Det å herme etter en blogger

Det var som at bønnen jeg kom med i går ble hørt i dag. I dag våknet jeg nemlig til at solen tittet inn gjennom vinduet og jeg kjente at hele kroppen fylte seg opp med en rar glede. Jeg elsker sola. Jeg hadde faktisk glemt hvor fin den er, hvor mye energi den gir og hvor mye gleden den gir meg. Jeg gjentar, jeg elsker sola. 

Jeg leste en gang på en blogg (tror jeg det var) at det er lurt å ikke dra ned gardinene helt når man legger seg, for det er så mye enklere å stå opp når det er lyst i rommet. Jeg testet det, og jeg likte det. Så fordi en blogger en gang skrev det, har det blitt en fast greie for meg. Merkelig. Jeg lurer på om noen, noen gang har begynt å gjøre ting som jeg gjør? På en måte håper jeg ikke det, samtidig som det hadde vært litt kult. Ja, om det er en bra greie i såfall. En greie som å ikke dra ned gardinene før man legger seg.

Sola gjorde at jeg våknet med et smil om munnen, men jeg var også så heldig å våkne med en dundrende hodepine og en så kalt av og på-feber som heldigvis virker til å ha gitt seg nå. Det begynte egentlig i går, og jeg tror kanskje det er derfor gårsdagen var litt ekstra tung. Heldigvis har jeg hatt hjemmekontor i hele dag, så jeg har fått tatt litt hensyn. Fra og med i morgen og de neste dagene finnes det ikke tid til å være dårlig, så det har å være borte til i morgen tidlig. La den bønnen bli hørt også plis. 

I tillegg til å ha en både irriterende og vond hodepine idag, har jeg jobbet, fått forberedt litt innhold, svart på mail, gått meg en tur (frisk luft hjelper stort sett alltid), vasket klær og spist pyttipanne. Jeg skal jobbe litt til nå, levere en tekst til en deadline, også må jeg inn til Oslo en tur og levere Pepsi Max til hun som vant den forrige Pepsi-konkurransen på Instagram. Jeg har en ny Pepsi-konkurranse gående nå, så sjekk den ut på @martine.halvs. Etter det skal jeg hjem, kanskje lage middag og sove meg frisk, ja, og håpe på sol i morgen også ☀

Vi snakkes <3

// Marty