Jeg skal være helt ærlig med dere

Det er sjeldent jeg sliter med å si noe, men det har jeg gjort den siste tiden. Det har vært vanskelig å vite hva jeg har skulle si, hva som har vært rett og galt, og det har vært vanskelig å i det hele tatt finne ordene.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg tror det er fordi det har vært så ubehagelig, vondt og sårt. Så overraskende. Jeg tror egentlig at jeg har hatt lyst til å lukke øynene og late som ingenting, for det har egentlig bare føltes plagsomt. I veien. Irriterende. Jeg har egentlig bare hatt lyst til å drite i det, kjøre på som før og slippe å forholde meg til det, men det går ikke. Jeg har vært sint, fortvila, oppgitt og lei meg, også har jeg kjent på en enorm takknemlighet. 

For samtidig som jeg egentlig ikke har visst hva jeg har skulle sagt, så har det vært viktig å si noe. Å prate, dele og informere. Men det er lettere å gjøre det når man har det på avstand, ikke når man står midt oppe i det selv. Og det ble jo plutselig veldig nært, personlig og ekte. Jeg som trodde at det ikke gjaldt meg. Jeg tror faktisk at jeg aldri har tenkt tanken på at det kunne gjelde meg en gang. 

Jeg har siden februar følt at det har vært noe, uten helt å klare og sette ord på det. Jeg har hatt vondt i perioder og rare, eller annerledes blødninger som har skapt mye forvirring. Jeg har tatt soppkur i håp om at det var det, jeg har ristet på hodet og tenkt at det bare er sånn det er og jeg har bitt tennene sammen og tenkt at det sikkert går over. 

Nå vet jeg at det ikke ville gått over uten hjelp, og takknemligheten min over å ha tatt kroppen på alvor er større enn både frustrasjonen, sinne og de kjipe følelsene. 

Jeg har alvorlige celleforandringer og HPV-virus. 

Og jeg er bare så jævlig glad for at jeg tok magefølelsen min på alvor og at jeg sjekka meg. Jeg er sjeleglad for at jeg fant ut av det nå, sånn at det vil gå bra.

Mange vil oppleve å få celleforandringer i løpet av livet, celleforandringer i seg selv gir ingen symptomer og ofte er det helt ufarlig, og kroppen klarer ofte å kvitte seg med det helt selv. I noen tilfeller behøver man hjelp til å bli kvitt det, og uansett hva tilfelle er, så er det enormt viktig å sjekke seg når man får innkallelse hvert tredje år, eller ved beskjed om noe annet. For selv om man tror at alt er bra, så er det både viktig og fint å få bekreftet at det faktisk er det. Selv om du er vaksinert, er det viktig å følge Livmorhalsprogrammet fra du er 25 år til du er 69 år. 

For det er mye vi kan utsette, men vi kan faktisk ikke utsette livet – Og det gjør vi ved å slenge lappen om at vi burde sjekke oss i søpla eller la være og sjekke oss om vi har en magefølelse på at vi burde det. Det gjør vi ved å utsette timen, uke etter uke. Det gjør vi ved å tro at det ikke angår oss. Jeg hadde aldri trodd at det angikk meg, men her sitter jeg. 

Noen ting er fryktelig ubehagelig. Det er fryktelig ubehagelig å kaste opp. Det er fryktelig ubehagelig å være svimmel. Det er fryktelig ubehagelig å ta “praten” med sjefen. Men det finnes ting som er så ufattelig mye mer ubehagelig, og celleprøven er ikke en av de tingene, ei heller HPV-vaksinen. Det er ubehagelig å begrave en søster, en venninne eller en datter, og jo før vi sjekker oss og jo mindre vi utsetter, jo større sannsynlighet er det for at noen slipper akkurat dette.

Det er ikke stress. Det er stress å bli syk, det er stress å miste en man er glad i og det er stress å miste livet. 

Så vær så snill: Sjekk deg når du får innkallelse og sjekk deg om du har symptomer.💘

400 000 kvinner følger ikke Livmorshalsprogrammet som anbefalt. 200 000 kvinner har ikke tatt livmorshalsprøve på ti år eller mer. Grovt estimert var 55 000 færre enn forventet som tok livmorshalsprøve i fjor. Basert på tidligere statistikk er det er sannsynlig anslag at 11000 av disse kvinnene har alvorlige celleforandringer. Det MÅ vi gjøre noe med. Vi MÅ sjekke oss. Så vi kan fortsette å skape minner, å klemme, oppleve og leve. 

I anledning #SjekkDeg-kampanjen har jeg laget en genser sammen GUTS, hvor alt overskuddet vil gå til Kreftforeningen for deres fantastiske og livsviktige arbeid.

Om du har lyst til å klikke hjem GRATEFUL og støtte Kreftforeningens arbeid, så finner du genseren HER. Den går fra str. XS-2XL.

Jeg har på meg en M her. Den er litt stor i størrelsen!

Ta vare på deg selv, og bestill den timen om du har utsatt den. Og minn de du er glad i på det samme. Venninna di, mamma, tante, bestemor og kjæresten. 

Livet er for fint til å la være 💕🌼💐