drittunger som mobber de som ikke går med sko til flere tusen kroner?
Det er så forbanna dumt!
Barn ned i barneskolealder flyr rundt med mobiler dyrere en husleia mi. Barn på ungdomsskolen flyr rundt med vesker til titusenvis av kroner. Barna som henger på det lokale kjøpesenteret mitt flyr rundt med vinterjakker så dyre at jeg blir svimmel av å tenke på det.
Og dere foreldre kjøper det. Dere sponser. Dere drar kortet. Dere skaper presset.
Så kjære dere foreldre som kjøper, som sponser og som bidrar til dette vanvittige kjøpepresset uten å tenke dere om:
Vær så snill og lukk opp øynene! Se opp fra de viktige mailene dere bare må svare på! Ta en liten timeout fra alt stresset ditt! Sett ned foten! Ta ansvar! Slutt å dra kortet!
Dere bidrar til å skape et samfunn bestående av elendige holdninger, dere bidrar til mobbing, dere bidrar til et enormt kjøpepress og dere bidrar til å skape et klasseskille som skremmer livet av meg. Dere bidrar med å sette et sinnssyk standar!
Dere må slutte å argumentere om at “alle andre har det” eller at “det er bare sånn det har blitt”. Dere er nødt til å slutte! For dette er helt sinnssykt.
Barna deres må ikke ha jakker til 8000,-, barna deres må ikke ha telefoner til 15 000,- og barna deres må ikke ha verken sko, belter eller eller gensere til tusenlapper på tusenlapper.
De burde leke til skoene deres er skitne, de burde lære om respekt for både de som har og de som ikke har, de burde lære seg å vise empati, fremfor å mobbe og de burde lære seg at penger ikke vokser på trær. Men viktigst av alt: At verdien deres ikke ligger i hva de har på seg.
Kjære foreldre, det er på tide at dere blir litt kjipe – For dette går faktisk ikke lenger.
✗ Det koker litt akkurat nå, og jeg prøver iherdig å holde tunga rett i munnen. Telefonen ringer i ett kjør, det koker i innboksene mine, jeg har litt lyst til å bare sette meg i sofaen og spise sjokkis akkurat nå og jeg prøver å puste med magen. Det ekke så lett, men jeg prøver! Kanskje sjokkis i sofaen hadde hjulpet akkurat nå? Hmm…
✗ Apropos sjokolade. Har du smakt Stratos med karamell? NAM!
✗ Jeg syntes det er skikkelig kjipt at folk ikke klarer å skille sak fra person, og at innboksen min, kommentarfelt og lukkede griper har vært full av kjipe folk idag. Jeg er verken en fitte, hore eller drittkjerring fordi jeg syntes det er kjipt at barn og unge blir mobba fordi de liksom ikke har riktige klær. Den tar jeg ikke, sorry. Vi kan godt diskutere og debattere, men la oss holde oss til saken a!
✗ I dag har jeg hatt podkastinnspilling med en helt spesiell person! Episoden kommer på torsdag og jeg gleder meg skikkelig til å dele den med dere. Den er personlig, fin og veldig viktig for meg, og jeg er sikker på at dere kommer til å bli både overraska og glade.
✗ Jeg har alltid lurt litt på hva folk som kommenterer skrivefeil eller annerledes formuleringsmåter enn man selv ville brukt, tenker på. Det må jo være et eller annet veldig spesielt markeringsbehov?
✗ Har du sett den siste sesongen av Neste Sommer? Jeg koser meg GLØGG! Hører at jeg burde benke meg foran TV-en og se 71 grader nord også…
✗ Det har strømmet inn med meldinger, kommentarer og meninger i løpet av helgen og det som fascinerer meg mest er de som skal ta meg på ting. At jeg for eksempel har en dyr vinterjakke, en fin vase (?!) eller at jeg fikser neglene mine noen ganger. Jeg føler liksom at man ikke helt tar poenget. For det første så er jeg voksen (sier de hvert fall), jeg tjener mine egne penger og jeg bruker mine egne penger på alt. Om jeg har på meg en dyr jakke, så går jeg ikke rundt og kaller venninnene mine for First Price og mobber de, og det er jo hele poenget her. Det er foreldre som tar opp forbrukslån for å finansiere livsstilen til barna sine, og det vitner om hvor langt dette har gått. Kan vi ikke heller snakke om det, enn at jeg jobber og trener med Nike-joggesko? Vi har jo alle lyst til å være fine, ha fine ting og ta oss godt ut, og det er jo helt normalt! Men, det er verken greit eller normalt å utestenge eller mobbe. Og, det er bare kult om vi kan slå et slag for vintage og gjenbruk i samme sleng! Det er jo bare noen som elsker å arrestere andre og jekke ned folk, og det er jo sjeldent mine bestevenner for å si’re sånn.
✗ Det er noen som har lurt på om jeg skal på Vixen på fredag ettersom jeg ikke er nominert selv. Jeg har vært litt usikker, men det er mest fordi jeg ikke er så høy i hatten når det kommer til rød løper, glitter og fjas, men jeg skal kvinne meg opp og dra for å heie frem alle de fine folka som er nominert!
✗ Jeg veit ikke alt, jeg kan ikke alt og jeg lærer hver eneste dag. Jeg er ikke feilfri og jeg både bommer og driter meg ut stadig. Men, er det ikke sånn livet er da? Lurer på om bedreviterne er feilfrie. I så fall vil jeg gjerne lære noen triks!
✗ Lenge leve janteloven❤️ Nå skal jeg ta på meg joggeskoa og lufte hodet litt, det trengs! Så skal jeg krasjlande i sofaen, legge mobilen i en skuff og kanskje spise litt sjokkis… Hehe!
Jeg håper du har hatt en fin, givende og bra dag. Klem fra meg!
Jeg er overveldet, sjokkert, litt lei meg, takknemlig og stolt. Jeg skrev nemlig innlegget 01.30 natt til fredag, hamret over tastaturet og skrev rett fra hjertet – Og jeg hadde aldri trodd at det skulle være så viktig, og nødvendig, for så mange.
Det har strømmet inn med både kommentarer, meldinger og meninger, og responsen har vært ekstrem. Jeg har lest meldinger som har fått meg til å gråte, jeg har blitt forbanna og jeg har fått servert noen kjipe meninger rett i fleisen. Men, sånn er det når man hever stemmen, slår i bordet og sier ifra. Det er alltid noen som syntes at det både er kjipt og teit, og av en eller annen grunn så er det lettere å kalle meg for både en kjerring, løgner og verre ting, enn å diskutere sak. Men, jeg tar’n. For alle de som trengte at noen hevet stemmen, for alle de som har delt sine historier med meg ❤️
Det er barn som har sendt meg melding og fortalt at man ikke får komme inn i vennegjenger om man ikke har belte fra Gucci, Louis Vuitton eller Hermès. Det er en mamma som har sendt meg melding og fortalt at sønnen hennes nekter å gå på skolen, fordi han mobbes hver eneste dag. Grunnen? Jo, moren hans går på NAV. En gutt sendte meg melding og fortalte at han forsøkte å ta livet sitt for et år siden, etter å ha begynt på en ny ungdomsskole. Han orket nemlig ikke presset han følte fra alle kanter. En pappa fortalte meg at han har tatt opp forbrukslån for å finansiere en livsstil han egentlig ikke har råd til, fordi han er livredd for at barna hans ikke skal være bra nok eller være utenfor. En jente fortalte at noen på skolen klipte hull i de nye skoene hennes, fordi de var fra Coop Obs.
Historiene er mange fler enn disse også, og det skremmer meg.
Det er så vanvittig. Og vi må ta praten. Diskusjonen. Krangelen, eller hva som må til.
For problemet her er ikke en dyr vinterjakke, det er de med dyre vinterjakker som mobber de som ikke har det. For problemet her er ikke fine ting, store hus eller dyre plagg. Problemet er holdningene og mobbinga som oppstår på grunn av disse tingene. Og, la oss være ærlige: Det er jækla rart å kjøpe sko til tusenvis av kroner til en unge som har føtter som vokser raskere enn jeg omtrent rekker å blunke.
Det mest skremmende er at disse holdningene kommer fra et sted, og jeg er redd de er plukket opp under middagsbordet når pappa gjør narr av en på spinninga med dårlig utstyr. Når mamma snakker nedlatende om venninna som ikke har råd til å være med på den årlige jenteturen. Når pappa sier at “ordentlig folk har ordentlige ting vet du”, etter at han har dratt kortet på en svindyr jakke.
Mobbinga kommer fra et sted og de rævva holdningene skapes ikke av en 10-åring. De skapes av menneskene rundt. Forbildene. De som sponser.
Men, nå er hvert fall problemet lagt på bordet og det er tydelig at debatten er hjertelig velkommen. Da er det opp til oss, til deg og til meg og ta den videre. Enten i vårt eget hjem, under lunsjen med kollegaene på jobben eller i debatten på NRK. Men viktigst av alt, med kidsa.
Nytt år, ny inspirasjon, jeg har ryddet i klesskapet, stått over alt som heter både romjulssalg og januarsalg og jeg er klar for litt nyheter – Og jeg håper at du er det samme!
Om ikke du er helt klar for nyheter enda, eller vil ta en titt på salget så har Ellos MASSE fint på salg nå. I det jeg skrev det så gikk det faktisk opp for meg at jeg muligens bestilte en basic svart t-skjorte fra Ellos i romjulen. Ooopsi! Har omtrent brukt den hver dag, så kanskje det er derfor jeg hadde glemt det😅
Jeg har jo falt pladask for “skjortejakker” og det er lite som har skapt så mye engasjement hos dere som når jeg har hatt på meg en av mine. De aller fleste har jo blitt utsolgt før jeg har rukket å blunke eller og dele link med dere, så noe sier meg at en del av dere kanskje blir glade når jeg deler denne herligheten fra Ellos?
ALTSÅ! Hvem vil ikke møte våren med denne? Sikkert en hel del, men jeg digger den. Du finner den HER! Og et hot tips: Om du har mulighet så hadde jeg ikke ventet lenger enn jeg må med å klikke den hjem🖤
Med denne fete buksa til?😭 Jeg har den selv og jeg digger, digger, digger den. Du finner den HER. Den finnes også i flere farger!
Eller kanskje du skal gå for denne? … Til skinnbuksa, dressbuksa eller et skjørt? Den finner du HER!
Oversized, lang & perfekt. Perfekt til treningstøy, til sykkelshortsen, til joggisen eller til jeansen. Dere veit jo at jeg sverger til gensere som dette. Du finner den HER, også i blå og grå.
Klikk deg inn HER for å se hvor kult den sitter på! Da skjønner du hvorfor jeg ga den en velfortjent plass her.
Blazeren som er perfekt over jeans, til dressbuksa, til skjørt på fest og over kjolen! Tips til festantrekket: Denne (gjerne lukket, eller med en singlet under) + et skinnskjørt. Du finner den HER.
Rabattkoden min gir deg 30 % på den dyreste varen på ordinære priser (også på varemerker) + 5 % ekstra rabatt på salget til Ellos og produkter merket med kampanjepris.
Så, husk å bruke koden 415414 når du shopper! Den varer frem til 31.januar. Om du vil titte enda mer på alt det fine Ellos har å tilby så kan du klikke deg inn siden deres HER.
Jeg skrev i her om dagen at jeg gleder meg til den nye leiligheten vår står klar, og jeg skriver under på det enda en gang idag. Vi har besøk av faren og den yngste broren til C, og da er liksom leiligheten vår full. Så akkurat nå så drømmer jeg bare om to bad og to soverom… Men, til tross for at det er ganske så trangt, så er det er skikkelig hyggelig. Det blir bare fint og enda litt bedre å ha besøk når det er litt mer tilrettelagt for det!
I dag står det trening, søndagssyssel og kamp på planen. Supersupporteren stiller selvfølgelig opp igjen, så jeg skal surre meg opp i hallen og heie fra plassen min i ettermiddag. Men, før jeg skal gjøre noe som helst, så skal jeg ligge her i senga og svare på ukens spørsmål og svar:
Hvordan har du det?
Akkurat nå er jeg skikkelig flink til å ta vare på meg selv, og det betyr at jeg har det veldig fint også! Jeg har litt ut av meg sjæl opplevelse om dagen, men det er kanskje ikke så rart, hehe. Har du det bra?
Hvordan kjenner du kona til Juan Mata?
Vi kjenner hverandre ikke og jeg har aldri truffet henne, men vi følger hverandre på Instagram💕 Stas!
Hva fikk du i bursdagsgave av C?
Jeg fikk en dag på spa, livets behandling, lunsj ooooog et nytt cover til macen min som jeg har ønsket meg. Heldiggris.
Har du noen plan på når du kunne tenke deg å få barn?
Ja, det har jeg, men jeg holder det mellom oss. Jeg har jo ikke peiling på hvordan det kommer til å gå, om jeg kan bli gravid eller om vi møter på andre utfordringer.
Vil du fortsette å bo i Asker i fremtiden?
Ja, jeg trives veldig godt her. Nå har jo C en litt rar jobb som helt sikkert skal ta oss med ut på nye eventyr og bort herfra de neste årene, men det er her vi vil ha hjemmet vårt og det er her jeg vil bo. Hvert fall sånn ting er nå.
Hvilke blogger leser du?
Jeg titter innom en hel del i løpet av en uke, og spesielt de jeg følger på Instagram. Men de jeg titter innom mest er Maja Nilsson sin, Ida Wulff og Eirin Kristiansen. Men som sagt så er jeg innom de fleste av de jeg følger i løpet av uka. Jeg syntes det er skikkelig koselig å lese blogg, jeg ❤️
Hva gjør man når en eks gjør deg fysisk syk med sine løgner og stress?
Minner seg selv på at det er en eks av en grunn.
Hva syntes du om de som syntes folk med silikon er mindre verdt enn andre?
Breaking news: Hvordan puppene dine ser ut eller hvordan de er har ingenting med verdien til noen å gjøre. Man trenger ikke å være tilhenger av silikon, men hva folk velger å gjøre med seg sjæl får være deres business og man er ikke et dårligere menneske fordi man velger å ha for eksempel silikonpupper. Enig?
Hva blir tema for podkasten i februar?
Hmmm, gjett en gang😉💋🥰
Betaler du C om han hjelper deg med jobben din?
Ja, og han betaler meg for å være på kampene hans, for å stryke skjorta hans før kamp eller for å hjelpe han med å lage nok mat for eksempel.
Kødda.
Har du noen ferieplaner?
Jeg og moren til C skal ned til Østerrike 7.-9. februar for å se landskampene til C, men det er mer som et maraton enn ferie. Utover det så har jeg/vi ingen reiser booket inn, men vi skal noen uker til varmere strøk i sommer. Det er bare ikke så enkelt å planlegge på grunn av en viss person helt enda. Men ferie blir det, samme hva☀️
Kan vi få se statistikken din på Instagram, siden det er så mange som kjøper følgere?😉
Tjener du over 500 000,- i året?
Ja, det gjør jeg!
Hva er ditt beste tips for å få en fyr ut på date?
SPØR HAN! Det er kult med folk som er rett på sak og som dropper hint, tegn og håpløse spill. Lykke til🤟🏼
Hvor henter du inspirasjonen din fra?
Fra overalt! Jeg kan bli inspirert av en kul jente på trikken, av en kronikk skrevet av en 14 års gammel gutt eller av en tilfeldig jente på Instagram. Ja, og alle de kule menneskene i livet mitt.
Nå hører jeg at det er ledig på badet, så nå skal jeg benytte muligheten til å gå på do og pusse tenner, haha! One big happy family.
Hva jeg har gjort i dag? Jeg har trimma, jeg har jobba, også kan jeg meddele at jeg natt til idag drømte om Tyga for andre natten på rad. Hva er greia? Jeg har null forhold til mannen, musikken eller noe som helst annet, og jeg drømmer om at vi blir kjærester. Det er veldig spesielt. Kanskje spesielt fordi han ikke er litt min type en gang.
Jeg tror grunnen er at jeg stalket søsteren til en venninne av meg på VSCO på onsdag (fordi hun var så sjukt pen), og at hun hadde en genser med navnet hans på. Det må være forklaringen, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg drømmer om han og at han holder konsert for ti mennesker (tante til og med?!) i en gymsal i hjemkommunen min.
Nei, nå er det nok. Snakkes Tyga, du får ikke ta opp mer plass i drømmeland.
Jeg hadde ordentlig fredagsfølelse i forrige uke og det har jeg i dag også. Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg har hatt det på den måten som nå, men jeg nyter det, akkurat som da jeg gikk på skolen. Ja, selv om kampen til C kræsjer med Idol og smågodtet mitt i kveld (argh), men sånn er det. Og ja, jeg er en som ser Idol i reprise.
I dag står det derfor kamp og litt bursdagsfeiring (av meg, hehehe) med familien hans på planen, og i morgen tidlig skal jeg til Langedrag med en fin, liten gjeng og hilse på alle dyrene. Det har motivert meg til å finne finger’n i gir og få kjøpt meg både turbukse og fjellsko. Det er på tide nå, og det har egentlig vært det i fire år, men jeg har utsatt det, utsatt det og ja, nå får det værra nok si!
Så det skal jeg gjøre nå, før jeg skal ta helg med goooood samvittighet 💛
