Her er det natta hvert øyeblikk, men før jeg tar kvelden tenkte jeg at jeg skulle komme med en liten oppdatering. Dagene har rullet på siden forrige ordentlige oppdatering, og siden sist har Instagram vært fylt med påskekos, jeg har oppgradert kjolegarderoben min og ja… Hvor skal jeg begynne, haha!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg har hatt besøk av lillesøs og mams i ni dager, og jeg rakk knapt å gi de en hadekos i går morges på flyplassen før jeg måtte løpe avgårde for å ikke brase ut i gråt. Jeg tror aldri at jeg kommer til å vende meg til å si hadet, og nå er det liksom litt ekstra spesielt også. For det er ingen andre hjemme her, det er bare meg nå – Og når de dro, etter det veldig spontane besøket, så slo det meg litt ekstra hardt. De kom liksom og satte et plaster på hele situasjonen, også ble det plutselig dratt av. Hardt og brutalt. Men, sånn er det. Jeg liker å tro at jeg blir litt tøffere for gang jeg sier hadet fordi jeg skal reise eller besøkene våre skal det. Ikke at jeg føler meg som det, haha! 

Vi har hvert fall hatt noen fantastiske dager. Sånne dager som limes fast i minneboka og som fyller opp hjertet meg kjærlighet og varme. Vi har farta rundt, sikret oss bikiniskiller og spist masse digg mat. 

C har vært borte i 12 dager, og jeg veit enda ikke når han kommer tilbake. Det er komplisert det der, men ikke så komplisert som bekymringsmeldingene i innboksen har trodd. Vi har ikke gjort det slutt, han er bare i en annen del av landet, i en annen tidssone og kicker ass der. Det er innviklet og kjipt å være fra hverandre, men en del av dette turbulente livet som vi lever. Ah… Gleder meg til en pustepause fra det snart, haha! 

Jeg var dagens gjest (vel, gårsdagens for dere), i G-punktet, podkasten til Iselin. Der snakker vi om MASSE gøy og fint, og det var noen av dere som lurte på dette med avstandsforhold – Ettersom vi bor sammen, og vel… Jobben hans, og livet vårt sammen kommer med en bakside som byr på mye avstand og tid fra hverandre. De siste månedene har vi vært mer fra hverandre enn sammen, og 35 timer i bil fra hverandre i skrivende stund, seks uker her og tre uker der byr på noen utfordringer. Fordelen er vel den at vi aldri går lei hverandre, og at vi bokstavelig talt verdsetter hvert eneste sekund sammen. Vel, bortsett fra når han ikke rydder etter seg eller pynter opp stua med toalettmappa si – For eksempel. Haha! Denne gangen har det vært krevende, fordi ting har vært så uvisst og det har vært mye kaos. Det har gått en kule varmt eller to fra min side i ren frustrasjon av å ikke vite og ikke ha oversikt over noe som helst… Men det er ikke slutt, ikke i nærheten en gang, og det håper jeg det aldri blir. Altså, vi kommer oss over den ene fartsdumpa etter den andre, og nå går det nesten på autopilot. 

I går var jeg på påskeheng med damene på laget, og skravla og spiste pasta hos en av svenskene på kvelden. I dag har jeg vært på fotballkamp med Julia, og hele storfamilien deres. Mysigt, som de ville sagt. Det var skikkelig stemningsfylt og kult. Fansen var så kule at det egentlig var mer underholdende å følge med på dem, enn på kampen. For en folkefest! I kveld har jeg vært hjemme hos de samme og spiste påsketaco. Jeg hadde hørt noen rykter om sild, og ble veldig glad da påskemåltidet ble taco i stedet for, hehe. Her har de nemlig hatt helligdag og påskefeiring idag, og noen hadde faktisk lagt masse små påskeegg både utenfor døren og rundt i hele komplekset her hvor vi bor idag – Så det var skikkelig koselig. 

Så, selv om livet er ganske uforutsigbart om dagen, selv om hjertet verker etter C og selv om jeg må ha en alvorsprat eller to med meg sjæl for å stå støtt her aleine om dagen – Så går det fint. Takket være er fint lag, og nye venner for livet. Det er rart det der, hvordan man blir som en familie, fordi man bare har hverandre. Det er jaggu fint å få oppleve i voksen alder. Ja, og litt kjipt – Fordi man aldri vet hvor hverandres veier går, verken i morgen eller neste sesong. Men igjen! Sånn er detta livet, som jeg skjønner at det i blant kan virke klinkokkos umulig å forstå seg på. 

Jeg fant nettopp dette bildet på mobilen av C og tantebarnet vårt fra i fjor sommer, og jeg begynte om mulig, å glede meg ENDA mer til sommeren hjemme. C har ikke sett henne siden september, annet enn på FaceTime, og nå løper hun rundt og er verdens kuleste lille kid. Å, som vi skal kose oss ihjel med den frøkna der snart… Og hallo! Det er vel lov til å bli litt verpesjuk av det bildet der eller? En dag så sitter’e 💕

Jeg tror forresten jeg har blitt en morgenfugl, kremt, gretten morgenfugl. Jeg synes plutselig det er nydelig å være oppe og hoppe om morgenen, men det betyr også at jeg er trøtt som en dupp når klokka er ti om kvelden. Jada, jeg veit at mange av dere ligger og sover da, men for en som lett kan være lysvåken til 01.00, så er dette noe helt nytt. Det betyr at jeg er på overtid, og stuptrøtt nå som klokka nærmer seg halv tolv her. 

Her er forresten et vennlig litta tips om at Sinful har 3 for 250,- HER. Det betyr at du kan klikke hjem tre magiske dupeditter fra 250,-. Sånn i tilfelle du vil sprite om hverdan litt. Det er også 25 % på livets vippeserum HER. Lillesøs kommenterte det når hun sto ved siden av meg her en dag, nemlig at vippene mine var så lange – Og hemmeligheten er det serumet. Selvbruning fra Glöd er også på 25 % HER.  

Jeg håper du får en fin dag, og at du gjør noe bra for deg selv. Jeg kan anbefale å lytte på torsdagens podkastepisode på den sterkeste, for fysøren så interessant den er. Som en historie fra helvete, men som er virkelig…

Takk for at du er du. Stor klem fra meg 💛💕

Topp HER – Jeans HER – Veske HER (rabattkode nederst i innlegget)

Hei og god mandag 💛

Eller, her er det fortsatt søndag i noen timer til. Lillesøs står på kjøkkenet og mekker guacamole. Jeg har høre hvor henrykt hun er der oppe over de perfekte avokadoene vi fant på butikken, haha! Det står søndags-taco på menyen idag, og jeg tenkte å benytte tiden til å jobbe litt. Jeg er så, så glad for besøk – Det kunne ikke passet bedre. Og å få servert taco nå… Ah, skitt så digg! 

Hvordan jeg har det? For å være helt ærlig så jeg vet jeg ikke helt. Jeg føler på mange måter at livet ruller på, mens jeg står og ser på litt om dagen, fordi jeg har null kontroll. Jeg hører folk fortelle meg at jeg må gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere, men assa… Nei, jeg skal ikke begynne en gang, haha! Ikke at jeg ikke prøver, det krever bare litt mer enn som så…

Jeg er full av følelser, samtidig som livet på mange måter viser seg fra sin aller fineste side. Altså… Helgen har bydd på tretti varme, deilige mat, sand mellom tærne, nydelig selskap og solnedgang i Palos Verdes. Samtidig så verker hjertet litt og jeg er liksom litt nedfor. Og det er så forbanna vanskelig å forklare hvorfor og hva som skjer når jeg må forsøke å kommunisere i koder. Situasjonen akkurat nå plager meg nok bare litt, og jeg er konstant litt lei meg. Jeg tror det som plager meg mest er at jeg ikke vet hva som skjer, når C kommer hjem, når vi skal hjem for sesongen, om han får slutte seg til landslaget nå eller ikke, om han skal være her og spille sluttspill… Ja, jeg veit ikke. Det høres kanskje uviktig ut for enkelte, men for oss er jo dette livet ikke sant, og da er det jo kanskje viktig. Hjertet verket litt ekstra i går, fordi C fylte 25 år, aleine, i South-Carolina. Æsj, det var ikke sånn det skulle være. Men, vi står så støtt vi kan på tampen av en lang (men fantastisk levert) sesong. 

Det er flere som ikke helt forstår hva som skjer akkurat nå, og tingen er den at det er så vanskelig å sette dere inn i dette livet gjennom noen få linjer her inne og spesielt når jeg ikke kan brette ut om alt jeg kunne ønske. Hockeyen her er et spill, det er enormt mye politikk og det er kontrakter. Kult og spennende, men også forbanna slitsomt. Akkurat nå… Det siste. Fordi det er så turbulent, og alt tolkes i hytt og gevær. Give me a f*cking break. 

Det er kanskje irriterende at jeg i blant formulerer meg utydelig og at jeg skriver i koder som bare enkelte forstår, men jeg behøver å få utløp for tankene og følelsene mine et sted. Utrolig nok er det mye lettere her inne, enn når noen spør “hvordan går det”. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal svare da, om jeg skal være helt ærlig. Det går jo bra, med samtidig så er det noe som ikke er som det skal, om du skjønner? 

Ellers? Jaggu skjer det mye annet i livet enn det over her, selv om det tar ekstra mye av energien og kapasiteten min om dagen. Det ruller på med jobb, jeg har fått inn min aller første ansatte (hurra, og velkommen Benedicte 💕), i en helt annen rolle enn hva som var planen i utgangspunktet. Jeg holder fortsatt på med stillingen jeg søkte i utgangspunktet, men er veldig glad for å være et steg nærmere og med å ha fått en én ny stjerne sammen med meg. Og det er veldig hyggelig å ha fått en kollega, sånn på ordentlig. Jeg skal også snart ha en lansering av noe jeg er så kry på å dele med dere og nei altså… Tunga rett i munn!

Og fy søren, det er bare noen få måneder til leiligheten vi holder på å bygge hjemme er klar. Jeg har sakte men sikkert begynt å bevege meg inn i interiøruniverstet på Pintrest igjen, og er keen på noe helt annet enn hva vi har gått for der vi bor nå. Leiligheten ligger jo ved vannet, og jeg vil at det skal være lyst, fresht, cleant og varmt. Og gjerne mer fargerikt enn jeg, kremt, vi (aka meg, lol) pleier å gå for. Kanskje jeg har blitt litt inspirert av Hermosa, her vi bor i LA, eller at jeg bare har lyst til å prøve noe nytt? Det skal i alle fall være levende, fylt av blomster, kjærlighet og varme. Å, så spennende det blir! Jeg har delt litt bilder (mer kommer!!!!) og fortalt litt om leiligheten HER, og om du skulle ha noen skikkelig kule ideer så tas det i mot med takk. Vi vurderer forøvrig en liten spilevegg i gangen… Litt som dette:

Er det ut, eller dritfint? Leiligheten er over to etasjer, i i første etasje har vi valgt tre (som på bildet) som en rød tråd, så jeg tror dette kunne blitt prikken over én…La meg høre hva du tenker! 

Forresten. Jeg har fått en rabattkode fra NA-KD som gir 15 % rabatt på alle ordinære varer i ut tirsdag. Koden er HALVORSEN15. 

Nå skal jeg runde av dagens oppdatering og sjekke status på taco’n 🧡🧡 Jeg håper du får en skikkelig fin uke, at du ikke er så steng mot deg sjæl og at du finner styrke til å stå opp for deg selv om du må. Nok vann, rent sengetøy og en digg dusj fikser ikke alt, men mye. Stor klem fra meg, 

Altså… Jeg er så kry at jeg knapt vet hvilket bein jeg skal stå på 💛 Snakk om å gå fra null til hundre på null komma niks a. Denne uken har mildt sagt vært turbulent, og full av følelser. Jeg satt med tårer i øynene da jeg fyrte av en sms til lillesøster på mandag, og spurte om hun ikke ville komme til LA i påsken. Jeg hadde nettopp fått vite at C skulle bort, og selv om det var mest spøk – Så var det litt alvor også. Det var jo det eneste jeg ville. Foruten om at C skulle bli værende her. 

Hun svarte selvfølgelig med et stort ja, men så snakket vi ikke noe mer om det. Ja, frem til jeg ringte pappa tirsdag kveld og sa at jeg mente alvor. Så når jeg våknet i går morges ringte jeg og sa at det bare var å pakke sekken, for at jeg hadde bestilt billetter. Jeg sa ordrett at det bare var å drite i bagasje, fordi jeg har alt som behøves. Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde bestilt billettene da jeg ringte, men så fort da ble avstemt i andre enden at det var en sinnssyk (men strålende) ide, så trykket jeg bestill. Og ja, om bare noen timer lander verdens fineste besøk. Klyp meg i armen sier bare jeg!! 

For to dager siden gikk jeg på Target med C og sa at jeg hadde gjort alt for at familien kunne være her nå, og jaggu… Nei, jeg gleder meg så. Store deler av familien var her jo i jula, men LA viser seg fra en helt annen side nå, med godt over 30 varmegrader og strålende sol. Det skal bli skikkelig fint å få vise dem det også, og skape enda flere minner i minneboka. 

Så ja, nå veit dere det. Selv om det er leit at C og jeg ikke er sammen akkurat nå, så lider jeg ingen nød allikevel. Tenk det! Og nå får vi sittet og heiet på C gjennom TV-skjermen sammen. Og en ting er at det betyr mye for meg, en annen ting er at det betyr mye for han. Som han sa selv betydde det alt akkurat nå, og det gjør faktisk det. Både for han, meg og oss. Og selv om jeg har klart meg aleine mange ganger før, både her og der, så vet jeg at det gir han litt ekstra arbeidsro når han vet at jeg har det som plommen i egget. Dette kunne med andre ord ikke klaffet bedre, og jeg har aldri vært gladere for påskeferie 😂💛

Snakkes snart. Stor og varm klem fra meg til deg, 

Hvor skal jeg begynne? Jeg er sannelig ikke sikker, men dere som følger meg på Instagram har forstått at de siste 48 timene har vært turbulente og fylt med lettere kaos. Jeg har stått litt mellom om jeg skal le eller gråte, samtidig som jeg har forholdt meg veldig profesjonelt til det som skjer. For livet vi lever er fullt av kaos, uvitenhet, intensitet og… Politikk. På et annet nivå enn hva man forstår om man ikke står midt i det selv.

Det er vanskelig, for i blant så vil jeg skrike ting ut, uten at jeg helt kan det. Fordi det i stor grad ikke omhandler meg eller bare meg, og mye foregår bak lukkede dører og internt – Ikke på Instagram. For det er så mye jeg har sett, lært og forstått etter snart en fullført sesong i USA som jeg en dag håper at jeg klarer å formidle, men som jeg ikke kan eller får til akkurat nå. Faen så fett. Faen så sinnssykt. Og det er sinnsykt hvor bra det har gått med C. Jeg kan få tårer i øynene når jeg skriver det, for jeg tror det er vanskelig å forstå hvilken posisjon han har tatt og fått, i en organisasjon vi har sett på med store øyne. Udrafta, fra Skien liksom. Og han valgte en tøff vei inn i USA, og har klatret oppover, hver eneste dag. Og jeg har fått være med på reisen, oppturene og nedturene. For det er tøft, beintøft. Og fantastisk. Ofte sier folk til meg at “ah, jeg skjønner det Martine”, og jeg sa seinest i går at jeg kom til å klappe til neste mann som sa at hen forstår. Kanskje jeg er litt sliten, som ikke er så rart, men… Man kan ikke skjønne det, ikke om man ikke har gjort det eller gjør det sjæl. Uansett hvor hardt man forsøker. Heldigvis treffer man andre, i samme situasjon, som man lager intense og fine bånd med, litt i desperasjon, fordi man kun har hverandre og fordi man blir kjent på en måte voksne mennesker kanskje aldri får oppleve å bli kjent med noen. Intenst. 

Det er kanskje provoserende å høre at man ikke forstår, og kanskje er det en bitterhet i meg her jeg plutselig sitter dønnaleine på andre siden av jorden med en enorm tidsforskjell fra alle kjente og kjære som snakker. Ikke fordi man ikke kan forsøke å forstå, men jeg sliter jo til og med å forstå alt selv. For det er så mye, og så utrygt. Så euforisk. Så kjedelig. Så innholdsrikt. Alt på en gang. Og jeg synes det er vanskelig å formidle det. Litt som at jeg vil holde pusten. 

Jeg føler jo ofte at jeg lever et liv her, og et liv hjemme. For det er to forskjellige verdener. Hockey og hockey har vist seg å være to forskjellige ting, selvom konseptet er det samme. Og vi har lært fort, hardt og mye. På godt og på vondt. Men det passer oss, og det passer C. Forbanna bra. 

Så hva skjer? C har hatt kontrakt i to lag denne sesongen, og sitter nå på flyet til South-Carolina for å spille noen kamper der – På grunn av politikk her. For forberedelser til sluttspill her. Kanskje han er tilbake på mandag, kanskje om to uker. Jeg veit ikke. Jeg vet hvert fall at han kommer tilbake, selv om jeg gjerne skulle visst når.

Og herregud, det går så bra – Samtidig som det ikke gjør det. For følelsene og selvstendigheten får virkelig kjørt seg. Hadde du sagt til meg for et år siden at jeg skulle sitte i en leilighet på andre siden av jorden, dønnaleine, så hadde jeg ikke trodd på deg. 

Jeg kunne blitt med han nå, men dette er laget vårt, her er livet vårt og organisasjonen her tar vare på meg her i mens. Sportssjefen er veldig fin sånn. Det var det første han sa, etter å ha gitt C instrukser om det han nå skal. Martine er hjertelig velkommen til å bli her, vi tar oss av henne. I kveld skal jeg på middag med damene her, og jeg trenger bare å gå ti skritt til nærmest venn. Og C ville at jeg skulle bli her. 

Det virker kanskje ikke så dramatisk, men det er dramatisk å være på vei ut for å spise lunsj, få en telefon og få livet snudd på hodet. Igjen. Uten å vite hva som skjer, når ting skjer og hva neste uke vil bringe. Da blir det dramatisk. Spesielt når hele situasjonen allerede er så utrygg, på andre måter. 

Men vet du? Det er sånn det livet her er. Det er brutalt nok take it or leave it. Og vi velger det første, 10 av 10 ganger. For selv om det stormer så står vi merkelig nok støtt, og hvorfor vet jeg ikke alltid. Antakeligvis er en stor del av grunnen at grunnmuren vår er så stabil og trygg, den vi har med oss hjemmefra, fra venner og familie. Og fordi vi drives av noe, som gjør det verdt det. Selv om man er fra hverandre, i både tid, by og sted. Og vi sa jo at dette skulle bli et eventyr, og sist jeg sjekka var ingen eventyr en dans på roser. 

C fyller 25 år på lørdag, og det verker litt ekstra. Planene var storslåtte her, men nå blir’n sittende der aleine og glo. Haha, kjære vene… SÅNN ER’E som jeg forteller meg sjæl minst ti ganger hver dag for å trøste meg sjæl 😂 Hva er vel supriselunsj med gjengen her i 30 varmegrader og sol, mot et stusselig hotellrom aleine? Vel, han har gjort det før, og som han sa.. Vi skal ha minst 60 bursdag til å feire sammen. Og det er uten å regne med mine. 

Tusen takk til alle som heier på oss i tykt og tynt, og alle som ikke gjør det. For det er noen av de, og det er motivasjon det også. Og hallo… Det hjelper at sola skinner og at klokkeskillet allerede er på det nivået at jeg ikke kan ta den av meg før til vinteren igjen…:

… Når skal jeg lære? HAHA!

Nå skal jeg på treningsdate, og det hjelper alltid. Jeg håper at du har det fint der hvor du er og med det du gjør. Stor, stor klem fra en litt frynsete Martine.💛

annonse

To god nyheter: Vi har stilt klokka og går mot lysere tider alle kvinne alle, og Sinful har vårsalg. De har dog ikke vårsalg på den sykt fete kolleksjonen sin, med andre ord: verdens første sexleketøyskolleksjon laget av ocean-bound plast (hvor fett??), men den får du 10 % rabatt på med koden MARTINE10 💙

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Noe annet bra? Tja. Jeg har jetlag-fri, C kommer hjem i ettermiddag, i går var jeg hos naboen aka en av mine beste venner og fikk servert nydelig vodkapasta og sola skinner. Noe som er rart? At vi for et år siden i går kom hjem fra en turbulent, lærerik, fin, intens og ensom sesong i Stockholm. Mamma sendte meg et minne på Snapchat med et bilde av meg og C, ganske kaputt rundt spisebordet vårt hjemme i leiligheten vår – Som C forøvrig bare hadde vært i én gang før det. Her er det en hel måned igjen av sesongen, og det er uten sluttspill. Tenk på alt som har skjedd det siste året? Er vi egentlig flinke nok, noen av oss, til å sette oss ned, tenke noen minutter på året som har gått og gi oss sjæl en high five? Jeg er ikke det, men akkurat i dag så kjenner jeg litt på det. Det har gått fint liksom. 

Lite visste vi at vi skulle flytte til USA, at jeg samme dag som vi fikk det bekrefta skulle få slengt noen forbanna celleforandringer i fleisen som jeg enda ikke vet status på, at jeg skulle gi ut nok en bestselger og at sesongen vi hadde i vente skulle bli C sin beste noen gang. At jeg skulle stifte AS, ansette, få mitt første kontor, og herregud det er mye jeg ikke kan si enda og som jeg sikkert glemmer også. Jo! Kjøpe ny leilighet. Herlighet som vi holder på😂 Men det er liksom en ting. En annen ting er hvordan vi har vokst, hver for oss, og sammen. Det er det aller fineste. Vi avsluttet jo sesongen i Stockholm i fjor, med å sitte fire måneder aleine. Og når jeg sier aleine, så mener jeg aleine. Korona herjet, grensene var stengt og jeg måtte velge mellom å bli hos C – Eller å reise hjem. Valget var enkelt, men tøft allikevel. Og vi har lært så mye, av det, av dette og av alt. Jeg føler meg tryggere i meg selv enn noen gang, selv om vi står på mer utrygg grunn enn noen gang. Er ikke det rart? Og nå er det snart april, og på mange måter så lurer jeg litt på hva som skjedde. Hvor tiden ble av, liksom. Men, det er vel et godt tegn. At livet ruller på, til tross for noen humper på veien og at man flytter på seg – Både fysisk og psykisk. 

Men ærlig talt, jeg skulle egentlig bable om sexleketøy. Fra det ene til det andre liksom. Nei, altså. Jeg ville tipse dere om ohhcean, for det syntes jeg er så, så fett. Verdensnyhet, faktisk,. Denne vibratoren for eksempel. Ikke er den bare kraftfull, rå, vanntett og… Ja, den gjør jo jobben, den er laget av resirkulert plast samlet i Sørøst-Asia av lokale fiskere. Så om du syntes det er kult fordi den er et heftig resultat av gjenbruk, eller du bare er på utkikk etter en spinnvill vibrator til en ålreit pris. ohhcean OBP-03 Vibrator it is. Du finner’n HER, og husk at rabattkoden MARTINE10 gjør det enda mer fristende. Og hallo, er du heldig har du den før helgen…

ohhcean OBP-01 Magic Wand er den største rakker’n på bildet, med syv forskjellige vibrasjons, og nytelsesmønstre! Den er også vanntett, og tar deg med på en svømmetur. Nei, fysøren er det lov å si? HAHAHHAA! Du finner den HER.

OBP-02 G-punktsvibrator… Må oppleves. Jeg bare sier det, hehe! Du finner den HER, og bare ved å lese om den så skjønner du hvorfor… 

Så jadda, da veit du det. Om du vil teste noe nytt, teste for første gang (da anbefaler jeg den første vibratoren) eller vil gå miljøvennlig, selv i nattbordsskuffen. Rengjør produktene med enten vann og mild såpe, eller en egen rens (DENNE anbefales). 

Dette ble jo et innlegg med godt og blandet, men det ekke feil det, eller hva? Nå skal jeg hive i meg resten av smoothien min og komme meg på pilates. Tenk at jeg skulle bli hekta på pilates… Jeg vet egentlig ikke om jeg elsker eller hater det, for fyttikatta så tungt det er. Men det gjør susen, både på den ene og andre måten. 

Jeg håper dagen din har vært like digg som ohhcean er. Vi snakkes seinere, stoooor klem fra meg 💙

Det hender jeg må klype meg i armen. Jeg har gjort det minst to ganger bare den siste timen, senest da jeg tuslet fra Paradise Bowls (livets smoothiebowl, tips om du er her!!) og hjemover igjen. Men i stedet for å gå hjem tuslet jeg de få meterne videre til nærmeste benk, på stranda. Med solen i fleisen og et yrende folkehav som underholdning på stranda. Altså, klyp meg i armen. Tenk at jeg får oppleve å bo her, å kalle dette for hjem? 

Hjemme begynner sesongen å avsluttes, og flere lag er allerede ferdige. Her er det over en måned igjen av bare grunnspillet, men det begynner allikevel å nærme seg en avslutning, til tross for at vi enda ikke vet når hjemreise blir. Det avhenger av hvordan det går i sluttspill, om C får reise å spille VM eller hva. Jeg skulle gjerne likt å vite hva som skjer, men prøver å slå meg til ro med at jeg ikke bestemmer det heller 😂 Greia er jo den at vi stortrives her. Mer enn noen gang, og vi aner jo ikke hva som skjer neste år. Hvor vi skal bo eller hvor han skal spille. Kanskje her? Vi får se… 

Jeg tror det er derfor jeg er flink til å klype meg selv i armen og minne meg på hva vi får oppleve også, fordi det ikke er for alltid. Det er nå, og det kan i og for seg ta slutt når som helst. Det er også er trøst når hjemlengselen melder seg, når det stormer her eller ting går litt trått. For det gjør det, til tross for at sola ofte skinner, man kan dra på trening i shorts og er omgitt av venner for livet. Til syvende og sist så handler det om hockey’n, og vi er her av én grunn, nemlig jobben til C. Og selv om den er fantastisk, så er den er krevende. 

Det er mange som lurer på hva som skjer fremover, om deltakelse i mesterskap og neste år, og jeg veit ikke. Rett og slett. Det er en del av pakka, og jeg er sjeleglad for at jeg hvert fall har stålkontroll på min egen jobb 😂

Jeg skal straks hive meg i bilen for å hente Julia, før vi skal ture til Ontario for å se dagens kamp. I går gikk det ikke helt veien for dem, så vi håper på en seier idag! Jeg sliter enda med å forstå hvorfor hjemmehallen ligger en time unna, uten trafikk. Det er ikke mye hjemme skal jeg si deg, haha! Og… Det er stort sett alltid trafikk her, og i en hverdag kan man lett bruker tre timer. Heldigvis er det søndag, og vanligvis så går det veldig greit. 

Og folkens? Jeg har tatt opp løpekarrieren igjen. Eller hva skal man si, stryke karriere, haha! Jeg har aldri hatt noe som likner en løpekarriere, så kall det for løpeglede. Den kom plutselig kastende over meg, og jaggu har jeg ikke vralta bort over mot Redondo Beach både i går og idag. Jeg veit ikke om det er jetlaggen som spiller meg et puss eller om jeg rett og slett bare har et enormt behov for å komme i gang igjen… Jeg tror det siste. Jeg har glemt litt å ta vare på meg selv inni mellom alle plikter, jobb og alt annet de siste ukene, så jeg tror det er der det kommer fra. Og det er tross alt liiitt mer fristende å ta på seg joggeskoa når man kan matche de til en shorts og ikke superundertøy! 

Her har du forresten noen rabattkoder, det kan jo være at du kikker på litt nytt treningstøy, noen av de freshe nyhetene hos BikBok, en turbukse fra Zizzi (de anbefales altså!!!!), en womanizer på salg HER eller er keen på hårfri legger takket være MandySkin. Hva veit vel jeg! 

Jeg håper at du har hatt en skikkelig fin uke, og at du har noe å glede deg til i uka som kommer. Du er fin💕