Status? Tja, det er lenge siden jeg har vært så svett på ryggen som det jeg har vært den siste uka og det er lenge siden jeg har måtte telle til ti så mange ganger som jeg har gjort den siste uka også.

For eksempel her:

… Da jeg sto på Clas Ohlson (måtte google hvordan man egentlig skriver det, hehe) og skulle ha en eller annen sag, skruer og gudene vet hva. Jeg forsøkte å vise en ansatt dette bildet og spørre hvor i alle dager jeg kunne finne disse..

Han pekte bort på et stativ i andre enden av rommet, og jeg trasket bort med handleposene mine, listene til stikkontaktene og igjen: gudene vet hva. Om jeg fant det? Nei. For jeg skjønner jo ikke bæret av skruer. Jeg vet faktisk ikke hva de skulle brukes til en gang.

Ja, og det er i de øyeblikkene jeg aller helst har lyst til å klikke i vinkel på C for at han ikke er her. For at han er i Stockholm, når han burde stått svett inne på Clas Ohlson og kjøpt skruer. Men så husker jeg på at jeg er en sterk og selvstendig kvinne, og at jeg ikke behøver den dusten.

Stryk det siste, men det er det jeg tenkte – Og plis ikke klandre meg for det. Jeg var sinnssykt varm. Og fant jeg skruene? Nei. Ikke før jeg fikk hjelp av en tredje ansatt som forsto at jeg var helt lost. Ja, og at jeg var nær og svime av. Både av varme, men også av frustrasjon.

Varm. Så sjukt varm.

Men utover mine x-antall ærender i butikker jeg ikke har noen verdens ting å gjøre i, (eller, de har faktisk ganske mye kjekt på Clas Ohlson, men ikke i skrueavdelingen), så går det fint. Ting begynner å komme på plass og jeg er fornøyd med at jeg bare har lagt på et par ganger når jeg har snakket med C. Irriterende nok har han ikke ringt opp igjen og sagt unnskyld for at han ikke er der noen av gangene. Hehe, jeg tuller litt. Mest. Men jeg mener det litt også.For det er jo enkelte ting jeg gjerne skulle vært to om, samtidig som det er en del av pakke. Jeg veit jo også at det sjeldent hjelper verken han, meg eller oss å kjefte og smelle for noe man ikke får gjort noe med. Det hjelper jo faktisk ikke på noe som helst! Og innerst inne så handler det om at jeg savner han. Sånn veldig også.

Men ja, det kommer seg i vårt nye hjem nå. Begge sengene er på plass, skyvedørsgarderobe er bestilt, spisebord er bestilt, sofa, sjenk og… Ja, alt det andre vi mangler. Tusenlappene flyr, og jeg prøver å ikke få panikk over at pengene flyr ut av kontoen. Det er altså SÅ dyrt. Men, fint blir det………..

Jeg har tenkt og tenkt på hvordan vi skal få gangen ved inngangspartiet finest og sett på en haug av garderobeløsninger, men idag gikk vi for noe ala dette. Der det er plass til garderobeløsning er det ikke så bredt, så jeg trodde faktisk ikke at vi kom til å ha plass til det – Men der tok jeg feil, heldigvis.

Ting tar tid, men jeg håper at det meste er i orden til vi reiser hjem fra Stockholm til våren. Jeg er jo faktisk så fornøyd at jeg egentlig ikke veit hvilket ben jeg skal stå på, så det trumfer svett rygg og hetetokter når som helst. 😂

GOOOD TIRSDAG ❤️

✗ Det har gått i et eneste stort kjør siden overtakelsen på fredag, og jeg har tittet altfor lite inn her, men livet har skjedd, skuring har skjedd, planlegging har skjedd og jeg har faktisk ikke åpnet macen på flere dager – Og det kan jeg ikke huske sist skjedde. Telefonen derimot, den har fått kjørt seg som både lommelykt og til å besvare mail.

✗ Den siste uken har jeg snakket med så mange forskjellige mennesker i forskjellige jobber, og jeg har vært innom x-antall butikker. Mange stedene jeg har vært har jeg oppriktig behøvd hjelp, for jeg er ikke en råskinn på verken skruer eller kobling i lamper. Noen er helt formidable i jobbene sine, sånn som han jeg pratet med i telefonen for å koble opp TV-en og nettverket vårt i går, mens andre… Umulig kan synes at det de holder på med er spesielt ålreit. Ja, og det er faktisk griseirriterende når man er avhengig av hjelp og verken får det, eller noe som likner på et smil i et forsøk på å være imøtekommende.

✗ Jeg har tenkt en del på dette med dobbeltmoral de siste dagene. En ting er jo sikkert, og det er at det er noe vi alle har, men… Vi er jo oss selv nærmest. Vi vil jo ha rett og vi vil jo gjerne se ting slik at de blir best for oss selv. Og det er veldig lett å si noe, men ikke nødvendigvis like lett å gjøre noe.

✗ Dette er bare et litta tips, men jeg klikket hjem litt ting og tang jeg behøvde fra Lyko tidligere i dag, og de har rabatt på ganske mange digge produkter om dagen! (Klikk HER for å sjekke det ut).

✗ Det har gått opp for meg at jeg begynner å bli voksen. Vennene mine begynner å både ha barn som kan gå, få barn, etablere seg og til våren blir jeg tante sjæl. Jeg har kjøpt meg leilighet, betaler regningene mine sjæl og trives egentlig ganske gått i den livssituasjonen jeg er i. HVA SKJEDDE?

✗ Apropos det: Jeg får hetta når de som er “ordentlig voksne” sier ting som “ja, jeg merker at jeg ikke er 20 år lenger for å si det sånn” eller “jeg husker da jeg var 20 år”, akkurat som at det å være 20 år var livet liksom. Jeg husker knapt ingenting fra da jeg var 20? Er liksom gullalderen forbi nå eller? Går det bare en vei herfra?😅

✗ Da jeg var yngre elsket jeg alt av CSI, Law And Order og Criminal Minds. Jeg så alt av Criminal Minds og kunne det ut og inn. På et tidspunkt så dabbet det bare av, og det var jo egentlig like greit. Men, interessen for deilig drama, etterforskning, action og forbrytelser lever visst i beste velgående enda. Jeg, mamma og lillesøs har tatt fatt på S.W.A.T på Viaplay, og jeg elsker det. Kanskje mest at Shemar Moore spiller der også. Jeg gråt som en unge da han sluttet i Criminal Minds, haha!

✗ Jeg ser at NA-KD får kjørt seg om dagen og at det oppfordres til boikott etter at en intern har gått ut og fortalt hvordan hun ble behandla der. Jeg skal sette meg litt bedre inn i saken, men: Jeg lurer på hvor mange influensere, og nå snakker jeg ikke om de største, for de gjør det allerede, men alle de andre som får hivd mobildeksler, selvbruning og sponsa klær fra NA-KD har skattet av det de har mottatt. Og det er liksom litt det jeg synes er noe drit. Nemlig at det er en haug av firmaer som benytter seg av (ofte) unge jenter som synes det er dritstas å kunne klikke hjem “gratis” klær som egentlig ikke er gratis, å gi gratis reklame videre til et firma som omsetter for… Milliarder eller? DET er shitty, og DET er grunnen til at jeg har takket nei, hver eneste gang de har spurt.

… Nå hørtes jeg veldig streng ut, og det er null kritikk til de som i god tro har takket ja til noe de synes er kult og stas (og det er jo kult å få gratis ting!!), men disse bedriftene veit hva de driver med, og man blir jo egentlig bare… Brukt. Ja, og firmaene tjener penger, mens de som takker ja gratis i teorien betaler for å gi de reklame.

✗ Jeg digger jo alt som er av joggedresser, og ble superglad da jeg så at Cubus har kommet med noen som er ordentlig kule. De koster ikke tusenlapp på tusenlapp som de kuleste joggedressene gjerne gjør, og de går opp til 3XL. HURRA FOR DET! Klikk HER for å titte, og se etter alt med SPORTS CLUB.

✗ Jeg kjenner at julestemninga ikke helt har meldt sin ankomst enda, så jeg tenkte jeg skulle prøve å vekke den til livet i kveld. ❤️

Sender deg en stor klem fra meg til deg, og gleder meg til vi kan klemme på ekte!

 

Processed with VSCO with b3 preset

Jeg gleder meg vel egentlig alltid til helgen, men det er lenge siden jeg har gledet meg så mye som til i dag. I dag overtar vi nemlig vår nye leilighet, og jeg er så spent. Så spent at jeg har hatt sommerfugler i magen den siste uken, at jeg har sovet dårlig og at jeg har drømt om sjenker, den nye senga vår og bildene jeg skal ha på veggen, haha!

Jeg jublet da jeg fikk sms om at alt var i orden for noen dager siden, og jeg jublet enda mer over den gode renta vi endte opp med. For en måned siden visste jeg knapt hva en god eller dårlig rente var, og nå vil jeg kalle meg selv en selvskreven ekspert. Læringskurven har vært brattere enn brattest de siste ukene, og vi har gått fra å diskutere hvem som skal lage middag og hvem som skal skru av lyset når vi legger oss, til å diskutere elektrikere, skapplass og plantegninger. Men: Jeg elsker det.

Jeg skal ærlig innrømme at det verker litt i hjertet over at C ikke får vært med på denne delen av prosessen. Vi har visst at det kom til å bli sånn lenge, men til tross for det så gidder jeg ikke å legge skjul på at det er litt kjipt. Jeg får heldigvis god hjelp av familien hans (og min), så det er et lite plaster på såret. Ja, og noe sier meg at han kanskje synes det er enda kjipere enn meg. Men, nok om det. Det får bare bli mye FaceTime de neste dagene også får vi sørge for å få opp TV-en fort som fy, sånn at vi får med oss kampen hans i morgen. Da er’n jo litt med uansett, hehe.

Jeg er superspent og jeg gleder meg en hel haug til å dele dette med dere. Jeg håper dere er klare for litt interiør og hjem den neste tiden, det er hvert fall jeg. 🤍

Nå skal jeg prøve å få kontroll på sommerfuglene i magen, for om en time så får jeg nøklene i hånden. WIIIIIIIII!

Gurimalla, GOOOD 1.desember❤️

✗ Det kribler i hele kroppen, for på fredag overtar vi nøklene til leiligheten vår!

✗ Podkastepisoden som kommer på torsdag… Den er så jækla interessant, provoserende, sjokkerende og ja – Sa jeg interessant?

✗ OKEI! Du veit sånne fine krystallglass som orginalt koster skjorta? Jepp. Klikk HER du, så kan du bestille 6 stykker, til 300,- som er altså så fine at jeg ikke veit hvilket bein jeg skal stå på.

✗ Rip Black Friday. Black Week. Cyber Monday og hva faderrullan meg det heter. SATAN så mye meldinger, mailer og hurramegrundt.

✗ Jeg hørte sangen til Petter Northug i helgen, og jeg så også videoen som hørte til. Det var jo rørende, komisk og sjarmerende i seg sjæl, men det som verken er rørende, sjarmerende og hvert fall ikke komisk er når anmeldere bruker tid på å anmelde sangen. Altså, å gi den terningkast, kommentarer og spalteplass. Eller, all spalteplass med Northug er jo sikkert bra, men kjære vene.😂

✗ I går fikk jeg denne meldingen min i innboksen min på Instagram:

Veldig hyggelig, ikke sant? Vel…:

Jeg bare… Ikke dukk opp i innboksen min, eller til noen andre og tilby oss gratis operasjoner i huet og rævva for at vi skal få andre til å føle seg crap og til å ville gjøre det samme. BLÆH.

✗ Jeg vil veldig gjerne tipse deg om DENNE jeansen. Jeg har bestilt den selv, og jeg falt pladask. Den finnes fra str. XS til str. 3XL. AKKURAT sånn som det burde være.

✗ Jeg så The Holiday på søndag, og jeg kan ikke huske sist jeg koste meg så innmari mye med… Noe som helst, hehe. Jeg så den jo i fjor også, men jeg koste meg liksom enda mer i år. Om du mot formodning ikke har sett den, så anbefaler jeg den på det sterkeste. Jeg tror faktisk det er min favoritt julefilm. 🤍

✗ Hvis du vil ha en veldig fin fleecejakke, så hadde jeg titta på DENNE!

✗ Om du mot formodning har subbet rundt i joggisen litt for lenge nå, om du ikke har gredd håret, pudra nesa eller hva du nå gjør til vanlig og når du føler deg fresh: Gjør det i morgen. Det hjelper. Jeg sminka fleisen for første gang på altfor lenge i helgen, slo ut håret og dro på meg noe fint, og det hjalp en hel haug!

Sender deg en stor klem fra meg,

… Når jeg prøver å få oppmerksomhet, men hockey på TV-en skjer 😂

I forrige uke slo det med at de eneste oppdateringene jeg har hatt på sosiale medier i en evighet nå, har vært av turer i skogen, hjemmekontor og kanskje om det har skjedd noe gøy – Hjemme. Vi som har flytta til Stockholm, vi som liksom skulle på eventyr, reise, bli kjent med nye venner og jobbe som aldri før.

Nå sitter jeg her, hjemme i Norge, uten å huske sist vi var inne i sentrum i Stockholm, uten å vite hva som skjer og uten C. Uten å ha vært på Stureplan en jævla gang. Okei, jeg hadde antakeligvis ikke svingt meg der så mye uansett, men du skjønner greia.

Lite hadde jeg trodd at vi skulle få noe som likner et avstandsforhold og at jeg flere ganger denne høsten kom til å lure på når vi får se hverandre igjen. Og jeg har tenkt mye på dette med avstandsforhold, og det er noe jeg ofte får spørsmål om når jeg har spørsmålsrunder på Instagram. Jeg tror jeg har latt være å svare fordi jeg egentlig ikke har visst, men så har jeg tatt meg selv i at… Jeg veit. Jeg kjenner til følelsene, uroen, frustrasjonen, savnet, gleden av å se hverandre igjen og uvissheten. Og det har jeg jo egentlig gjort ganske lenge.

Vi hadde en veldig fin samtale sist vi så hverandre igjen etter flere uker borte fra hverandre. C sa nemlig at han er så glad for at jeg klarer meg så fint. Jeg spurte hva han mente, og han sa at han setter så stor pris på at vi har vårt eget begge to, at jeg er så selvstendig og at vi klarer å spille hverandre gode, selv når vi ikke er sammen. Og etter å ha tenkt på det en stund, så tror jeg at det er nøkkelen til å få det til og fungere med avstanden.

For joda, jeg har stått og hylgrini, flere enn bare en gang, hengt med leppa og servert en haug av dårlig samvittighet til han når han ikke har kunne være der, når jeg må gjennom noe alene og når håpløsheten har tatt meg, men jeg har også skjønt at det ikke hjelper for noe som helst. Det gjør verken meg godt, han godt eller oss godt. For situasjonen er som den er, og vi kan enten velge å drite i det eller så kan vi velge stå i det sammen – Og gjøre det beste ut av det. Vi er hvert fall ikke i tvil om hva vi vil.

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg har lært mye av at C ikke alltid er tilgjengelig, at vi er mye borte fra hverandre og at han ikke bare kan komme, når jeg vil det. Vi har lært mye av det.

Det har gjort meg enda mer selvstendig, det har gjort meg enda tøffere og det har gjort meg uavhengig. For C er ikke min bedre halvdel. Jeg er ikke halv, jeg er hel som faen, men vi er et lag. Et veldig bra et også. Det betyr ikke at det ikke er tøft, for det er det, men det er også fullt mulig – Om man er på samme side. Om man prater sammen, om man er ydmyk, åpen og viser respekt. Om man engasjerer seg, gir rom og store mengder med kjærlighet. Om man prater enda litt til sammen, om man inkluderer hverandre og om man vil. Og om man er flink til å telle til ti. Om man klarer å innfinne seg. Om man klarer å akseptere.

Sa jeg kjærlighet? Den må man ikke glemme å gi, selv om man ikke er sammen.

Det fine er jo at det er ekstra godt å se hverandre igjen, at vi setter ekstra pris på hver eneste dag vi har sammen og vi krangler faktisk mindre. Ja, selv om jeg gleder meg til avstand, korona og karantene er et kapittel for seg selv.

 

God fredag, fra hun som skulle ut og lufte seg med en gang hun sto opp – Og som fortsatt sitter her 👋🏻

Om jeg har fått gjort mye, siden jeg fortsatt sitter her i superundertøyet mitt og blomstrer? Vel. Litt. Men ikke så mye som jeg burde. Jeg har hvert fall brukt mer tid på å se på glass, bestikk og sengetøy, enn jeg har brukt på å krysse av to do-lista mi. Og hva jeg har bestilt? Jo, 12 t-skjeer. 😂

Eller, vent. Jeg har faktisk bestilt spisebord også, og jeg trodde ikke jeg skulle være så glad for å ha gjort det. Jeg tror jeg har sett på hvert eneste spisebord man kan se på de siste månedene. Jeg har rett og slett hengt meg helt opp i det. Først skulle jeg ha (jada, jeg veit at vi er vi altså, hehe), betongbord. Så skulle jeg ha svart marmor. Så fant jeg faktisk drømmebordet, som fortsatt egentlig er drømmebordet, også fant jeg ut av at det med stor sannsynlighet blir altfor stort, så skulle jeg ha lys marmor og deretter begynte jeg å leke med tanken om lyst tre. Og til tross for at vi er enige om at vi må og burde ha et rektangulært bord, så har jeg sett på altfor mange runde bord. Og stuebord. Herregud så mange kule stuebord som finnes! Jeg skjønner bare ikke hvorfor de ikke kan lage de identisk like i spisebord?

Uansett. På onsdag dro jeg med meg mamma og lillesøster, og vi dro for å se på spisebord (endte opp med å bestemme oss, eller meg, for hvilke dyner vi skal ha, lett kranglende med C på FaceTime). Da fant jeg et som ser ut som betong, men som ikke er det, og som kostet 1/10 av prisen av hva annet vi har sett på koster. Det var irriterende fint, og jeg har tenkt på det siden. C likte det, pappa synes at det var kjempelurt på grunn av prisen og i stad så bestilte jeg det. Om jeg plutselig skulle komme over drømmebordet om en måned eller et år, så kommer det ikke til å lugge i hjertet og det føles veldig fornuftig og bra ut.

Nå er jeg derfor veldig fornøyd, og nå er vi et spisebord og noen t-skjeer nærmere hjemmet vårt. Haha! I dag er det akkurat én uke til vi får nøklene, aka meg, og jeg er sprekkeferdig. 1,5 års ventetid er snart over og det skal bli veldig bra – På mange måter ❤️

Og ja, jeg viet nettopp et helt innlegg for å snakke om spisebord, og det var veldig befriende. Det blir en del av det fremover, og det håper jeg dere tåler. Jeg synes hvert fall det er helt magisk å ikke bare snakke om hjemmekontor, korona og enda litt til korona.

Her er forresten tre ting på ønskelista: 

– Vi har jo ikke peis, men levende flammer i en litt større skala enn stearinlys kan vi jo ha. Derfor ønsker jeg meg DENNE

– Jeg tror vi skal ha DETTE speilet –

– Vi skal verken ha, eller har valgt å bruke plass til TV-bord, så vi skal heller ha DENNE hylla, eller en som er veldig lik –

Ønsker deg en nydelig fredag videre! Jeg skal løfte på rumpa og komme meg ut nå, før jeg skal jobbe litt til og benke meg foran TV-en for å se kampen til C. Han fikk seg en trøkk forrige helg, men han skal prøve seg i dag og jeg håper at det går like fin(t) som det han er.🤍

GOD TIRSDAG ❤️

✗ 19:00 i dag kommer det en nyhet, og i morgen er det en veldig viktig dag for meg.

✗ I går når jeg faktisk skulle noe fysisk på første gang på… Orker ikke å tenke på det en gang, så tok jeg meg selv i hvor tungt jeg synes at det var. Altså, ikke fysisk tungt liksom, men da gikk det opp for meg hvor jækla bekvem jeg har blitt i joggisen min, med dotten på hodet og et usminka fjes. Med å subbe rundt hjemme, sove litt lenger enn jeg pleier, legge meg litt senere enn jeg pleier, kose meg litt mer og bare gå litt i et konstant vakuum. Det er jo grusomt! Jeg vil ikke være en sånn, men koronaen har gjort meg til det. Jeg skal iherdig forsøke å bryte ut av det så langt det lar seg gjøre, og det skjer ikke at jeg skal subbe rundt noe mer. Ikke før det er juleferie på ekte. Okei, kanskje innimellom, men jeg skal IKKE bli en slabbedask. Rettelse: Fortsette å være det.

✗ På søndag gikk jeg en lang tur med mamma og lillesøster. Pusten min er ikke noe å skryte av enda, og jeg prøver å trøste meg med at det er to uker siden jeg lå rett ut og fikk påvist en heftig infeksjon, men! Jeg ble støl. Av å gå tur. Jeg furter enda over at muskler er en ferskvare og at jeg fortsatt kjenner det i rumpa.

✗ Jeg synes på genrelt grunnlag at det er en skikkelig uting når folk snakker ned andre, og jeg har jo flotta meg med vippeextensions i mange år, og i løpet av de årene gikk jeg til ganske mange forskjellige og nesten alle kritiserte den som hadde fikset vippene på meg før. For meg så senker ikke det standaren hos den jeg var hos før, men hos den som åpenlyst snakker dritt om en annen i bransjen – Eller alle til og med, heh.

✗ Jeg har sett noen sinte statuser på sosiale medier fra folk som synes det er helt på tryne at folk allerede har pynta til jul. Jeg er jo en av de som tenker at et det et år vi skal fylle hjemme våre med lys, glede og hygge, så er det jo i år. FÅ det opp, PYNT i vei og LYS opp det som lyses opp kan! Det er jo helt i orden om folk ikke vil det, men det må jo være bittelitt slitsomt å engasjere seg noe så innmari i hva andre gjør, eller ikke gjør vel?

✗ Apropos synes, eller syntes eller hva søren man skriver. Jeg har aldri tenkt over hvordan det skrives før, men den siste uka så har jeg kjørt meg fast. Jeg tror jeg har endt på at den skrives synes, men er det noen som kan bekrefte det? Annet enn google liksom? Haha!

✗ Hvor irriterende er det ikke med apper man laster ned fordi den er gratis, også viser det seg at den er gratis i syv dager, men først må du betale 395,- for å ha den hele det neste året?

✗ Jeg synes det er innmari vanskelig å forholde meg til mennesker med en elendig arbeidsmoral. Eller for så vidt moral i det hele tatt, men spesielt arbeidsmoral. Folk som ringer jobben en time før de skal på jobb fordi de plutselig ble kjempesyke, de som ikke orker fordi de er litt slitne eller de som bare er late og eksperter på å sluntre unna. Det er i tillegg skikkelig dårlig gjort ovenfor de som er syke, de som er på felgen og de som gjør sitt beste. Og nei, du gjør ikke ditt beste når du er lat. 

✗ Dette er ikke betalt, men bare et vennskapelig tips til alle andre som også er langt inne i interiørbobla om dagen: Det er et ganske deilig salg hos Jotex just nu (HER).

✗ Jeg håper, håper, håper at du har det greit om dagen. Husk at du ALLTID kan ringe hjelpetelefonen til Mental Helse på 116123 om du trenger noen å prate med. RING, du er ikke til bry ❤️

Klem fra meg!

Jeg vet ikke om du har hørt podkastepisodene jeg lagde sammen med den gamle læreren min, Marit? Hun er den klokeste jeg kjenner, og hun sier ofte at livet sjeldent blir som man har planlagt eller tror, men at det blir ålreit for det. Og jeg har erfart at det stemmer, og det gjelder vel egentlig for de fleste av oss!

Jeg skal ærlig innrømme at det har vært og er utfordrende å kombinere livet i Stockholm med livet hjemme i og rundt hovedstaden i disse dager. Det er utfordrende å på mange måter både skulle og ville være to steder, gjerne på en gang, og spesielt når vi har en pandemi som kødder med oss. Og det har hittil latt seg gjøre og jeg har fulgt Covid-19 forskriften angående arbeid til det fulle, fått utallige tester opp i nesa og ikke truffet en eneste venn siden jeg flyttet. Jepp. Det er drit trist. 

Nå nærmer det seg overtakelse av leiligheten vår og det krever jo at jeg er hjemme, og ikke som i Stockholm hjemme, men i Asker. Det er mye som må fikses, og mye karantene som må sones om jeg skal drasse frem og tilbake over en lav sko. Det er verken innafor, forsvarlig eller spesielt lurt. C får jo ikke bidratt fra Sverige, og akkurat nå vet vi ikke en gang hvordan julen blir, selv om vi håper, håper, håper at han for det første får noen dager fri så vi rekker å dra hjem og at vi kan dra hjem.

Men, vi veit at det er sånn det er akkurat nå og vi vet hva vi har signet opp på. Det er utfordrende, det er tidvis litt tøft, det er lærerikt og det går jo bra, selv om det ikke er optimalt. Ja, og jeg trøster meg med at han kunne spilt over dammen, og akkurat nå så er jeg glad for at det ikke er tilfelle. Gjerne seinere. 

Det betyr at jeg kommer til å være mye i Norge den neste tiden, og selv om det ikke er det jeg, eller vi aller helst vil, så må det bare være sånn. Og, selv om jeg veit at det kommer til å bety en hel del savn og mye FaceTime (hehe), så skal vi ikke klage. Vi er jo tross alt jækla heldige – Og det blir alltid ekstra fint når vi ses igjen. ❤️

Og det fine er jo at han ikke får vært i leiligheten og vært uenig med meg i noe. Skulle han være uenig på FaceTime, så er det jo kjipt at vi ikke har så god dekning i leiligheten enda… Haha!

Søk etter Sykt Ærlig Med Martine der du finner podkast forresten, der kan du høre episoden med Marit – Som er den flotteste jeg har laget.

Klem fra meg!

GOD TIRSDAG❤️

✗ Jeg skulle bare visst hvor mye bedre jeg kom til å føle meg i dag, for en uke siden. For en uke siden var jeg så slått ut, men idag føler jeg meg mye bedre. Formen er fortsatt ikke der den skal være, men den kommer seg – Endelig!

✗ Jeg tror det er viktigere enn noen gang å gjøre de små tingene for at man skal ha det, og føle seg bra. Tingene som å ha orden i kjøkkenskapet, å skifte på senga, sortere sokkene man bare har latt være, vaske håret selv om det kan føles som er herk, file neglene, få litt frisk luft og ta på seg noe annet enn joggebuksa man har brukt hele den siste uka. Og det hjelper, hvert fall litt.

✗ Hvem er de menneskene som aldri syntes noe er bra? Det må da være veldig slitsomt og aldri være fornøyd, eller klare å si at noe er bra?😅

✗ 10 av 10 poeng til Cubus for å lage bukser for ALLE og enhver. Det er så innmari viktig og bra. Klikk deg inn HER for å se utvalget, og for å slippe og føle at du ikke passer inn og at det er deg det er noe gærent med. Og takk til Cubus som har skjønt det!

✗ Og apropos! Cubus har 3 for 2 på ALT undertøy nå. Det er ikke betalt eller et samarbeid, bare et litta tips fra en som slå til sjæl, hehe. Klikk HER for å komme til siden!

✗ Det kan hende det bare er meg, men jeg opplever at det er mange som har blitt bedratt, men at det nesten ikke er noen som har vært utro. Det er litt som at jeg aldri har hørt noen si at netthets er bra, for folk sier alltid “jeg kan ikke fatte og begripe hvem det er som holder på sånn”, samtidig som det netthetses over en lav sko. Det rimer liksom ikke helt, heh.

✗ Om jeg skal benke meg foran TV-en for å heie frem nødlandslaget i morgen a. Jeg skulle gjerne sett de som egentlig skulle herje der, men nå håper jeg at det går bedre enn noen gang.

✗ Jeg følte at det nesten var en greie å bli permittert i mars. Om man i det hele tatt traff noen eller snakket med noen, så spurte man gjerne “er du permittert, eller har du klart deg?”, og jeg kjente minst like mange som var permitter, som ikke var det. Om ikke fler. Nå derimot, så ekke det noe vi humrer av og finner trøst for hos hverandre. Nå er det jo faktisk krise. Krise. Krise. Krise. Ja, og jeg tenker så innmari mye på alle som mister jobbene sine, alle som mister livsverket sitt, alle som går konkurs og alle som føler at alt går rett i dass. Søren altså.

✗ I helgen fikk jeg opp denne snappen som minner på mobilen, og jeg holdt på å dette ut av sofaen. Dra meg baklengs ned i fuglekassa sier bare jeg. Det var et jækla svakt øyeblikk der jeg tenkte at «nå prøver jeg», og jeg satt igjen med allergisk reaksjon, kronisk hovne lepper, feber, hovent tryne og nei…. (dette er et fint bilde i forhold til hva det var). Makan. Ja, for ikke å snakke om en haug av tusenlapper ut av vinduet! For det kosta skjorta, og det kosta hvert fall skjorta å bli kvitt dritten. Du gjør hva du vil, men jeg har lært og jeg skal aldri bølle med leppene mine igjen. Nå er de, og har vært det ganske lenge, seg sjæl, og det setter jeg pris på (nesten) hver dag – For jeg kommer aldri til å glemme når jeg gråt meg i søvn fordi jeg angra og savnet leppene mine som jeg alltid egentlig har vært glad i. At C ikke lo mer av meg enn han gjorde sier litt om hvor bra han er og jeg kommer heller aldri til å glemme da lillebroren hans spurte: «hva har skjedd med leppene dine?». Gurimallaballa. Det vakke noe for meg for å si det sånn.

✗ Og apropos punktet over. Jeg mener det når jeg sier at du gjør akkurat hva søren du vil med din kropp. For noen år siden hang jeg meg på trenden med å kjefte og shame alle som gjorde noe som helst med kroppen sin (jeg står for kritikken mot de som tjente penger på det og ble kjendiser av det), men jeg er veldig glad for at jeg har vokst, tatt et steg tilbake og innsett at det ikke er min business. For når jeg sier at det er plass til alle, så mener jeg alle. Jeg mener ikke bare en type kropp, eller en type figur, fordi jeg ser sånn ut. Da mener jeg høye, lave, tjukke, smale, han, hun, hen, barbert, ubarbert, fylt, ikke fylt, stort, smått, ja – Du skjønner greia. Jeg kommer dog aldri til å mene at du er noe annet enn bra nok akkurat som du er, men jeg kommer heller ikke til å mene at du ikke er bra nok fordi du har tatt et valg som jeg kanskje ikke ville tatt. Bare så du veit det. Her er’e plass til alle, punktum❤️

Klem fra skravlekråka som prater litt for lite med folk om dagen, hehe.

 

Jeg lurer litt på om jeg har satt kontrollfreaken i meg på pause, eller om at jeg rett og slett har vært nødt til å legge det behovet i en skuff akkurat nå. Jeg kan tross alt ikke huske sist jeg følte at jeg hadde ordentlig oversikt og kontroll over noe annet enn min egen truseskuff og hva jeg har i kjøleskapet, og jeg kan kjenne panikken kommer krypende når jeg skriver det.

2020 har jo ikke akkurat bydd på oversikt og kontroll, og for en som gjerne vil vite eksakt hva som skjer om fire dager, på julaften og 15.januar, så byr det på en del utfordringer – Og det har det vel egentlig gjort, stort sett i hele år.

Jeg skal ærlig innrømme å si at “vi får ta en dag av gangen” passer meg dårlig og at “vi får se hva som skjer” passer meg enda dårligere. Til tross for at det passer meg dårlig så prøver jeg å tilpasse meg så godt jeg kan, å opprettholde de rutinene jeg kan og tviholde på det jeg kan. Vi har jo egentlig lagt den planen for desember-måned, med både overtakelse av leilighet, landslagssamling og julefeiring. Samtidig så er det foreløpig bare en plan i mitt eget hode, for vi aner jo ikke om det blir landslagssamling som oppsatt (samlinga i november ble avlyst), og om det ikke blir, så må vi, aka jeg snu på alt – Enda enda en gang. Vi vet ikke hvordan det blir med fridager for C heller, og spesielt ikke nå når kamper har blitt avlyst og flyttet. Men, den hersens overtakelsen av leiligheten blir noe av, samme hva. Ja, selv om det spøkte litt i forrige uke, men det kan vi snakke om seinere. Fjo.

Dette trynet gleder seg til fregner på nesa, null blåveis under øyet og saltvann i håret igjen😂

I forrige uke ble laget til C angrepet av korona, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg testet meg og han testet seg i huet og rævva (nesten bokstavelig talt). Jeg var ikke positiv, og det var heller ikke han. De planlagte kampene ble derfor avlyst og det ble uplanlagt fri, aka “vi aner ikke hva som skjer nå” i forrige uke, og vi pakket tingene våre og dro hjem. Nå ser det ut til at kampen nå på søndag går som planlagt, og det håper jeg, selv om jeg kommer til å være hjemme i Norge. Det kommer jeg nok til å være en stund fremover, men det kan vi også prate om seinere, hvis ikke så blir dette innlegget lenger enn lengst 😂

Livet er vel litt hit og dit for mange av oss akkurat nå, og det har det vel egentlig vært ganske lenge. Men, hold ut, lov meg at du prater med noen om du føler deg aleine, om det er litt ekstra tungt eller du bare behøver noen å prate med og sørg for at du gjør ting som føler deg bra!

Jeg har skiftet til nytt sengetøy idag, luftet ut og fylt soverommet med kald høstluft, ryddet i sminkepungen og signert alle lånepapirene til leiligheten vår. Haha, det siste der kommer kanskje ikke på lista over ting som gjør at jeg føler meg bra, for jeg må ærlig innrømme at voksenpanikken tok meg litt, men det betyr hvert fall at det er noe bra i vente. Som jeg gleder meg til det, og til å ta med dere på noe annet enn tur i skogen, skifting av sengetøy og serietips.

Jeg håper du har det fint! Stor klem fra meg❤️