Jeg vet ikke hva jeg skal si

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

Hvordan lander man egentlig etter en helg som det her? Jeg har ikke peiling, men jeg prøver å komme til meg selv igjen.

En ting er hvert fall sikkert og visst, og det er at jeg er fylt opp med kjærlighet, lattermusklene har fått kjørt seg og jeg er sjukt takknemlig.

Lørdagen begynte med litt trim med mamma, før jeg travet videre til NRK Ukeslutt for å skravle litt. Så fort jeg var ferdig der så sto håndballkampen til lillesøs på planen, etterfulgt av kampen til C.

Supersupporter? JEPP!

På kvelden var det julebord med laget til C. Det blir julebord langt ute i januar når det ikke akkurat kryr av muligheter til å dunke inn et julebord før jul på grunn av kamper, treninger og alt annet som kommer i veien. Men, jeg koste meg gløgg, knuste gutta i dart (minus en) og C i shuffleboard, haha! Han skyldte på at det var fordi klokka hadde rukket å bikke tolv, og at han måtte være snill siden jeg hadde bursdag – Og det er godt å ha noe og skylde på, ikke sant?

Jeg dressa meg opp i den flunkende nye dressen min, og det er lenge siden jeg har følt meg så fin! Sånn så den ut i fullfigur:

Blazer HER – Dressbukse HER – Sko HER

Er det noe du skal gå til innkjøp av, så syntes jeg du skal slå til på denne. Den er SÅ fin, og det er genialt med dress! Buksa kan du bruke til alt mulig annet, og det samme med blazeren. Ja, og det går liksom aldri ut på dato. Den finnes i grå også, og jeg har skrevet den opp på ønskelista for lengst!

Men la oss skravle litt om i går. Jeg våknet opp med mannen i mitt liv, fikk favorittfrokosten min servert og bursdagsgave, før vi dro avgårde på spa. Der sto det en magisk behandling på planen, digg lunsj, bading og det som hører med.

På vei hjemover duppet jeg av i bilen, og i det vi parker hjemme spør jeg om C ikke kan fikse det som må fikses før familien kommer. I det vi kommer inn døra hjemme blir det satt på full guffe musikk og jeg skjønner ikke bæret. Stua er fylt opp med ballonger, bursdagsgave og dette fine kortet:

… Og denne buketten:

Altså!! Jeg begynner nesten å grine igjen, og hvis du vil se reaksjonen min så kan du titte innom storyen min på Instagram (@martine.halvs). Jeg hadde null anelse og jeg kan nesten ikke fatte og begripe hvordan alle har klart å lure meg trillrundt den siste uka. Snakk om å begynne å grine helt ut av det blå a, haha!

Det betyr faktisk ekstra mye fordi jeg alltid har vært den som har gjort sånn for alle andre, og jeg skal være helt ærlig å innrømme at det har vært litt kjipt å ikke hvert fall få smake bittelitt på det tilbake. Så egentlig sitter jeg her og lurer litt på hva jeg har gjort for å fortjene det nå, også sipper jeg litt til.

Etter litt skravling, muffinsspising og enda litt mer skravling kom resten av familien og hele gjengen dro ut for å spise. Alle så jo ut som om de var klare for fest, mens jeg gikk med vått hår og treningstøy, haha! I mitt ess hvert fall. 

Nei, gurimalla. Det var ikke så verst å fylle 22 år allikevel, og det er faktisk ganske digg å kjenne at jeg begynner og bli litt mer voksen. Litt tryggere på meg selv. Litt tøffere. Litt kulere, liksom. Jeg veit ikke.

Tusen takk til alle dere som har skrevet til meg, som har gratulert meg med dagen og som har brukt bittelitt tid på å varme hjertet mitt ❤️

Nå skal jeg forsøke å lande, med ballonger i stua og fiskegrateng til middag.

1 kommentar

1 thought on “Jeg vet ikke hva jeg skal si

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *