Hey yoou.

For et fantastisk vær! Jeg stråler og er super fornøyd. C og jeg har 2 års jubileum idag, og jeg har lenge vurdert om jeg skal la være å si det i og med at han sjeldent dukker opp på bloggen. Samtidig er jo han en så stor del av livet mitt at jeg nesten føle at det ville blitt unaturlig å ikke si det. Jeg vet at det er flere som har lurt på hvorfor jeg ikke deler mer som handler om han og meg, hvem han er og hva han gjør.

Først og fremst så er vi to forskjellige individer, med hvert vårt liv. Bloggen er en stor del av mitt liv, og han får selv velge om han ønsker å ta del i den eller ikke. Han er en stor del av hverdagen og av hva jeg gjør, men noe mer enn det ser jeg ikke at er relevant. C har aldri sagt at han ikke ønsker å ta del i bloggen, det har bare blitt et naturlig skille. Han har sin karriere, og hva jeg gjør og mener skal ikke påvirke hans jobb. 

Christian er så dedikert og dyktig, og jeg støtter han i alt han gjør. Han gjør det samme med meg, men det betyr ikke at jeg behøver å inkludere han noe mer i bloggen enn nødvendig for at dere skal kjenne meg. Han tar del i avgjørelser, leser, deler og pusher meg, men hva han gjør, hva vi diskuterer om, hvor ofte vi gjør ditt og datt føler jeg at han skal få slippe. Christian er voksen, og bestemmer ting selv sammenliknet med et barn som blir utsatt for det samme. Jeg har valgt å dele mye av livet mitt og mine tanker, og det trenger ikke gå på andre sin bekostning. Jeg setter enormt stor pris på han og tror faktisk ikke jeg hadde turt dette uten han. 

Nå gleder jeg meg til pizzadate i kveld, og til dagene og årene sammen med verdens bestevenn og kjæreste. 

xoxo

Fin da eller?!?!?!?!

// Marty 

 

Jeg jobber stadig med mitt eget Prosjekt Sminkefri, og føler meg mer og mer komfortabel. Jeg vet faktisk ikke hvorfor, og på en måte syntes jeg at det er latterlig. Latterlig fordi jeg må jobbe for å være komfortabel med meg selv, noe jeg vet burde vært det mest naturlige i hele verden. Det eneste er at jeg midt oppe i Prosjekt Sminkefri har jeg kommet over en app. En app som kan gjøre meg penere, vakrere, tynnere og mer komplett. Og jeg har selvfølgelig forelsket meg. Intenst. 

Overskriften på appen var: “Create a world with beauty”. Når jeg trykket på last ned tenkte jeg kun på at dette var midt i blinken for meg. Samtidig som tanken slo meg med at man kan lage en vakrere verden, i en app. Jeg har tidligere ikke retusjert noen bilder jeg har lagt ut, annet enn filtere. Men etter at appen har blitt så lett tilgjengelig på telefonen min har jeg slengt de fleste av bildene mine innom der. Unnskyldningen og forklaringen til meg selv har vært at jeg bare kan endre på litt, og at ingen andre ser det. Samtidig har frykten for at noen faktisk skal se det vært stor, for min del hadde det vært tidenes nedtur. I dag tok jeg meg selv i å bare ville endre litt på et bilde jeg skulle legge ut på Instagram stories, men stoppet. Heldigvis.

Jeg stoppet når jeg merket at tårene begynte å trille. Ironisk eller hva? Ironisk fordi jeg gråt fordi jeg kunne redigere meg penere. For tårene begynte ikke å trille fordi jeg var lei meg, fordi jeg ikke var glad, men fordi det plutselig gikk opp for meg hvor håpløst det er å i det hele tatt tenke tanken. Tenke tanken på å ville endre på meg selv. Appen ble lastet ned for ett par uker siden, og jeg har aldri før vært så bevisst på min egne “feil”. Jeg har aldri før vært så bevisst på at kinnbenene mine kunne vært litt høyere, at tennene mine kunne vært litt hvitere, at brynene mine kunne vært litt høyere og at ansiktet mitt er litt for rundt. 
 

CREATE A WORLD WITH BEAUTY
 

Jeg slettet appen akkurat nå, og jeg la sannelig ut et 100 % sminkefrittbilde for første gang. Men, jeg tenkte jeg skulle vise dere hva jeg forelsket meg i. Det er ikke så altfor store forskjeller, annet at det er unaturlig og helt annerledes proposjoner. Det verste er egentlig at det skulle så “lite” til for at jeg skulle øke selvtilliten min et lite øyeblikk. 

Akkurat nå skammer jeg meg litt, og tenker at jeg kanskje skal forelske meg i meg selv i stedet. 

Flaut. 

// Marty

 


 

Vet du hva noe av det kjipeste er? Det er når du ikke har fylt 20 år enda, og dermed ikke kommer inn på utesteder. Jeg skulle vært på premierefest med bestekompisen min, men endte opp her i stedet. Takk til bestemor for kake, takk til mamma og pappa som fødte meg (litt) sent og takk til produsentene av Pepsi Max for verdens beste brus. Så nedtur. 

Jeg heier på Paradise-Grunde fra sofaen, og sutrer litt innimellom. 

#Alltidforung

Hei alle! Jeg håper mandagen har startet bra og at dere har det fint. Jeg ble holdt våken med verdens lengste ishockeykamp i natt, og det kjennes haha! Vel, sånn er det vel. Været er ikke så altfor tiltalende ute og det er som om det ikke klarer å bestemme seg for om det skal snø eller regne… Akkurat nå sitter jeg og jobber og skal gjøre det resten av dagen. I kveld er det premiere på Paradise Hotel, og jeg er invitert med av Grunde. Det eneste problemet er at jeg i utgangspunktet ikke er gammel nok, så det er sikkelig kjipt. Men jeg krysser fingrene for at det går fint, jeg er jo ikke der for å drikke akkurat. 

♥ Ukens tanke: I uken som gikk har jeg jobbet med å være positiv. Det er lange dager, mye som skjer og jeg merker at med feil innstilling så går det skeis. Jeg har derfor fokusert på å puste, før jeg reagerer, haha. Jeg har også tenkt mye på å spise riktig og nok mat, noe jeg ofte er dårlig på når det skjer mye!

♥ Ukens hyggeligste: Søs hadde bursdag på fredag, og det var veldig hyggelig å tilbringe dagen med henne. Hun blir så glad for ALT, og humøret hennes smitter så lett over på meg.

♥ Ukens måltid: Det må ha vært gårsdagens middag. Vi spiste en stor steik, ris, saus og grønnsaker. Det var såå deilig. Litt flaut at det ikke ble spist før klokken ti, når C var ferdig på kamp….. Menmen! 

♥ Ukens favorittantrekk: 

Aaaabsolutt dette. Fargerikt & behagelig!

♥ Ukens frustrasjon: Heheheheh, det har vært mange hockeykamper og jeg engasjerer meg enormt. Tror faktisk jeg har sovet litt dårligere på grunn av det, haha… Men! Jeg har tenkt mye på dette med russesangene, og syntes det er rart at noen forsvarer de, og ikke ser alvoret i de. Jeg kjøper liksom ikke argumentene om at det “bare er en sang”. For min del snakker ikke jeg om bare en sang, for dette har pågått i åresvis. Det er mulig jeg er kjedelig, men jeg klarer ikke se poenget og festlighetene med det. 

♥ Ukens sang: C har sett på Petter Uteligger når de er på tur, og har hele uken gått å sunget på “Livet mitt er helt problemfritt”, siden en av deltakerne sang den sangen der. FOR en munter sang, haha! 

Jeg håper dere får en finfin ny uke! 

Xoxo

// Marty


 

Jakke: Bik Bok
Genser: H&M
Bukse: Day Birger et Mikkelsen
Sko: Zara
Belte: Gucci
Bag: Day Birger et Mikkelsen

Jeg ELSKER de røde buksene mine, og bruker de flere ganger i uken. Jeg forsøker å bli flinkere til og kle meg i farger, og med denne buksen er det jo lett som bare det! Leopardjakken min har hengt en stund i skapet nå, men er tatt frem for fullt nå. 

Hey partypeople. Jeg håper dere har det fint! Denne dagen har jeg lengtet lenge etter. Søndag, litt fri, joggebuksa og bacon til frokost. Much needed. Til tross for at jeg har jobbet litt idag, så har jeg tid til å trene, ligge på sofaen og puste litt, og det kjenner jeg at kroppen trenger. C har kamp i kveld, så den har jeg tenkt meg på. Men utover det skal jeg gjøre meg klar til en ny uke, og be om noen solfylte deilige dager. 

Xoxo

 

// Marty

 

Tuller du med meg Zara? Virkelig?!

Slutt å blande kropp med girl power, rumper og reklame. Du elsker ikke kurvene dine med å se sexy ut i en jeans, naturlig sminke og et lekent blikk. Det der har ingenting med å elske seg selv å gjøre, og det har ingenting med et positivt kroppsfokus å gjøre. Disse jentene er flotte, men konseptet deres svikter totalt. 

Jeg hadde dessverre verken en fotograf eller venninne å benytte meg av på morgenkvisten og heller ikke lyst til å sminke meg. For så vidt var ikke planen å presse rumpa opp i kameraet heller, men hvis du vil kjøpe jeansen min fordi jeg står sånn er du hjertelig velkommen, til tross for at tigerblikket ikke helt satt. 

#Loveyourself, not Zara. 

 

// Marty

Instagram HER – Facebook HER – Snapchat Martinehalvs

 

Jeg har tidligere aldri tatt noen stilling til kontantstøtte, men når dette kom opp i media for noen dager siden økte interessen min betraktelig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg måtte søke opp hva det er, for å klare og sette meg ordentlig inn i det. Hvis du ikke er helt sikker på hva det er er, så er det en kontantytelse som gis til foreldre som har barn mellom ett år og to år, som ikke eller bare delvis benytter seg av offentlig barnehage. Det skal sies at kontantstøtten ble innført samme året som jeg ble født, og at mine foreldre antakeligvis benyttet seg av den. 

Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo vil ha en forsøksordning der kontantstøtten fjernes i utvalgte bydeler og erstattes med norskopplæring og aktivitetstilbud. Flere av partiene støtter dette, blant annet Venstre og Fremskrittspartiet. Fordi kontantstøtten kombinert med manglende barnehagebygging i Oslo har vært et hinder for blant annet norskopplæring for Oslos yngste innbyggere.

Som nevnt har jeg ikke noe forhold til kontantstøtten, utover det jeg nå har lest meg opp på. Jeg oppfatter at denne saken handler om integrering, noe jeg syntes vi som samfunn generelt er for dårlige på. Dette tiltaket diskuteres jo i utgangspunktet ikke for at den gjennomsnittlige etniske norske kjernefamilien skal fratas kontantstøtten, men for innvandrerbarna skal integreres i det norske samfunnet. Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av å omtale oss som oss og de, norske og innvandrere.
Jeg er for et fellesskap, bestående av mennesker som klarer å kommunisere og bidra for et trygt, sunt og godt samfunn. 

Vi må gjerne fjerne kontantstøtten for min del, mye fordi jeg kjøper argumentet om integrering, og fordi jeg syntes man skal legge pengene vi nå bruker på kontantstøtte i en pott for barnehager, samt også utviklingen av integrering. Men i en diskusjon om integrering, er jeg redd kulturene politikerne ønsker å nå, vil fortsette å gå hjemme med barna. Forskjellen vil kun være at de gjør det uten økonomisk støtte. Det blir dannet et tydeligere og tydeligere klasseskille mellom oss, og forskjellen på de som har mulighet til å gå hjemme med barna og de som ikke kan det øker på lik linje med alle andre forskjeller blant oss. Obligatorisk barnehage er selvfølgelig en interessant diskusjon, men skal man ta retten fra foreldre som ønsker og har mulighet til å tilbringe tid hjemme med barna sine muligheten? 

Jeg tror oppriktig man skal vurderer å fjerne kontantstøtten, men ikke bare fordi barna trenger og integreres. De voksene, som går hjemme med barna trenger også å integreres i vårt samfunn.
Noen må bare knekke koden så man åpner opp for en mer effektiv og seriøs integrering. Det er fullt mulig det er tabu å si høyt, men innvandrerne må ta en del av det norske samfunn og de må integrere seg i norsk kultur, hvis ikke skapes det et kulturskille blant oss som vil få langt større konsekvenser enn om vi fjerner kontantstøtten eller ei. Samtidig må integreringen ligge til rette, så man kan utvikle både, barn, vokse og samfunnet. 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

Gjesteinnlegg fra Grunde

Det er mange som har lurt på hvorfor jeg valgte å bli med på Paradise Hotel. Mye fordi jeg som person ikke er en såkalt “typisk paradisedeltaker”. For hva betyr det egentlig å være med? Ødelegger det for deg? Må du drikke? Må du drite deg ut? Personlig har jeg alltid sett på programmet, og alltid syntes at mange av deltakerne har stått frem med svært dårlige verdier. Samtidig så er det vel akkurat det man som tilskuer liker og det man syntes er interessant. Konseptet med norske ungdommer som flyr rundt og gjør dumme ting, i badetøy – Det er jo klart vi digger det. Spesielt hvis det får oss til å føle oss bedre. 

Så hvorfor valgte jeg å bli med på Paradise? For min del, har det aldri vært en del av planen min. Hadde du spurt meg for et år siden, hadde jeg aldri gjettet at jeg skulle være med på Paradise Hotel. Når muligheten bød seg fristet det mer å si ja enn å si nei, mye fordi jeg vil være med på å vise at det kan gå an å feste uten å drikke og delta med sunne verdier. Jeg tror mange tenker at det høres dumt ut, og at det er en dårlig unnskyldning, og jeg vet at det er kontroversielt å være med – Men hvis man er seg selv, holder på sine verdier og holder hodet kaldt, er det da dumt? Eller er det bare selve navnet Paradise som gir et dårlig stempel? 

Det er ingen hemmelighet at det er mye rart som finner sted på Paradise, du får alt av forskjellige personligheter, type mennesker og utseender. Jeg syntes det er innafor å delta, og aksepterer at andre ikke syntes det er greit. Vi er ikke dårlige mennesker fordi vi deltar, selv om noen mener det. Vi er ikke lite oppegående, selv om noen mener det. Vi er ikke håpløse, selv om noen mener det. Men jeg trenger ikke å forsvare Paradise Hotel og egentlig ikke meg selv heller. Jeg er fornøyd, og jeg står for det jeg har gjort. Jeg har egentlig ikke et godt svar på hvorfor jeg ble med annet enn at eventyret og opplevelsen fristet. 

Martine har jo sine egne meninger om Paradise og det vet jeg at flere av oss har. Jeg lovet henne å oppføre meg bra, så nå er det bare å vente og se…

Akkurat nå gleder jeg meg bare til å dele dette med dere, for det blir litt av et show. Jeg gleder meg til å vise dere at det fint går an ha det moro uten alkohol, at du fint kan danse og ha det gøy. Det er ikke bare for en type mennesker, og det ønsker jeg å vise. Kanskje hvis flere som meg deltok at synet på programmet hadde vært annerledes?


Bilde: TV3 
Instagram: @Grundemyhrer

 

// Grunde

 


// Snapchatkvalitet
 

Hellooooo in the sun. Jeg ELSKER at solen skinner og at livet smiler. Akkurat nå er jeg på den gamle ungdomsskolen min og holder yrkesbibliotek for 8.klasse. Jeg husker så godt at jeg hadde det selv i åttende, og syntes det er veldig hyggelig å være tilbake her. Lillesøster Pernille går jo her, og det gjør det jo hele ekstra stas. Senere idag skal jeg på NRK Østlandssendingen, der vi skal debattere om masse spennende. Pernille fyller hele 14 år idag, så når alle planer er fullført idag skal resten av dagen gå til å feire henne. 

Det er så mange av åttende klassingene som engasjerer seg i mitt yrke, og det er helt vanvittig. Hvilket yrke liksom? Haha. De spør så mye og lurer så mye. Jeg elsker engasjementet de har og henter faktisk vanvittig mye inspirasjon fra de. Jeg tuller og ber de overhode ikke bli som meg, men anbefaler alle som vil og begynne å skrive, dele og være samfunnsengasjerte. Man trenger jo ikke akkurat å blogge om det, for det finnes enormt mange måter å engasjere seg på. Vi trenger sultne, ivrige og bra unge som tør å prate og som interesserer seg! #Heiakidsa

Håper dere har en fin fredag og at dere som har mulighet skrur på NRK Østlandssendingen 14.00 idag!

Xoxo

// Marty

Russesangene har fått mye oppmerksomhet, og spesielt etter at en russebuss fra Bergen kom ut med en sang som blant annet fikk oppmerksomhet for linjen som lød som følger: 

«Er du 13, er du med. Når du suger, så gå ned»

Jeg personlig reagerte kraftig og til tross for at russeguttene har vært ute og beklaget seg og at sangen nå skal være fjernet klarer jeg ikke gi slipp på dette. For i mine øyne unnskylder ikke dette noen ting, for det er ikke bare én sang det er snakk om, det er haugevis. Gamle, som nye. Sanger som sjikanerer og sanger som oppfordrer til voldtekt, misbruk og overdoser. Sanger som i mine øyne er på jordet.
Jeg personlig får meg nemlig ikke til å danse til sanger som handler om voldtekt, et nedlatende kvinnesyn og kriminalitet. Dette handler ikke om å være hårsår eller bitter, det handler om å være lei av at vi aksepterer rævva holdninger.
 

Les også: Når du suger, så gå ned
 

Russetiden braker snart i gang, noe jeg har valgt å la være å delta på. Jeg vet at disse holdningene i utgangspunktet ikke representerer enkelt personene, men, disse enkelt personene er sammen med på å lage et syn og en holdning som er skremmende. For det er enkelt personer som sammen danner en gruppe, en gruppe som høyt sier at jenter er horer og at de har lov til å gjøre som de vil. Jeg er lei av at vi aksepterer unnskyldingene og at vi lar dette skje. Og det som skremmer meg mest, er at det er mine jevngamle som støtter disse sangene, og som aksepterer de. At de som er russ i år forsvarer dette. For hvorfor tillater vi at noen kaller oss horer og luremuser? Fitter og knulledukker? Tøser og skitne? Når vi spiller av disse sangene og danser til de, og ikke minst produserer de, er da poenget å støtte opp under et mannsjåvinistisk forvrengt syn?

Denne debatten må tas, for det handler om selvrespekt, både som russejente, russegutt, russemamma og russepappa. Det handler om oppdragelse. Det handler om holdninger. Det finnes ingen unnskyldninger som aksepterer disse sangene, og vi må slutte og bortforklare det. Dette er ikke uskyldig morro, og det er ikke bare en sang. 

Hvert år blir det anmeldt flere russevoldtekter, og det skjer flere enn vi hører om. Vi lærer om at voldtekt er feil, hva vi må gjøre for å unngå å bli voldtatt, hva vi må ha på oss og hva vi ikke må finne på å gjøre. Vi lærer om konsekvensene og om hva som kan skje, samtidig som vi står og synger til: 

 «I kveld er det lov å være hore, vil du være med meg hjem når vi drikkes under bordet?». 

Er vi dobbeltmoralske, naive, eller bare dumme? Jeg nekter å holde munn før disse sangene er borte, og du må gjerne le, syntes det er håpløst eller barnslig – Men jeg føler et ansvar, for generasjonen som vokser opp og for at jeg en dag skal ha barn som skal vokse opp. Jeg ønsker ikke at de skal vokse opp med at det er greit å kall hverandre horer og fitter fordi min generasjon dreit i likestillingskampen. 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty