Sånn er det idag…

Hei 0g velkommen rett inn i hverdagen

I skrivende stund både ser og føler jeg meg som dette:

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg kjemper i herdig mot de tunge øyelokkene for å ikke sovne, samtidig som lista over alt jeg burde gjort hoper seg opp. C og jeg bare eksisterer her hjemme, uten å prate med hverandre, for status er litt det samme på oss begge.

“Hva skal vi ha til middag a?”

“Den bønnepastagreia?”

“Mhm”

Det er cirka det vi har sagt etter at vi ramlet inn her hjemme begge to, for en timestid siden. Vi hang opp klærne i vaskemaskinen synkront og noe sier meg at det blir stein, saks, papir om hvem av oss som må ta den neste.

Okei, jeg ekke så nedfor og deppa som det høres ut altså. Jeg har det egentlig veldig ålreit, jeg har bare en litta midtukesknekk som sikkert går over så fort jeg har hivd innpå med litt middag.

Det eneste jeg egentlig har lyst på er egentlig en stor pose med smågodt, Stratos sjokolade med karamell, Pepsi Max og pysj. Men, onsdag, plikter og to do’s kaller. Jeg tok meg selv i å skrive at vi skal ha bønnepasta til middag også, og det hørtes litt for fancy ut til å være meg.

Det er pasta med litt hvite bønner i (første gang vi tester det), masse kyllingfilet, sopp, litt baconterninger og litt matfløte til. Det er dødsdigg, og hadde det vært lørdag så hadde bønnepastaen blitt bytta ut med en diggere pasta. Prøv det!

I dag har jeg trent, og ja, jeg skryter for jeg skjønner ikke hvor jeg henter kraften min fra når alarmen ringer mye tidligere enn hva jeg foretrekker om dagen. Jeg har jobba, spilt inn to nye podkastepisoder med to veldig spennende gjester og nå sitter jeg i sofaen hjemme og lurer på om jeg skal orke å be C slutte med den forbanna irriterende plystringa som kommer fra kjøkkenet. Men, han meldte seg frivillig til å lage middag, så jeg lar det gå. Eller, når vi ble enige om middagen, så sa han “det blir vel jeg som må lage det” og jeg nikket over klesvaska.

Nettopp.

Har onsdagen din vært fin? Det håper jeg hvert fall Nå skal jeg spise middag, gjøre unna det viktigste også tror jeg sannelig at jeg skal krølle meg opp i sofaen og se på Vis a Vis (på Netflix). Digg!

Vi snakkes i morgen a dere. Takk for at dere titter innom, selv når jeg skriver med det ene øye lukka – Sånn som når jeg var litt trøtt i timen på videregående. Som at det hjelper