Mamma og pappa har alltid vært mine store forbilder. De har gjort sitt beste for å lære meg om rett og galt, de har gjort sitt ytterste for at jeg alltid har skulle hatt det best mulig og det har gang på gang vist meg hva som er viktig i livet.

I dag har mamma og pappa vært kjærester i 30 år. Vi snakker 30 år med barn, kjøring til fotballtreninger og leksehjelp. 30 år med diskusjoner, vasking av husvegger og gressklipping. 30 år med felles økonomi, fulle skittentøyskurver og middagsplanlegging. 30 år med logistikk, med oppturer og nedturer. 30 år med ubetinget kjærlighet.

Jeg har alltid lurt på hva den store hemmeligheten er, og hver gang jeg har spurt så har de begge to ledd litt, sett på hverandre og gang på gang mint meg på at det kreves litt mer en det man ser på film. Samtidig så har de begge to vært tydelige på at respekt, tid, og tillit er tre viktige nøkkelord. For ikke å snakke om hverdagen og det å ta og gi.

For både mamma og pappa har alltid hatt stor respekt for hverandre. De har alltid vært likestilt og respekter hverandre sine ønsker, tanker og valg. Det skal sies at de ikke alltid har vært enige, men de har uansett respektert hverandre 100 %.

Mamma og pappa har alltid snakket om det å ha tid sammen. For dem har det aldri vært å måtte skaffe barnevakt og reise på langweekend til Paris. Det har kunne vært å gå en tur sammen. Å vaske bilen sammen eller kanskje å lage middag sammen. Å kunne finne tid i hverdagen. Det er jo tross alt hverdagen som er viktigst, for det er hverdager det er flest av.

Men viktigst av alt så har kanskje mamma og pappa alltid vært eksperter på å ta og gi. De har aldri konkurrert om hvem som har vært mest sliten, hvem som har gjort mest eller hvem som fortjener noe mest. De har ikke vært gjerrige ovenfor hverandre og de har alltid tatt og gitt. De har alltid spilt på lag. Selv om motstanderne kanskje har vært litt for tøffe og motvinden litt for sterk.

Når det har vært tungt å gå i motbakken, så har de tatt hverandre i hånda, de har tatt oss på ryggen og kommet seg opp. De har funnet øyeblikk til å le, samme hvor vanskelig ting har vært og de har vært og er et heidundranes team.

Gratulerer så mye med 30 år sammen mamma og pappa, takk for at dere gir meg troa på kjærligheten.

Jeg vet at dere stort sett kanskje har rukket å se hverandre ti minutter etter jobb, før det er kjøring til nytt møte og til håndballtrening. Men igjen… Det er jo flest hverdager, eller hva? 😉

Det er mandag, ny uke og jeg har som vanlig null middagsinspirasjon!

Heldigvis har jeg en haug av kule følgere på Instagram som kommer til unnsetning, og forrige mandag strømmet det inn på digge, enkle og rimelige middagstips. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele noen av tipsene med dere andre som trenger litt innputt og inspirasjon – Sånn som meg:

Mandag:

🍴 Lasagne med salat & hvitløkbrød

🍴 Gratinert blomkålform med bacon

🍴 Pannekaker & tomatsuppe

 

Tirsdag: 

🍴Vegetar quesedilla: Bønner med Raja Chicken Spice erstatter kjøttdeig

🍴Laks, potetbåter & grønnsaker

🍴 Pastasalat

 

Onsdag: 

🍴Pasta med laks, ruccola & tomat

🍴Salma burger: Lakseburger

🍴 Kjøttkaker, potetmos, brunsaus & kokte grønnsaker

 

Torsdag: 

🍴 Bali kyllinggryte fra Toro

🍴 Speltlompe lasagne

🍴 Thaisuppe (Rema 1000) med kokosmelk & kyllingbiter

 

Fredag:

🍴Pitapizza

🍴 Taco

🍴 Tandoori chicken

Husk at poteter duger til det aller meste, at ris duger til det aller meste og det samme med pasta! Lurer du på noen av oppskriftene kan du google i vei og finne den varianten du liker best. Og! Det aller meste kan fryses ned, sånn at du slipper å kaste noe som fint kan brukes senere (Hilsen hun som har fryseren full).

Velbekomme!🥂

 

Det er søndag og det er duket for fotball, fotball og enda litt mer fotball. Jeg ligger her og kvinner meg opp til dagens aktivitetsplan, samtidig som jeg svarer på ukens spørsmål og svar. Vi har overnattingsbesøk av den ene broren til C, og jeg forsøker å taste så forsiktig som mulig på tastaturet for å ikke vekke sovetrollet ved siden av meg.

Her kommer ukens spørsmål og svar:

Hvordan har du det?

Jeg har det fint, jeg. Jeg har vært skikkelig stressa og på halvtolv hele uka, men alt er veldig fint – Sånn egentlig. Jeg håper og tror at jeg har neste uke litt mer under kontroll. Det er hektisk nå, men jeg klager ikke. Jeg håper også at dere har det så fint som mulig💛

Hva er budsjettet deres på innredning og andre nødvendigheter i leiligheten deres?

Oh boy. NÅ spurte du godt. Vi har faktisk ikke kommet frem til hva vi skal bruke på hva enda. Vi skal ha enda et møte om kjøkken, bad og liknende på fredag og da er vi forhåpentligvis litt klokere. Da skal vi sette oss ned og se på tilbudene, og hva vi skal legge på hva.

Hva kostet egentlig leiligheten deres?

Jeg har svart på det tidligere, men jeg tror faktisk at jeg skal ha en ny spørsmålsrunde der jeg svarer på spørsmål om leiligheten jeg! Skal prøve å få den ut i løpet av uka 😍

Har du barn??

Jeg måtte le da jeg fikk over tjue meldinger med dette spørsmålet etter at jeg var hos Benedicte og Leah her om dagen. Nei, jeg har ikke barn og er foreløpig “bare” en stolt filletante for Leah!

Hvordan bil kjører du?

En Range Rover!

Hvorfor dro du ikke på Jenteprisen?

Jeg måtte rett og slett prioritere å puste litt, og jeg heia hjemmefra!

Finnes det er plagg du ALDRI går i?

Vet du, jeg har brukt så forbanna mye tid på å tro at jeg ikke er fin i kjole, at jeg ikke kler shorts, at jeg får tjukke armer i singlet – You name it. Her jeg sitter nå så er det ingenting jeg kommer på, og det gjør meg faktisk skikkelig stolt. Om jeg vil gå i kjole så går jeg så klart i kjole, selvfølgelig kler jeg shorts, om jeg får tjukke armer i singlet så er det samme det vel og jeg går med det jeg føler meg vel og fin i – ENDELIG 💓

Hvordan tjener egentlig dere influensere penger?

På jobben vår, hehe. Gjennom samarbeid, oppdrag og likende. Det er jo litt som å være freelance. Noen influensere holder masse foredrag og tjener penger på det, noen gjør ikke det i det hele tatt og tjener penger på bare annonselenker – Andre på begge deler, + mye annet.

Hvor ofte trener du?

Så ofte jeg kan, gidder og vil! Jeg veit at jeg har skikkelig godt av det, og i noen perioder snakker vi mer enn hver dag og i andre snakker vi et par dager i uka. Det kommer helt an på, men jeg vet at det gjør meg både godt og glad – Så jeg prøver å gjøre litt hver dag 💪🏼

Hva syntes du om den siste sesongen av bloggerne egentlig?

Ooooopppppssss… Jeg har faktisk ikke sett et eneste sekund på den siste sesongen, så jeg veit ikke 😅

Hvor gammel er du og hvor gammel er kjæresten din?

Jeg er 21 og han er 22!

Har du noen dyr?

Jeg har en drøss av hybelkaniner under senga. Jeg dro de frem i natt sammen med vannflaska som jeg klarte å miste under senga. Oooops! Utover det så har ikke jeg noen dyr, eller, jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa 🐱

Nå skal jeg sørge for å få i meg en real frokost, sånn at jeg er klar for det dagen måtte bringe. Nyt søndagen og ta vare på deg sjæææl!

Annonselenke

Jeg trengte kvelden i går. Jeg trengte popkorn, burger til middag og Joker på kino med mannen i mitt liv. Jeg er aldri på kino og C måtte som vanlig nærmest dra meg med, men som vanlig tenkte jeg at “herregud, hvorfor er jeg ikke oftere på kino?” når vi dro derfra.

Jeg hadde på meg livets sett (som alle burde ha, du finner det HER i brunt) og lot huden puste. Jeg tror det er viktig å ordne seg for hverandre i blant og føle seg litt ekstra fin, men det er jaggu ikke feil å dra på date sminkefri og i joggisen også. Hvert fall når alternativet er å bare sitte hjemme. Som den gode bloggeren jeg er, så tok jeg ingen bilder – Og jeg tok ikke opp mobilen før jeg var hjemme igjen etter kinoen. NYDELIG!

Vi så som sagt Joker, og jeg hadde ingen forventinger før filmen, noe som kanskje var bra. Jeg har ikke helt bestemt meg for terningkast enda, men hovedrollen fortjener hundre seksere på rad. Det var typ verdt hele filmen, for han var HELT rå. Budskapet var bra og den fikk meg til å tenke. Så: Det er verdt å se den.  Det er hvert fall min konklusjon, haha!

I går hadde vi vårt første ordentlige voksenmøte sammen. Eller, vi har kanskje hatt noen før når jeg tenker meg om, men vi følte oss veldig voksne da vi subbet inn i et lokale i Lier for å bestemme fliser til badene i vårt nye hjem. Jeg har stort sett ganske god kontroll når jeg drar i møter, men jeg følte meg temmelig blank da jeg subbet inn der og skulle gjøre et valg.

Heldigvis var han vi hadde møtet med ekspert på det han holdt på med, om ikke han bare lurte oss trillrundt. Det kan jo hende, og det skjønner vi vel ikke før tilbudet tikker inn i innboksen på mandag, haha.

C digget han hvert fall, for de var irriterende samstemte og hver gang jeg kom med et forslag så, så de på hverandre og konstaterte med at “joda, men det er jo kanskje litt bedre å gjøre det sånn som dette…”.

Etter mye om og men fant kom vi frem til to gode løsninger – Tror vi. Det er jo umulig å være sikker når man ikke har peiling på hvordan ting kommer til å bli seende ut, men magefølelsen er hvert fall god. Vi vet forhåpentligvis mer om en uke etter at vi har vært på møte med kjøkken- og baderomsleverandøren.

Vi gikk for en egen og temmelig unik kombinasjon på “vårt” bad, også gikk vi for standarflisene i leiligheten på veggen og noen råfine fliser på gulvet på det andre badet. Vi konkluderte med at det var like greit å ha standarfliser på veggen på bad nummer to ettersom planen er å ha speil over hele veggen på den ene siden, pluss at vaskemaskin og en stor dusj kommer til å ta opp mye av veggen. Om det var forklarende nok. 

Det er viktig for oss at leiligheten skal være satt sammen av begge to. Den skal liksom lyse oss og derfor er det viktig for oss at den bærer preg av begge to. For meg er det veldig viktig med lyse bad, noe C også liker, men det har i tillegg vært viktig for han at det skal være kontraster på badet. Det blir det nå, og jeg tror det blir DØDSFINT.

Puste pause.

Jeg får liksom litt hetta av å skulle være så voksen og ta sånne avgjørelser på egen hånd. Det er litt som at vi begge to venter på at noen skal komme å dra oss i øra og fortelle oss hva vi burde velge. Og for å være helt ærlig: Av og til hadde det vært fryktelig ålreit, haha!

En ting er hvert fall sikkert. Det er når man kjøper bolig at man skjønner at 100 000,- ikke trenger å være noe som helst  – Og det gir meg enda mer hetta.

Nei! Dette kommer til å bli dødsbra, og jeg er skikkelig, skikkelig sprekkeferdig. Nå er maling til hele leiligheten neste punkt på lista – Wish us luck!🤞🏼

GOOOD fredag, fint folk❤️

Denne uka har flydd avgårde, jeg husker knapt hva jeg gjorde på tirsdag og jeg har hatt jobb til opp under ørene. Men… I made it!

Nå er det fredag, tid for litt annet enn jobb, jobb og enda litt til jobb og jeg gleder meg så. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele helgens planer (+dagen idag) med dere.

I dag har vi tatt et stort og voksent steg i byggeprosessen av vårt nye hjem, men jeg tenkte at jeg skulle dele det med dere i et eget innlegg i morgen. Jeg har jo laget en interiør-kategori her inne, for dere som er interessert i det. Personlig digger jeg jo å følge med på sånt, å se hvor fint andre har det og ikke minst å la meg inspirere!

Men, her har dere helgens foreløpige planer:

Fredag:

✗ Møte angående planlegging av vårt nye hjem

✗ Telefonmøte

✗ Jobbe med et hemmelig prosjekt

✗ Hjemmekontor

✗ Gå tur

✗ Innom en butikk

✗ Middag + Kino med C ♡

Lørdag: 

✗ Oppdatere bloggen

✗ Levere et samarbeid

✗ Løpe eller gå meg en tur (Om det frister)

✗ Besøk av familien til C som skal overnatte

✗ Se kampen til C mot Vålerenga

✗ Norge – Spania på Ullevål

Søndag:

✗ Svare på spørsmålsrunden

✗ 2 x futsalkamper

✗ Publisere et stolt samarbeid

✗ Seriekamp

Denne søndagen blir like heftig som den forrige, så jeg må bare bite tennene sammen, haha! Heldigvis så er det DØDSGØY. Vinner vi seriekampen på søndag rykker vi faktisk opp – KUUULT. Så, det er bare å krysse fingrene og kjøre hardt 🤞🏼

Jeg håper du skal gjøre noe du syntes er gøy i helgen, og at vi ikke regner bort. Jeg foretrekker heller frost, sol og kuldegrader, enn det kjipe været som herjer ute nå.

GOOOD helg-klem fra meg 🥰

 

Okei. Jeg burde kanskje ventet til jeg hadde kommet litt lengre ned i innlegget med å innrømme det, sånn at så mange som mulig kunne få med seg det jeg egentlig vil si, men det blir vanskelig å snakke om sillsær (silikonpupper), kirurger og størrelse når fakta er at jeg nettopp løy.

Eller lurte deg. For det kan hende at du klikket deg inn i en ren tilfeldighet, det kan hende at du er en av de (kule) faste som klikker deg inn hver eneste dag og så kan det jo hende at du klikket deg inn fordi du ville lese om mine nye pupper, ha noe sladder å skrive om eller et nytt tema å prate om. Ikke veit jeg, men jeg veit hvert fall at jeg i skrivende stund har oppmerksomheten din (takk!) og selv om du forventet noe helt annet, så håper jeg ikke at du blir sur og klikker deg rett ut igjen. Jeg vil nemlig så veldig gjerne komme med en påminnelse.

Jeg skrev det samme før idag, men det var nesten ingen som gadd å lese det, så jeg fjernet det og limte det inn her i stedet for.

… Jeg har forresten ingen tendens til å drive og juge, men akkurat i dag så gjør jeg det for en god sak. Eller, for deg og meg.

I dag er det nemlig verdensdagen for psykisk helse. Jeg både vet og skjønner at det kan være enkelt å skrolle forbi, at det kan være enkelt å tenke at det ikke gjelder meg eller å tenke at det faktisk kanskje er litt ubehagelig. Men, vi har alle en psykisk helse – Og den må vi ta på det fulleste alvor.

Jeg veit ikke hvordan du har det og du har heller ikke peiling på hvordan jeg har det. Ofte spør vi hverandre hvordan det går, og like høflig som vi spør, så svarer vi “det går bra, hva med deg?”. Det hender jeg lurer på om hvordan den gamle klassevenninna mi, kollegaen min eller den gamle bekjente hadde tatt det om jeg faktisk hadde vært 100 % ærlig. Om jeg hadde sagt at det var litt vanskelig nå eller om jeg hadde sagt hvor fantastisk jeg hadde det? Om jeg hadde fortalt at jeg ikke har sovet på en uke eller at jeg hadde fortalt at jeg hadde fått en lønnsforhøyelse?

Samtidig som jeg lurer på det, så er jeg en av de som svarer “det går bra, hva med deg?”. Samme hvordan jeg har det. Det har til og med hendt at jeg bedt om at jeg ikke skal møte noen, fordi jeg er livredd for at noen skal spørre om hvordan jeg faktisk har det. Rett og slett fordi at jeg vet at jeg ikke hadde klart å svare, uten å knekke sammen.

Livet går opp og ned, og ofte litt til siden. Det hender til og med at man står rett opp og ned, uten å komme noen vei. Det er skikkelig frustrende, men jeg liker å tro at det er ganske vanlig. Hvert fall å føle seg sånn.

Jeg vet at det er enkelt å føle seg skikkelig alene, å føle at man er den eneste i verdens som har det sånn som man har det og at ingen forstår, og det er helt greit. Jeg gidder egentlig ikke å skrive at “du er ikke alene”, for det vet du. Men når det står midt oppe i det, så kjennes det kanskje sånn ut – Og det er greit. Men, da er det viktig at vi prater om det. Kanskje det er nok å sende en melding til en venn å fortelle, kanskje det hjelper å oppsøke en profesjonell og kanskje det er riktig å gå en lang tur i skogen med en du er glad i, uten å egentlig si noe som helst?

Da jeg mistet en venninne i bilulykke da jeg gikk i 5.klasse, fikk jeg låne en bok av helsesøster. Det irriterer meg at jeg ikke husker hva den heter, men den handlet om hvordan man kunne være en god venn. Jeg gikk jo gjennom en sorgprosess selv, men jeg trengte også en påminnelse om hvordan jeg kunne være en god venn for meg selv og ikke minst for andre. Den boka lærte meg blant annet at man alltid skal spørre hvordan noen har det, for det er vanskeligere å svare på det, enn å si ja eller nei. Den lærte meg også at man aldri kan fjerne følelsene eller tankene til noen, men man kan lette på trykket. Man kan være en venn. Man kan støvsuge gulvet eller sette på en vaskemaskin. Man kan bidra. Man kan sette av tid. Man kan se personen. Man kan være tilstede.

Vi kan strekke ut en arm, vi kan gi et smil, vi kan sette av tid. Det koster så lite å være en venn eller et medmenneske, men det kan faktisk både redde liv og være totalt avgjørende.

Jeg håper du tar litt ekstra vare på deg selv i dag, og kanskje at du ser litt ekstra til en som kanskje trenger det🖤

Nå skal jeg på fotballtrening og lufte hodet.

Klem fra meg

Livet var kanskje på sitt fineste, kuleste og beste da Ingrid fikk sjokkbeskjeden. Hun hadde nettopp kommet hjem fra TV-innspilling, hun var nyforelsket og hadde fått seg kjæreste.

Det hele begynte med at mammaen til Ingrid fikk vondt i magen på ferie. Ingrid sa til mammaen sin at hun skulle prøve å gå på do og slappe av, men det hjalp ikke. Til slutt så klart ikke moren en gang å gå på do og hun oppsøkte lege. Da fikk hun beskjed om at det var funnet to cyster på størrelse med to tennisballer på den ene eggstokken.

Ingrid, som aldri hadde hatt det bedre og som egentlig lurte på hvor mye bedre livet kunne bli, fikk sjokkbeskjeden og hun brukte lang tid på å skjønne alvoret.

Mammaen hennes hadde fått kreft. 

Selv har jeg forestilt meg scenarioet flere ganger og hver gang så konkluderer jeg med at det ikke kan skje. Jeg orker ikke. Jeg vil ikke. Det kan bare ikke skje.

Allikevel så skjer det. Med alt for mange. Med mennesker vi er glad i, som vi bryr oss om og som vi ikke skjønner hvordan vi skal klare oss uten.

Ingrid klarer ikke å tenke på hvordan livet er uten moren sin, men både hun og moren har bestemt seg for en ting: Denne kampen skal de vinne.

I dagens episode av podkasten min deler Ingrid sin historie om hvordan det er når mamma får kreft og hvordan det er å være påførende.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

 

– Skjorta finner du HER og buksa finner du HER

Hei dere!

✗ Jeg har fått dilla på ost og kjeks. Jeg vil helst spise det både til lunsj og middag, liksom. Før likte jeg det ikke en gang, og nå vil jeg ha det fremfor alt annet. En del av meg håper at det skal vare for alltid og en annen del av meg håper at det skal gå over fort som fy.

✗ Ex On The Beach-deltakere som annonserer for å endre på utseende sitt kan du få gratis av meg. Jeg gir blanke i hva du driver med og hvordan du velger å se ut, men plis ikke gidd å del ut en rabattkode til andre, for at du skal få gratis lepper. Har du ikke råd til det, så får du heller la være.

✗ Er det bare jeg som av og til treffer på de menneskene som får seg til å si “nei, jeg syntes ikke den jakka var noe fin jeg”, i ren sjalusi? Det må være fryktelig slitsomt å være sånn.

✗ Jeg har tenkt på en ting i det siste, eller, egentlig ganske ofte. Må man være naken for å snakke om kropp på en sunn, god og naturlig måte? Jeg syntes det er skikkelig befriende å se kropper i alle farger, fasonger og varianter, og jeg syntes også at det er fint å av og til se en mage som min eller en som for så vidt ikke er som min, men som jeg vet at gjør at andre føler seg litt mer normale. Eller hva man sier. MEN! Blir det av og til litt for mye av det gode, kanskje?

✗ Er det bare jeg som av og til får det for meg at jeg skal endre alt i leiligheten, flytte, bytte, selge, ordne og fikse? Stort sett så pleier jeg å gjøre noe med det, men det føles så sinnssykt bortkastet å legge ned mer enn nødvendig hver vi bor nå, selv om det er et år til vi flytter.

✗ Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt lagt til i Facebook-grupper av mødrene til folk jeg har gått i klasse med, bekjente og fremmede der de samler sitt nettverk for å selge for eksempel kremer som skal gjøre meg tynn. Hvor giftig er egentlig ikke det? Det er liksom null kontroll og for disse så innebærer jo det de gjør null konsekvenser.

✗ Jeg lurer på om folk som sniker i kø oppriktig mener at tiden deres er mer verdt enn min, eller noen andre sin.

✗ Er ikke vi nordmenn rare? Vi veit at vi bor i Norge, vi veit at det er vinter halve året og vi veit at det både skal komme en haug av snø, mange minus og at vi skal fryse rumpa av oss. Allikevel så blir vi liksom overrasket når det plutselig blir kalt. Jeg er en av de selv, men det er jo litt komisk.

✗ Og apropos været (siden jeg er nordmann og elsker å snakke om været). Jeg syntes faktisk det er skikkelig koselig med frost, sol, roser i kinnene, tøfler og ullgensere nå jeg. Jeg er full klar over at jeg om en stund kommer til å være møkkalei, men enn så lenge så nyter jeg det.

✗ Jeg er så sinnsykt imponert over alle de spreke pensjonistene som trener på treningssenteret der jeg trener. Jeg håper at jeg både har muligheten og at jeg er så sprek den dagen jeg blir pensjonist. Kult!💪🏼

Vi snakkes💓

… Som dere kanskje ser så har bloggen fått seg en aldri så litta oppdatering. Kult!

Eller, er det? Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, samtidig som jeg forteller meg selv at forandring fryder. Jeg digger at det visuelle er freshere, samtidig som jeg ikke håper at selve innholdet mitt forsvinner. Hmm, la meg høre hva du syntes! Jeg har aldri før vært så himla opptatt av kategoriene på bloggen, men nå er jo de omtrent like viktige om overskriften, haha. Kanskje det kreves en liten oppdatering? Jeg får se.

Jeg kan hvert fall ikke garantere at jeg ikke angrer meg og at jeg endrer tilbake igjen, men jeg er sannelig ikke sikker.

I dag har det stått trening, jobb og et viktig møte på planen. Bloggete som jeg er så kan jeg jo ikke si noe mer om den saken, men jeg håper det blir noe av – Og om jeg får det til er jeg hvert fall sikker på at dere hadde digget det. Problemet er bare at det avhenger av litt fler enn bare meg. Haha, nok hinting.

I kveld spiller C kamp i Champions Hockey Leauge, og jeg og resten av heiagjengen hans skal på kamp. Jeg har jo ikke fått sett de siste kampene siden jeg har hatt kamp selv, så i dag gleder jeg meg litt ekstra. Jeg krysser fingrene for at det går så bra som mulig, spesielt ettersom motstanden er temmelig god 🤞🏼

Etter en hektisk og innholdsrik dag på jobbfronten skal det bli digg å logge av litt og bare henge med gjengen min. Ja, og heie litt!

Jeg håper tirsdagen deres har vært primaballerina, at du har hatt en haug av energi og at noen har fått deg til å le idag💗 Om ikke så kan jeg meddele at jeg prompa mens jeg tok sit-ups PÅ treningssenteret idag. Hurra og takk for meg.

 

 

Hei mandag og hei gjengen!

Jeg håper at dere har det helt utmerket💗 Det datt nettopp en kompis av C inn i leiligheten her, og jeg ga C sparken som samboer.

Han har nemlig i fire dager lovet at han skulle støvsuge leiligheten og rydde opp alt rotet sitt, men luringen prøver å snike seg unna med å invitere en kompis rett inn i kaoset, når han egentlig skulle rydde. Hei og velkommen til klær på gulvet, klesstativ i stua og potetsalat på kjøkkenbenken (ikke spør). Jeg gir opp. Faktisk så konstaterte jeg med at han inviterte han over kun for at jeg ikke skulle kjefte, akkurat som da man var 12 år og mamma var sur… Og jeg er sur, helt på ekte.

Vi har forresten nettopp hatt et avhør av alle potensielle Sumo-tyver i familien over FaceTime her. Vi har nemlig krangla med TV2 Sumo de siste ukene og blitt kastet ut i hytt og gevær, så vi tok saken i egne hender og ringte alle potensielle brukere.

Pappa var på jobb, lillesøs gjorde lekser i håndballhallen, mamma satt på kontoret og broren min og kjæresten var i boden, så, vi har med andre ord ikke funnet den skyldige – Men jeg har byttet passord, og jeg er spent på å se hvem som hvert øyeblikk spør etter passordet 😂

I dag har jeg jobbet, trimma og nå skal jeg lage kjøttkaker i brun saus, med kokte poteter og grønnsaker. Det er jo genialt å spørre etter middagstips på Instagram, for da strømmer det jo inn med den ene gode ideen etter den andre.

I skrivende stund står C i ytterdøra og jatter med en selger som skal selge oss noe vi allerede har og jeg tror kanskje jeg skal la han stå der litt og manne seg opp til å si nei, uten å bryte inn. Støvsugd blir det jo ikke uansett, haha!

Hilsen kjeftekjerringa, som er lei av å subbe rundt i svett treningstøy og smuler. Ja, og enda mer lei av å rydde det opp 🤗