Mammaen min er den tĂžffeste, sterkeste og beste dama jeg veit om. Ja, og noe av det aller beste med mammaen min er at hun har gitt med to sĂžsken. En lillesĂžster og en storebror.
En lillesÞster som jeg av og til irriterer grÞnn, som alltid gir meg en klem nÄr jeg behÞver det og som alltid fÄr meg til Ä le.
En storebror som jeg alltid har ville lÞpe like fort som, som alltid har passet pÄ meg, selv nÄr jeg ikke har visst om det og som aldri er lenger enn en telefonsamtale unna.
Broren min ble fÞdt 18.mai 1995 og det var ingen selvfÞlge at det ville gÄ bra. Faktisk holdt det pÄ Ä gÄ skikkelig gÊrent. BÄde med mammaen min og med broren min.
Jeg har den siste mÄneden fulgt Bunadsgeriljaen tett.
Bundasgeriljaen er en tverrpolitisk folkebevegelse som kjemper for nĂŠrhet til et trygt fĂždetilbud for alle i hele landet. Jeg har fulgt sterke damer som har brukt stemmen sin til Ă„ rope hĂžyt, jeg har fullt tĂžffe mannfolk som har hivd seg med i kampen og jeg har fulgt en folkebevegelse som gir meg gĂ„sehud. Den gjĂžr meg skikkelig stolt.Â
Med stor sannsynlighet vil jeg ogsÄ trenge ekstra hjelp og kompetanse den dagen jeg kanskje er sÄ heldig Ä fÄ barn. Jeg veit det. Jeg veit at det den 18.mai 1995 kunne ha gÄtt sÄ galt at verken lillesÞster min, jeg, storebroren min eller mamma kunne vÊrt.
PĂ„ grunn av en fĂždsel som egentlig burde vĂŠre det tryggeste og fineste i verden. Jeg har lĂŠrt at vi er nĂždt til Ă„ tilby gode fĂždetilbud for alle, at vi er nĂždt til Ă„ tilby god oppfĂžlging til alle og vi er nĂždt til Ă„ tilby god nok kompetanse til alle.Â
I dag slutter jeg meg til Bunadsgeriljaen pÄ alvor. For nÊrhet til fÞden. For trygghet til alle. Fordi det er nok nÄ.
Takk til alle som bruker stemmen sin, makten sin og posisjonen sin! Jeg har troa.
SpĂžrsmĂ„let har dukket opp i innboksen min ved flere anledninger. Hvordan fĂ„ seg nye venner? Jeg har tenkt lenge pĂ„ det selv og jeg kunne Ăžnske at jeg hadde et fasitsvar. Et svar som alle de som fĂžler at de mangler noen i livet sitt, alle som flytter til et nytt sted og fĂžlger seg ensomme og alle som Ăžnsker nye bekjentskaper kunne lent seg pĂ„. Et svar jeg kunne lent meg pĂ„. En suksessoppskrift. Â
I 2017 flyttet jeg til Sverige sammen med C. Han skulle jobbe, jeg skulle pendle og jeg skulle skaffe meg nye venner. Jeg hadde ikke peiling pÄ hvordan jeg skulle ta fatt pÄ en ny by, et nytt miljÞ og nye mennesker. Jeg husker hvordan jeg tenkte alle de teite tankene om at ingen kom til Ä like meg, at det kanskje ikke fantes noen der som jeg kom til Ä klikke med og ikke minst tanken om at jeg ikke ville fÄ meg en eneste venn.
Det fÞrste jeg gjorde fÞr vi flyttet ned var Ä finne et menneske jeg visste at bodde der, ta kontakt og avtale Ä treffes. Og til tross for at jeg holdt pÄ Ä avlyse fordi jeg var sÄ nervÞs rett fÞr vÄrt fÞrste mÞte, sÄ overlevde jeg. Herregud, selvfÞlgelig gjorde jeg det! Vi ble jo faktisk skikkelig gode venner. Ja, og hun hadde jo andre venner der, som jeg var sÄ heldig Ä bli kjent med.
Jeg skjÞnte fort at jeg mÄtte ta ansvar selv ogsÄ. Jeg kunne ikke bare lene meg pÄ alle andre og jeg kunne hvert fall ikke forvente at det bare skulle dukke opp nye potensielle venner pÄ dÞra.
Jeg ble derfor en ekspert til Ä inviterte folk pÄ middag, til Ä henge meg pÄ ting selv om jeg egentlig ikke hadde overskudd til og til Ä snakke med de jeg kunne.
Faktisk traff jeg min aller beste venninne det Äret, og om jeg ikke hadde flyttet og om jeg ikke hadde tatt sjansen hadde jeg antakeligvis aldri truffet henne!
Det Ă„ret lĂŠrte jeg meg at det finnes mennesker for alle der ute. Det er ikke sikkert at de jobber pĂ„ samme jobb som deg, at de bor i nabolaget eller trener pĂ„ det samme treningssenteret som deg, men de finnes. Jeg lover.Â
Jeg lÊrte ogsÄ at jeg ikke kunne forvente Ä fÄ en haug av nye venner om jeg ikke gikk inn for Ä bli venn med meg selv fÞrst. Jeg lÊrte meg at jeg mÄtte forsÞke og trives i eget selskap, at jeg faktisk var voksen nok til Ä sitte pÄ kafe alene og at jeg fortjente Ä ha det bra selv. à vÊre kompis med meg sjÊl. Det hender jeg glemmer det, men stort sett sÄ gÄr det fint.
Det er skikkelig vanskelig med relasjoner og jeg er fullt klar over at det ikke nÞdvendigvis blir like vellykket neste gang jeg flytter eller neste gang jeg Þnsker meg en ny venn. Men jeg skal huske pÄ Ä gjÞre mitt, ta vare pÄ meg selv og tÞrre Ä ta sjansen. TÞrre Ä snakke med naboen, hun i kassa pÄ butikken og hun jeg fÞlger pÄ Instagram. For alt jeg vet kan det vÊre en ny kompis for livet, og det er kjipt om jeg ikke tar sjansen.
Jeg anbefaler forresten alle Ă„ sĂžke opp Hey Girl! pĂ„ Facebook. Finn gruppa som hĂžrer til omrĂ„det du bor i, meld deg inn og delta. Der er det en haug av bra damer som Ăžnsker Ă„ treffe akkurat deg, der er det ikke flaut Ă„ invitere fremmede med pĂ„ en kaffe og kanskje din nye bestis er der. Ikke vet jeg, men ta sjansenđ€Â Jeg heier pĂ„ deg.
Takk for at du fulgte henne helt hjem og passet pÄ at hun var i trygg hender.
Takk pappa, for at du tok telefonen da jeg var redd for Ä gÄ alene.
Takk for at du heiv deg rundt og mĂžtte meg.
Takk for at du kom, selv om du egentlig hadde lagt deg.
Takk mamma, for at du sa nei nÄr jeg pÄsto at alle andre fikk et ja.
Takk for at du lĂŠrte meg at det finnes mye kjĂŠrlighet i et nei.
Takk for at du forsto at du ikke skulle vÊre kul og la meg fÄ lov.
Takk pappa, for at du nektet meg Ä bli med russen da jeg var 15 Är.
Takk for at du fortalte meg om livet.
Takk for at du sa nei av kjĂŠrlighet.
Takk for at du ikke turte Ă„ ta sjansen.
Takk mamma, for at du ikke kjÞpte alkohol til meg da jeg var mindreÄrig.
Takk for at du fortalte meg om konsekvensene.
Takk for at du satte grenser.
Takk.
KjÊre mammaer og pappaer. Vi gÄr nÄ inn i en mÄned der mange kommer til Ä feste mye. Det er russetid, natt til 1.mai, natt til 17.mai og 17.mai. Det drikkes mye alkohol, noen kommer til Ä oppleve ting ingen burde oppleve, noen kommer til Ä ruse seg og noen kommer til Ä miste kontrollen.
Ikke misforstÄ meg. For det er klart vi skal fÄ lov til Ä ha det gÞy! Det er klart vi skal leve livet, danse, le og nyte. Det er klart vi skal ha det kult.
Jeg vil derfor pÄ forhÄnd si takk for at dere ser opp fra telefonene deres. Fra de dÞdsviktige mailene. Fra vinglasset.
Takk for at dere av og til sier nei. For at dere av og til er kjipe. For at dere setter grenser. For at dere tar alle forhÄndsreglene.
Takk for at dere tar ansvar, ser og ivaretar.
Takk for at dere minner sÞnnen deres om at nei er nei. Takk for at dere minner datteren deres pÄ at hun bare er 16 Är. Takk for at dere tar praten.
Det blir nemlig kulest da. Tross alt. Jeg er nemlig skjÞnt det nÄ, selv om det tok litt tid.
SĂ„ takk. Takk mamma og takk pappa.
⊠Og til den mammaen som kjÞrte hjem meg og venninna mi for noen siden. Hun hadde ikke trengt det, men jeg er glad hun ikke tok sjansen.
Okei, det var ikke sÄ brutalt, men jeg mÄ Êrlig innrÞmme at jeg hadde en liten klump i magen mens jeg gjorde det. Det hjalp heller ikke pÄ nÄr jeg fikk melding fra en jeg gikk pÄ ungdomsskolen med, som jeg ikke har snakket med siden da, der hun lurte pÄ hvorfor jeg hadde sluttet Ä fÞlge henne pÄ Instagram.
Jeg kunne lĂžyet og sagt at âoops, jeg mĂ„ ha kommet bortiâ, men til tross for at jeg fĂžlte meg som verdens kjipeste der og da, sĂ„ sto jeg i det. SĂ„ vidt.Â
Hun tok det sÄ pent man kan og fortalte at hun hadde en app som gjÞr at hun fÄr varsler nÄr noen slutter Ä fÞlge henne.
âHalla, vil bare gi deg beskjed om at Martine Halvorsen ikke liker deg lenger og at du ikke er bra nok til at hun gidder Ă„ fĂžlge degâ.
Okei, jeg skjÞnner hvor dumt det hÞres ut, men det er jo faktisk sÄnn det har blitt. Og fÞles, og det er jo helt sjukt.
Jeg fÞlger mennesker pÄ Instagram som jeg fÞler at jeg bare mÄ fÞlge fordi vi for eksempel er bekjente eller kollegaer og fordi jeg rett og slett er redde for at de skal tro nettopp det at jeg ikke liker de lenger eller at de ikke er bra nok for meg lenger. Til tross for at de kanskje bare gir meg en klump i magen og ikke gir meg noe som helst.
Men det handler jo ikke om at jeg ikke liker de eller at de ikke er fine folk, selv om jeg ogsÄ kan fÞle det selv.
Det handler for min del om at man mister kontakten og kanskje ikke er sÄ keen pÄ Ä se bilder av folk man ikke en gang vet hvem er, om at man begynner Ä fÞlge noen som en dag inspirerer en, men som en annen dag gjÞr at man ikke fÞler seg vel, at man er pÄ et punkt i livet der ikke alt passer seg eller at man rett og slett ikke fÞler for det lenger.
Jeg vet at jeg helt sikkert kommer til Ă„ ha en klump i magen neste gang jeg trykker âunfollowâ og antakeligvis nĂ„r jeg har sett at noen har gjort det pĂ„ meg ogsĂ„. Samtidig vet jeg at det viktigste er at jeg har det fint og kanskje det aller viktigste⊠Nemlig at Instagram ikke er livet.
Jeg har nettopp fÄtt en melding fra en venninne. SÞsteren hennes pÄ 15 Är hadde i natt vÊrt ute og rullet med russen, etter Ä ha sneket seg ut hjemmefra. For Ä fÄ lov til Ä rulle med russen hadde hun og venninnene hennes sagt ja til Ä stÄ en hel time i bare trusa inne i bussen. Og grunnen? Jo, for at de skulle bevise at de var deilige nok. Pulbare nok. Verdige nok.
Og jeg mĂ„ bare spĂžrre⊠HVA F*EN ER DET VI HOLDER PĂ MED?Â
Hva er det vi vil? Hvem er det vi Þnsker Ä vÊre? Hvor i alle dager skal dette ende? Hvordan samfunn er det vi er i ferd med Ä skape?
Jeg kan hvert fall si en ting og det er at det skremmer med at de som er med pÄ dette er morgendagens ledere. At det er disse som er de nye psykologene, lÊrerne, bedriftslederne, fotballtrenerne og foreldrene til de barna mine kommer til Ä gÄ pÄ skole med.
Jeg er klar over at det ikke gjelder alle (takk og lov), men det er tydelig at det er altfor mange som enten er noen bortskjemte drittunger eller som rett og slett er noen skikkelig drittsekker, og egentlig gjÞr det meg forbanna pÄ vegne av alle de som er russ og som gjÞr noe bra. Alle som gjÞr noe for eldre, som samler inn penger til kreftforeningen og som bruker tiden til Ä henge med vennene sine.
Ikke vÊr en av de som fÄr yngre jenter til Ä kle av seg for Ä vise at de er bra nok.
Ikke vÊr en av de som sier at noen kan suge deg for Ä fÄ plass pÄ russebussen din.
Ikke vĂŠre en av de som raserer bussholdeplasser.
Ikke vĂŠr en av de som holder et helt nabolag oppe natt til tirsdag fordi du syntes at det er gĂžy.
Ikke vÊr en av de som bare er ute etter Ä slÄss.
Ikke vÊr en av de som bruker opp alle sparepengene dine pÄ Ä leke kongen pÄ haugen.
Ikke vĂŠr en av de som slenger noen i en grĂžft, fordi de ikke var kule nok eller hadde fine nok rumper.
Vi kan ikke bruke argumentet om at «det er jo bare gÞy». Dere Mà faktisk kutte ut. Det er nemlig ikke gÞy for noen som for tredje dagen ikke fÄr sove. Det er ikke gÞy for noen som mÄ bruke tid pÄ Ä rydde opp sÞpla deres. Det er ikke gÞy for noen som mÄ bruke penger pÄ Ä rydde opp i skadene dere har gjort.
Det er ikke gÞy, men sinnssykt. Det er kvalmt og det er sjukt dÄrlig stil.
KjÊre du som er russ. Drikk deg gjerne dritings for min del, dans, kos deg, ha hÊla i taket og feir livet. Det har du fortjent, men drit i Ä Þdelegge for andre, Ä voldta, spre nakenbilder, slÄss og vÊre en dritt.
Jeg kan forstÄ at det fÞles som det eneste som betyr noe akkurat nÄ. Men den dagen du skal sÞke jobb sÄ har det ingenting Ä si hvilken russebuss du var pÄ. Det har ingenting Ä si hvor mange du klarte Ä ligge med. Det har ingenting Ä si hvor mange du slÄss med. Det har ingenting Ä si.
Kos deg, oppfÞr deg og bruk hue, og vÊr sÄ snill, ikke vÊr en dritt a.
Det tikket nettopp inn en melding pÄ mobilen min fra pappa. Han ville bare fortelle meg at han var glad i meg og at jeg var elsket. At han tenkte pÄ meg selv om vi ikke er sammen og at han er stolt av meg.
At barn er rikdom og at penger er midler.
Siden jeg fikk vite at det var begĂ„tt flere terrorhandlinger pĂ„ Sri Lanka i gĂ„r har jeg vĂŠrt klistret til nyhetene. Jeg har lest Facebookstatuser skrevet av bekjente som har mistet noen, jeg har lest tusenvis av kondolanser og pĂ„ TV-skjermen foran meg nĂ„ er hovednyhetene at âTre barn i dansk milliardĂŠr-familie blant de dĂždeâ.
Noe sier meg at det er den siste nyheten der som minte min egen pappa pÄ hvor viktig det er Ä ta vare pÄ hverandre, si at man er glad i hverandre og kanskje se litt opp fra skjermen og vÊre tilstede. At det finnes viktigere ting i livet enn hvilken bil man kjÞrer, hva bankkontoen viser og hva vi eier.
Siden det ble offentliggjort at det var en av Danmarks rikeste menn som hadde mistet tre av sine fire barn har det vÊrt et enormt fokus pÄ hvor mye penger han er god for, hva han eier og hvem han er.
Men uansett hvor mye penger han er god for, sÄ kan ingenting erstatte det han nÄ har mistet.
Uansett hva han eier, kan ikke det kompensere for det han har tapt.
Uansett hvem han er, vil ikke det gi han barna sine tilbake.
Det er snakk om en pappa og en mamma som aldri igjen kommer til Ă„ kunne gi klemmer til barna sine.
Det er snakk om en pappa og en mamma som aldri igjen kommer til Ä feire at barna deres blir et Är eldre.
Det er snakk om en pappa og en mamma som aldri igjen kan fortelle barna sine at de er elsket, at de er stolte av de og at de betyr noe.
Det er snakk om to foreldre som aldri har vĂŠrt fattigere.
Disse handlingene er ikke annet enn grusomme og forkastlige. Uansett hvor mye man eier og hvem man er.
Det hender man fÄr seg en pÄminnelse om hvor viktig det er Ä leve livet og hvor skjÞrt det er. Hvor viktig det er Ä drite i de unÞdvendige tingene og bry seg om de viktige. Hvor viktig det er Ä fÞlge drÞmmene sine, spise god mat, treffe spennende mennesker, elske hardt, gi klemmer til de man er glad i, skape minner og ikke minst vÊre glad i seg selv.
Livet er tross alt nÄ, og vi vet aldri nÄr noe rammer oss eller noen vi er glad i.
Mine tanker gÄr til alle pÄrÞrende og til alle som har mistet noen de er glad i.
NÄ skal jeg skrive om noe jeg egentlig syntes at det er skikkelig teit Ä skrive om. Jeg syntes faktisk at det er ganske flaut. Men jeg skriver det fordi jeg i gÄr ble stoppet opp pÄ kampen til kjÊresten min av en som skrÞt av meg ved Ä si «jÞss, det er hockeyfrua si det, du har skjÞnt hvordan det skal vÊre». Fordi jeg var pÄ kampen som kjÊresten min spilte. PÄ bursdagen hans.
Men jeg skriver dette aller mest fordi en journalist ringte meg i gÄr for Ä spÞrre om hvordan det var Ä vÊre hockeyfrue i sluttspillet. Hockeyfrue. Martine, 21 Är, hockeyfrue.
Jeg opplever mye kult pÄ grunn av jobben til kjÊresten min. Jeg fÄr besÞkt steder jeg ellers aldri hadde gjort, jeg blir rik pÄ uforglemmelige Þyeblikk, jeg lÊrer mye og jeg er sÄ heldig Ä ha blitt kjent med mange bra mennesker. Ja, og en haug av bra damer pÄ grunn av jobben til kjÊresten min. Verden over.
Jeg kjenner damer som omtrent tar seg av tre barn alene, fordi mannen deres spiller hockey.
Jeg kjenner damer som driver store, egne firmaer, som er sammen med hockeyspillere.
Jeg kjenner damer som jobber dÞgnet rundt for Ä fÄ hverdagen til Ä gÄ rundt, fordi mannen spiller ishockey.
Jeg kjenner damer som har flyttet tre ganger i Är og bor i en koffert, fordi mannen deres spiller hockey.
Jeg kjenner sterke, bra, imponerende, flotte og tĂžffe damer. Damer som tilfeldigvis er sammen med menn som spiller ishockey.
Og hvis jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig, sĂ„ tror jeg de fĂŠrreste av disse syntes det er fett Ă„ til syvende og sist Ä bare vĂŠre en hockeyfrue.Â
For vi er ganske mye mer, og ikke for Ä vÊre vanskelig eller noe sÄnt, men jeg tviler pÄ at jeg hadde blitt kalt sÞppelfrue om samboeren min hadde vÊrt renovasjonsarbeider. Ei heller lÊrerfrue om mannen min var lÊrer. Men, ikke vet jeg.
Jeg er skikkelig stolt av kjĂŠresten min. Jeg er stolt av det han presterer, det han gjĂžr, det han fĂ„r til og av hvem han er, men hva han jobber med definerer ikke hvem jeg er, ei heller hva jobben min som kjĂŠreste er. Jeg gĂ„r heller ikke rundt og bare gjĂžr âhockeyfrueâ ting fordi han spiller ishockey.
Jeg kan godt tulle med âhockeyfrueâ jeg ogsĂ„, men jeg er pĂ„ ingen mĂ„te interessert i Ă„ stille opp i en sak der jeg skal snakke ut om livet som hockeyfrue. Men jeg kan godt fortelle om at alt ansvaret ligger pĂ„ meg her hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt nĂ„r han er mer borte enn han er hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt nĂ„r han ikke kan vĂŠre med i begravelsen til et familiemedlem fordi han spiller kamp. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt nĂ„r han mĂ„ prioritere Ă„ sove, fremfor Ă„ bidra hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt nĂ„r alt tidvis handler om han. Hva han skal. Hva han mĂ„ gjĂžre.
Og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det er Ă„ ha tre barn i tillegg, og skulle balansere det â Nesten alene.
Til syvende og sist sÄ er det mest moro, det gir ekstremt mye og det er skikkelig kult. Men nÄr han kommer inn dÞra etter en kamp sÄ er han bare kjÊresten min, og ikke en hockeyspiller.
SÄ hvis journalisten er keen pÄ en sak, sÄ kan jeg, og garantert flere fortelle om hvordan det er pÄ privaten. Hvordan det er nÄr de kommer hjem midt pÄ natten, enten sure, eller glade. Hvordan det er nÄr de mÄ stÄ over ting som er viktig for oss, pÄ grunn av jobbene sine. Hvordan det er nÄr alt handler om de, at de skal prestere og hva de mÄ gjÞre. Og det er sjeldent glamorÞst. Det er mye sure sokker, husarbeid, matlaging, diskusjoner og frustrasjon.
Ja, og det er dessverre altfor lite shopping, kafebesĂžk og luksus. Men, alle de âhockeyfrueneâ jeg kjenner fortjener hvert fall en stor klapp pĂ„ skulderen. Takk til alle dere som holder ut, som gjĂžr det mulig og som holder pĂ„ Ă„ rive av dere hĂ„ret fordi mannen aldri er hjemme.
De er nemlig helt rĂ„, og fortjener all hyllest de kan fÄ đ
I stad sto jeg i kassa pÄ butikken for Ä kjÞpe inn middag til i kveld. Det var midt i ettermiddagsrushet sÄ jeg ble stÄende Ä kikke pÄ magasinene rett ved kassa. Jeg bladde i et par av de og stoppet opp ved ELLE sin nyeste utgave. Eller, jeg stoppet opp ved forsiden:
Det tok litt tid fĂžr jeg satt meg ned for Ă„ skrive om det. Jeg tenkte nemlig fĂžrst at jeg skulle la vĂŠre. Jeg tenkte at det ikke var vits Ă„ lage noe nummer ut av det, at jeg ikke ville leke kjeftekjerring og at jeg sikkert var den eneste som gadd Ă„ bry meg om tullete ting som at et av landets stĂžrste magasiner bruker pĂ„ sex, to av landets hotteste modeller og âvĂŠr glad i deg sjĂŠlâ-taktikk pĂ„ en og samme forside. Det er jo tross alt trendy Ă„ vĂŠre for mangfold, ikke sant?!
Du mÄ ikke misforstÄ meg, for det er helt greit Ä se ut som modellene pÄ bildet. AltsÄ, for Ä vÊre helt Êrlig sÄ prÞver jeg pÄ det hele tiden jeg. Som for eksempel i stad, etter Ä ha vÊrt pÄ butikken:
Jeg fikk det nemlig for meg at jeg skulle smÞre meg inn med selvbruning, og jeg har jo lest at man mÄ unngÄ skjolder (skjolder er stygt, ikke sant). Jeg trakk derfor for gardinene og subbet naken rundt hjemme. Ja, samtidig som jeg gjorde husarbeid. MED HANSKER. For Ä ikke fÄ skille pÄ hendene, eller for Ä lage flekker noe sted.
Det er pÄ ingen mÄte ELLE sin skyld at jeg av og til glemmer at jeg er bra nok som jeg er og at det aldri har blitt vellykket nÄr jeg prÞver selvbruning, men ELLE er ikke akkurat med pÄ Ä minne meg pÄ det heller.
Jeg syntes det er fett at magasiner begynner Ä forstÄ at det er viktig med mangfold, sÄnn som for eksempel KK:
Men dette vitner om at ELLE kanskje burde holde seg til trendy sko, jakker og dietter. Ja, til tross for at ELLE kanskje Ăžnsker Ă„ skrive om alt som er trendy. Men det Ă„ slenge litt kropp og âbody issuesâ sammen med denne forsiden er i beste fall ganske komisk.
Jada, vi kan godt bli servert en historie om at modellene pÄ forsiden har sitt de ogsÄ (noe jeg tviler pÄ at de har), men som den gjennomsnittlige dama pÄ gata blir dette ironisk. Ja, og ganske dumt.
God helg a, og husk at du faktisk er bra nok som du er â Og ikke smĂžr deg inn i selvbruning, gĂ„ naken og bruk hansker for Ă„ ikke Ăždelegge noe. Det finnes faktisk viktigere ting Ă„ bruke tiden sin pÄ đ€
I gÄr fikk Martine en melding pÄ Instagram. Den var fra en fyr som syntes at hun var bÄde ubrukelig, stygg og feit, og vi pleier bare Ä le av sÄnne meldinger. For la oss vÊre enige om en ting: Det er ganske teit Ä sende en man ikke kjenner en melding om at personen er ubrukelig og feit. Og det sier ganske mye mer om personen, enn om Martine.
I gÄr lo vi av meldingen, men jeg klarte allikevel ikke helt Ä slippe den. Mest fordi jeg syntes lite om tullinger som snakker sÄnn om kjÊresten min, men ogsÄ fordi jeg syntes det finnes sÄ sinnssykt mye teite folk. Og burde ikke folk flest egentlig ha nok med seg selv?
Dama pÄ bildet over er flott. Hun er sterk. Hun er morsom. Hun er inspirerende. Hun er Êrlig. Hun er tÞff. Hun er bra. Hun er real. Hun er seg selv.
Hun har ikke sixpack, hun har ikke Instagram-lepper eller âideal-rumpaâ. Hun har ikke tight-gap mellom lĂ„rene eller synlige ribben. Det hun derimot har er et nydelig smil, en sunn kropp og et hode som er smartere enn de fleste. Hun har en kropp som gjĂžr det mulig for henne Ă„ fĂ„ til akkurat det hun vil, en kropp som kan bĂŠre henne jorden rundt og som jeg er heldig Ă„ fĂ„ elske.
Hun stÞtter meg gjennom tykt og tynt. Hun fÄr hverdagen til Ä gÄ rundt. Hun tar godt vare pÄ de rundt seg. Hun hjelper fremmede pÄ butikken med Ä bÊre de litt for tunge handleposene. Hun stiller opp. Hun er smart. Og, hun er skikkelig vakker. Hun er vakker nÄr hun stÄr opp om morran, selv om sveisen stÄr til alle kanter. Hun er vakker nÄr hun er utslitt etter en hard treningsÞkt. Hun er vakker nÄr hun kommer inn dÞra etter en lang dag pÄ jobb. For hun er seg selv, hun har glimt i Þyet og smiler, nesten samme hva. Ikke nÄr jeg ikke har ryddet opp etter meg da, men det er greit.
For meg teller disse tingene mer enn noe annet. Vi snakker sykt mye om utseende, vi snakker om vekt, om hvem som er pene og hvem som ikke er pene. Vi snakker om sixpack, sommerkroppen og dietter. Det er et skjellsord Ä vÊre feit og tidvis sÄ virker det som at det er verre Ä vÊre tjukk enn slem og at det er viktigere Ä vÊre digg enn Älreit.
Jeg har sagt det fĂžr og jeg sier det igjen: Jeg vil mye heller ha en glad, sunn og fornĂžyd jente, enn en som ikke har det bra og som er opptatt av at alle andre skal syntes at hun er tynn nok, pen nok og deilig nok til en hver tid.
Gi nĂ„ litt faen i hva alle andre driver med og hvordan alle andre ser ut â Jeg lover deg at du fĂ„r det bedre da đȘđ»Â Og ikke vĂŠre en kjip fyr som forteller andre hvordan de burde se ut. Det er bare teit.
I dag gikk jeg en tur langs jordet til en lokal bonde. Langs jordet kom jeg over flere Þlbokser som den pÄ bildet over. Antakeligvis har Þlboksene havnet der etter et festlig lag i fjor sommer eller kanskje i lÞpet av vinteren.
Kanskje noen hadde tatt med seg kompisgjengen sin for Ä campe i skogen like ved. Kanskje hadde de sittet der, drukket Þl, fortalt historier de alle smurte litt tjukt pÄ, mens de snakket om hvor deilig livet var akkurat der og da.
Kanskje en ungdomsgjeng som egentlig er for unge til Ä drikke tok med seg Þlboksene til skogholtet i fjor hÞst, mens de tÞffa seg, smakte pÄ Þlen og sÄ hvem som kunne kaste Þlboksene lengst ut pÄ jordet nÄr de var ferdige.
Kanskje noen festglade skilÞpere satt seg ned i skogkanten i vinter, skÄlte og grillet pÞlser.
Jeg vet ikke, men uansett hva som skjedde eller hvem som glemte de der, sÄ er det en ting som er helt sikkert: Noen glemte Ä rydde opp etter seg. Noen glemte at jordet de var like ved er mat til dyra vÄre. Noen glemte at Þlboksene de hygget seg med enkelt surrer seg inn i hÞyballene som blir for til hestene eller kuene vÄre. Noen glemte at det er livsfarlig. Noen glemte at Þlboksen deres kan ta livet av et helt dyr. Noen glemte at Þlboksen de hygget seg med kan skjÊre opp en stor ku innvendig. Noen glemte at den og de Þlboksene kan gjÞre at eieren av en hest eller en ku kan tape enorme summer med penger.
Kun fordi noen kanskje satt og hygget seg. Hadde konkurranse om hvem som kunne kaste lengst. Ikke orket Ă„ bĂŠre med seg sĂžpla si. Var late. Ikke gadd.
Takk for besÞket. Om det er pÄ campingtur med gutta, en rampestrek med noen i klassen pÄ ungdomsskolen eller sammen med venninna di. Husk sÞpla di neste gang a. Den er faktisk livsfarlig. Ja, selv om det er litt slitsomt Ä bÊre det tilbake.