I forrige uke fikk jeg en mail fra en dame. Hun fortalte om hvor vanskelig hun syntes det er å få seg venner i voksen alder og at hun syntes det er vanskelig med hvordan man skal gå frem, og jeg er så enig. Jeg savner den tiden der man kunne leke i timesvis med noen man ikke en gang kunne snakke samme språk som på ferie, når man bare spurte “skal vi leke sammen” og gjorde det og når man kunne leke med noen, og aldri se personen igjen – Helt uten intriger eller at det var mer komplisert enn som så. Det var tider det.
Jeg er helt ærlig på at jeg av og til kan føle på den kjipe, tunge og rare ensomhetsfølelsen. Jeg vet at mange gjør det samme, at mange savner noen å ringe, noen å ta en kaffe med eller noen å bare være sammen med, eller, at noen bare er der.
Jeg vet at jeg har skikkelig mange kule, bra og fine følgere, og derfor har jeg bestemt meg for å gjøre kommentarfeltet under dette innlegget til en liten kontaktannonse. Det er andre som har laget likende innlegg som dette tidligere og det har fungert kjempe bra, så hvorfor ikke?
Føler du deg litt ensom, har du lyst på noe bekjentskaper eller har du lyst til å strekke ut en arm til noen, så skriv da vel! Fortell om du liker å trene, lese, reise, dra på kino eller bare skravle. Legg igjen mailadressen din, snappen din eller hva du heter på Instagram sånn at de som ønsker kan kontakte deg og fortell noe om deg selv.
Jeg vet at det kan være skikkelig skummelt, men av og til så tror jeg det er verdt og ta en sjanse – Og jeg er ganske sikker på at du ikke kommer til å angre. Kanskje din nye reisekompis, bestevenninne eller studievenn dukker opp i kommentarfeltet?
Lykke til og del gjerne ❤
Du behøver bare å skrive fornavn, mailadresse og kommentar for å publisere kommentaren din.
Denne søndagen har jeg gledet meg til og den ble bedre med en gang jeg så at solen skinte. Yes. Jeg har gledet meg til å spise sen frokost, få litt orden hjemme etter en pangstart med hverdag igjen og bare være, jobbe litt, få frisk luft og lade opp til en ny uke. I går var jeg på damenes aften i Asker, jeg var på kamp og på julebord, og jeg koste meg skikkelig. Og vet du hva? Når jeg 02.30 i natt kunne sette meg i bilen og kjøre hjem etter noen timer med dansing ute har jeg aldri vært mer fornøyd med at jeg stadig vekk velger bort alkoholen. Jeg sender en tanke til alle som ikke gjorde det i går.
Nå er det klart for ukens spørsmål og svar!
Hvordan har du det?
Jeg har det veldig fint! Det er egentlig ingenting å klage på og jeg trives veldig, noe som er veldig digg. Jeg håper at du også har det fint <3
Har du lyst på kjæreste nå?
Hehehe, ja, jeg har kanskje det.
Hva fikk deg til å ville skrive bok?
Når muligheten kom så, så jeg egentlig ingen grunn til å ikke gripe den. Jeg har alltid elsket å skrive og jeg har alltid drømt om å skrive bok, så det, sammen med at jeg følte at jeg hadde noe å komme med fikk meg til å gjøre det!
Hva skal du ha på deg på Vixen?
Stay tuned! Det er nesten klart og jeg tror det blir kult.
Hva syntes du om de som krangler om at man må betale for å komme inn på Vixen?
Det har jeg ikke sett så mye til egentlig. Finalistene må ikke betale, så det er semifinalistene og eventuelt andre som må det. Det virker som at Vixen har tatt noen gode grep og jeg gleder meg til torsdag. Vil ikke de som må betale betale, så får de jo droppe å dra – Verre er det jo ikke. Eller?
Syntes du en person er verdt vennskapet om h*n får deg til å føle deg mer dritt enn bra?
Personlig så jobber jeg mye med at jeg skal tilbringe tid med mennesker som gjør meg godt og som gir meg noe. Jeg har kuttet ut noen venner som kun har tatt energi fra meg, og aldri gitt meg noe. Jeg tror ikke det handler om at de ikke er bra mennesker, men at forholdet oss i mellom rett og sett ikke fungerer, og det er vel en ærlig sak? Jeg tror faktisk at jeg skal skrive et eget innlegg om dette jeg, for her har jeg mange tanker å komme med!
Hva syntes du om Bloggerne foreløpig?
Jeg må ærlig innrømme at jeg bare har sett de to første episodene foreløpig. Jeg håper uten å ha sett egentlig noe at det blir litt action, at folk byr på seg selv og at ikke alt er så polert! Jeg liker å smale det opp og se alt på rappen, og nå fant jeg ut hva jeg skal se på i kveld🙌🏼
Hva gjør deg glad for tiden?
At jeg har det bra, det er ingen selvfølge og det er jeg veldig takknemlig for.
Hvorfor var du med C på gallaen?
Fordi han inviterte meg og jeg syntes det var skikkelig hyggelig?
Har du noen gang gått til psykolog?
Nei, det har jeg ikke, men det er noe jeg garantert burde testet.
Har du en annen drømmejobb?
En jobb i politiet og den døren holder jeg fortsatt åpen!
Hva mener du om Dubai-debatten?
Jeg vurderte å droppe dette spørsmålet, til tross for at det er det jeg kanskje har reflektert mest rundt det siste døgnet. Jeg må nesten reflektere enda litt til rundt det før jeg svarer, for mange er nysgjerrige og jeg vil ikke bare slenge ut noe som er lite gjennomtenkt – For debatten fortjener bedre. Men, jeg tror i mens at alle som bryr seg med så mye som en kalori inn i debatten burde stille seg selv spørsmålet om de hadde takket ja om de fikk betalt for å reise til Dubai og alt dekt. Influenser eller ei. Jeg er nemlig redd svært mange hadde gitt faen og dratt, uten å bry seg om noe av det som foregår der. Og ja, det er skikkelig trist. Jeg går tenkeboksen!
Hva er ditt viktigste mål for 2019?
Jeg kan dessverre ikke røpe tre av tingene som handler er karrieremessig, men jeg håper at jeg kan dele det i løpet av året, for da betyr det at det har skjedd! Det ene vet jeg 100 % sikkert at skjer og forhåpentligvis så kan jeg dele det om ikke så lenge. Jeg tror dere vil digge det.
Hvordan klarer du å heve deg over alt det negative og fortsatt være sterk og glad?
Det hender at jeg knekker, griner og blir forbanna når det er eller skjer mye negativt. Men i form av for eksempel kjipe kommentarer så har jeg på en rar måte lært meg å la de fleste kommentarer prelle av. Mye er skikkelig usaklig og jeg tror at det er superviktig, blogger eller ei, å være sterk i seg selv, vite hvem man er og sin egen verdi – Og ikke la noen tråkke på det. Det er ikke alltid så enkelt, men det er verdt å jobbe med.
Hvordan er ditt forhold til mat og kropp nå?
Det er helt greit! Ikke noe mer og ikke noe mindre. Jeg føler ikke at jeg har kommet helt i gang etter juleferien enda, og jeg gleder meg til masse digge treningsøkter, turer med frisk luft, god og næringsrik mat og at jeg føler meg sterk – Og bra!
I dag er en sånn dag der jeg kunne ønske at jeg drakk kaffe. Men, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke blitt så voksen enda. Det sier jeg faktisk i hvert eneste møte jeg er i når jeg blir tilbudt kaffe. Haha, så teit. Men kommer jeg til å slutte med det? Nei, garantert ikke.
Akkurat nå sitter jeg i bilen på vei hjemover. I går var jeg invitert med på Teleidrettens festaften, jeg dro på meg finstasen og jeg storkoste meg skikkelig! Og dere? Jeg følte meg ordentlig fin, om det er lov å si. Ja, det er det, hvorfor skulle det ikke være det?
Og jeg var invitert med av denne karen som var nominert til årets mannlige idrettsutøver. FETT!
Rune Almenning Jarstein stakk av med prisen, noe som var velfortjent, men vi koste oss som bare det allikevel. Som flere av dere vet er jeg temmelig lett rørt, så når ildsjeler, frivillige og utøvere ble hyllet og hedret satt jo jeg og sippa på første rad. Ja, selv om jeg ikke hadde peiling på hvem flere av de var, haha! Men, det er alltid rørende og fint å se folk som blir satt pris på, som blir så glade at de nesten ikke klarer å stå oppreist og for ikke å snakke om stolte foreldre. Jeg kommer til å bli en grinende mamma en vakker dag, jeg skjønner det nå.
I dag skal jeg egentlig bare fortsette festen. Jeg er nemlig på vei til å delta på et arrangement i Asker sammen med en haug av bra damer, før det er duket for et liiiiiitt forsinket julebord i kveld. Det blir veldig gøy, til tross for at jeg innerst inne kjenner at det er hardt å gå i kjole to dager på rad. For ikke å snakke om høye heler! Men, jeg skal ikke klage selvom jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til en kveld i sofaen i morgen kveld. Hehehe.
Jeg håper at dere får en fin lørdag <3 Vi snakkes!
Hver fredag deler jeg et nytt innlegg i min sex og singelliv-spalte. Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det er som at singellivet er et konstant spill og det er så mye jeg ikke skjønner. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg rett og slett syntes at det skikkelig teit…
Jeg husker første gang jeg ble kalt for en hore. Jeg gikk på barneskolen og jeg hadde nettopp vunnet en konkurranse i gymmen. Fordi jeg vant, ble jeg kalt for en hore. Ja, det sier litt. Lite visste jeg at jeg også skulle bli kalt hore når jeg stilte opp i en bursdag med lik kjole som en av de andre gjestene kort tid senere, eller når jeg hooka med en fyr på fest. Lenge før jeg i det hele tatt hadde tenkt på å ligge. Ja, han fikk for så vidt et klapp på skulderen av gutta, mens jeg ble kalt for en hore.
Du kjenner kanskje til fenomenet? Om vi i det hele tatt kan kalle det for det. Jenter som ligger med mange er horer og gutter som ligger med mange får nærmest applaus. Det er ganske enkelt forklart, men jeg vedder på at du kjenner til det – Kanskje du til og med har blitt kalt det, sånn som meg. Ja, du trenger for så vidt ikke å ha ligget med mange en gang, du kan ha ligget med feil fyr også.
Jeg har en singel venninne som i sommer ble med en fyr hjem etter en fest. De lå, det var fint og dagen etter informerte fyren om at han hadde dame. Altså, etter at de allerede hadde ligget. Venninnen min hadde ingen forutsetninger for å vite at fyren ikke var like singel som henne selv, men hvem er det som i etter tid har fått høre at hun er en hore fordi hun ligger med fyrer som allerede er i et forhold? (Ja, i fler tall. Det er alltid rart hvordan det utvikler seg etter hvert som historien går). Jo, venninna mi.
Kom an folkens.
“Hun kler seg jo som en hore”, er noe jeg ofte har hørt. Ja, og “hun oppfører seg som en hore”. Fordi en jente for eksempel tør å snakke med en fyr, fordi hun har tatt et valg ovenfor sin egen seksualitet, ja eller fordi hun for eksempel kliner med en fyr som en annen jente er interessert i. Og apropos… Når skal vi jenter slutte å kalle hverandre for horer? Ah, jeg blir helt svett hver gang jeg hører det. Har vi ikke kommet lenger enn som så, og er vi ikke egentlig litt for bra til å kalle hverandre det? Det er jo faktisk sånn at hver gang vi kaller en jente for hore, enten man sier det som jente eller som gutt, så tråkker vi på kvinners seksualitet og selvstendighet og skyver oss et hakk bakover i tid. Sorry, men jeg vil ikke den veien.
Jeg føler at det ofte henger sammen med en ide om at jenter aller helst ikke skal ha sex eller være kåte, akkurat som at det fortsatt er et sjokk at kvinner har en egen seksualitet og kan ta ansvar for egne lyster og behov. Og hvorfor er det fortsatt sånn at jeg føler på en skam hvis jeg skulle finne på å ha et one night stand som kvinne? Det er jo i beste fall lættis. Like lættis som når en jente er tydelig på at hun er ute etter sex, og blir opplevd som lett på tråden. For hey, kvinner skal vel for all del ikke ha behov eller være kåte?!
For hvor mange er det egentlig greit å ligge med når man er jente og finnes det egentlig et gyllent tall? Ikke vet jeg, men hvis du spør meg så vil jeg svare “ja, du ligger med så mange eller så få du vil”.
Jeg har for lengst bestemt meg for at jeg ikke skal kalle andre jenter for horer eller at jeg skal bruke hore som et skjellsord. Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke er min oppgave å dømme, og at det faktisk ikke spiller noen rolle for meg hva andre driver med. Selv om det er lett å bruke andre til å snakke meg selv opp!
Min konklusjon er hvert fall enkel… Du velger sjæl og du ligger med hvem du vil, når du vil 💁🏼
Okei. Litt kliss, klass og virkelighet må til i dag. Jeg har nemlig nettopp felt en tåre av stolthet, og jeg må bare fortelle dere noe… Noe jeg aldri har fortalt før.
For ca. 3 år siden satt jeg på gutterommet til kjæresten min. Det var 1. januar 2016 og jeg lurte på hva i alle dager jeg skulle finne på, hva jeg skulle gjøre med livet mitt og hvem jeg egentlig var.
Noen måneder i forveien hadde jeg tråkket over og ødelagt ankelen min på fotballtrening. Kort tid etter at det skjedde forsto jeg at mine drømmer om og lykkes med fotballen fort måtte legges på hylla. Rett etter at jeg tråkket over fantes det lite håp om at jeg noen gang skulle klare å komme tilbake, og hverdagen ble brutalt snudd på hodet. Plutselig skulle jeg ikke bruke ettermiddagene på å trene, spille fotball og gjøre det jeg likte aller best. Plutselig var jeg hjemme rett etter skolen og stirra i veggen, og all tiden ble plutselig min verste fiende.
Hver ettermiddag i tre måneder kom jeg hjem til leiligheten til kjæresten min og vaska den. Hver eneste dag. Det siste jeg skulle gjøre var å gå på foten, men når jeg vaska så var jeg alene og det var et passende tidspunkt å ha vondt på. Når leiligheten var vaska, kastet jeg opp. Hver eneste gang. Jeg tror at det i etter tid var en form for blanding av smerte, mye følelser og en konstant kvalme om at noe var alvorlig feil.
Samtidig som alt dette skjedde var jeg aktuell med TV 2 programmet Sykt Perfekt. De siste klippene fra fotballbanen måtte mine lagvenninner og lillesøsteren min gjøre for meg, fordi jeg så vidt kunne stå oppreist. Dagene, ukene og månedene gikk og 1.januar kom. Denne dagen satt jeg på gutterommet til kjæresten min og gråt. Jeg var sint, fortvila og redd. Herregud jeg va mye sint.
Og det var denne dagen bloggen oppsto. På en time 1.januar 2016 ble bloggen opprettet, og jeg husker så vidt at jeg gjorde det. Hensikten var å skrive til alle som satt og følte det som meg akkurat der og da, og innlegget tok av. Jeg husker at jeg sendte en melding til mamma og pappa der jeg skrev: “Jeg laga meg en blogg jeg”, og jeg husker så godt at pappa svarte “Jøss, hva betyr det?”.
Jeg blogga litt når det passa meg, og jeg hadde noen innlegg som tok av. Innlegg der jeg skrev rett fra hjertet, og noe som liksom ble min greie.
Sykt Perfekt kom så på TV, og mens jeg sakte men sikkert vendte meg til noe annet enn å være fotball-Martine eller vaske-Martine ble jeg innhenta, noe så innmarri. Plutselig skulle alle ha en del av fotball-Martine som ikke egentlig fantes lenger, eller. Hun var hvert fall gravd ned. Jeg hadde ikke klart å være på en eneste fotballtrening eller se en eneste fotballkamp etter skaden, verken profesjonelt eller når lillesøster spilte, fordi det ble for vondt og når det gjorde vondt så ble jeg sint, og plutselig skulle jeg representere det som da var noe av det aller vondeste og såreste.
Det gikk i noen uker, så svimte jeg av og ble lagt inn på sykehuset. Kroppen fiksa ikke mer.
På mange måter hadde jeg det fint, men jeg hadde antakeligvis lokket så mye inne at det var altfor fullt. Men hey, vippene var jo hvert fall on point. Eller… Heh.
Dagene gikk og jeg ble sakte men sikkert bedre. Jeg bestemte jeg meg for å takke ja til Top Model og dro. Jeg dro fra eksamen, vennene mine og alt det trygge. På mange måter burde jeg sikkert aldri gjort det, for det ble på en måte en fiasko. Ankelen min ville ikke samarbeide og hodet var ikke tilstede, så etter kort tid dro jeg hjem. Tok eksamen og fikk min dårligste karakter noen sinne.
Så kom sommeren og den var fin, og når skolen skulle begynne igjen og jeg skulle ta fatt på 3.klasse var jeg på en helt annen planet. Det var da vi, jeg og mine nærmeste fant ut at jeg skulle slutte på skolen. Noe som var helt fjernt for pliktoppfyllende Martine. Jeg skulle fullføre, og jeg er så stolt av hva jeg har klart på egen hånd og all jobben jeg har lagt ned for å fullføre.
Vi ble enige om noen ting, og det var at jeg skulle fylle hverdagen min med noe, finne glede og ta vare på meg selv. Bloggen ble løsningen. Jeg blogga, blogga og blogga. Jeg fikk også jobb hos Day Birger et Mikkelsen og plutselig jobbet jeg 24/7.
Nå, tre år etter på sitter jeg her med bloggen min. Den har vokst seg til å bli en av Norges største, jeg er min egen sjef og jeg lever av bloggen min. Jeg må ærlig innrømme at jeg sitter og griner nå, for jeg har egentlig aldri fortalt dette til noen. Og innerst inne så er jeg så stolt av at jeg faktisk fant en løsning på problemet mitt og fordi jeg faktisk har turt.
Jeg fikk nettopp vite at jeg er en av finalistene i kategorien “Årets Sterke Mening” på Vixen Influencer Awards. For to år siden ble jeg ikke en gang invitert, så jeg må nesten le litt. Det er så fjernt. For meg er det stort. Jeg forventer ikke å vinne noe som helst, folk kan mene akkurat hva de mener om utdelingen og ja, for så vidt av meg. Men! Jeg er skikkelig stolt av hva jeg har gjort de siste årene. Av boka mi. Av bloggen min. Av jobben min. Av meg sjæl.
Jeg er skikkelig ydmyk, stolt og takknemlig. Og hallo… For en gjeng jeg er nominert sammen med. Og når det først er emosjonelt og dypt her… Det lønner seg jaggu å ha tro på seg sjæl, jobbe hardt, ha is i magen og tørre å gjøre greia si.
Tusen takk til alle som heier, som leser, deler og som er en del av gjengen min. Dette er fett❤ Nå skal jeg drikke Pepsi Max.
Det var som at bønnen jeg kom med i går ble hørt i dag. I dag våknet jeg nemlig til at solen tittet inn gjennom vinduet og jeg kjente at hele kroppen fylte seg opp med en rar glede. Jeg elsker sola. Jeg hadde faktisk glemt hvor fin den er, hvor mye energi den gir og hvor mye gleden den gir meg. Jeg gjentar, jeg elsker sola.
Jeg leste en gang på en blogg (tror jeg det var) at det er lurt å ikke dra ned gardinene helt når man legger seg, for det er så mye enklere å stå opp når det er lyst i rommet. Jeg testet det, og jeg likte det. Så fordi en blogger en gang skrev det, har det blitt en fast greie for meg. Merkelig. Jeg lurer på om noen, noen gang har begynt å gjøre ting som jeg gjør? På en måte håper jeg ikke det, samtidig som det hadde vært litt kult. Ja, om det er en bra greie i såfall. En greie som å ikke dra ned gardinene før man legger seg.
Sola gjorde at jeg våknet med et smil om munnen, men jeg var også så heldig å våkne med en dundrende hodepine og en så kalt av og på-feber som heldigvis virker til å ha gitt seg nå. Det begynte egentlig i går, og jeg tror kanskje det er derfor gårsdagen var litt ekstra tung. Heldigvis har jeg hatt hjemmekontor i hele dag, så jeg har fått tatt litt hensyn. Fra og med i morgen og de neste dagene finnes det ikke tid til å være dårlig, så det har å være borte til i morgen tidlig. La den bønnen bli hørt også plis.
I tillegg til å ha en både irriterende og vond hodepine idag, har jeg jobbet, fått forberedt litt innhold, svart på mail, gått meg en tur (frisk luft hjelper stort sett alltid), vasket klær og spist pyttipanne. Jeg skal jobbe litt til nå, levere en tekst til en deadline, også må jeg inn til Oslo en tur og levere Pepsi Max til hun som vant den forrige Pepsi-konkurransen på Instagram. Jeg har en ny Pepsi-konkurranse gående nå, så sjekk den ut på @martine.halvs. Etter det skal jeg hjem, kanskje lage middag og sove meg frisk, ja, og håpe på sol i morgen også ☀
For en god stund siden satt jeg hjemme i sofaen og skrollet meg gjennom Instagram. Jeg visste at en av mine beste venninner hadde vært hos gynekologen, og når jeg visste at timen var ferdig fikk jeg et akutt behov for å ringe henne. Det var liksom noe. Noe jeg måtte finne ut av. Noe som ikke var som det pleide. Og om jeg hadde rett? Jepp. Skikkelig også faktisk. Det viste seg nemlig at hun var gravid og vi byttet på å le, gråte, skrike, le enda litt til og jeg hoppet opp og ned på kjøkkengulvet, ringte mamma og felte enda flere tårer. Ja, det gjør jeg jo for så vidt hver gang jeg får en oppdatering om hvordan det går eller når jeg får et bilde av den voksende magen. Jeg har blitt hun som tar screenshots av alt, som lager tullete små babylyder mot magen og som snakker babyspråk til venninna mi. Ja, det siste der må jeg kanskje slutte med.
Det er så stort, så spesielt og så fint. På en måte kan jeg ikke fatte og begripe det, men på en annen måte er det verdens største selvfølge. Ja, og tenk at jeg har æren av å få kalle med tante a. Tante Marty. Herregud, jeg skal bli verdens kuleste fille-tante og like bra, snill og god som min egen ekstra-tante. Ja, jaggu… Da har jeg litt å leve opp til, men gjett om jeg skal ta jobben på strak arm!
Gratulerer så mye kjære Benedicte. Du kommer til å bli en enestående mamma og fysøren for en kul tante jeg kommer til å bli. Nå skal jeg fortsette og drikke Pepsi Max, se på Sex and The City og feire det enda en gang. Ja, mens jeg får litt tips av Carrie om hvordan jeg skal omfavne mitt eget kjærlighetsliv.
✗ Vet dere hva jeg gjorde i går? Jeg lagde kjøttkaker i brun saus, med kokte poteter og grønnsaker! Okei, for mange av dere er kanskje ikke det akkurat noe å rope hurra for, men for meg så er det faktisk det. Jeg inviterte til og med mamma, pappa og lillesøster, og som lillesøs sa “det var akkurat som at mamma lagde det”… Jepp, jeg er herved klar til å bli voksen. Ja, og til å spise rester mens jeg skal prøve å gjøre unna litt jobb som må gjøres.
✗ I går snødde det som bare rakker’n her og det var så fint. I dag derimot, har det bare vært vått, grått og kjipt. Kan det ikke enten være snø, fint og kaldt eller ikke glatt, snø, vått og kjipt? Haha. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg elsker vinter, snø og det som hører med, men jeg forstår at jeg bor i Norge og jeg er ikke keen på å bli en av de som bare sutrer på været, men… Ja, du skjønner.
✗ Det er som at alle andre har fått livets motivasjon tilbake, og at min har forsvunnet helt. I dag morges måtte jeg tvinge meg selv opp, jeg skippet trening og det eneste jeg ville var egentlig å bli liggende i senga. Godt nyttår, du liksom. Haha! Jeg tror ikke jeg har vært så umotivert til livet som jeg var i dag siden jeg gikk på videregående. Uff, det hørtes dystert ut, men det var ganske kjipt der et øyeblikk. Æsj, i morgen får ting være som vanlig igjen, jeg orker ikke å være sur og kjip. Opp og nikke!
✗ Jeg er ikke en av de som har skrevet at 2019 kommer til å bli livets år og at jeg kommer til å elske hvert sekund, men! Selv om mørket og glattisen gjør meg litt umotivert så ser jeg frem til 2019. Jeg er liksom begeistret på en rar måte. La det bare bli vår, la meg våkne til at solen titter inn av vinduet og la meg gå ut døra uten å være redd for å brekke noe. Jeg tror at dette året kommer til å bli skikkelig spennende, lærerikt og bra. Hold ut Martine. Hold ut.
✗ I dag har jeg hatt et intervju med NRK Nyheter. Det skal brukes på radio og på nett, og det handler om netthets og at vi er altfor mange som oppfører oss som noen drittunger i kommentarfeltene. Ja, det siste der var mine ord og ikke NRK sine – Bare så det er sagt, hehehe. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan noen får seg til å skrive regelrett dritt til noen jeg altså… Wow, haha!
✗ Er det ikke rart hvordan man den ene dagen kan føle seg dødsbra, og at man den neste kan føle seg skikkelig dritt, til tross for at man ser helt lik ut? Det som er så rart er at når man har en sånn dag, så er det en ganske liten sannsynlighet for at noen andre ser at du føler deg dritt, men allikevel så gjør man det. Hmm…
Hvordan alle de andre bildene ble…
✗ De siste ukene har jeg fått SÅ mange fine meldinger, hyggelige ord og gode kommentarer. Jeg er helt rørt, overveldet og takknemlig. Jeg er så takknemlig ovenfor alle som følger med, som tar seg tid til å sende meg melding og som er med på å spre masse positiv energi og glede i mine kanaler. Det er rett og slett skikkelig kult og det betyr ENORMT! Takk💓
✗ Dette er noe jeg har tenkt på flere ganger og jeg syntes det er ganske så vanskelig å komme frem til noe på en måte… Jeg har tenkt på mennesker som tar plastisk kirurgi og som angrer etterpå. Eller, som hvert fall sier at de angrer etterpå – Uten å gjøre noe med det. Hvis man har utført plastisk kirurgi, sier man angrer, men ikke fjerner det man eventuelt kan fjerne eller fortsette å feks fylle leppene sine… Angrer man da, eller sier man bare det fordi man får cred? Hmm…
✗ Jeg hadde glemt et lite sekund hvordan det var å være stressa, men nå kjenner jeg ganske godt på det igjen for å si det sånn. Jeg skal derfor bruke kvelden i dag til å komme litt ovenpå, gjøre klart og til å ikke være så stressa lenger. Jeg er et mye bedre menneske når jeg ikke er stressa!
✗ I kveld sitter jeg alene hjemme med stearinlys, Pepsi Max og jobb. Jeg gleder meg til å bli ferdig med dagens gjøremål for da venter Sex and The City… Jeg er frelst og kan ikke fatte og begripe at jeg ikke har sett det tidligere.
Jeg håper tirsdagen deres har vært fin <3 STOR KLEM!
Sent i går kveld tikket det inn en melding fra en ung jente i innboksen min. Jenta lurte på om jeg visste hvordan man kunne få thigh gap, altså mellomrom mellom lårene. Hun lurte på om jeg visste om noen tips eller triks, noen dietter eller et treningsprogram, for hun hadde sett at jeg hadde thigh gap på noen bilder. Jenta fortalte at hun følte seg unormal som ikke hadde det og jeg fikk vondt i magen etter å ha lest meldingen hennes.
Dette er min kropp. Men selv om det er min kropp, så er det overhode ikke sånn jeg ser ut. Det er ikke denne kroppen du treffer på gata, den kroppen som ligger henslengt i sofaen eller som løper seg en tur i skogen. Det er sånn kroppen min kan se ut i noen sekunder mens jeg holder pusten og presser både rumpa og ryggen bakover.
Men… Dette er litt mer sånn jeg ser ut. Med lår som trives best sammen, med litt skjeve pupper, med strekkmerker på hofta, med arr etter både en mislykket barbering, flere fall på sykkel og etter både fine og såre historier.
Forresten… Er jeg den eneste som har arr på leggen etter å ha hurtigbarbert meg? Jeg lærer aldri…:
Jeg legger fra tid til annen ut bilder av at jeg trener. Jeg kan legge ut bilder av alt fra fotballtreninger til styrketreninger, og i dag kjenner jeg at det er noe jeg er nødt til å si. For jeg er 20 år gammel, jeg er 1.80 cm høy og jeg veier det jeg gjør. Jeg trener for å ta vare på meg selv, både psykisk og fysisk – Og for å bli sterkere og for å holde meg frisk. Jeg elsker å gå tur i skogen, spille fotballkamper og ja – Jeg takker ikke nei til en tur på treningsstudioet, ei heller til en hamburger med gode venner.
Ofte så leser jeg artikler om hvordan vi kan miste så og så mange kilo. Ofte leser jeg artikler med tips og triks til hvordan vi kan få en sixpack. Ofte hører jeg snakk om den såkalte idealkroppen. Og jeg lurer litt på hva den egentlig er. For jeg trener ikke for å få sickpack, jeg trener for å kunne bære bæreposene på vei hjem fra butikken. Jeg trener ikke for å få en idealkropp, jeg trener for å ha en kropp som tåler å bli gammel. Jeg trener ikke fordi jeg føler at jeg må, jeg trener for å føle meg vel. Og ja, det er jaggu ikke hver dag jeg har så innmari lyst.
Jeg har ingen sixpack, jeg har ikke mellomrom mellom låra og jeg har ingen idealkropp. Jeg har ingen synlige ribben, jeg har ikke Instagram-rumpa eller Instagram-leppene. Og vet du hva? Det går faktisk ganske fint uten…
Det jeg derimot har er en sunn, fornøyd og glad kropp som tar meg med på akkurat hva jeg vil. Den lar meg løpe til bussen når det trengs, den orker å danse natten lang om jeg ønsker og den tar meg med på digge løpeturer.
Kroppen min er råflott selvom du verken ser en sixpack eller markerte muskler og jeg heier på en sunn, frisk og glad livsstil. Jeg heier på kropper i alle farger, former og fasonger som kommer seg over dørstokkmila og som har helsa i fokus.
Jeg blir skikkelig trist når jeg får meldinger fra unge jenter som lurer på hvordan de kan bli kvitt cellulittene sine, strekkmerkene sine og hvordan de kan få mellomrom mellom lårene sine, fordi de tror at det er unormalt å ha cellulitter, strekkmerker og at det er helt normalt å ha mellomrom mellom lårene, og grunnen til at vi ikke tror at det er normalt er fordi vi ikke ser det. Vi får jo hele tiden tips til hvordan vi kan bli tynnere, penere og hvordan vi kan bli kvitt så kalte menneskelige og normale “feil” som for eksempel cellulitter og strekkmerker. Vi ser retusjerte Instagrambilder, polerte kvinner i magasiner og i reklame. Vi forsøker å fremstille oss selv så perfekte vi bare klarer, og det er skikkelig synd at det går på bekostning av det som faktisk er normalt. På det som er menneskelig.
Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å hver eneste dag bruke tid og energi på å bli kvitt menneskelige spor på kroppen sin? Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å ha en sixpack? Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å ha en thigh gap?
Jeg vil mye heller være glad, sunn og fornøyd, enn å ikke ha det bra og være opptatt av om alle andre syntes at jeg er deilig eller ei. Jeg tenker litt sånn at det er helt greit å ha en thigh gap, og det er helt greit å ikke ha det. På lik linje som det er helt greit at noen sin favorittrett er taco, mens noen andre sin er pizza. Vi er jo som vi er, og sånn er det bare!
Alt er ikke alltid som det ser ut, og de aller fleste av oss er ganske menneskelige. Det er hvert fall jeg.
Fun fact: Jeg tror aldri at jeg har hatt på meg så mye sminke som jeg har på dette bildet. Jeg følte meg SÅÅÅ fin den kvelden!
Hei fra hun som begynte på prosjekt døgnrytme i tidligere i uken og som vinket farvel til det forsøket så fort helgen kom. Jeg gruer meg allerede til hverdagen setter i gang i morgen, selv om jeg vet at det blir fint bare jeg kommer meg inn i det igjen.
I dag skal jeg trimme litt og så skal jeg og mamsen på harryhandel. Jepp, og jeg er stolt av det. Det skal hamstres og jeg gleder meg stort til at kjøleskapet mitt skal fylles opp av Pepsi Max igjen. Nydelig. Men før en ydmyk harryhandel og litt trim er det klart for ukens spørsmål og svar.
FORRESTEN!!! Jeg ligger på 1.plass på toppslisten i dag. Det er jo jaggu verdt en skål med Pepsi. Dæven.
Ukens spørsmål og svar:
Hvordan har du det?
Jeg har det bra! Jeg føler meg litt rar om dagen, men jeg tror det handler om at forrige uke var så kort, at jeg egentlig ikke har kommet ordentlig inn i hverdagen igjen og fordi jeg vil så mye. Jeg er så rastløs om dagen. Men jeg har det bra, jeg trives og jeg er veldig spent på tiden fremover.
Er du fortsatt en av profilene til Det Nye?
Ja, og det er skikkelig stas.
Var du på innflytningsfesten til Pilotfrue? Syntes jeg så deg kjapt på bloggerne.
Ja, det var jeg. Altså, for en hus, for noen fine folk og for en fest de hadde arrangert.
Vet du om noen som skal være med på Paradise Hotel?
Ja.
Hvor mange kontaktet deg når du la ut at du inviterte noen til å feire nyttårsaften med deg og dine?
MANGE. Jeg fikk over tusen meldinger og jeg er skikkelig glad for at jeg faktisk gjorde det, for det ble veldig hyggelig.
Var jakken du brukte på nyttårsaften ekte pels?
Nei, det var den ikke. Jeg kan ikke huske sist jeg brukte ekte pels. Den er fra Drylake og er falsk!
Hva syntes du om bloggere som skriver om sexlivet sitt?
Jeg vet ikke hvilke blogger du leser, men de bloggene jeg leser bretter sjeldent ut om sexlivet sitt. Men, jeg tenker som så at det er deres valg jeg. Det er ikke greia mi, men det er jo godt vi er forskjellige. Eller noe.
Feiret du nyttårsaften sammen med C?
Ja, og en annen god gjeng <3
Skal du på Vixen?
Ja, det skal jeg!
Hva en din favorittpodkast?
De jeg hører på fast hver uke er “Livet på Läktaren”, Harm og Hegseth” og “Sølve & Lorentzen”.
Savner du å bo i Sverige?
Ja, hver eneste dag, men det er fordi jeg savner menneskene der!
Er du religiøs?
Jeg vil ikke kategorisere meg selv som religiøs.
Hvor gammel er du?
Jeg er 20 år, og jeg blir snart 21 (iiiiik)!
Hvem er det som har gjort at du har blitt så tøff som du har blitt?
Dette syntes jeg at det er vanskelig å svare på. På en måte så er jeg tøff, og på en annen måte så er jeg skikkelig sårbar – Og jeg tror at det egentlig er en veldig fin kombinasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om at jeg er så tøff heller, men at jeg prøver å stole på meg selv, magefølelsen min og være komfortabel med hvem jeg er. Jeg prøver å være så rettferdig som mulig ovenfor meg selv og jeg prøver hver dag å stå opp for meg selv. Jeg tror at storebroren min har formet meg mer enn jeg tror, at barndommen min har gjort det og ikke minst mamma og pappa. Jeg er så takknemlig for at de alltid har latt meg prøve og feile.
Hadde du noen spesielle tanker om det å bli 18 år, tenker da på drikking, feiring, press osv?
Jeg husker faktisk ikke helt. Det største for min del med å bli 18, var at jeg kunne ta lappen. Jeg hadde en minifeiring, jeg drakk ikke en gang alkohol (fordi jeg ikke hadde et behov for det selv). Jeg husker at jeg følte litt på det at jeg burde hatt en gigantisk feiring, men det ble liksom aldri sånn – Og jeg angrer ikke et sekund.
En annen fun fact, om det kan kalles det… Jeg følte meg IKKE like fin dagen etter nyttårsaften, haha!
Hva er ekstra bra med å jobbe med sosiale medier?
Oi! Hmmm… Det jeg setter desidert mest pris på er at jeg (stort sett) styrer dagene mine helt selv, at jeg kan jobbe fra hvor som helst i verden og at jeg ikke har noen faste arbeidstider. Det er jo ikke bare når man jobber med sosiale medier at man kan ha luksusen med å ha det sånn, men det er hvert fall noe jeg syntes er ekstra bra <3
Skal du ha flere boksigneringer?
Det er ikke planen. Men! Om du ønsker en signert bok eller en personlig hilsen i boken kan du sende meg en mail, også ordner vi det <3 [email protected].
Hva gjør du når du er langt nede for å komme deg opp igjen?
Hmm… Jeg går ofte inn i en boble der jeg gjør alt på autopilot, der jeg egentlig ikke gjør noe riktig og der jeg glemmer å puste, sove og spise. For at jeg skal ha det bra må jeg aller helst ha sovet nok, ha gjort unna det som stresser meg, gå tur i skogen, spise næringsrik og nok mat og gjøre noe som gjør meg glad!
Hvor mange har du ligget med?
Skal du ha etternavn, alder og adresse også?
Hvilken skade fikk du i ankelen når du ødela den for noen år siden?
Jeg røk omtrent alt som var å ryke og til sammen så var det tre store og forskjellige skader (som jeg ikke husker navnet på dessverre).
Hvorfor byttet du Instagramkonto?
Dette føler jeg at jeg har svar på til det kjedsommelige snart, men: Fordi jeg heller ønsker en mindre konto med troverdige, engasjerte og bra følgere, enn en stor konto der det er mindre engasjement, masse utalandske følgere som har hopet seg opp med årene og som folk blir imponert over når de ser fordi de tror det er kult. Neida, joda (det er ganske sant). Jeg ELSKER den nye kontoen min, hvor mange bra folk som følger den og hvor mye positiv energi det er der. Jeg stortrives der inne og selv om jeg vurderte kontobytte i over et halvt år – Er jeg strålende fornøyd med at jeg faktisk turte det. Jeg troooor faktisk kanskje en del andre influencere også hadde hatt godt av å gjøre det samme, men det er heldigvis ikke min business!
Nå skal jeg brekke meg løs fra senga og ta fatt på dagen! Harryhandel og Pepsi Max: Her kommer jeg. Jeg håper at søndagen deres blir bra ❤
