Jeg trodde ikke at jeg skulle si det, men:

Jeg har bestemt meg for at jeg en gang i ukene fremover skal skrive en sex og singelliv-spalte. Jeg er på Tinder, jeg prater med fyrer jeg syntes at det er interessant å prate med og jeg har haugevis av spørsmål! Det er som at singellivet er et konstant spill og det er så mye jeg ikke skjønner. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg rett og slett syntes at det skikkelig teit… Det er rett og slett mye jeg syntes at vi burde prate mer om! Eller… Det er mye jeg trenger å prate om og jeg har mange tanker som trenger å bli luftet: 

_____________________________________________________________________________________________________

I det siste har jeg tenkt mye på dette med forhold og kjærlighet. Jeg må innrømme at jeg stort sett har tenkt mest på mitt eget kjærlighetsliv, men også mye på hvordan samfunnet har blitt og hvordan min generasjon er.

I forrige uke snakket jeg nemlig med en god kompis som dater. Han hadde luksusproblemet om at han likte en jente, men han ville teste en annen – I tilfelle hun var bedre. Akkurat som at han snakket om å prøvekjøre biler. Men, sånn har det jo faktisk blitt og jeg kan ikke klandre han. Han pratet om at gresset kanskje er grønnere på den andre siden og at det er kjipt å gå glipp av hun andre hvis hun er bedre enn hun han allerede syntes er spennende.

Ja, sorry. Veldig komplisert – Jeg vet. Men, det er antakeligvis en del som kjenner seg igjen. Ikke nødvendigvis i at man bare kan velge mellom personer som at de er biler, men i følelsen om at gresset er grønnere på den andre siden.

Men, klisje som det er: “Gresset er kanskje grønnere på den andre siden, fordi det er fake”. Ikke alltid, men du skjønner. Det er hvert fall verdt å ta med seg.

Min generasjon har muligheter på et hvert hjørne og vi har tusenvis av muligheter på fingertuppene våre. Vi blir eksponert for lykkelige og perfekte forhold hvor enn vi snur oss, vi ser kjærlighet på Instagram og tror at det er virkeligheten og vi blir eksperter på å sammenlikne oss på noe vi egentlig ikke vet hva er, og hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg det tar livet mange forhold. Kanskje til og med det var en medvirkende faktor i mitt forrige. 

For vi vil ha det perfekte, vil vi ikke? Vi skal ha ALT, fordi vi tror det finnes. Men hey, jeg er ikke perfekt (selvom jeg av og til prøver og late som), og hvordan kan jeg da forvente at en partner skal være perfekt?

Vi leter oss i hjel, sveiper kun etter utseende og glemmer kanskje hva som er viktig. Vi er kravstore, vi vet akkurat hva vi skal ha og kanskje en del av oss ødelegger ting som kunne vært bra, fordi vi konstant jager etter det perfekte? Jeg er redd jeg er en av de. 

Jeg sier ikke at man skal bli i noe som ikke er bra, men kanskje vi alle skulle blitt litt flinkere til å stille spørsmål om hva som er grunnen til at det ikke er bra eller at vi tror at det ikke er bra nok. For krangler man fordi man tror at noen andre har det bedre, eller krangler man fordi man rett og slett ikke passer sammen? Og hvis vi krangler, føler at ting ikke er helt som det burde eller vi ikke er helt fornøyde, så kan vi i utgangspunktet bare plukke opp mobilen vår og sveipe videre til vi finner noe vi tror er bedre. Vakre mennesker, retusjerte bilder og haugevis av filtre som blir slengt rett i fjeset vårt, som vi tror er virkeligheten og som bare er én melding unna og klare til å gi oss akkurat det vi er ute etter.

Jeg har en venninne som måtte logge ut av Instagram på nyttårsaften, for hun fikset ikke alle de lykkelige kjærestebildene og nyttårskyssene. Ironisk nok visste jeg at hvert fall et av parene hun irriterte seg over hadde kranglet som søren i hele romjula, men på Instagram når klokken slo tolv var de verdens lykkeligste. Ironisk, men ganske on point. For vi ser bare noe, og ikke alt, men jeg tror at mange av oss tror at de er alt og at lykken er den vi ser på Instagram.

Vi ser forlovelser, babynyheter, lykkelige feriereiser, lovnader og søte kommentarer, men vi ser aldri virkeligheten. Vi ser ikke diskusjonene, kranglene eller vanlige utfordringer som et hvert forhold har. Jeg tror at det gjør at forventingene våre blir helt urealistiske og at vi begynner å sammenlikne våre egne forhold med en falsk standar. En standar som ikke finnes.

Jeg tror faktisk at mange forhold og relasjoner som kunne ha vært bra, lærerike og fine blir ødelagt fordi forventingene til våre partnere ikke blir møtt og grunnen? Jo, fordi det på mange måter er umulig.

Så, neste gang vi vil kjefte på kjæresten fordi han er dum, neste gang vi dropper en dame fordi hun har litt skjev nese (ja, jeg har opplevd det) og neste gang vi fortsetter å lete bare fordi det neste kanskje er bedre. Kanskje vi skal stoppe opp, se situasjonen litt fra utsiden og spørre oss selv hva vi egentlig vil, for ikke snakke om trenger?

Det skal hvert fall jeg. 

// Marty

 

6 kommentarer
    1. Så bra skrevet! Helt enig. Det er bare tull at “alt er grønnere på andre siden”, for ingen er perfekte og ingen forhold er perfekte.
      Den andre jenta som kompisen din var litt nysgjerrig på: det er helt sikkert noe negativt ved henne også, og når det kommer til stykket så er hun sikkert ikke mer interessant enn hun andre, hun er jo bare en vanlig jente hun også med sine gode og dårlige sider, akkurat som hun han dater nå. Så om han har det fint sammen med hun han dater nå og han liker henne, bør han jo gi henne en sjanse, og fortsette å bli kjent med henne. Men om han føler at det ikke er det rette, er jo det en ærlig sak, og da er det jo ingen vits i å fortsette å møtes selvsagt. Men ingen er perfekte, og det må vi nesten innse når vi dater.
      Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden av gjerdet, selv om det kan virke sånn utad.

    2. Det er viktig å huske at gresset ikke er grønnere på andre siden hvis man bare husker å vanne hos seg selv 😉 Her er det opp til fri tolkning, men det handler mest om å ta vare på det man har og dyrke det man har. Ikke noe vits å kikke over gjerdet, hvis man er fornøyd med eget gress 😉

    3. Jeg er såpass erfaren og frustrert at jeg ikke tror på noe som helst kjærlighets kliss i sosiale media. Singelliv er mye bedre for min del. Ingen drama og ingen å krangle med. Nyt det mens du kan Marty. Klem

    4. Og at når de skal publisere på instagram om forholdet deres, så skal det stå en lang tekst under, om at de betyr alt og uten den så hadde livet vært i grus og at de har blitt reddet. Tull og tøys. Man har ansvar for eget liv og uansett hvor forelsket jeg var før og var i et samboerskap, savnet jeg familien og venner, og mitt eget. Livet fylles av masse forskjellig som jobb, gjøre det man brenner for, relasjoner til venner, kolleger, familie og dyra og barna. Det er så feil å si at det bare er en person som liksom styrer ens lykke.

      Hun er heldig da som virker spennende og god nok for han. Skulle ønske jeg også var spennende for noen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg