I dag har jeg invitert den klokeste dama jeg kjenner for å snakke med meg om noe av det vanskeligste vi snakker om, nemlig sorg og følelser. Hun heter Marit, og hun er min gamle lærer.
Jeg ble kjent med Marit da jeg gikk på ungdomsskolen, og selv om det var mange som syntes at Marit var litt streng, så har jeg alltid likt henne. Sånn skikkelig godt. Jeg har alltid syntes at hun har vært så klok, så kunnskapsrik og så fornuftig. Hun har også, så lenge jeg har kjent henne vært flink til å sette ord på følelser. Jeg har forandret meg, eller nei, jeg har vokst mye siden hun traff meg første gang. Da hun ble kjent med meg så gjorde jeg alt annet enn å prate om følelsene mine, og jeg skulle aller helst være både tøff og sterk. Det var liksom litt imaget mitt, og jeg snakket aldri om hvordan jeg hadde det. Jeg kunne godt fjase om gutter, kjærlighet eller være genuint interessert i hvordan andre hadde det, men selv hadde jeg et skjold oppe.
Det skjoldet satt jeg opp da jeg mistet en venninne i en trafikkulykke da jeg gikk i 5.klasse, og det har tatt lang tid å fjerne det skjoldet. Helt borte blir det kanskje aldri. Men, Marit lært meg, og oss at det er viktig å prate sammen og at døden ikke er noe vi kan skjerme oss fra. Jeg trenger egentlig ikke å fortelle hvorfor Marit er den klokeste jeg veit om, for det skjønner du snart. Denne er nemlig til oss, vi som trenger å prate, vi som trenger noen kloke råd, vi som trenger en pust i bakken og vi som rett og slett bare trenger å høre at det går bra, ja, så den er vel kanskje til alle da.
Fra meg og Marit, som forteller om hvordan det er når den du elsker glemmer deg, hvordan det er når livet blir snudd opp og ned på hodet og hvordan livet kan bli ganske så ålreit for det.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Denne gleder jeg meg til å høre. Hun er nemlig den klokeste dama jeg vet om også.
<3