✗ Jeg har vært litt misfornøyd med at det har vært litt tekniske problemer med bloggen det siste døgnet! Men, nå fikk jeg blogga så nå er jeg strålende fornøyd igjen.
✗ Jeg har spist egg og bacon… Kalkunbacon anbefales på det sterkeste!
✗ Jeg har tatt en powernap og jeg fikk panikk når jeg så hva klokken var når jeg våknet.
✗ Jeg har ønsket meg en oversized dress lenge. En kul, feminin og stilig dress. Faktisk er dress noe av det kuleste jeg ser damer i. Herregud, det er SÅ mektig og kult. Jeg har googlet meg i hjel, vært innom titalls butikker og jeg har ikke funnet en eneste dress som har falt i smak. I natt lå jeg og funderte på hvor i alle dager jeg kunne få tak i en dress, og jeg fant ut at Fretex var stedet. Jeg dro derfor til Fretex og det ble ikke bare én dress, men tre! Ja, og de kostet tilsammen det sikkert en arm hadde gjort om jeg skulle kjøpt den ny. FETT! Jeg gleder meg skikkelig til å bruke de. HEIA GJENBRUK.
✗ Jeg har irritert meg grønn over folk som tror at de slipper å stå i kø. Hvor kommer de menneskene fra som tror at de har mer rett til å snike i køen enn andre? Ah… Plis ikke vær en sånn en.
✗ Jeg har vært i Bogstadveien i Oslo, drukket kakao og surra rundt sammen med Mr. X!
✗ Ja, og jeg har tvunget Mr. X til å vaske bilen for det var jaggu på tide. Jeg burde vasket min egen også når jeg tenker meg om…
✗ Jeg har lurt på om det er mulig om jeg kan vinne i lotto sånn at jeg kan kjøpe meg drømmehuset mitt. Jeg er en av de som tror jeg kan vinne i lotto uten å spille.
✗ Jeg har gitt bort et par varme gensere til en kvinne på gaten som var skikkelig kald og som jeg har kjørt forbi hver dag i en uke nå. Hun ble så glad, og jeg tror om mulig at jeg ble enda gladere.
✗ Jeg har snakka med Ingrid som er på andre siden av jorda. Kjæresten hennes debuterer i NHL i dette øyeblikket og det er sååååå himla stas!!!!! Bra Rudo. Jeg heier så sjukt på folk som følger drømmen sin, jobber knallhardt og som får det til. Ah, det er så kult.
✗ Jeg har kjøpt inn til hjemmelaget pizza og jeg gleder meg til å lage den så fort jeg har oppdatert bloggen ferdig!
Jeg håper at lørdagen deres er fin. I morgen kommer livets konkurranse på Instagram – Så gled dere. Følg meg på @Martine.halvs❤
Jeg har bestemt meg for at jeg en gang i ukene fremover skal skrive en sex og singelliv-spalte. Jeg er på Tinder, jeg prater med fyrer jeg syntes at det er interessant å prate med og jeg har haugevis av spørsmål! Det er som at singellivet er et konstant spill og det er så mye jeg ikke skjønner. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg rett og slett syntes at det skikkelig teit… Det er rett og slett mye jeg syntes at vi burde prate mer om! Eller… Det er mye jeg trenger å prate om og jeg har mange tanker som trenger å bli luftet:
I det siste har jeg tenkt mye på dette med forhold og kjærlighet. Jeg må innrømme at jeg stort sett har tenkt mest på mitt eget kjærlighetsliv, men også mye på hvordan samfunnet har blitt og hvordan min generasjon er.
I forrige uke snakket jeg nemlig med en god kompis som dater. Han hadde luksusproblemet om at han likte en jente, men han ville teste en annen – I tilfelle hun var bedre. Akkurat som at han snakket om å prøvekjøre biler. Men, sånn har det jo faktisk blitt og jeg kan ikke klandre han. Han pratet om at gresset kanskje er grønnere på den andre siden og at det er kjipt å gå glipp av hun andre hvis hun er bedre enn hun han allerede syntes er spennende.
Ja, sorry. Veldig komplisert – Jeg vet. Men, det er antakeligvis en del som kjenner seg igjen. Ikke nødvendigvis i at man bare kan velge mellom personer som at de er biler, men i følelsen om at gresset er grønnere på den andre siden.
Men, klisje som det er: “Gresset er kanskje grønnere på den andre siden, fordi det er fake”. Ikke alltid, men du skjønner. Det er hvert fall verdt å ta med seg.
Min generasjon har muligheter på et hvert hjørne og vi har tusenvis av muligheter på fingertuppene våre. Vi blir eksponert for lykkelige og perfekte forhold hvor enn vi snur oss, vi ser kjærlighet på Instagram og tror at det er virkeligheten og vi blir eksperter på å sammenlikne oss på noe vi egentlig ikke vet hva er, og hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg det tar livet mange forhold. Kanskje til og med det var en medvirkende faktor i mitt forrige.
For vi vil ha det perfekte, vil vi ikke? Vi skal ha ALT, fordi vi tror det finnes. Men hey, jeg er ikke perfekt (selvom jeg av og til prøver og late som), og hvordan kan jeg da forvente at en partner skal være perfekt?
Vi leter oss i hjel, sveiper kun etter utseende og glemmer kanskje hva som er viktig. Vi er kravstore, vi vet akkurat hva vi skal ha og kanskje en del av oss ødelegger ting som kunne vært bra, fordi vi konstant jager etter det perfekte? Jeg er redd jeg er en av de.
Jeg sier ikke at man skal bli i noe som ikke er bra, men kanskje vi alle skulle blitt litt flinkere til å stille spørsmål om hva som er grunnen til at det ikke er bra eller at vi tror at det ikke er bra nok. For krangler man fordi man tror at noen andre har det bedre, eller krangler man fordi man rett og slett ikke passer sammen? Og hvis vi krangler, føler at ting ikke er helt som det burde eller vi ikke er helt fornøyde, så kan vi i utgangspunktet bare plukke opp mobilen vår og sveipe videre til vi finner noe vi tror er bedre. Vakre mennesker, retusjerte bilder og haugevis av filtre som blir slengt rett i fjeset vårt, som vi tror er virkeligheten og som bare er én melding unna og klare til å gi oss akkurat det vi er ute etter.
Jeg har en venninne som måtte logge ut av Instagram på nyttårsaften, for hun fikset ikke alle de lykkelige kjærestebildene og nyttårskyssene. Ironisk nok visste jeg at hvert fall et av parene hun irriterte seg over hadde kranglet som søren i hele romjula, men på Instagram når klokken slo tolv var de verdens lykkeligste. Ironisk, men ganske on point. For vi ser bare noe, og ikke alt, men jeg tror at mange av oss tror at de er alt og at lykken er den vi ser på Instagram.
Vi ser forlovelser, babynyheter, lykkelige feriereiser, lovnader og søte kommentarer, men vi ser aldri virkeligheten. Vi ser ikke diskusjonene, kranglene eller vanlige utfordringer som et hvert forhold har. Jeg tror at det gjør at forventingene våre blir helt urealistiske og at vi begynner å sammenlikne våre egne forhold med en falsk standar. En standar som ikke finnes.
Jeg tror faktisk at mange forhold og relasjoner som kunne ha vært bra, lærerike og fine blir ødelagt fordi forventingene til våre partnere ikke blir møtt og grunnen? Jo, fordi det på mange måter er umulig.
Så, neste gang vi vil kjefte på kjæresten fordi han er dum, neste gang vi dropper en dame fordi hun har litt skjev nese (ja, jeg har opplevd det) og neste gang vi fortsetter å lete bare fordi det neste kanskje er bedre. Kanskje vi skal stoppe opp, se situasjonen litt fra utsiden og spørre oss selv hva vi egentlig vil, for ikke snakke om trenger?
Årets første tacomiddag er fortært, jeg slurper Pepsi Max og jeg sitter og føler litt på det elsk-hat-forholdet jeg har til dette nye året. Misforstå meg rett, er det noen som elsker blanke ark så er det meg, det er bare det at jeg kanskje ikke var helt klar for 2019 enda. Jeg skulle liksom gjerne hatt et par dager ekstra fri etter nyttårsaften, men jeg skal ikke klage. Det er bare alltid litt voldsomt å sette i gang etter ferie igjen, og jeg kan love dere det at jeg kjente på det da alarmen ringte 06.45 i dag morges. Aaaah. Men! Jeg ble litt gladere når dieselprisen viste 11.99 og jeg kunne fylle tanken til en ganske mye finere pris enn vanlig. Selv om lykken ikke varte lenge. I det jeg satt meg inn i bilen igjen fikk jeg slengt i trynet at det skal komme 54 (eller noe?!) nye bomstasjoner i Oslo i år. Jasså. Jeg skal ikke begynne på det en gang….
Uansett. Jeg kommer heldigvis fort inn i hverdagen igjen, og selv om denne dagen kjennes ut som en lettere blåmandag, så er det onsdag. NYDELIG (Snart helg, hang in there). Men apropos disse blanke arkene, disse nye mulighetene og blablabla, så tenkte jeg at jeg skulle dele noen av målene mine for 2019. Ja, de seriøse målene. Målene om å ligge mer, kjøpe meg drømmeskoa og bli flinkere til å bruke vippeserum er det liksom ikke så mye mer å prate om. Forresten! Noen lurte på om jeg skulle drikke mindre Pepsi Max i 2019… Morsomt:)
✗ Jeg vil bli flinkere til å si nei. Det er kanskje litt klisje, men jeg er ekspert på å si ja fordi jeg ikke tør å si nei, fordi jeg har lyst til å please andre og fordi jeg ikke har lyst til at noen skal bli skuffa. Jeg er lei av å ha vondt i magen, grue meg eller bli sliten av ting jeg egentlig kunne latt være å tenke så mye som en tanke på en gang.
✗ Jeg vil logge av mer! Jeg må faktisk ikke være tilstede og pålogget hele tiden, selv om jeg litt for ofte tror det selv.
✗ Jeg vil jobbe knallhardt for å nå mine økonomiske mål i 2019.
✗ Jeg vil ta enda bedre vare på de menneskene som gjør meg godt og bruke mindre tid på mennesker som ikke spiller meg god!
✗ Jeg vil være like flink til å komme meg over dørstokkmila som jeg var i sommer og etter sommerferien! Om det så er for å gå meg en liten tur, komme meg på treningssenteret eller løpe intervaller i skogen, så vil jeg klare det.
✗ Jeg vil klare å gjennomføre et prosjekt som jeg har begynt på men som jeg ikke kan si så mye om enda.
✗ Jeg vil bli flinkere til å sove nok!
✗ Jeg ønsker å gjøre enda mer spontane ting, ting som gir meg roser i kinnene og et skikkelig smil om munnen. Alt trenger ikke å være planlagt, jeg fortjener å ha det bra og jeg har et stort ansvar for hvordan jeg selv vil ha det!
Det er vel ingen hemmelighet at alkohol er en sjelden vare for denne frøkna og at de vinflaskene jeg mottok i presanger før jul er gitt videre til andre som nyter de litt mer enn det jeg gjør. Ja, det er vel innafor å gi de bort, i stedet for at de blir stående på kjøkkenbenken min? Faktisk så liker jeg jo ikke verken øl eller vin, så det sier seg vel kanskje selv at alkohol ikke er min bestevenn. Uansett!
Nå som vi har begitt oss ut på et nytt år er det som vanlig et stort fokus på hva vi kan gjøre for å bli bedre mennesker. Faktisk så vil jeg som et “hehe, nei jeg drikker ikke”-menneske komme med noen gode grunner til at du faktisk skal la være å drikke alkohol for en liten stund.
For hva med en hvit måned? (Eller et hvit år, som meg).
Det er faktisk verdt et forsøk og det kan jo faktisk være med på å kickstarte nyttårsforsettet!
1. Du får bedre immunforsvar! Det er jo kanskje ingen hemmelighet at alkohol svekker immunforsvaret vårt, og i mine øyne så er egentlig dette nesten god nok grunn til å la være i seg selv.
2. Trening! Når vi inntar alkohol gjør det oss dehydrert, de gir oss dårligere balanse og koordinasjon og det svekker både reaksjonsevnen vår og konsentrasjonsevnen vår. I noen tilfeller kan alkoholen gjøre at vi presterer dårligere enn vanlig i hele 60 timer etter at vi har inntatt alkohol. Det kommer vel heller ikke som et sjokk at alkohol kombinert med trening ikke er så gunstig, så hvis man vil ha max utbytte av treningen man legger ned – Så dropper man alkoholen.
3. Du sover bedre! Mange tror at man slapper mer av etter et glass vin eller en øl, og det stemmer jo at man kan bli sigen etter en glass vin, men faktisk så sover man faktisk dårligere fordi søvnkvaliteten blir dårligere etter at man har inntatt alkohol. Alkohol påvirker det stadiet i søvnen som er viktig at vi skal føle oss opplagte neste dag.
4. Det er sunnere. Alkohol har ingen positive effekter på kroppen – Annet enn at man kan bli i godt humør noen timer (hvis det telles hos noen). Faktisk må du gjøre dette for å forbrenne de forskjellige enhetene:
1 halvliter pils = 20 min jogging eller rask sykling
2 glass vin = 40 min rolig sykling eller 15 min aerobics
1 sixpack med pils = 1 time trappeløping eller 1 time og 45 min rask sykling
1 Margarita = 1 time aerobics eller litt over 2 timer og 30 min gåtur
5. Mer penger! Kjøper du vanligvis alkohol hver helg eller noen ganger i måneden sparer du penger på å ikke gjøre det. Alkohol er dyrt og alkovettorganisasjonen AV-OG-Til har utført dette regnestykket:
Om man regner forbruket i vinflasker kan man regne med at nordmenn årlig bruker 8844 kroner i året på alkohol (66 flasker x 134 kroner = 8844 kroner).
Tenk hvor mye annet kult man kan bruke de pengene på i stedet da!
6. Andre muligheter. Når man ikke drikker alkohol finner man kanskje på andre ting, som også er veldig morro. Det å ta seg en tur på byen, danse, mingle og kjase kan være sjukt morro, men det finnes også ganske mange andre kule ting man kan gjøre i stedet for! Og edru.
Det viktigste er vel egentlig at vi har et avbalansert forhold og at vi tenker på helsa vår.
✗ Akkurat nå ligger jeg i sofaen, på tur med Dag Otto surrer i bakgrunnen, jeg drikker Pepsi Max og den siste halvtimen har jeg fått fem tekstmeldinger fra butikker som informerer meg om at de starter det enorme salget i morgen. Jeg syntes faktisk at det er salg HELE tiden jeg. Fryktelig leit for en som lar seg friste… Sånn som meg.
✗ Det slo meg nettopp at de som filmer programmet som 71° nord og liknende er noen forbanna maskiner av noen mennesker. Altså… Når de på TV-en er slitne så må jo de som filmer HVERT FALL være slitne!
✗ I går betalte jeg og de jeg var med altfor mye penger for å komme inn på et utested og jeg skammer meg enda. Det var altså så dårlig, så lite verdt det og det var som å kaste penger rett ut av vinduet. Hadde det vært dødsbra, god stemning og ja, bra, så hadde det jo vært verdt det – Men nei. Overhode ikke, haha!
✗ Hvert år etter julen tenker jeg på at jeg neste år skal ønske meg gavekort, i stedet for ting. Hvor waste er det ikke å få en ting som to dager senere kommer til halvpris på salg? Jeg blir trist på ekte.
✗ 02.00 i går natt møtte jeg helt tilfeldig flere av de jeg gikk på ungdomsskole med utenfor Narvesen av alle ting. Det var SÅ hyggelig å se de igjen, skravle litt kjapt og bare få gitt en klem! Flere av de har jeg ikke sett siden vitnemålsutdelingen på ungdomsskolen, så det var veldig hyggelig.
✗ Aprops gamle kjente… August ringte meg på Snapchat 03.30 i natt, og jeg hadde mange uåpne snapper, så jeg la på og skulle ringe han opp på den vanlige måten. August heter det samme til etternavn som en gammel kompis, og August og Andreas er jo temmelig likt – Så 03.30 i natt ringte jeg rett til Andreas som ikke skjønte bæret av at jeg ringte han. Det gjorde for så vidt ikke jeg heller. Men hey! Han var våken, fin i farta og det var superhyggelig selv om jeg ikke har pratet med han på maaaange år. Haha, typisk meg.
Jeg er SÅ takknemlig for FaceTime. Jeg hadde et ønske om å få feire nyttårsaften sammen med Sara og Emil i Norrköping i år også, men sånn ble det ikke. Men, vi var på G 00.00 allikevel <3
✗ Er jeg den eneste som er ekspert på å ødelegge strømpebukser? Bare jeg ser på en strømpebukse så blir den ødelagt… Jeg tar gjerne i mot tips hvor jeg kan kjøpe strømpebukser som faktisk holder mer enn fem minutter, haha!
✗ Nå var det mye snakk om i går, men vet dere hva jeg klarte? Jeg klarte å miste telefonen min i do. Jeg har aldri reagert så fort NOEN GANG og jeg tror faktisk at mine akutte superkrefter reddet den. Fjoooo… Jeg gikk en halvtimes tid inn i en temmelig dyster tilstand der jeg snakket om karma, hvor synd det var på meg og at det overhode ikke var mulig, men, bønnene mine ble hørt om mobilen overlevde. Noe annet ville vært krise.
✗ I stad dro jeg til treningssenteret mitt kun for å kjøpe smoothie. Små steg i riktig retning… Eller noe, haha! Neida, i morgen er det back on track. Det trenger hodet og humøret mitt🤪
✗ Jeg skal som 97 % av resten av Norges befolkning ta fatt på nyttårsforsettene mine, men jeg har bestemt meg for at det først skal skje i morgen – Så, jeg må en liten tur på bensinstasjonen nå tror jeg.
Hehehe, vi snakkes!! Jeg håper dere har det fint <3
Reklame | @Sykepleierforbundet og helsesykepleiergruppa
1.januar er alltid en dag der jeg blir liggende på sofaen, tenke, føle og planlegge. Det er liksom så stille, samtidig som det så mange tanker og ikke minst følelser i omløp. Arkene er liksom så blanke, jeg blir litt stressa av “nytt år og nye muligheter”-opplegget og jeg føler meg alltid litt alene. Er jeg den eneste?!
Da jeg var yngre trodde jeg at jeg skulle løse alt selv. Jeg var alltid opptatt av å være flink, perfekt og av å ha det bra. Presterte jeg ikke, så var jeg ikke flink. Så jeg ikke bra nok ut, så var jeg ikke flink. Klarte jeg ikke noe, så var jeg ikke flink. Det betydde også at hvis det var noe som plagde meg eller hvis det var noe jeg burde ha pratet med noen om, så holdt jeg det for meg selv. Og grunnen? Jo, fordi jeg skulle være så sterk og flink. Jeg lagde meg en tanke om at jeg skulle være så flink at jeg skulle klare absolutt alt selv, og hvis jeg skal være helt ærlig så er det fortsatt av og til sånn.
Jeg har ofte lurt på om ting hadde vært annerledes den dag idag om jeg hadde snakket om disse tingene da jeg var yngre. Hadde jeg hatt det bedre om jeg hadde snakket om de tingene som plaget meg da jeg var 15 år? Hadde jeg tenkt enda bedre tanker om meg selv? Hadde veien til hit jeg er i dag vært enklere om jeg hadde snakket med noen om den vonde klumpen i magen?
Det kommer jeg aldri til å få svar på, men er det en ting jeg er sikker på så er det at jeg burde pratet med noen. For Martine på 15 år burde ikke trodd at hun var for sterk eller for flink til å prate med noen, og det burde ingen andre heller.
Fra og med i dag har helsesøster byttet navn til helsesykepleier (klikk HER for å lese mer) og før jul ble jeg invitert til en helsesykepleier som heter Eirik. Jeg skulle prate med Eirik om noe jeg burde pratet om da jeg var yngre, og jeg valgte å prate om tanken om at jeg alltid har trodd at jeg har måtte være så flink.
Før jeg traff Eirik hadde jeg egentlig aldri pratet med noen profesjonelle, og jeg var skikkelig nervøs før jeg skulle treffe han. Faktisk visste jeg ikke en gang at helsesykepleiere er utdannet sykepleiere med en videreutdanning! Selv om jeg trodde at Eirik bare skulle tro at jeg var teit, at problemet mitt ikke var stort nok og at jeg ikke skulle klare å åpne meg, så gikk det skikkelig bra. Eirik syntes overhode ikke at jeg var teit, han lyttet til alt jeg hadde å si og han fikk meg til å åpne meg. Takk Eirik!
Og vet du hva? Jeg er så glad for at jeg gjorde det og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde gjort det tidligere.
Det som er så fint er at man kan prate med helsesykepleierne om absolutt alt. Både små og store ting! Man kan både spørre og snakke om alt, og ingenting er for lite, eller for stort. Man kan snakke om psykiske problemer, kjærlighet, mobbing, familie, venner, stress, press og sosiale medier. Eller, hvis man bare behøver å prate med noen. Helsesykepleierne har også taushetsplikt og det syntes hvert fall jeg at det er skikkelig godt å vite.
Jeg håper at vi kan lage et felles nyttårsforsett. Nemlig at vi i år skal prate! Oppsøk helsesykepleieren på skolen din, tips vennen din om det samme og prat med noen. For det hjelper, det gjør det litt enklere og ingen av oss skal skamme oss for å prate med noen! Ingen av oss er for sterke til å trenge hjelp og ingen av oss trenger å være så flinke at vi skal klare alt selv.
Og du… Ingen skal klare alt alene. Verken jeg eller du!
Se hele filmen der jeg prater med helsesykepleieren HER:
Kan jeg få by på et innlegg om nyttårsforsetter uten “sånn skal jeg bli perfekt-metoder?”.
Nydelig, tusen takk!
Jeg tror faktisk at jeg aldri har klart å holde et nyttårsforsett noen gang jeg. Kanskje i en uke, maks tre, også glemmer jeg det. Eller, i fjor så holdt jeg et til midten av mars, også glemte jeg det.
Ofte går det i det samme. Gå ned de kiloene jeg kan finne på å irritere meg over, alltid ha et ryddig klesskap, alltid planlegge hva vi skal ha til middag og aldri bruke penger på ting jeg ikke trenger. For eksempel.
Det lar seg liksom ikke gjøre i lengden. For plutselig så kommer det en travel morgen, og da ryker klesskapet, for eksempel.
Det er aldri dumt å sette seg mål, ønsker og drømmer, men det er jo kanskje en god ide å huske på at man skal være et menneske oppi det hele også. At man skal leve og at man skal fungere.
Om jeg har et nyttårsforsett som går på min egen helse? JA! Uten tvil. Jeg skal forsøke være i så mye fysisk aktivitet som mulig, fordi jeg vet at jeg har godt av det og fordi det gjør at jeg føler meg bra. Det trenger ikke å bety at jeg må henge på gymmet hver dag, for en liten tur etter jobb kan være nok. Litt hver dag, og går det ikke en dag, så går det ikke en dag.
Det skal ikke være tvang, men et ønske om å gjøre noe bra for meg selv. Og jeg vet at det er lurt å spise mat som gjør meg godt, og at det er viktig å spise nok – Og ofte nok. Det siste der har jeg en tendens til å glemme i en hektisk hverdag, og det gjør at jeg fungerer litt dårligere. Og DET vil jeg jo hvert fall ikke!
Men nok om det. Jeg tenkte nemlig å servere dere noen av de andre nyttårsforsettene mine. De nyttårsforsettene som forhåpentligvis skal gjøre meg til et bedre menneske, og ikke fordi jeg skal bli penere eller rikere, men fordi jeg skal ha det best mulig selv – Og med de rundt meg.
✗ Jeg skal bli litt kjipere. Jeg skal nemlig bli flinkere til å sette grenser for meg selv, å si nei og til å slutte og bli med på og gjøre ting jeg ikke har lyst til. Av og til må vi gjøre ting vi ikke syntes er så kult, men jeg vil kutte ut de tingene skal bare suger energi!
✗ Jeg vil bli flinkere til å logge av! Jeg skammer meg når jeg tenker over hvor mye jeg for eksempel er på mobilen helt unødvendig. Jeg vil bli flinkere til å kunne sitte i sofaen, uten mobilen i hånden og uten å automatisk klikke meg inn på Instagram å skrolle.
✗ Jeg vil ut av komfortsonen! Eller nei, det vil jeg aldeles ikke, men det skal jeg. Jeg trenger det. Jeg vet ikke hvordan, men jeg skal tørre å sette meg ut der, hoppe i det og ta utfordringene som måtte komme.
✗ Jeg vil klage mindre, og gjøre mer. Jeg vil ikke bruke tid på å klage over hva jeg må eller skal, jeg vil mye heller få det gjort og fullføre.
For eksempel.
Har du noen nyttårsforsetter? Da vil jeg gjerne høre de❤️
