Foto: Nora Angeltveit 

Okei. Litt kliss, klass og virkelighet må til i dag. Jeg har nemlig nettopp felt en tåre av stolthet, og jeg må bare fortelle dere noe… Noe jeg aldri har fortalt før.

For ca. 3 år siden satt jeg på gutterommet til kjæresten min. Det var 1. januar 2016 og jeg lurte på hva i alle dager jeg skulle finne på, hva jeg skulle gjøre med livet mitt og hvem jeg egentlig var.

Noen måneder i forveien hadde jeg tråkket over og ødelagt ankelen min på fotballtrening. Kort tid etter at det skjedde forsto jeg at mine drømmer om og lykkes med fotballen fort måtte legges på hylla. Rett etter at jeg tråkket over fantes det lite håp om at jeg noen gang skulle klare å komme tilbake, og hverdagen ble brutalt snudd på hodet. Plutselig skulle jeg ikke bruke ettermiddagene på å trene, spille fotball og gjøre det jeg likte aller best. Plutselig var jeg hjemme rett etter skolen og stirra i veggen, og all tiden ble plutselig min verste fiende.

Hver ettermiddag i tre måneder kom jeg hjem til leiligheten til kjæresten min og vaska den. Hver eneste dag. Det siste jeg skulle gjøre var å gå på foten, men når jeg vaska så var jeg alene og det var et passende tidspunkt å ha vondt på. Når leiligheten var vaska, kastet jeg opp. Hver eneste gang. Jeg tror at det i etter tid var en form for blanding av smerte, mye følelser og en konstant kvalme om at noe var alvorlig feil.

Samtidig som alt dette skjedde var jeg aktuell med TV 2 programmet Sykt Perfekt. De siste klippene fra fotballbanen måtte mine lagvenninner og lillesøsteren min gjøre for meg, fordi jeg så vidt kunne stå oppreist. Dagene, ukene og månedene gikk og 1.januar kom. Denne dagen satt jeg på gutterommet til kjæresten min og gråt. Jeg var sint, fortvila og redd. Herregud jeg va mye sint. 

Og det var denne dagen bloggen oppsto. På en time 1.januar 2016 ble bloggen opprettet, og jeg husker så vidt at jeg gjorde det. Hensikten var å skrive til alle som satt og følte det som meg akkurat der og da, og innlegget tok av. Jeg husker at jeg sendte en melding til mamma og pappa der jeg skrev: “Jeg laga meg en blogg jeg”, og jeg husker så godt at pappa svarte “Jøss, hva betyr det?”.

Jeg blogga litt når det passa meg, og jeg hadde noen innlegg som tok av. Innlegg der jeg skrev rett fra hjertet, og noe som liksom ble min greie.

Sykt Perfekt kom så på TV, og mens jeg sakte men sikkert vendte meg til noe annet enn å være fotball-Martine eller vaske-Martine ble jeg innhenta, noe så innmarri. Plutselig skulle alle ha en del av fotball-Martine som ikke egentlig fantes lenger, eller. Hun var hvert fall gravd ned. Jeg hadde ikke klart å være på en eneste fotballtrening eller se en eneste fotballkamp etter skaden, verken profesjonelt eller når lillesøster spilte, fordi det ble for vondt og når det gjorde vondt så ble jeg sint, og plutselig skulle jeg representere det som da var noe av det aller vondeste og såreste.

Det gikk i noen uker, så svimte jeg av og ble lagt inn på sykehuset. Kroppen fiksa ikke mer.

På mange måter hadde jeg det fint, men jeg hadde antakeligvis lokket så mye inne at det var altfor fullt. Men hey, vippene var jo hvert fall on point. Eller… Heh. 

Dagene gikk og jeg ble sakte men sikkert bedre. Jeg bestemte jeg meg for å takke ja til Top Model og dro. Jeg dro fra eksamen, vennene mine og alt det trygge. På mange måter burde jeg sikkert aldri gjort det, for det ble på en måte en fiasko. Ankelen min ville ikke samarbeide og hodet var ikke tilstede, så etter kort tid dro jeg hjem. Tok eksamen og fikk min dårligste karakter noen sinne.

Så kom sommeren og den var fin, og når skolen skulle begynne igjen og jeg skulle ta fatt på 3.klasse var jeg på en helt annen planet. Det var da vi, jeg og mine nærmeste fant ut at jeg skulle slutte på skolen. Noe som var helt fjernt for pliktoppfyllende Martine. Jeg skulle fullføre, og jeg er så stolt av hva jeg har klart på egen hånd og all jobben jeg har lagt ned for å fullføre.

Vi ble enige om noen ting, og det var at jeg skulle fylle hverdagen min med noe, finne glede og ta vare på meg selv. Bloggen ble løsningen. Jeg blogga, blogga og blogga. Jeg fikk også jobb hos Day Birger et Mikkelsen og plutselig jobbet jeg 24/7.

Nå, tre år etter på sitter jeg her med bloggen min. Den har vokst seg til å bli en av Norges største, jeg er min egen sjef og jeg lever av bloggen min. Jeg må ærlig innrømme at jeg sitter og griner nå, for jeg har egentlig aldri fortalt dette til noen. Og innerst inne så er jeg så stolt av at jeg faktisk fant en løsning på problemet mitt og fordi jeg faktisk har turt.

Jeg fikk nettopp vite at jeg er en av finalistene i kategorien “Årets Sterke Mening” på Vixen Influencer Awards. For to år siden ble jeg ikke en gang invitert, så jeg må nesten le litt. Det er så fjernt. For meg er det stort. Jeg forventer ikke å vinne noe som helst, folk kan mene akkurat hva de mener om utdelingen og ja, for så vidt av meg. Men! Jeg er skikkelig stolt av hva jeg har gjort de siste årene. Av boka mi. Av bloggen min.  Av jobben min. Av meg sjæl.

Jeg er skikkelig ydmyk, stolt og takknemlig. Og hallo… For en gjeng jeg er nominert sammen med. Og når det først er emosjonelt og dypt her… Det lønner seg jaggu å ha tro på seg sjæl, jobbe hardt, ha is i magen og tørre å gjøre greia si.

Tusen takk til alle som heier, som leser, deler og som er en del av gjengen min. Dette er fett❤ Nå skal jeg drikke Pepsi Max.

// Marty

Det var som at bønnen jeg kom med i går ble hørt i dag. I dag våknet jeg nemlig til at solen tittet inn gjennom vinduet og jeg kjente at hele kroppen fylte seg opp med en rar glede. Jeg elsker sola. Jeg hadde faktisk glemt hvor fin den er, hvor mye energi den gir og hvor mye gleden den gir meg. Jeg gjentar, jeg elsker sola. 

Jeg leste en gang på en blogg (tror jeg det var) at det er lurt å ikke dra ned gardinene helt når man legger seg, for det er så mye enklere å stå opp når det er lyst i rommet. Jeg testet det, og jeg likte det. Så fordi en blogger en gang skrev det, har det blitt en fast greie for meg. Merkelig. Jeg lurer på om noen, noen gang har begynt å gjøre ting som jeg gjør? På en måte håper jeg ikke det, samtidig som det hadde vært litt kult. Ja, om det er en bra greie i såfall. En greie som å ikke dra ned gardinene før man legger seg.

Sola gjorde at jeg våknet med et smil om munnen, men jeg var også så heldig å våkne med en dundrende hodepine og en så kalt av og på-feber som heldigvis virker til å ha gitt seg nå. Det begynte egentlig i går, og jeg tror kanskje det er derfor gårsdagen var litt ekstra tung. Heldigvis har jeg hatt hjemmekontor i hele dag, så jeg har fått tatt litt hensyn. Fra og med i morgen og de neste dagene finnes det ikke tid til å være dårlig, så det har å være borte til i morgen tidlig. La den bønnen bli hørt også plis. 

I tillegg til å ha en både irriterende og vond hodepine idag, har jeg jobbet, fått forberedt litt innhold, svart på mail, gått meg en tur (frisk luft hjelper stort sett alltid), vasket klær og spist pyttipanne. Jeg skal jobbe litt til nå, levere en tekst til en deadline, også må jeg inn til Oslo en tur og levere Pepsi Max til hun som vant den forrige Pepsi-konkurransen på Instagram. Jeg har en ny Pepsi-konkurranse gående nå, så sjekk den ut på @martine.halvs. Etter det skal jeg hjem, kanskje lage middag og sove meg frisk, ja, og håpe på sol i morgen også ☀

Vi snakkes <3

// Marty

For en god stund siden satt jeg hjemme i sofaen og skrollet meg gjennom Instagram. Jeg visste at en av mine beste venninner hadde vært hos gynekologen, og når jeg visste at timen var ferdig fikk jeg et akutt behov for å ringe henne. Det var liksom noe. Noe jeg måtte finne ut av. Noe som ikke var som det pleide. Og om jeg hadde rett? Jepp. Skikkelig også faktisk. Det viste seg nemlig at hun var gravid og vi byttet på å le, gråte, skrike, le enda litt til og jeg hoppet opp og ned på kjøkkengulvet, ringte mamma og felte enda flere tårer. Ja, det gjør jeg jo for så vidt hver gang jeg får en oppdatering om hvordan det går eller når jeg får et bilde av den voksende magen. Jeg har blitt hun som tar screenshots av alt, som lager tullete små babylyder mot magen og som snakker babyspråk til venninna mi. Ja, det siste der må jeg kanskje slutte med. 

Det er så stort, så spesielt og så fint. På en måte kan jeg ikke fatte og begripe det, men på en annen måte er det verdens største selvfølge. Ja, og tenk at jeg har æren av å få kalle med tante a. Tante Marty. Herregud, jeg skal bli verdens kuleste fille-tante og like bra, snill og god som min egen ekstra-tante. Ja, jaggu… Da har jeg litt å leve opp til, men gjett om jeg skal ta jobben på strak arm!

Gratulerer så mye kjære Benedicte. Du kommer til å bli en enestående mamma og fysøren for en kul tante jeg kommer til å bli. Nå skal jeg fortsette og drikke Pepsi Max, se på Sex and The City og feire det enda en gang. Ja, mens jeg får litt tips av Carrie om hvordan jeg skal omfavne mitt eget kjærlighetsliv.

Hællandussen sier bare jeg.

👶🏻👶🏻👶🏻

// Marty

✗ Vet dere hva jeg gjorde i går? Jeg lagde kjøttkaker i brun saus, med kokte poteter og grønnsaker! Okei, for mange av dere er kanskje ikke det akkurat noe å rope hurra for, men for meg så er det faktisk det. Jeg inviterte til og med mamma, pappa og lillesøster, og som lillesøs sa “det var akkurat som at mamma lagde det”… Jepp, jeg er herved klar til å bli voksen. Ja, og til å spise rester mens jeg skal prøve å gjøre unna litt jobb som må gjøres.

✗ I går snødde det som bare rakker’n her og det var så fint. I dag derimot, har det bare vært vått, grått og kjipt. Kan det ikke enten være snø, fint og kaldt eller ikke glatt, snø, vått og kjipt? Haha. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg elsker vinter, snø og det som hører med, men jeg forstår at jeg bor i Norge og jeg er ikke keen på å bli en av de som bare sutrer på været, men… Ja, du skjønner.

✗ Det er som at alle andre har fått livets motivasjon tilbake, og at min har forsvunnet helt. I dag morges måtte jeg tvinge meg selv opp, jeg skippet trening og det eneste jeg ville var egentlig å bli liggende i senga. Godt nyttår, du liksom. Haha! Jeg tror ikke jeg har vært så umotivert til livet som jeg var i dag siden jeg gikk på videregående. Uff, det hørtes dystert ut, men det var ganske kjipt der et øyeblikk. Æsj, i morgen får ting være som vanlig igjen, jeg orker ikke å være sur og kjip. Opp og nikke!

✗ Jeg er ikke en av de som har skrevet at 2019 kommer til å bli livets år og at jeg kommer til å elske hvert sekund, men! Selv om mørket og glattisen gjør meg litt umotivert så ser jeg frem til 2019. Jeg er liksom begeistret på en rar måte. La det bare bli vår, la meg våkne til at solen titter inn av vinduet og la meg gå ut døra uten å være redd for å brekke noe. Jeg tror at dette året kommer til å bli skikkelig spennende, lærerikt og bra. Hold ut Martine. Hold ut. 

✗ I dag har jeg hatt et intervju med NRK Nyheter. Det skal brukes på radio og på nett, og det handler om netthets og at vi er altfor mange som oppfører oss som noen drittunger i kommentarfeltene. Ja, det siste der var mine ord og ikke NRK sine – Bare så det er sagt, hehehe. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan noen får seg til å skrive regelrett dritt til noen jeg altså… Wow, haha!

✗ Er det ikke rart hvordan man den ene dagen kan føle seg dødsbra, og at man den neste kan føle seg skikkelig dritt, til tross for at man ser helt lik ut? Det som er så rart er at når man har en sånn dag, så er det en ganske liten sannsynlighet for at noen andre ser at du føler deg dritt, men allikevel så gjør man det. Hmm…

Hvordan alle de andre bildene ble… 

✗ De siste ukene har jeg fått SÅ mange fine meldinger, hyggelige ord og gode kommentarer. Jeg er helt rørt, overveldet og takknemlig. Jeg er så takknemlig ovenfor alle som følger med, som tar seg tid til å sende meg melding og som er med på å spre masse positiv energi og glede i mine kanaler. Det er rett og slett skikkelig kult og det betyr ENORMT! Takk💓

✗ Dette er noe jeg har tenkt på flere ganger og jeg syntes det er ganske så vanskelig å komme frem til noe på en måte… Jeg har tenkt på mennesker som tar plastisk kirurgi og som angrer etterpå. Eller, som hvert fall sier at de angrer etterpå – Uten å gjøre noe med det. Hvis man har utført plastisk kirurgi, sier man angrer, men ikke fjerner det man eventuelt kan fjerne eller fortsette å feks fylle leppene sine… Angrer man da, eller sier man bare det fordi man får cred? Hmm…

✗ Jeg hadde glemt et lite sekund hvordan det var å være stressa, men nå kjenner jeg ganske godt på det igjen for å si det sånn. Jeg skal derfor bruke kvelden i dag til å komme litt ovenpå, gjøre klart og til å ikke være så stressa lenger. Jeg er et mye bedre menneske når jeg ikke er stressa!

✗ I kveld sitter jeg alene hjemme med stearinlys, Pepsi Max og jobb. Jeg gleder meg til å bli ferdig med dagens gjøremål for da venter Sex and The City… Jeg er frelst og kan ikke fatte og begripe at jeg ikke har sett det tidligere. 

Jeg håper tirsdagen deres har vært fin <3 STOR KLEM!

// Marty

Sent i går kveld tikket det inn en melding fra en ung jente i innboksen min. Jenta lurte på om jeg visste hvordan man kunne få thigh gap, altså mellomrom mellom lårene. Hun lurte på om jeg visste om noen tips eller triks, noen dietter eller et treningsprogram, for hun hadde sett at jeg hadde thigh gap på noen bilder. Jenta fortalte at hun følte seg unormal som ikke hadde det og jeg fikk vondt i magen etter å ha lest meldingen hennes.

Dette er min kropp. Men selv om det er min kropp, så er det overhode ikke sånn jeg ser ut. Det er ikke denne kroppen du treffer på gata, den kroppen som ligger henslengt i sofaen eller som løper seg en tur i skogen. Det er sånn kroppen min kan se ut i noen sekunder mens jeg holder pusten og presser både rumpa og ryggen bakover.

Men… Dette er litt mer sånn jeg ser ut. Med lår som trives best sammen, med litt skjeve pupper, med strekkmerker på hofta, med arr etter både en mislykket barbering, flere fall på sykkel og etter både fine og såre historier. 

Forresten… Er jeg den eneste som har arr på leggen etter å ha hurtigbarbert meg? Jeg lærer aldri…:

Jeg legger fra tid til annen ut bilder av at jeg trener. Jeg kan legge ut bilder av alt fra fotballtreninger til styrketreninger, og i dag kjenner jeg at det er noe jeg er nødt til å si. For jeg er 20 år gammel, jeg er 1.80 cm høy og jeg veier det jeg gjør. Jeg trener for å ta vare på meg selv, både psykisk og fysisk – Og for å bli sterkere og for å holde meg frisk. Jeg elsker å gå tur i skogen, spille fotballkamper og ja – Jeg takker ikke nei til en tur på treningsstudioet, ei heller til en hamburger med gode venner.

Ofte så leser jeg artikler om hvordan vi kan miste så og så mange kilo. Ofte leser jeg artikler med tips og triks til hvordan vi kan få en sixpack. Ofte hører jeg snakk om den såkalte idealkroppen. Og jeg lurer litt på hva den egentlig er. For jeg trener ikke for å få sickpack, jeg trener for å kunne bære bæreposene på vei hjem fra butikken. Jeg trener ikke for å få en idealkropp, jeg trener for å ha en kropp som tåler å bli gammel. Jeg trener ikke fordi jeg føler at jeg må, jeg trener for å føle meg vel. Og ja, det er jaggu ikke hver dag jeg har så innmari lyst. 

Jeg har ingen sixpack, jeg har ikke mellomrom mellom låra og jeg har ingen idealkropp. Jeg har ingen synlige ribben, jeg har ikke Instagram-rumpa eller Instagram-leppene. Og vet du hva? Det går faktisk ganske fint uten…

Det jeg derimot har er en sunn, fornøyd og glad kropp som tar meg med på akkurat hva jeg vil. Den lar meg løpe til bussen når det trengs, den orker å danse natten lang om jeg ønsker og den tar meg med på digge løpeturer.

Kroppen min er råflott selvom du verken ser en sixpack eller markerte muskler og jeg heier på en sunn, frisk og glad livsstil. Jeg heier på kropper i alle farger, former og fasonger som kommer seg over dørstokkmila og som har helsa i fokus.

Jeg blir skikkelig trist når jeg får meldinger fra unge jenter som lurer på hvordan de kan bli kvitt cellulittene sine, strekkmerkene sine og hvordan de kan få mellomrom mellom lårene sine, fordi de tror at det er unormalt å ha cellulitter, strekkmerker og at det er helt normalt å ha mellomrom mellom lårene, og grunnen til at vi ikke tror at det er normalt er fordi vi ikke ser det. Vi får jo hele tiden tips til hvordan vi kan bli tynnere, penere og hvordan vi kan bli kvitt så kalte menneskelige og normale “feil” som for eksempel cellulitter og strekkmerker. Vi ser retusjerte Instagrambilder, polerte kvinner i magasiner og i reklame. Vi forsøker å fremstille oss selv så perfekte vi bare klarer, og det er skikkelig synd at det går på bekostning av det som faktisk er normalt. På det som er menneskelig. 

Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å hver eneste dag bruke tid og energi på å bli kvitt menneskelige spor på kroppen sin? Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å ha en sixpack? Kan vi ikke alle være enige om at det finnes viktigere ting i livet enn å ha en thigh gap?

Jeg vil mye heller være glad, sunn og fornøyd, enn å ikke ha det bra og være opptatt av om alle andre syntes at jeg er deilig eller ei. Jeg tenker litt sånn at det er helt greit å ha en thigh gap, og det er helt greit å ikke ha det. På lik linje som det er helt greit at noen sin favorittrett er taco, mens noen andre sin er pizza. Vi er jo som vi er, og sånn er det bare!

Alt er ikke alltid som det ser ut, og de aller fleste av oss er ganske menneskelige. Det er hvert fall jeg. 

Klem fra meg 🖤

 

 

 

 

 

 

 

 

Fun fact: Jeg tror aldri at jeg har hatt på meg så mye sminke som jeg har på dette bildet. Jeg følte meg SÅÅÅ fin den kvelden! 

Hei fra hun som begynte på prosjekt døgnrytme i tidligere i uken og som vinket farvel til det forsøket så fort helgen kom. Jeg gruer meg allerede til hverdagen setter i gang i morgen, selv om jeg vet at det blir fint bare jeg kommer meg inn i det igjen.

I dag skal jeg trimme litt og så skal jeg og mamsen på harryhandel. Jepp, og jeg er stolt av det. Det skal hamstres og jeg gleder meg stort til at kjøleskapet mitt skal fylles opp av Pepsi Max igjen. Nydelig. Men før en ydmyk harryhandel og litt trim er det klart for ukens spørsmål og svar.

FORRESTEN!!! Jeg ligger på 1.plass på toppslisten i dag. Det er jo jaggu verdt en skål med Pepsi. Dæven.

Ukens spørsmål og svar: 

Hvordan har du det? 

Jeg har det bra! Jeg føler meg litt rar om dagen, men jeg tror det handler om at forrige uke var så kort, at jeg egentlig ikke har kommet ordentlig inn i hverdagen igjen og fordi jeg vil så mye. Jeg er så rastløs om dagen. Men jeg har det bra, jeg trives og jeg er veldig spent på tiden fremover.

Er du fortsatt en av profilene til Det Nye?

Ja, og det er skikkelig stas.

Var du på innflytningsfesten til Pilotfrue? Syntes jeg så deg kjapt på bloggerne. 

Ja, det var jeg. Altså, for en hus, for noen fine folk og for en fest de hadde arrangert.

Vet du om noen som skal være med på Paradise Hotel?

Ja.

Hvor mange kontaktet deg når du la ut at du inviterte noen til å feire nyttårsaften med deg og dine?

MANGE. Jeg fikk over tusen meldinger og jeg er skikkelig glad for at jeg faktisk gjorde det, for det ble veldig hyggelig.

Var jakken du brukte på nyttårsaften ekte pels?

Nei, det var den ikke. Jeg kan ikke huske sist jeg brukte ekte pels. Den er fra Drylake og er falsk!

Hva syntes du om bloggere som skriver om sexlivet sitt?

Jeg vet ikke hvilke blogger du leser, men de bloggene jeg leser bretter sjeldent ut om sexlivet sitt. Men, jeg tenker som så at det er deres valg jeg. Det er ikke greia mi, men det er jo godt vi er forskjellige. Eller noe.

Feiret du nyttårsaften sammen med C?

Ja, og en annen god gjeng <3

Skal du på Vixen?

Ja, det skal jeg!

Hva en din favorittpodkast?

De jeg hører på fast hver uke er “Livet på Läktaren”, Harm og Hegseth” og “Sølve & Lorentzen”.

Savner du å bo i Sverige?

Ja, hver eneste dag, men det er fordi jeg savner menneskene der!

Er du religiøs?

Jeg vil ikke kategorisere meg selv som religiøs.

Hvor gammel er du?

Jeg er 20 år, og jeg blir snart 21 (iiiiik)!

Hvem er det som har gjort at du har blitt så tøff som du har blitt?

Dette syntes jeg at det er vanskelig å svare på. På en måte så er jeg tøff, og på en annen måte så er jeg skikkelig sårbar – Og jeg tror at det egentlig er en veldig fin kombinasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om at jeg er så tøff heller, men at jeg prøver å stole på meg selv, magefølelsen min og være komfortabel med hvem jeg er. Jeg prøver å være så rettferdig som mulig ovenfor meg selv og jeg prøver hver dag å stå opp for meg selv. Jeg tror at storebroren min har formet meg mer enn jeg tror, at barndommen min har gjort det og ikke minst mamma og pappa. Jeg er så takknemlig for at de alltid har latt meg prøve og feile.

Hadde du noen spesielle tanker om det å bli 18 år, tenker da på drikking, feiring, press osv?

Jeg husker faktisk ikke helt. Det største for min del med å bli 18, var at jeg kunne ta lappen. Jeg hadde en minifeiring, jeg drakk ikke en gang alkohol (fordi jeg ikke hadde et behov for det selv). Jeg husker at jeg følte litt på det at jeg burde hatt en gigantisk feiring, men det ble liksom aldri sånn – Og jeg angrer ikke et sekund.

En annen fun fact, om det kan kalles det… Jeg følte meg IKKE like fin dagen etter nyttårsaften, haha!

Hva er ekstra bra med å jobbe med sosiale medier? 

Oi! Hmmm… Det jeg setter desidert mest pris på er at jeg (stort sett) styrer dagene mine helt selv, at jeg kan jobbe fra hvor som helst i verden og at jeg ikke har noen faste arbeidstider. Det er jo ikke bare når man jobber med sosiale medier at man kan ha luksusen med å ha det sånn, men det er hvert fall noe jeg syntes er ekstra bra <3

Skal du ha flere boksigneringer?

Det er ikke planen. Men! Om du ønsker en signert bok eller en personlig hilsen i boken kan du sende meg en mail, også ordner vi det <3 [email protected].

Hva gjør du når du er langt nede for å komme deg opp igjen?

Hmm… Jeg går ofte inn i en boble der jeg gjør alt på autopilot, der jeg egentlig ikke gjør noe riktig og der jeg glemmer å puste, sove og spise. For at jeg skal ha det bra må jeg aller helst ha sovet nok, ha gjort unna det som stresser meg, gå tur i skogen, spise næringsrik og nok mat og gjøre noe som gjør meg glad!

Hvor mange har du ligget med?

Skal du ha etternavn, alder og adresse også?

Hvilken skade fikk du i ankelen når du ødela den for noen år siden?

Jeg røk omtrent alt som var å ryke og til sammen så var det tre store og forskjellige skader (som jeg ikke husker navnet på dessverre).

Hvorfor byttet du Instagramkonto?

Dette føler jeg at jeg har svar på til det kjedsommelige snart, men: Fordi jeg heller ønsker en mindre konto med troverdige, engasjerte og bra følgere, enn en stor konto der det er mindre engasjement, masse utalandske følgere som har hopet seg opp med årene og som folk blir imponert over når de ser fordi de tror det er kult. Neida, joda (det er ganske sant). Jeg ELSKER den nye kontoen min, hvor mange bra folk som følger den og hvor mye positiv energi det er der. Jeg stortrives der inne og selv om jeg vurderte kontobytte i over et halvt år – Er jeg strålende fornøyd med at jeg faktisk turte det. Jeg troooor faktisk kanskje en del andre influencere også hadde hatt godt av å gjøre det samme, men det er heldigvis ikke min business!

Nå skal jeg brekke meg løs fra senga og ta fatt på dagen! Harryhandel og Pepsi Max: Her kommer jeg. Jeg håper at søndagen deres blir bra ❤

// Marty

Ti ting jeg har gjort idag:

✗ Jeg har vært litt misfornøyd med at det har vært litt tekniske problemer med bloggen det siste døgnet! Men, nå fikk jeg blogga så nå er jeg strålende fornøyd igjen.

✗ Jeg har spist egg og bacon… Kalkunbacon anbefales på det sterkeste!

✗ Jeg har tatt en powernap og jeg fikk panikk når jeg så hva klokken var når jeg våknet.

✗ Jeg har ønsket meg en oversized dress lenge. En kul, feminin og stilig dress. Faktisk er dress noe av det kuleste jeg ser damer i. Herregud, det er SÅ mektig og kult. Jeg har googlet meg i hjel, vært innom titalls butikker og jeg har ikke funnet en eneste dress som har falt i smak. I natt lå jeg og funderte på hvor i alle dager jeg kunne få tak i en dress, og jeg fant ut at Fretex var stedet. Jeg dro derfor til Fretex og det ble ikke bare én dress, men tre! Ja, og de kostet tilsammen det sikkert en arm hadde gjort om jeg skulle kjøpt den ny. FETT! Jeg gleder meg skikkelig til å bruke de. HEIA GJENBRUK.

✗ Jeg har irritert meg grønn over folk som tror at de slipper å stå i kø. Hvor kommer de menneskene fra som tror at de har mer rett til å snike i køen enn andre? Ah… Plis ikke vær en sånn en.

✗ Jeg har vært i Bogstadveien i Oslo, drukket kakao og surra rundt sammen med Mr. X!

✗ Ja, og jeg har tvunget Mr. X til å vaske bilen for det var jaggu på tide. Jeg burde vasket min egen også når jeg tenker meg om…

✗ Jeg har lurt på om det er mulig om jeg kan vinne i lotto sånn at jeg kan kjøpe meg drømmehuset mitt. Jeg er en av de som tror jeg kan vinne i lotto uten å spille.

✗ Jeg har gitt bort et par varme gensere til en kvinne på gaten som var skikkelig kald og som jeg har kjørt forbi hver dag i en uke nå. Hun ble så glad, og jeg tror om mulig at jeg ble enda gladere.

✗ Jeg har snakka med Ingrid som er på andre siden av jorda. Kjæresten hennes debuterer i NHL i dette øyeblikket og det er sååååå himla stas!!!!! Bra Rudo. Jeg heier så sjukt på folk som følger drømmen sin, jobber knallhardt og som får det til. Ah, det er så kult.

✗ Jeg har kjøpt inn til hjemmelaget pizza og jeg gleder meg til å lage den så fort jeg har oppdatert bloggen ferdig!

Jeg håper at lørdagen deres er fin. I morgen kommer livets konkurranse på Instagram – Så gled dere. Følg meg på @Martine.halvs❤

// Marty

Jeg har bestemt meg for at jeg en gang i ukene fremover skal skrive en sex og singelliv-spalte. Jeg er på Tinder, jeg prater med fyrer jeg syntes at det er interessant å prate med og jeg har haugevis av spørsmål! Det er som at singellivet er et konstant spill og det er så mye jeg ikke skjønner. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg rett og slett syntes at det skikkelig teit… Det er rett og slett mye jeg syntes at vi burde prate mer om! Eller… Det er mye jeg trenger å prate om og jeg har mange tanker som trenger å bli luftet: 

_____________________________________________________________________________________________________

I det siste har jeg tenkt mye på dette med forhold og kjærlighet. Jeg må innrømme at jeg stort sett har tenkt mest på mitt eget kjærlighetsliv, men også mye på hvordan samfunnet har blitt og hvordan min generasjon er.

I forrige uke snakket jeg nemlig med en god kompis som dater. Han hadde luksusproblemet om at han likte en jente, men han ville teste en annen – I tilfelle hun var bedre. Akkurat som at han snakket om å prøvekjøre biler. Men, sånn har det jo faktisk blitt og jeg kan ikke klandre han. Han pratet om at gresset kanskje er grønnere på den andre siden og at det er kjipt å gå glipp av hun andre hvis hun er bedre enn hun han allerede syntes er spennende.

Ja, sorry. Veldig komplisert – Jeg vet. Men, det er antakeligvis en del som kjenner seg igjen. Ikke nødvendigvis i at man bare kan velge mellom personer som at de er biler, men i følelsen om at gresset er grønnere på den andre siden.

Men, klisje som det er: “Gresset er kanskje grønnere på den andre siden, fordi det er fake”. Ikke alltid, men du skjønner. Det er hvert fall verdt å ta med seg.

Min generasjon har muligheter på et hvert hjørne og vi har tusenvis av muligheter på fingertuppene våre. Vi blir eksponert for lykkelige og perfekte forhold hvor enn vi snur oss, vi ser kjærlighet på Instagram og tror at det er virkeligheten og vi blir eksperter på å sammenlikne oss på noe vi egentlig ikke vet hva er, og hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg det tar livet mange forhold. Kanskje til og med det var en medvirkende faktor i mitt forrige. 

For vi vil ha det perfekte, vil vi ikke? Vi skal ha ALT, fordi vi tror det finnes. Men hey, jeg er ikke perfekt (selvom jeg av og til prøver og late som), og hvordan kan jeg da forvente at en partner skal være perfekt?

Vi leter oss i hjel, sveiper kun etter utseende og glemmer kanskje hva som er viktig. Vi er kravstore, vi vet akkurat hva vi skal ha og kanskje en del av oss ødelegger ting som kunne vært bra, fordi vi konstant jager etter det perfekte? Jeg er redd jeg er en av de. 

Jeg sier ikke at man skal bli i noe som ikke er bra, men kanskje vi alle skulle blitt litt flinkere til å stille spørsmål om hva som er grunnen til at det ikke er bra eller at vi tror at det ikke er bra nok. For krangler man fordi man tror at noen andre har det bedre, eller krangler man fordi man rett og slett ikke passer sammen? Og hvis vi krangler, føler at ting ikke er helt som det burde eller vi ikke er helt fornøyde, så kan vi i utgangspunktet bare plukke opp mobilen vår og sveipe videre til vi finner noe vi tror er bedre. Vakre mennesker, retusjerte bilder og haugevis av filtre som blir slengt rett i fjeset vårt, som vi tror er virkeligheten og som bare er én melding unna og klare til å gi oss akkurat det vi er ute etter.

Jeg har en venninne som måtte logge ut av Instagram på nyttårsaften, for hun fikset ikke alle de lykkelige kjærestebildene og nyttårskyssene. Ironisk nok visste jeg at hvert fall et av parene hun irriterte seg over hadde kranglet som søren i hele romjula, men på Instagram når klokken slo tolv var de verdens lykkeligste. Ironisk, men ganske on point. For vi ser bare noe, og ikke alt, men jeg tror at mange av oss tror at de er alt og at lykken er den vi ser på Instagram.

Vi ser forlovelser, babynyheter, lykkelige feriereiser, lovnader og søte kommentarer, men vi ser aldri virkeligheten. Vi ser ikke diskusjonene, kranglene eller vanlige utfordringer som et hvert forhold har. Jeg tror at det gjør at forventingene våre blir helt urealistiske og at vi begynner å sammenlikne våre egne forhold med en falsk standar. En standar som ikke finnes.

Jeg tror faktisk at mange forhold og relasjoner som kunne ha vært bra, lærerike og fine blir ødelagt fordi forventingene til våre partnere ikke blir møtt og grunnen? Jo, fordi det på mange måter er umulig.

Så, neste gang vi vil kjefte på kjæresten fordi han er dum, neste gang vi dropper en dame fordi hun har litt skjev nese (ja, jeg har opplevd det) og neste gang vi fortsetter å lete bare fordi det neste kanskje er bedre. Kanskje vi skal stoppe opp, se situasjonen litt fra utsiden og spørre oss selv hva vi egentlig vil, for ikke snakke om trenger?

Det skal hvert fall jeg. 

// Marty

 

Årets første tacomiddag er fortært, jeg slurper Pepsi Max og jeg sitter og føler litt på det elsk-hat-forholdet jeg har til dette nye året. Misforstå meg rett, er det noen som elsker blanke ark så er det meg, det er bare det at jeg kanskje ikke var helt klar for 2019 enda. Jeg skulle liksom gjerne hatt et par dager ekstra fri etter nyttårsaften, men jeg skal ikke klage. Det er bare alltid litt voldsomt å sette i gang etter ferie igjen, og jeg kan love dere det at jeg kjente på det da alarmen ringte 06.45 i dag morges. Aaaah. Men! Jeg ble litt gladere når dieselprisen viste 11.99 og jeg kunne fylle tanken til en ganske mye finere pris enn vanlig. Selv om lykken ikke varte lenge. I det jeg satt meg inn i bilen igjen fikk jeg slengt i trynet at det skal komme 54 (eller noe?!) nye bomstasjoner i Oslo i år. Jasså. Jeg skal ikke begynne på det en gang….

Uansett. Jeg kommer heldigvis fort inn i hverdagen igjen, og selv om denne dagen kjennes ut som en lettere blåmandag, så er det onsdag. NYDELIG (Snart helg, hang in there). Men apropos disse blanke arkene, disse nye mulighetene og blablabla, så tenkte jeg at jeg skulle dele noen av målene mine for 2019. Ja, de seriøse målene. Målene om å ligge mer, kjøpe meg drømmeskoa og bli flinkere til å bruke vippeserum er det liksom ikke så mye mer å prate om. Forresten! Noen lurte på om jeg skulle drikke mindre Pepsi Max i 2019… Morsomt:) 

Mål for 2019:

✗ Jeg vil bli flinkere til å si nei. Det er kanskje litt klisje, men jeg er ekspert på å si ja fordi jeg ikke tør å si nei, fordi jeg har lyst til å please andre og fordi jeg ikke har lyst til at noen skal bli skuffa. Jeg er lei av å ha vondt i magen, grue meg eller bli sliten av ting jeg egentlig kunne latt være å tenke så mye som en tanke på en gang.

✗ Jeg vil logge av mer! Jeg må faktisk ikke være tilstede og pålogget hele tiden, selv om jeg litt for ofte tror det selv.

✗ Jeg vil jobbe knallhardt for å nå mine økonomiske mål i 2019.

✗ Jeg vil ta enda bedre vare på de menneskene som gjør meg godt og bruke mindre tid på mennesker som ikke spiller meg god!

✗ Jeg vil være like flink til å komme meg over dørstokkmila som jeg var i sommer og etter sommerferien! Om det så er for å gå meg en liten tur, komme meg på treningssenteret eller løpe intervaller i skogen, så vil jeg klare det.

✗ Jeg vil klare å gjennomføre et prosjekt som jeg har begynt på men som jeg ikke kan si så mye om enda.

✗ Jeg vil bli flinkere til å sove nok!

✗ Jeg ønsker å gjøre enda mer spontane ting, ting som gir meg roser i kinnene og et skikkelig smil om munnen. Alt trenger ikke å være planlagt, jeg fortjener å ha det bra og jeg har et stort ansvar for hvordan jeg selv vil ha det!

Hva er dine mål og nyttårsforsetter for 2019?

// Marty


Det er vel ingen hemmelighet at alkohol er en sjelden vare for denne frøkna og at de vinflaskene jeg mottok i presanger før jul er gitt videre til andre som nyter de litt mer enn det jeg gjør. Ja, det er vel innafor å gi de bort, i stedet for at de blir stående på kjøkkenbenken min? Faktisk så liker jeg jo ikke verken øl eller vin, så det sier seg vel kanskje selv at alkohol ikke er min bestevenn. Uansett! 

Nå som vi har begitt oss ut på et nytt år er det som vanlig et stort fokus på hva vi kan gjøre for å bli bedre mennesker. Faktisk så vil jeg som et “hehe, nei jeg drikker ikke”-menneske komme med noen gode grunner til at du faktisk skal la være å drikke alkohol for en liten stund.

For hva med en hvit måned? (Eller et hvit år, som meg).

Det er faktisk verdt et forsøk og det kan jo faktisk være med på å kickstarte nyttårsforsettet!

1. Du får bedre immunforsvar! Det er jo kanskje ingen hemmelighet at alkohol svekker immunforsvaret vårt, og i mine øyne så er egentlig dette nesten god nok grunn til å la være i seg selv.

2. Trening! Når vi inntar alkohol gjør det oss dehydrert, de gir oss dårligere balanse og koordinasjon og det svekker både reaksjonsevnen vår og konsentrasjonsevnen vår. I noen tilfeller kan alkoholen gjøre at vi presterer dårligere enn vanlig i hele 60 timer etter at vi har inntatt alkohol. Det kommer vel heller ikke som et sjokk at alkohol kombinert med trening ikke er så gunstig, så hvis man vil ha max utbytte av treningen man legger ned – Så dropper man alkoholen.

3. Du sover bedre! Mange tror at man slapper mer av etter et glass vin eller en øl, og det stemmer jo at man kan bli sigen etter en glass vin, men faktisk så sover man faktisk dårligere fordi søvnkvaliteten blir dårligere etter at man har inntatt alkohol. Alkohol påvirker det stadiet i søvnen som er viktig at vi skal føle oss opplagte neste dag.

4. Det er sunnere. Alkohol har ingen positive effekter på kroppen – Annet enn at man kan bli i godt humør noen timer (hvis det telles hos noen). Faktisk må du gjøre dette for å forbrenne de forskjellige enhetene:

1 halvliter pils = 20 min jogging eller rask sykling

2 glass vin = 40 min rolig sykling eller 15 min aerobics

1 sixpack med pils = 1 time trappeløping eller 1 time og 45 min rask sykling

1 Margarita = 1 time aerobics eller litt over 2 timer og 30 min gåtur

5. Mer penger! Kjøper du vanligvis alkohol hver helg eller noen ganger i måneden sparer du penger på å ikke gjøre det. Alkohol er dyrt og alkovettorganisasjonen AV-OG-Til har utført dette regnestykket:

Om man regner forbruket i vinflasker kan man regne med at nordmenn årlig bruker 8844 kroner i året på alkohol (66 flasker x 134 kroner = 8844 kroner).

Tenk hvor mye annet kult man kan bruke de pengene på i stedet da!

6. Andre muligheter. Når man ikke drikker alkohol finner man kanskje på andre ting, som også er veldig morro. Det å ta seg en tur på byen, danse, mingle og kjase kan være sjukt morro, men det finnes også ganske mange andre kule ting man kan gjøre i stedet for! Og edru.

Det viktigste er vel egentlig at vi har et avbalansert forhold og at vi tenker på helsa vår.

Tar du utfordringen? 🥂

// Marty