Jeg har lenge fulgt fitness-utÞvere, bloggere og store Instagram-kontoer. Disse profilene oppdaterer meg med daglig pÄfyll, pÄfyll av strenge regimer, polerte kropper og avokadoer til lunsj. Trening har vÊrt en stor del av meg i mange Är, mens jeg de siste Ärene har trent mer fordi jeg har fÞlt at jeg har mÄttet, fremfor at jeg har hatt lyst. Jeg har kastet meg pÄ tredemÞlla fordi bikinisesongen har nÊrmet seg, fordi gÄrsdagens sammenkomst tilbÞd litt for mye av det gode og fordi samvittigheten min har fortalt meg at jeg burde.

Dette er ting jeg er bevisst pÄ, og ting jeg jobber med hver eneste dag. Den siste tiden har treningsgleden dukket opp igjen, og tankegangen har endret seg. Det har vÊrt gÞy Ä trene, jeg har fÄtt energi og jeg har fÞlt pÄ mestring. Annen mestring enn at jeg lÞper litt lenger fordi kaloriene Þker, annen mestring enn Ä droppe den ekstra porsjonen med middag og annen mestring enn  Ä trÄkke opp pÄ badevekten. 

Jeg tror ikke det handler om Êrlighet Ä tÞrre Ä si de tingene hÞyt, men at det handler om Ä vÊre menneskelig. For jeg tror det er menneskelig Ä bli pÄvirket, pÄvirket til Ä tro at man mÄ vÊre bedre enn man er, noe som egentlig betyr at man ikke er bra nok. 

Bra nok – Til hva da?

Jeg tror at uansett hva du bedriver, sÄ tenker du over pÄvirkningen, eller merker den. PÄ en eller annen mÄte. Hvis du ikke gjÞr det, vil jeg gjerne lÊre meg oppskriften. 

Sammen med min Ăžkte treningsglede, har energien Ăžkt, og humĂžret bedret seg. Kroppen min har ikke hatt noen endringer, men akkurat nĂ„ har ikke det vĂŠrt viktig – Det er ikke viktig. 

Her om dagen fikk jeg spÞrsmÄl om hvorfor jeg trente, jeg som var et sÄ godt forbilde. 

Jeg har tenkt mye pĂ„ dette, mye fordi jeg overhode ikke trener for Ă„ vĂŠre et godt forbilde og fordi jeg aldri har latt vĂŠre Ă„ trene – Fordi jeg har vĂŠrt redd for Ă„ vĂŠre stemplet som et dĂ„rlig et. Jeg har nemlig aldri stĂ„tt over en treningsĂžkt fordi jeg har vĂŠrt redd for hva andre har villet si hvis jeg trener, men fordi sofaen, Netflix og helt andre ting har fristet. 

Jeg hÄper ikke det Ä trene handler om Ä vÊre et dÄrlig forbilde, for da har vi misforstÄtt. Da har jeg misforstÄtt. 

Personlig tuller jeg ofte med treningen, men mest for Ä ufarliggjÞre det for meg selv og fordi treningen for min del er svÊrt useriÞs. Jeg vet at trening er viktig for meg, og jeg vet at balansen er viktig for meg. Det som derimot er uviktig er hva artiklene, Instagram-kontoene og badevekten forteller meg. Jeg tror nemlig at sÄ fort jeg klarer Ä glemme de at balansen kommer, fordi jeg da styrer selv. Fordi jeg da ikke konstant higer etter noe jeg egentlig ikke Þnsker Ä vÊre. 

Jeg er ikke et dĂ„rlig forbilde fordi jeg trener, for de treningsĂžktene jeg kanskje fullfĂžrer i lĂžpet av en uke ikke handler om hvem jeg er – Men om at jeg Ăžnsker Ä ta vare pĂ„ meg selv. 

Trening er ikke usunt, trening er det vi gjĂžr det til – Og hvem vi Ăžnsker Ă„ sammenlikne oss med. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs 

 

 

// Marty

 

 

KjÊre voksene. KjÊre foreldre. KjÊre tanter. KjÊre onkler. KjÊre lÊrere. KjÊre naboer. 

Jeg er sÄ lei. Jeg er sÄ sint. Jeg er fortvila. Akkurat nÄ vet jeg ikke hvem jeg skal skylde pÄ, for jeg fÞler at noen mÄ fÄ skylda. Jeg vet ikke hvem jeg skal vÊre sint pÄ, grÄte til eller kjefte pÄ. Hvem tar ansvaret for at mobbingen aldri tar slutt? Hvem tar ansvaret for at barn daglig blir sjikanert, slÄtt og mobbet? Hvem tar ansvaret for at jeg blir trÄkket pÄ, ledd av og mobbet? Hvem tar ansvar for at mennesker blir trakassert, dyttet og mobbet hver eneste dag? Av mennesker, som deg og meg. 

Jeg lurer pÄ om hvorfor vi kan skrive sÄnt som dette?

Jeg lurer pÄ hvorfor en 13 Ärs gammel gutt kan bli banket bevisstlÞs gjentatte ganger, uten at det blir tatt tak. 

Jeg lurer pÄ hvorfor det sitter barn innelÄst pÄ toalettene pÄ dagens barneskoler, uten at noen vet det. 

Jeg lurer pÄ hvorfor det ikke finnes én eneste forelder som tÞr Ä innrÞmme at barnet sitt mobber. 

Jeg lurer pÄ hvorfor barn ikke fÄr kunnskap nok til Ä lÊre at mobbing er feil. 

Jeg er lei av at vi forsvarer oss selv hele tiden, at altfor mange av oss skjuler meningene vÄre bak Ä like kommentarer og at altfor mange av oss ikke evner Ä skille mellom hat og uenighet. Vi som skal fremstÄ som voksne er de aller verste, og det skremmer meg. Det er nemlig ikke rart at vÄre barn blir holdt utenfor, at de dyttes, blir ledd av og at de blir mobbet. Vi voksne er nemlig eksperter, og mange av oss utÞver samme form for mobbing hver eneste dag. Hver gang vi forteller hvor hÄplÞse, stygge og ubrukelige andre er, hver gang vi viser fingeren til noen i trafikken som gjÞr feil og hver gang vi ler av noen som ikke ser ut som oss selv. 

Vi statuerer eksemplene vi selv kritiserer. Det er nemlig vÄr oppgave Ä gÄ frem som gode forbilder, rollemodeller og ikke minst eksempler. Vi kan faktisk ikke fraskrive oss det ansvaret. Vi har ikke rÄd til at barn skal bli slÄtt ned i skolegÄrden, at jeg skal bli kalt en fitte og at homo blir brukt misvisende hver eneste dag. Vi er nÞdt til Ä slutte. Jeg vet ikke hvilken annen mÄte jeg kan si fra pÄ, enn Ä rope hÞyt. Vi hjelper ingenting med Ä nikke med, like kommentarer og se bort. Hver gang vi gjÞr det, er vi med pÄ at klumpen i brystet til noen andre vokser og blir enda vondere. 

Jeg skjÞnner at det er en grunn til at folk mobber, men det er ingen unnskyldning. Det mÄ tas grep for begge parter, og vi mÄ slutte Ä akseptere at det er greit. I situasjoner som dette kan man ikke bruke holdninger som gÄr pÄ at man lÊrer til neste gang. Neste gang noen blir slÄtt ned, skrevet stygt til eller ledd av. 

Vi er nĂždt til Ă„ sette ned foten, slĂ„ i bordet og si at nok er nok. Vi trenger at vi roper ut, sier ifra og tar tak. Vi MÅ gĂ„ i oss selv, i vĂ„re nĂŠrmeste og vi mĂ„ slutte Ă„ se bort. 

Det er feigt Ă„ se bort, og det er enda feigere Ă„ mobbe. Dette MÅ ta slutt. Barna som mobber er nemlig fremtiden vĂ„r. 

Jeg vil ikke vÊre med pÄ dette mer.

DEL GJERNE – jeg har troen pĂ„ at det hjelper Ă„ si ifra, sĂ„ ikke se bort. Ikke idag.  
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

I gÄr kom jeg over et kommentarfelt der foreldre diskuterte hva som var en vanlig pris pÄ en skoleveske. Kommentarfeltet var relativt delt og svarene varierte mellom 300 kr og 15 000 kroner. Enkelte foreldre begynte nesten Ä krangle og forklaringene bak veskene var mange. Foreldrene skrev at dÞtrene hadde vÊrt med Ä betale noe for vesken, og at de brukte det for Ä gjÞre de Þkonomiske ansvarlige og lÊre seg Ä ta vare pÄ ting. Andre svarte at veskene var gaver dÞtrene hadde Þnsket seg, mens andre sa at de hadde arvet fra mÞdrene sine. Andre sa at dyre merkevesker var totalt uaktuelt. 

Jeg vet ikke alderen pÄ barna til foreldrene som diskuterte, men satt igjen med en fÞlelse av at foreldrene som hadde dÞtre med dyre merkevesker hadde et behov for Ä forklare seg, og enkelte pÄsto til og med at de fÞlte seg angrepet fordi de hadde mye penger. De faktorene kan vi selvfÞlgelig diskutere opp og ned, men kommentarene som satt mest spor i meg var kommentarene som gikk pÄ at dÞtrene trengte sÄ dyre vesker fordi alle andre hadde det. 
Jeg personlig har aldri hatt en dyr merkeveske, det har aldri vÊrt aktuelt fra foreldrene min side, og jeg har aldri ville legge sÄ mye penger i en selv.

Ordet lykke er det mange som bruker i denne sammenhengen. Akkurat som om man blir lykkeligere av Ă„ bĂŠre dyre vesker. Akkurat som om 15 Ă„rs gamle jenter blir lykkeligere av Ă„ bĂŠre dyre merkevesker.

For ingen av oss trenger dyre merkevesker fordi alle andre har det, og ingen av oss blir lykkeligere av det. Det er i mange settinger foreldrene i disse kommentarfeltene som legger standaren pĂ„ hvordan det skal vĂŠre og pĂ„ hva som er normalt. Jeg klandrer ikke de som bĂŠrer dyre vesker, men jeg syntes synd pÄ de som tror de mĂ„ det, fordi alle andre har det. Jeg syntes ikke vi skal nekte noen Ă„ kjĂžpe eller bruke akkurat hva de vil, men jeg hĂ„per at de som gjĂžr det, gjĂžr det fordi de vil – Og ikke fordi de fĂžler at de mĂ„. Jeg mĂ„ ogsĂ„ pĂ„peke til de i kommentarfeltet som sa at det handlet om verdi, at det skremmer meg at voksne mennesker tror hva barna deres bĂŠrer handler om verdien deres som menneske. 

Jeg syntes du skal se pÄ bildet under her, og se om du syntes min verdi som menneske synker, fordi veska mi er fake. 

Les ogsĂ„: LĂŠrepenge – Fake vesker stĂžtter det sorte markedet. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Skrevet 12.2.16

Stemningen er god, den hjemmelagde pizzaen fordÞyes sammen med blandingsflaskene. Musikken runger i Þrene og dansegulvet blir bare fullere og fullere. FlÞrtingen blir hetere og skjÞrtene blir bare kortere og kortere. Det er gÞy, vi koser oss. Vi ler jo, vi danser jo, vi smiler jo. Folk roper, hyler, snurrer og kaster alt som er av hemninger. 

SÄ tar det plutselig slutt. En av gjestene gÄr i bakken. Helt uoppfordret, midt i dansingen, midt i flÞrtingen, midt i festen, midt blant festens gjester. Hun gÄr i bakken, jeg fÄr ikke kontakt, ingen fÄr kontakt, selv ikke jentas flÞrt som nÄ er over snittet uinteressert i kveldens bytte fÄr kontakt. Jeg blir redd, livet pÄ dansegulvet fortsetter, mens pulsen pÄ jenta stopper. Jeg og vi fÄ som oppfatter dette ringer dit vi er opplÊrt Ä ringe. I den andre enden fÄr jeg spÞrsmÄl om hva jenta i fanget mitt har drukket, og jeg vet ikke. Jeg har ingen anelse. Jeg vet at hun er mindreÄrig, hva hun heter, mer vet jeg ikke. Jeg fÄr spÞrsmÄl om jeg kan prÞve Ä kontakte foreldrene, og klart kan jeg prÞve og kontakte foreldrene.
Ambulansen kommer og bringer med seg jenta. Jeg og vi fĂ„ som fortsatt er til stede ser hun forsvinne med blĂ„lys ut i natten, og pĂ„ nĂŠrmeste hushjĂžrnet stĂ„r to av de andre gjestene pĂ„ festen Ă„ snakker med en fyr i en bil. De strekker inn hĂ„nda, og fĂ„r tilbake en pose, og bilen kjĂžrer avgĂ„rde – til neste hushjĂžrne. 

Jeg og noen av de andre prÞver desperat Ä fÄ tak i jentas foreldre. Vi sender meldinger pÄ Facebook, ringer og tekster. Ingen kontakt. En time senere, nÄr jeg ligger hjemme ringer moren meg opp og spÞr hva jeg vil. Jeg forklarer situasjonen og skjemmes mer og mer. Moren svarer at hun og jentas far er i selskap og har nytt alkohol, sÄ derfor kan de ikke hente henne. Men hun sier at de sÄ klart skal vipse henne penger sÄ hun kommer seg hjem. Storebroren kommer hjem om noen timer sÄ det burde gÄ fint. Hun takker for at jeg ga beskjed og sier god natt fÞr hun legger pÄ. 

Jeg er sjokkert. Jeg er lamslÄtt. Jeg vil skrike til damen i telefonen at datteren din blir pumpa pÄ sykehuset fordi hun har kjÞpt noe dÄrlig smuglersprit. Hvem vet hvilken skade det kan ha gjort, hvem vet hva dÄrlig smuglersprit kan inneholde?
Det er ikke greit Ă„ kjĂžpe sprit fra mannen i denne bilen fordi du ikke har penger eller fake legitimasjon. Og jeg mener faktisk at det er sikkelig ugreit som forelder, og hĂ„ndtere situasjonen pĂ„ den mĂ„ten. Helt i orden at du som forelder skal fĂ„ kose deg, men ikke nĂ„r det gjelder ditt barns liv. Og jo, man kan si at jenta var dum som gjorde dette, og drakk seg drita full – men dette viser at det er fryktelig mange idioter der ute. Og jeg vet ikke hvem som er den stĂžrste av dem.

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

Jeg er oppvokst med fotball pÄ alle kanter. Jeg har alltid spilt pÄ et lag jeg vil kalle privilegert, med mye penger i lagkassen, med ressurssterke rammer rundt og med lite dugnadsarbeid. Fotballen for meg har vÊrt et fristed, et sted jeg har kunne leke og vÊre meg selv. PÄ et tidspunkt sÄ blir ting alvorlig, og leken blir det mindre av. Den forsvinner ikke, for nÄr den forsvinner sÄ er det ikke verdt Ä spille mer.

Et klasseskille i fotballen har det alltid vÊrt, med foreldre som har betalt for privattimer med profesjonelle trenere, med foreldre som har sendt barna sine pÄ dyre fotballskoler og foreldre som alltid har kjÞpt det nyeste utstyret. Dette er ikke nÞdvendigvis dumt, for jeg kjenner flere som har lykkes.

Samtidig mÄ vi slutte Ä si at idretten er for alle, for den dagen du Þnsker og lykkes, sÄ hjelper det ikke Ä ha Zlatan som forbilde hvis ikke du har god nok Þkonomi, eller noen som forbarmer seg over deg. Barneidretten burde vÊre for alle, men sÄnn blir det ikke. For med idretten fÞlger det med fotballcuper, treningsleirer og arrangementer som koster skjorta. Jeg er redd vi mister mange unge talenter, fordi mange er mer opptatt av at det skal samles inn og brukes penger enn Ä dyrke idrettsgleden og engasjementet.
Samtidig sÄ gjelder ikke dette kun fotballen, men flere andre idretter. I lÞpet av mine Är som fotballspiller har jeg fÄtt tilbud om egne treningsleirer med svimlende verdier opp til 40 000 kroner. Flere av mine lagvenninner har dratt, mens jeg aldri har kunnet. Det er ikke synd pÄ meg pÄ grunn av det, men hvis vi skal tenke satsing og utvikling sier det seg selv at det er en ulempe.

Men fÞrst og fremst burde det gjÞres et grep for at fotballen skal vÊre en trygg, sunn og god arena for barn og unge. Fotballen er en unik mÄte til Ä tilegne seg kunnskap, oppnÄ integrering og knytte bÄnd. Fotballen handler ikke bare om Ä bli best.

Vi takket nei til OL i 2022, mye grunnet Þkonomi. Kanskje vi skal putte noen av disse pengene inn i barneidretten pÄ en eller annen mÄte, for vi drar nytte av at barn og unge samles og spiller, leker og tuller. De voksne er de som setter i gang alvoret og blar opp lommeboka, ikke barna pÄ lÞkka.

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

 

Jeg er ikke oppvokst med at gutta holder opp dÞren for meg, at de lÄner bort jakken sin og at de spanderer pÄ fÞrste date. I og med at jeg ikke er oppvokst med det, er det heller ikke noe jeg forventer. I bunn og grunn har jeg laget meg en holdning som bygger pÄ at jeg skal vÊre selvstendig og klare meg selv. For selvfÞlgelig kan jeg betale for meg selv! 

Jeg er for likestilling, men jeg stiller spÞrsmÄl ved om likestilling Þdelegger for gentlemans kulturen. For nÄr ble det egentlig slik at man oppfatter at det er ufint nÄr noen spanderer pÄ deg, eller holder opp dÞren for deg? 

Her om dagen satt jeg pÄ restaurant med en venninne. Vi satt og skravlet og var egentlig pÄ vei til Ä be om regningen, men fÞr vi hadde rukket Ä fÄ tak i kelneren hadde han plassert to milkshakes pÄ bordet. Venninnen min er allergisk og mÄtte pent takke nei, mens jeg ikke klarte Ä komme opp med en god unnskyldning for Ä slippe. Jeg vet enda ikke om jeg Þnsket Ä takke nei fordi jeg var forsynt, eller fordi jeg overhode ikke hadde et behov for Ä bli spandert pÄ. 
 

“For nĂ„r ble det egentlig slik at man oppfatter at det er ufint nĂ„r noen spanderer pĂ„ deg, eller holder opp dĂžren for deg?”
 

Det finnes fÄ som reiser seg pÄ toget lenger, eller som sender deg foran i kÞen, og er det fordi vi damene er utakknemlige eller er det fordi mannfolka ikke tilbyr det lenger? Vi damer har bygget opp et image som Þnsker Ä poengtere at vi klarer Ä stÄ like lenge som mannfolka og at vi klarer Ä lukke opp dÞrer selv, og samtidig som dette har skjedd vokser gutta i min generasjon opp med et tildels forvrengt kvinnesyn som bygger pÄ at kvinner er til for sex og fest, at de hÞrer hjemme pÄ kjÞkkenet og burde holde kjeft. Jeg skriver det med en viss ironi, for det finnes en respekt her, hvert fall innimellom blant dÄrlige vitser og russesanger. 

Jeg tror kulturforskjeller er et viktig faktum her, og ikke minst oppdragelse. For lĂŠres egentlig dagens gutter opp i hvordan man skal oppfĂžre seg ovenfor kvinner, eller har det ingen betydning? Bestefar holder alltid dĂžren oppe for meg, mens det for kompisene mine faller seg helt unaturlig. Jeg skulle Ăžnske at det fantes flere gentlemans blant oss, for til tross for at vi kvinner Ăžnsker Ă„ vĂŠre stolte, selvstendige og sterke, tror jeg bĂ„de vi, og gutta kan ha godt av det – Hvert fall av og til. Jeg syntes nemlig det er alt for tidlig at gentlemanskulturen skal visne bort.

Vi trenger nemlig menn som:

– Holder opp dĂžrene for oss, fordi mĂždrene lĂŠrte dem det. Fordi mĂždrene selv setter pris pĂ„ det, og fordi det antakeligvis fĂžles deilig Ă„ imponere oss.

– Lar den fordĂžmte mobilen ligge i jakken pĂ„ date. Det er aldri greit og det finnes ingen unnskyldninger til Ă„ ikke ha fokus.

– Gir oss jakka si. Ikke fordi vi forventer det, men fordi vi setter pris pĂ„ det. Ikke spĂžr, men gjĂžr det. Vi er opplĂŠrt til Ă„ takke nei hvis du spĂžr.

– VĂŠr hĂžflig og grei, og aksepter et nei. La de slibrige og ekle holdningene ligge selv om du blir avist og fĂ„r et nei. I utgangspunktet burde ikke et nei i virkeligheten svi mer enn et nei pĂ„ Tinder.

– Interesser deg! Det er altfor fĂ„ menn som heier pĂ„ oss kvinner. Engasjer deg i hva vi driver meg, hva vi liker og ta del. 

– Jeg vet det er tabu Ă„ spandere, mest fordi vi er opplĂŠrt til Ă„ klare oss selv – Og fordi vi da fĂžler at vi skylder deg noe. Mye ogsĂ„ fordi vi oppfatter at det blir seriĂžst hvis du gjĂžr det.  Noen mener det er et skritt tilbake i likestillingen, men er det egentlig det?

– FĂžlg oss hjem, og bĂŠrer du en av oss hjem etter en lang kveld pĂ„ byen – SĂ„ legg deg pĂ„ sofaen. 

Dette handler ikke om likestilling, men at det finnes en forskjell mellom oss. Vi damer fortjener topp service, og mÄ kanskje jobbe litt med Ä akseptere at de fÄ som prÞver gjÞr det av en grunn. Samtidig skal vi ikke akseptere de som ikke gjÞr det med en god hensikt, for de finnes. For gutta som tilbyr deg gratis alkohol for Ä fÄ deg til sengs, er ikke gutta det er verdt Ä ta vare pÄ. Men jeg har tro pÄ at vi damer klarer Ä skjÞnne forskjellen pÄ en gentleman og en useriÞs guttevalp. 
Jeg lover hvert fall Ă„ sette meg neste gang (hvis det skjer) en mann tilbyr meg setet sitt – Men milkshaken mĂ„ jeg jobbe litt med. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

Det Ä fÄ et lettkledd eller i verste fall nakenbilde av meg selv uten av kontroll er noe av det jeg frykter mest. Det verste er at frykten ikke nÞdvendigvis kommer fordi alle skal se meg uten klÊr, men at jeg er redd for Ä fÄ skylden. NÄr gutter deler ulovlige bilder av jenter, er det jentene som fÄr skylden i kommentarfeltene. Hvor vi har hentet holdninger som at jentene har ansvar nÄr de blir utsatt for overgrep vet jeg ikke, men uansett hvor den kommer fra mÄ den bort. For med holdinger som dette tror jeg vi er med pÄ Ä bagatellisere overgrep og seksuell trakassering. Og hvem av oss vil egentlig forsvare det?

For handlingene og overgrepene som begÄs i slike saker er forferdelige, og det er skremmende at kommentarfeltene er like ille. Kommentarfeltene bogner nemlig av mennesker som klandrer avsender, aka offeret. Vi kan alltids diskutere behovet og bakgrunnen for Ä dele slike bilder, men hvis vi skal dra i gang en diskusjon om det, vil jeg at vi gjerne drar i gang en diskusjon om behovet og bakgrunnen for Ä videresende det ogsÄ. 

NĂ„r skal det gĂ„ opp for oss at offeret ikke eier skyld? Hvor mange ganger mĂ„ vi hĂžre det? Hvor mange flere ganger skal vi forsvare det? NĂ„r kommentarer som “kan ikke jentene bare slutte Ă„ sende bilder av seg selv” dukker opp, er det ofte flere hundrevis som stĂžtter det med Ă„ trykke “like”. “Like” for at det er offeret sin skyld. Jeg drar meg i hĂ„ret hver eneste gang, for hva med gjerningsmannen? Hvorfor anklager vi offeret? Hvorfor lĂŠrer vi bort at det er offeret sin oppgave og passe pĂ„? Og at det er offeret sin skyld? 

“Like” for at det er offeret sin skyld”

Det er ikke min skyld hvis jeg deler et bilde med min kjÊreste eller venninne og det blir misbrukt. Det er jeg som bestemmer meg for Ä sende det, men skal vi virkelig lÊre oss at vi ikke skal stole pÄ kjÊrester og venner? 

Jeg er lei av at vi anklager, sjikanerer og diskriminerer ofrene. Det er ikke jenta i gymgarderoben, pÄ festen eller i speilet pÄ badet som burde klandres. Det eneste vi som tilskuere gjÞr er Ä fjerne fokuset fra handlingen og forbryteren, samtidig som vi skjult stÞtter overgrep. 

Det gjÞr vondt i hjertet mitt at det er offeret som blir Þdelagt, og ikke gjerningsmannen. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Jeg har tidligere aldri tatt noen stilling til kontantstÞtte, men nÄr dette kom opp i media for noen dager siden Þkte interessen min betraktelig. Jeg skal Êrlig innrÞmme at jeg mÄtte sÞke opp hva det er, for Ä klare og sette meg ordentlig inn i det. Hvis du ikke er helt sikker pÄ hva det er er, sÄ er det en kontantytelse som gis til foreldre som har barn mellom ett Är og to Är, som ikke eller bare delvis benytter seg av offentlig barnehage. Det skal sies at kontantstÞtten ble innfÞrt samme Äret som jeg ble fÞdt, og at mine foreldre antakeligvis benyttet seg av den. 

ByrÄdsleder Raymond Johansen i Oslo vil ha en forsÞksordning der kontantstÞtten fjernes i utvalgte bydeler og erstattes med norskopplÊring og aktivitetstilbud. Flere av partiene stÞtter dette, blant annet Venstre og Fremskrittspartiet. Fordi kontantstÞtten kombinert med manglende barnehagebygging i Oslo har vÊrt et hinder for blant annet norskopplÊring for Oslos yngste innbyggere.

Som nevnt har jeg ikke noe forhold til kontantstÞtten, utover det jeg nÄ har lest meg opp pÄ. Jeg oppfatter at denne saken handler om integrering, noe jeg syntes vi som samfunn generelt er for dÄrlige pÄ. Dette tiltaket diskuteres jo i utgangspunktet ikke for at den gjennomsnittlige etniske norske kjernefamilien skal fratas kontantstÞtten, men for innvandrerbarna skal integreres i det norske samfunnet. Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av Ä omtale oss som oss og de, norske og innvandrere.
Jeg er for et fellesskap, bestÄende av mennesker som klarer Ä kommunisere og bidra for et trygt, sunt og godt samfunn. 

Vi mÄ gjerne fjerne kontantstÞtten for min del, mye fordi jeg kjÞper argumentet om integrering, og fordi jeg syntes man skal legge pengene vi nÄ bruker pÄ kontantstÞtte i en pott for barnehager, samt ogsÄ utviklingen av integrering. Men i en diskusjon om integrering, er jeg redd kulturene politikerne Þnsker Ä nÄ, vil fortsette Ä gÄ hjemme med barna. Forskjellen vil kun vÊre at de gjÞr det uten Þkonomisk stÞtte. Det blir dannet et tydeligere og tydeligere klasseskille mellom oss, og forskjellen pÄ de som har mulighet til Ä gÄ hjemme med barna og de som ikke kan det Þker pÄ lik linje med alle andre forskjeller blant oss. Obligatorisk barnehage er selvfÞlgelig en interessant diskusjon, men skal man ta retten fra foreldre som Þnsker og har mulighet til Ä tilbringe tid hjemme med barna sine muligheten? 

Jeg tror oppriktig man skal vurderer Ä fjerne kontantstÞtten, men ikke bare fordi barna trenger og integreres. De voksene, som gÄr hjemme med barna trenger ogsÄ Ä integreres i vÄrt samfunn.
Noen mÄ bare knekke koden sÄ man Äpner opp for en mer effektiv og seriÞs integrering. Det er fullt mulig det er tabu Ä si hÞyt, men innvandrerne mÄ ta en del av det norske samfunn og de mÄ integrere seg i norsk kultur, hvis ikke skapes det et kulturskille blant oss som vil fÄ langt stÞrre konsekvenser enn om vi fjerner kontantstÞtten eller ei. Samtidig mÄ integreringen ligge til rette, sÄ man kan utvikle bÄde, barn, vokse og samfunnet. 

 

Fþlg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

Russesangene har fÄtt mye oppmerksomhet, og spesielt etter at en russebuss fra Bergen kom ut med en sang som blant annet fikk oppmerksomhet for linjen som lÞd som fÞlger: 

«Er du 13, er du med. NÄr du suger, sÄ gÄ ned»

Jeg personlig reagerte kraftig og til tross for at russeguttene har vÊrt ute og beklaget seg og at sangen nÄ skal vÊre fjernet klarer jeg ikke gi slipp pÄ dette. For i mine Þyne unnskylder ikke dette noen ting, for det er ikke bare én sang det er snakk om, det er haugevis. Gamle, som nye. Sanger som sjikanerer og sanger som oppfordrer til voldtekt, misbruk og overdoser. Sanger som i mine Þyne er pÄ jordet.
Jeg personlig fÄr meg nemlig ikke til Ä danse til sanger som handler om voldtekt, et nedlatende kvinnesyn og kriminalitet. Dette handler ikke om Ä vÊre hÄrsÄr eller bitter, det handler om Ä vÊre lei av at vi aksepterer rÊvva holdninger.
 

Les ogsÄ: NÄr du suger, sÄ gÄ ned
 

Russetiden braker snart i gang, noe jeg har valgt Ä la vÊre Ä delta pÄ. Jeg vet at disse holdningene i utgangspunktet ikke representerer enkelt personene, men, disse enkelt personene er sammen med pÄ Ä lage et syn og en holdning som er skremmende. For det er enkelt personer som sammen danner en gruppe, en gruppe som hÞyt sier at jenter er horer og at de har lov til Ä gjÞre som de vil. Jeg er lei av at vi aksepterer unnskyldingene og at vi lar dette skje. Og det som skremmer meg mest, er at det er mine jevngamle som stÞtter disse sangene, og som aksepterer de. At de som er russ i Är forsvarer dette. For hvorfor tillater vi at noen kaller oss horer og luremuser? Fitter og knulledukker? TÞser og skitne? NÄr vi spiller av disse sangene og danser til de, og ikke minst produserer de, er da poenget Ä stÞtte opp under et mannsjÄvinistisk forvrengt syn?

Denne debatten mÄ tas, for det handler om selvrespekt, bÄde som russejente, russegutt, russemamma og russepappa. Det handler om oppdragelse. Det handler om holdninger. Det finnes ingen unnskyldninger som aksepterer disse sangene, og vi mÄ slutte og bortforklare det. Dette er ikke uskyldig morro, og det er ikke bare en sang. 

Hvert Är blir det anmeldt flere russevoldtekter, og det skjer flere enn vi hÞrer om. Vi lÊrer om at voldtekt er feil, hva vi mÄ gjÞre for Ä unngÄ Ä bli voldtatt, hva vi mÄ ha pÄ oss og hva vi ikke mÄ finne pÄ Ä gjÞre. Vi lÊrer om konsekvensene og om hva som kan skje, samtidig som vi stÄr og synger til: 

 «I kveld er det lov Ä vÊre hore, vil du vÊre med meg hjem nÄr vi drikkes under bordet?». 

Er vi dobbeltmoralske, naive, eller bare dumme? Jeg nekter Ă„ holde munn fĂžr disse sangene er borte, og du mĂ„ gjerne le, syntes det er hĂ„plĂžst eller barnslig – Men jeg fĂžler et ansvar, for generasjonen som vokser opp og for at jeg en dag skal ha barn som skal vokse opp. Jeg Ăžnsker ikke at de skal vokse opp med at det er greit Ă„ kall hverandre horer og fitter fordi min generasjon dreit i likestillingskampen. 

 

Fþlg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

 

 

“Endelig er kvinnedagen her”, leser jeg pĂ„ Facebook, samtidig som jeg stiller spĂžrsmĂ„l om hva personen mener om at kvinnedagen endelig er her. I all nysgjerrighet googler jeg “kvinnedagen”, mest for Ă„ lese om hva Wikipedia har skrevet. Wikipedia omtaler dagen som Den internasjonale kvinnedagen, dagen for alle kvinner.

Jeg vet at det i dag vil bugne av artikler, feministiske utsagn og taler fra politikere som snakker om makten vi kvinner har, hvor langt vi har kommet i kampen om likestilling, samtidig som mange vil konkludere om at vi har langt igjen. 

I konklusjonen om at vi har langt igjen vil vi snakke om at vi trenger enda flere kvinnelige ledere, samtidig som vi kanskje vil bli presentert for tidligere statistikker og klappe i hendene fordi vi ser en betraktelig forskjell. Noe vi gjĂžr. Noe som er fantastisk. Men pĂ„ en dag som idag mĂ„ vi ikke bare klappe oss pĂ„ skuldrene for hva vi har klart, vi mĂ„ benytte muligheten til Ă„ snakke om hva som kan, og burde gjĂžres. Hva som mĂ„ gjĂžres. For likestillingskampen foregĂ„r flere steder enn hos oss, og flere land sitter fast pĂ„ samme sted som vi feirer at vi har kommet oss forbi. Kvinnedagen er nemlig viktig flere steder enn hos oss. SĂ„ nĂ„ som vi har kommet sĂ„ langt, er det viktig at vi stĂ„r opp for hverandre – Kanskje viktigere enn noen gang. Du lurer kanskje pĂ„ hvorfor? Jo, fordi vi har mulighet til det.

Vi kan ikke diskutere om Kvinnedagen har gÄtt ut pÄ dato, og om dagen i utgangspunktet kun har vÊrt for liberale feminister. Jeg vil tÞrre Ä pÄstÄ at vi ikke har rÄd til Ä miste markeringen, uansett hvor lite eller stort vi velger Ä gjÞre det. Vi kan ikke fjerne markeringen fÞr verden er likestilt, i fred og harmonisk, pÄ lik linje som vi ikke kan fjerne alle andre viktige kamper som foregÄr pÄ alle andre dager enn idag. Kvinnedagen er ikke kun for feminister, for Ä hylle statistikker og klappe hverandre pÄ skuldrene. Kvinnedagen er avhengig av at alle Þnsker Ä delta. Flere steder i verden er man ikke opplyst om at det eksisterer en helt egen Kvinnedag, en dag som hyller i-landskvinnen, likelÞnn og veien pÄ likestilling. For det finnes flere enn oss som behÞver markeringen, og vi er nÞdt til Ä gÄ i forveien, bÄde kvinner og menn. 
 

“Vi trenger kvinner i utvikling.”
 

Hvis vi gir slipp pÄ kampen om likestilling, hvordan vil da utviklingen bli? Vi behÞver ikke stÞrre klasseskiller, raseforskjeller og kulturforskjeller. Vi behÞver ikke flere undertrykte kvinner. Det er nemlig ingen klisje og si at utdanning burde vÊrt obligatorisk i alle land, at alle land burde hatt likestilling og at alle kvinner burde ha rett til Ä tale fritt. VÄr holdning til at det er en umulighet er med pÄ Ä stanse utviklingen jeg tror vi pÄ et tidspunkt vil bli avhengige av. For jeg frykter vi blir rikere, samtidig som de blir fattigere. NÄr skal vi da mÞtes pÄ halvveien?

Jeg tror ikke utviklingen av Kvinnedagen begrenses pÄ grunnlag av religion og kultur. Det er vÄre holdninger som begrenser de. Verden over sitter det jenter som ikke har mulighet til Ä delta i lek, utvikle seg og lÊre. Noe de fleste av oss tar som den stÞrste selvfÞlgen. For vi kan ikke ta lek som en selvfÞlge. Rettigheter som en selvfÞlge. Utvikling som en selvfÞlge. Retten til Ä vÊre barn som en selvfÞlge. VÄre holdninger til at det er en selvfÞlge, er med pÄ Ä bremse de som virkelig behÞver at vi taler for dem. Kvinnedagen er nemlig ingen selvfÞlge. Kvinnedagen er kjempet for, og vi kan ikke la kampene som ble gjort fÞr innfÞringen i 1909 vÊre forgitt. 

Kvinnedagen mĂ„ ikke bort, vĂ„re holdninger mĂ„ endres. Det stemmer at Kvinnedagen “endelig” er her, men det betyr ikke at kvinners rettigheter ikke skal kjempes for i morgen, og dagen etter der ogsĂ„. Verden behĂžver kvinner, og vi behĂžver kvinner i utvikling. Ikke undertrykt og sett ned pĂ„. 

#Girlslead #RightToPlay 

Fþlg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

 

Â