Kategori: Tanker 💭

I går kveld begynte jeg på serien «13 Reasons Why»  Jeg har lest mye om serien og tenkte at det var verdt det å gi den et forsøk, i starten forsto jeg ikke helt poenget, men plutselig jeg ble besatt. Jeg ble besatt av å finne svaret, på å følge selvmordet, for ikke å snakke om tiden etter selvmordet. Jeg ble besatt av hvor glorifisert det var.

I utgangspunktet ville jeg se serien i håp om å tilegne meg kunnskap, for ikke snakke om å bli dratt inn i den brutale fortellingen jeg hadde hørt om. Men det eneste jeg følte at jeg tilegnet meg var kunnskap om selvmord, og i mine øyne så ble det litt for vakkert. Litt for gjenkjennelig, litt for enkelt. 

Personlig er jeg opptatt av å snakke om alt. Samtidig stiller jeg spørsmål om hvorvidt det kan oppfattes som stigmatiserende og brutalt, hvis vi skal normalisere selvmord gjennom åpenhet. For burde vi egentlig ufarliggjøre selvmord? 

Jeg mistet en venninne som tok livet sitt for en tid tilbake, og jeg opplevde at det ble sett på som en skam. Det skulle ikke prates om. I mine øyne kunne jeg ikke, og kan jeg ikke forstå hvordan vi mennesker kan klare å finne noe så vondt som flaut. Jeg har tenkt gjennom alle tankene som omhandler livet og døden, og jeg har mistet flere som ikke har ønsket å leve lenger. For min del forsøker jeg å rettferdiggjøre det ovenfor meg selv, samtidig som jeg aldri helt har klart å akseptere det. Det å ta livet sitt er nemlig så brutalt, og jeg er redd serien sender ut feil signaler. 

Det tas opp et viktig tema, jeg er bare ikke helt sikker på at det er riktig å legge skylden på alle i livet til hovedkarakteren Hannah. Når jeg mistet venninnen min, satt jeg igjen med en skyldfølelse. Den følelsen kom selvom jeg visste at jeg ikke hadde noe skyld, samtidig så angrer jeg på at jeg ikke gjorde mer. 

Jeg tror det er viktig å belyse selvmordstematikken, men ikke ved å glorifisere det på måten det gjøres på i serien. 

Samtidig tror jeg vi burde forsøke å favne om nyansene og bredden, både med tanke på hvem som tar sitt eget liv, hva som ligger bak et selvmord og hvordan man kan få hjelp. På den måten tror jeg at vi sammen kan nå flere. Jeg tror vi da kan være med og skape et samfunn hvor vi er der for medmennesker som trenger hjelp og bidra til å forebygge selvmord. Uten å legge skylden på noen, eller alle. 

// Marty 

“Damen kommer nærmere meg. Jeg kikker i bakken, fomler med telefonen og går raskt. Allikevel fortsetter hun å nærme seg. Faen, tenker jeg. Kan hun ikke bare la være? Kan ikke hun og det glorete skjørtet hennes la meg være i fred?”

Tiggeren, damen, søplet eller hva vi nå kaller mennesker som henne, putter koppen med noen små mynter opp i fjeset mitt. Hun ignorerer min bastante gange og gir blanke i at jeg sender alle mulige signaler om at jeg overhode ikke vil snakke med henne.

Jeg ser at det debatteres heftig om tigging etter dokumentaren til NRK Brennpunkt tirsdag kveld. Der ble vi vitne til et skremmende miljø for tigging i Bergen. Sammen med tigging også narkotika, prostitusjon og skitne bakmenn.
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det diskuteres kraftig, og mange av kommentarfeltene er usaklige. I et forsøk på å stille meg nøytral, lar jeg meg nesten overtale av de hatefulle og usmakelige kommentarene. For jeg irriterer meg jo også grenseløst over den konstante masinga jeg opplever når jeg traver gjennom Karl Johan fullt opptatt av min hektiske hverdag.

Nei, jeg er ikke naiv fordi jeg stiller meg nøytral. Jeg velger bare å stelle meg på sidelinjen for å observere. Og jeg observerer at det er et stort marked, at det finnes mange som vil hjelpe. Jeg observerer at det finnes de gode historiene, de ekte historiene.
Historiene om kvinnen som oppriktig hadde et sykt barn, som overlevde fordi hun fikk tigge i Norge. Det er rørende og det er flott.

For mens vi diskuterer industrien og markedet vi akkurat har blitt vitne til, er det vi som støtter opp under den samme industrien. Det er vi som kjøper sex og stoff. Pengene ligger ikke i slanten vi slenger i koppen til damen med det irriterende skjørtet og den slitsomme masinga. Etterspørselen på det svarte, ekle og usynlige markedet er den som er skremmende.
Ikke damen som strikker sokker for å selge i Karl Johan.

Tigging=Sex

Jeg tror ikke tiggingen stopper før vi åpner opp øynene og slutter å fore bakmennene. Pengene ligger i sexen som kjøpes, i kokainen som sniffes og i skattepengene som brukes feil. Hvis vi skal forby tigging er det flere tiltak som må gjøres først. Vi burde blant annet kanskje slutte og kjøpe de samme damene som vi rister på hodet av når de spør oss om penger midt på dagen.

Vi kan godt forby tigging, men vi må ikke glemme at det er fullt lov å selge sex. Jeg vet ikke hvilke holdninger og signaler det sender, men jeg vet at jeg ikke ønsker å forsvare det.
Så hvorfor slår det oss ikke at markedet er så sinnsykt stort, når myntene i koppen er så få?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Tips til gutter som skal sjekke opp noen:

– Be hun slanke seg. Det er alltid en god ide. Da går du rett på sak med en gang og forteller at du egentlig ikke liker henne sånn som hun er. 

– Be hun bare holde seg inne. På denne måten forsikrer du deg om at du får ha henne i fred (Da kan du jo også kontrollere hva hun putter i seg)

– Kjøp medlemskap på treningssenter til henne. Da er du garantert en deilig og sprek dame. (Blir hun sur må du pålegge henne minst fire økter i uka).

– Ta deg av ukeshandelen. Slik har du full oversikt over hva hun putter i seg, og at hun ikke sniker til seg verken nøtter eller saltstenger.  

– Pass på at hun legger ut masse lettkledde-bilder på sosiale medier slik at andre menn kan fortelle henne hvor lurt det er å slanke seg. 

– Ikke gi henne påskeegg. For GUDS skyld. La være å gi henne det. 

Neida, jeg bare tuller. Men, jeg er faktisk nødt til å le når kommentarer som dette dukker opp. ALTSÅ HALLO. Hvilken planet kommer du fra? 

Vel, her har du hvert fall et bilde av mitt fine ansikt og kroppen min som burde slanke seg. (Forresten, takk for påminnelsen nå i disse påsketider, det var nesten så jeg hadde glemt det). 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

OBS. Advarer mot en ufiltrert påske-melding:

NB: Er ikke så god på grine-selfies. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har jeg grått, midt i den klisjefylte påskeferien. Inne på rommet. Jeg har ikke bakt boller, stått på ski eller drukket øl i solveggen. Ikke det at du må være i skibakken for å feire påske, selv om det av og til virker sånn. Akkurat nå hater jeg alt av hevede boller, smørblide snaps og afterski. Kall meg gjerne gnien, sur og sutrete, men det slo meg i går at kun et fåtall av mine venner på sosiale medier får meg til å føle meg ensom, håpløs og dum. Jeg glemmer ofte den andre store delen jeg aldri hører noe fra under høytider som dette. 

Vel, jeg har hvert fall sittet på rommet og grått idag, så hvis du mot formodning skulle føle på at påsken din suger, så vil jeg hvert fall si at den ikke trenger å suge fordi sola ikke titter inn gjennom vinduet, fordi du ikke suser ned over skibakken eller fordi du får et inntrykk av hvordan det burde være på Snapchat. 

Den blir faktisk til det du selv gjør den til, og hvis du har grått i dag du også – Så er du hvert fall ikke alene. Du er heller ikke alene hvis du føler at alle andre har det så mye kulere enn deg. Eller hvis du føler deg ensom fordi du ikke er med på hva du tror alle andre driver med. 

Nå skal jeg snart tørke tårene og finne på noe helt annet enn hva jeg tror er obligatorisk under høytider som dette. Jeg vet nemlig at det er jeg som legger standaren for hvordan jeg skal ha det, og sosiale medier trenger ikke å være en del av hvordan jeg skal ha det. 

God påske!

PS: Jeg er livredd for å skrive det her, mest fordi jeg føler meg som den eneste i verden. Krysser fingrene for at det ikke er sånn. For så vidt er vel det kanskje grunnen til at jeg føler det som jeg gjør også, fordi jeg føler meg som den eneste. 

// Marty 

Kropp = Forbilde
 

Egentlig hadde jeg valgt å la være å bry med denne gangen. Denne uka. Denne dagen. I og med at det dukker opp så pass ofte. Debatten om det jævla kroppspresset. Jeg er jo en av de som mener om at den bør snakkes om, men ikke i den forstand at vi skal diskutere hva som er riktig eller galt, selv om jeg av og til bommer selv. Jeg oppfatter at mange ofte mener at jeg syntes de som velger å endre på seg selv er dårlige mennesker, og at de fornekter seg selv, men for min del handler det ikke om det. For min del så handler det om at jeg har bestilt time for å endre på meg selv haugevis av ganger, for å så avbestille fordi jeg har forstått at det for min del ikke er riktig ende å begynne i. 

For min del er det nemlig der denne debatten ligger, nemlig det å starte i feil ende. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har jeg en bra dag og klarte fint å smile til meg selv i speilet. I går var elendig, og det er i de øyeblikkene jeg finner feilene jeg ikke finner på dager som idag, dager som er bra. Jeg ønsker å være såpass bevisst at jeg heller vil jobbe med de dårlige dagene, enn å løse det jeg tror er problemet. For min del er det nemlig ikke leppene, puppene eller magen min som er problemet, det er bare det jeg skylder på. 

“Vi lager forbilder av kropper, ikke av hvem de er”

Forbilde-stemplet er i utgangspunktet det som ofte diskuteres, for ikke snakke om påvirkningen man har. Jeg vet at jeg har en påvirkning, og er bevisst på det, og jeg mener at alle har sitt ansvar å representere et godt forbilde for de man når ut til. Enten man er blogger, søster, pappa eller mamma. Det er lett å skylde på andre, og ironisk nok dreier forbilde-stemplet seg om utseende. For jeg blir sett på som et godt forbilde fordi jeg er naturlig og ikke er tynn, og ironisk nok gjør det at vi legger en ny mal for hvordan man “burde” se ut. Vi veier verdi i utseende, og det har vi alltid gjort. Vi bestemmer hva som er rett og hva som er galt. Vi bestemmer hvem som er gode forbilder basert på utseende. Jeg står for at jeg mener at et sunt forbilde ikke informerer om endringer på seg selv, injeksjoner og operasjoner, men mest av alt fordi jeg vet at det ofte er det som har fått meg til å bestille time for å gjøre det samme. 

I bunn og grunn handler alt dette om selvtillit og selvfølelse. Det handler om måten man ser på seg selv, og det handler om bevissthet til å ta tak i problemet. Jeg påstår ikke at min løsning er fasit for alle andre, men jeg tror det er viktig å finne sin løsning på problemet. Utseende er så individuelt, og det samme med selvfølelsen. Jeg tror jeg fremover skal fokusere på selvfølelsen, fremfor alle andre sine fasiter. 

Samtidig tror jeg vi tjener på å slutte å lage forbilder ut av kropper, store rumper, lepper eller midjer, for det er i bunn og grunn det diskusjonen handler om, og det er vel egentlig litt feil fokus.

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg er redd, selvom jeg vet at min redsel ikke utgjør en forskjell. Jeg frykter, selvom jeg vet at frykt ikke viker for hat. Jeg gråter, selvom jeg vet at tårer ikke redder noen liv. Jeg skriker, selv om jeg vet at mine ord fylt av sinne ikke høres. Jeg viker, selv om jeg vet at det å vike unna for hatet ikke løser noen ting. Jeg hater, selv om jeg ikke vet hva, eller hvem jeg hater. 

Jeg smiler, fordi jeg vet det får meg, og andre til å følge på trygghet. Jeg klemmer, fordi jeg vet at kjærlighet får meg, og andre til å føle tilhørighet. Jeg ler, fordi jeg vet at det får meg, og andre til å vike unna for alvoret. Jeg uttrykker, fordi jeg og andre må vite at det er lov til å føle frykt, samtidig som det er viktig å vise at frykten ikke fanger kjærligheten, samholdet og tilhørigheten. 

Vi kan la oss fange av mørket. Vi kan la oss fange av alvoret. Vi kan la oss fange av frykten. Redselen. Tomheten. 

Vi kan møte mørket med lys. Vi kan møte alvoret med samhold. Vi kan møte frykten med kjærlighet. Redselen med forbehold. Tomheten med klemmer. 

Terror og hat er et faktum, men ikke et faktum vi skal akseptere. Jeg har ikke tro på at det hjelper å møte hat, med hat. Jeg vet heller ikke om det hjelper å være redd. Terroren er nær oss, vi føler på den og vi kjenner på den. Vi tjener på å møte den på best mulig vis. Vi tjener på å møte den sammen. Vi tjener på å møte den sterke. Vi tjener på å møte den med vårt samhold. 

I kveld tenner jeg lys for de som har mistet livet i terror. Ikke bare denne gangen, men også alle de andre.

Vi er flere enn de som hater. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Påsken er rett rundt hjørnet, og som påskeegg entusiast syntes jeg alltid at det er synd at debatter om hvor farlig sukker er, hvilke sjokoladekjeks som er sunnest og hvordan du burde trene i påsken for å holde vekten nede dukker opp rett før jeg skal gå inn i påskeegg-modus.

For meg, handler påsken om sol, fregner på nesen, påskeegg og god mat med menneskene jeg er glad i. For meg handler ikke påsken om kalorier og hvordan jeg kan holde vekten nede, og jeg hater at hver eneste høytid skal dreie seg om hva du putter i deg. At det før og under hver eneste høytid fokuseres på vekt og kalorier. For hvor kommer fokuset fra? Hvor kommer holdningene fra?

Journalistikken som pågår handler om å selge, og jeg tror det selger fordi mange av oss går rundt med en tanke om at vi burde gå ned litt i vekt, at vi burde trene litt mer og at vi burde spise litt sunnere. Og hvorfor gjør vi egentlig det? Påsken handler om kos, både med mennesker man er glade i og med mat. Mat er forbundet med kos, og jeg tror prosessen om å svartmale maten som er knyttet til påsken, og våre andre høytider er skadelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg påstår ikke at det ikke er akseptert å spise sunt og variert, men jeg vil tørre å påstå at påvirkningen og ikke minst måten det gjøres på er viktig. For hvis absolutt alt skal dreie seg om å telle kalorier og holde vekten, så forsvinner fokuset fra det høytiden og tradisjonene egentlig dreier seg om. Jeg ønsker å feire, for ikke snakke om leve uten å telle kalorier, til tross for at jeg også lar meg friste av hvordan jeg kan gå ned 10 kg på fire uker.

Vi må ikke glemme at det sitter barn, barnebarn og søsken som observerer våre slankeprosesser, og jeg tror tanken og det enorme fokuset på kroppen er mer skadelig enn godteriet i påskeegget.

Alle vet at for mye sukker er usunt, men mat handler om mye mer enn bare kropp. Mat handler også om fest, felleskap og samhold. Ikke bare hva som er giftig og hva som gjør det tjukk. Vi tjener ingenting på å gi utrykk for at mat ikke skal assosieres med noe bra. 

Så mitt svar til hvordan du kan holde vekten i påsken er å skjelve av påskekrimmen, stå på ski, grille pølser i skogen, rydde i garasjen og le masse! 
 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Min oppfatning er at alle vet at voldtekt er feil, men allikevel skjer det, gang på gang.

Jeg oppfatter voldtekt som tabu, i og med at det egentlig ikke snakkes om. Hvis det snakkes om legges det alltid bemerkelser til som går på det stakkars offeret, hvor grusom gjerningsmannen er og hvor forferdelig det er at det skjer. Alt for få snakker om tiltak, og ikke minst forebygging. Tiltak av hva som kan gjøres for å forhindre voldtekt. Vi lærer ikke nok om dette på skolen, hjemme og i samfunnet. Vi lærer så vidt om at vi er sjef over egen kropp. For ja, jeg har tro på at vi kan forebygge voldtekt. 

Voldtekt er noe forbanna tull, og i de fleste hendelser er det gutter som voldtar jenter. Allikevel har jeg aldri hørt om noen foreldre som har fortalt sønnen sin om voldtekt og om konsekvensene av det. Jeg forstår at ingen vil eller tror at barnet sitt vil gjøre noe sånt, at det er en selvfølge at det ikke skjer. Jeg har derimot hørt foreldre som synger med på sjikanerende og diskriminerende sanger, som handler om voldtekt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“For meg, så er det nemlig ingen selvfølge at det ikke skjer”.

Voldtekt er alvorlig, og derfor skremmer det meg at det på en aller annen måte har blitt lov til å tulle med. Telefonen min har ringt flere ganger med venninner som har spurt om de har blitt voldtatt nå. Om hva jeg syntes de skal gjøre og om det var greit eller ikke. De spør om det er greit at noen lå med de mens de var dritings, at han ikke sluttet ta på henne og de fleste forteller at de var litt med på det, helt til det ikke var greit mer. De lurer på om det var håpløst fyllerør eller om det var voldtekt. De fleste kjøper argumentene om at det er en del av den såkalte “dannelsesreisen” fra å gå fra ungdom til voksen, med å feste hardt med det motsatte kjønn – Og lar det ligge. Andre mister seg selv helt. 

Jeg er lei av at det er vi jenter som må passe oss. At det er vi jenter som ikke må bli for fulle, ta taxi alene eller bli med en vi ikke kjenner hjem. Jeg er lei av at det er vi jenter som må passe oss. Passe oss fra å bli voldtatt. 

Jeg kunne ønske vi lærte om voldtekt på skolen, at vi snakket det i hjel og at vi trampet på alle rævva holdninger som bygger opp under det. Jeg vet at det er sårt, og at det er noe man ikke vil prate om. La oss lære om grenser, for begge kjønn. La oss lære om kropp, sex og holdninger. For ikke snakke om respekt! 

La oss bli enda flinkere til å prate om det før det skjer. Før helvete er i gang. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

(De nevnte i teksten vet om det på forhånd)

// Marty

Hei der! 

Jeg håper helgen har vært fin og at uken har startet bra. Jeg har i utgangspunktet ikke hatt noen planer om å utdype noe om kommentarfeltet mitt, men har tenkt meg om og har lyst til å dele allikevel. Jeg får mye kommentarer og er ALLTID interessert i en god debatt. Jeg skriver om mye jeg vet folk ikke er enige i, og som jeg vet mange har meninger om. Jeg ønsker å dele og ikke minst skrive om mer enn hva jeg har på meg og hva jeg spiser. Jeg ønsker en god miks av hverdag og debatt. For min del er det viktig å være åpen, både om hvordan jeg har det og hva jeg mener. 

Jeg er 19 år, uviten og uredd. Kanskje litt for uredd av og til. Eller, det er ikke helt sant, for ofte er jeg så redd at jeg kun har lyst til å forsvinne. Fordi jeg er redd. Redd for hva folk tenker om meg, at folk ikke skal like meg og at folk syntes jeg er dum. Frykten for å ikke være god nok, slår ofte inn. Selv når jeg skriver om det å være god nok. Jeg er fullt klar over at jeg skal lære og erfare mer, og det er jeg evig takknemlig for. 

I mitt kommentarfelt finnes det troll, noe det gjør i de fleste kommentarfelt. Først og fremst har jeg i utgangspunktet ingenting med mine egne kommentarer å gjøre, rett og slett fordi jeg ikke alltid er mottakelig for å få slengt i trynet hvor stygg og ubrukelig jeg er. Som sagt ønsker jeg å fremme en god og sunn debatt, og den kommer jo ofte av at folk ikke er enige – Så jeg ønsker jo at folk skal kommentere, diskutere og få ytre seg. Men jeg har ikke et behov for at folk skal ytre seg usaklig og anonymt. 

“At Håkon på 67 år syntes jeg er en dum fitte er liksom ikke det som gjør vondest”
 

Jeg har full forståelse for at mange tror de kjenner meg gjennom min blogg, men jeg er så mye mer enn de ordene og bildene som kommer frem her. Jeg hyler og hoier på ishockeykamper, jeg sitter på fanget til mamma og jeg sovner på baderomsgulvet. Jeg er ikke bare høyt og lavt, sterk og tøff. Tro det eller ei, men det hender jeg også har behov for å bare være Martine på 19 år. 

Ofte skjønner jeg hvem som kommenterer, og jeg skjønner ofte at det er mennesker jeg vet hvem er. At Håkon på 67 år syntes jeg er en dum fitte er liksom ikke det som gjør vondest. Det som gjør vondest er når jeg skjønner at menneskene jeg møter på butikken, som jeg har gått på skole med og følger på Instagram ønsker meg vondt. 

Det hender at folk spør hvorfor kommentarene deres ikke blir godkjent, og først og fremst så godkjenner jeg ikke selv. For det andre, har ikke hvordan jeg ser ut noe med debatten å gjøre. For det tredje, så blir alle kommentarer med fullt navn godkjent – Uansett hva det står og hvem du er. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs

// Marty

Her om dagen kom jeg over en blogger som reklamerte for -15 % avslag på restylane, så jeg tenkte at jeg skulle gi dere -20 %. Jeg kan nemlig gå til de aller fleste kosmetiske sykepleiere å skaffe en slik rabattkode, men velger å la være.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For det første: Så gjør jeg ikke slike behandlinger. 

For det andre: Så syntes jeg at de som utfører slike behandlinger burde betale for det selv.

For det tredje: Så syntes jeg det er helt på trynet å annonsere for at noen skal gå å endre på seg selv.

Jeg forstår at plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep har kommet for å bli. Uansett hvor vondt det gjør i hjertet mitt så skjønner jeg hvor populært det er, og hvor mange som tar det. Jeg syntes det er dumt at så mange ønsker å gjøre både små og store endringer på seg selv, men jeg syntes det er enda dummere at man oppfordrer andre til å gjøre det samme. Og at man antakeligvis gjør det for å få det gratis selv. 
Samtidig så må jeg påpeke at jeg ikke har noe med at folk gjør det, men at man oppfordrer andre til å gjøre det samme. 

Jeg lurer på hvorfor vi ikke har enda klarere regler for reklamering av sprøytestikk og større lepper. Hvorfor vi ikke har enda klarere regler for konkurranser som inneholder rynkefripanne og lite mimikk. Hvorfor vi ikke har like stramme retningslinjer rundt reklamering for kosmetiske inngrep som alkohol. 

La oss slippe å friste av rabattkoder og konkurranser, la de som ønsker å gjøre disse inngrepene betale for seg, la de holde kjeft om hva de endrer på seg selv og la oss andre være i fred mens vi også kjemper kampen om å akseptere oss selv, eller som rett og slett er fornøyde med hvordan ting er. 

Mange av oss bloggere har tatt avstand, mens altfor mange velger å la være. Jeg har ingenting med hva de gjør på privaten, men jeg har noe med det når lillesøsteren min sender meg snap å spør om hun har store nok lepper nå, med et påklistret Snapchat-filter. Fordi de har diskutert det i jentegjengen. Fordi de konstaterte at hun hadde vært finere med en litt større overleppe. 

Jeg skjønner at jeg må akseptere at noen ønsker å endre på seg selv, men jeg vil ikke være med på å akseptere at man snakker om det som helt vanlig skjønnhetstips, at man deler ut billigere behandlinger og deler hver minste detalj.
Jeg håper at rammene rundt reklamering av kosmetiske inngrep og plastisk kirurgi blir strengere, for jeg skammer meg når noen deler ut muligheter til å endre på seg selv som om det er like vanlig som å skifte truser. 

Vi bloggere har ikke alt ansvar, men det gjør ikke at vi kan fraskrive oss det ansvaret vi har. Gjør hva du vil med kroppen din, men slutt å informer om det og slutt å tjen penger på det. 

Jeg syntes vi skal stramme inn reglene for reklamering og informasjon rundt inngrep som dette.

Syntes dere det er greit at det postes sponsede inngrep eller syntes dere det burde være forbudt? 

Jeg syntes nemlig ikke det hjelper å si hvor mye du har i hver pupp, samtidig som man sier at alle andre er fine og ikke trenger. 

Hvis du lurte: Ja, rabattkoden var tull. VELDIG TULL.

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

(dette er ikke en diss til bloggeren)