Det er en uke siden C kom til meg, da vi var i Spania og viste meg en boligannonse han hadde kommet over. Han spurte hva jeg synes, og jeg sa “vi kjøper den”. Litt på spøk, men mest på alvor. Vi brukte et par dager på å tenke, undersøke og forberede oss, og på mandag var vi på visning. I en stor, lys og deilig leilighet. Ferieleilighet. På Kragerø Resort. 

Budrunden dro i gang 11.30 i går, og etter tre intensive timer senere (vi var på tur i skogen, med nervene i spenn, haha) fikk jeg sms om at vi hadde vunnet budrunden. Og jeg vet enda ikke helt hva jeg egentlig skal si. Eller hva jeg føler. HVA SKJEDDE NÅ?! Det var skjedde liksom, men det føles helt rett. HELT rett. Jeg er stolt, glad og det er sikkelig gøy, og ganske rart. Vi har tross alt jobbet knallhardt for det, begge to. Spart, drømt og satt oss mål. 

Drømmen vår har vært å få eie en ferieleilighet/hytte før vi fylte 30 år – Og nå gjør vi det, og gurimalla så mye glede jeg håper vi får av den i alle disse deilige årene før vi fyller tretti. Med både venner, familie og sammen. Leiligheten er og blir i utgangspunktet til utleie, og til en sommerperle for oss. Klyp. Meg. I. Armen. 

Så ja, litt til oss – Og litt til alle som vil nyte den digge Kragerø Resort.🤍 Og vet du hva jeg nesten synes er kulest? At jeg i 2019, jeg tror det var en en søndag i oktober, lå i senga i leiligheten vi leide i Asker og tilfeldigvis gikk inn på DNB.no. Jeg kom over kampanjen huninvisterer.no, og leste meg gjennom all statistikken jeg kom over. Om at 81 % av alle som tjente 1 million i 2017 var menn, at norske menn tjente 53 milliarder mer enn norske kvinner i 2017 og at 86 % av alle minstepensjonister er kvinner. Den dagen bestemte jeg meg for at jeg skulle være med å endre statistikken, for meg og mine medkvinner og opprettet mitt første fond. Siden har jeg lært enormt, og jeg lærer fortsatt. Små steg i riktig retning – Og en stor seier for meg. 

Jeg ville bare stikke innom fra sofaen på hytta til besteforeldrene til C og oppdatere dere, og nå skal jeg gå og spille yatzy med de andre. Mamma, pappa, lillesøs og C. Og jeg sier det igjen, klyp meg i armen. 

Jeg håper du har det bra og at du trives. YOU CAN DO IT! Stor klem fra meg, 

 

 

 

Reklame | Sinful

Shorts HER

Hei gjengen 💛

Det å lukke opp macen, klikke meg inn på bloggen og “skriv nytt innlegg”-fanen, føles nesten ut som å ha kommet for sent hjem etter innetid. Jeg vet heller ikke helt hvor jeg skal begynne, for det skulle aldri bli et fravær her inne – Men det ble det. Livet skjedde, hverdagen tok meg og jeg har ikke strekt til. For første gang i livet har jeg druknet, og visst at jeg har gjort det. Det har vært noen tøffe, intense, lærerike, fine og tunge måneder siden jul. Det føles egentlig dritt å si det, fordi livet på mange måter har vært en fest. Problemet er bare at det har vært en fest jeg aldri har dratt hjem fra. Jeg har bare kjørt på, med for lite søvn, for mye jobb. For mye av alt, for lite av alt som er bra for meg. Kroppen begynte å si ifra for lengst, og nå har alle mine nærmeste gjort det samme. Og jeg? Jeg har skammet meg for å få beskjed om og roe ned. Og ikke fordi jeg ikke skjønner det sjæl, og er det noen som vet hvor viktig det er så er det meg, jeg bare… Jeg vil så gjerne. Nå må jeg bare forstå at jeg ikke må ville på bekostning av meg selv.

Nå sitter jeg rundt bordet ute, ved siden av bassenget i leiligheten til familien til C i Spania. Hamrer løs på tastaturet, uten å egentlig ha overskudd eller ork til å forklare noe mer. Jeg vil allikevel titte innom, mest av alt for å si hei. For å si at jeg skal ha litt ferie, selv om C synes jeg suger til å ha ferie, haha! Jeg vil også titte innom for å si, både til meg selv og dere at det er greit å logge av i sommer. La oss ikke jage så fælt, la oss putte fomoen til side, la oss forsøker å være her og ikke der, la oss puste meg magen og gjøre bra ting for oss selv. Livet er et maraton og ikke en sprint, og denne sprinteren må hvert fall roe ned et hakk eller ti.

Så ja… Dette føles som er røre, men det får bare være. Nå står sommer og ferie på planen, og vi snakkes snart. Enn så lenge så titter jeg jo innom på Insta og snap når det føles rett (gurimalla, jeg elsker jo å dele!!!) og det vil slippes masse deilige podkastepisoder hver torsdag i sommer! Har du ikke hørt på en stund? Ah, da har du masse, masse bra å putte på øret. Du finner som alltid podkasten der hvor du finner podkast ved å søke på Sykt Ærlig med Martine. På Spotify for eksempel 💛

Og apropos deilig… Jeg MÅ bare nevne det. Jeg var jo så heldig å slippe min helt egne boks fylt med magi i samarbeid med Sinful for noen uker siden. I helgen fikk jeg denne tilbakemeldingen fra en av dere:

Det er en FRYD! Så ja, om du skulle ville unne deg eller en du unner noe digg en sommergave, så veit du at du finner den HER. Fylt med deilige produkter, og hallo – Boksen håper jeg vil bli et hjem for alle produktene man egentlig ikke veit hvor man skal gjøre av… Nei, kos deg sier bare jeg.

Vi snakkes snart – Ta vare og husk at du aldri er aleine. Stor, stor klem fra meg.

 

Reklame | Cosori

Halloooooisen mine venner 💛

Her kommer det ikke bare en, men to godsaker! For hvem er ikke keen på en aldeles nydelig (og superenkel) oppskrift på hverdagskanelboller? La oss si det sånn: Det er jeg!

Jeg kom over oppskriften på TikTok, og det passet utmerket at jeg da hadde skaffet med airfryeren fra Cosori (Jeg har Cosori Premium Airfryer i hvit seff, men den finnes i andre farger HER). Den har forøvrig ikke bare revolusjonert markedet, den har i tillegg revolusjonert min egen matlaging. Og før jeg tar deg med til den digge oppskriften så er det jo verdt å nevne at den har kommet best ut av alle tester og at den har vunnet flere best i test-priser. Med andre ord: Kanelbollene ble magisk gode. 

Okei, her kommer oppskriften, så enkel som den er:

– Ferdig fullkornspizzadeig (sånn du kan rulle ut)

– Smør som for eksempel er bedre for hjertet 

– Sukrin

– Kanel 

Ja, noe mer hokkuspokkus er’e ikke. Sørg for ast Cosori’n din er klar, rull ut deigen, smør smøret utover, dryss et tynt lag med sukrin og kanel over. Rull deigen inn igjen og kutt i så store biter du vil. 

Deretter slenger du de inn i airfryeren og den tar seg av resten av magien. Voilà: Du har rykende ferske og digge kanelboller! 

Og det er bare en av haugevis av oppskrifter og retter du kan lage, og som Cosori sørger for at blir bedre enn best. Her har du fra da jeg smalt sammen et par skiver til grilled cheese her om dagen:

Her ser du hvordan det kan se ut også! Kanelbollene spredde jeg bare utover denne, satt de på rett program (den kommer med flere programmer som gjør det enda enklere) også gikk det ikke bare FORT, det ble digger enn diggest også. Og bare for å ha nevnt det: De avtakbare, ikke-klebende kurvene er svært enkle å rengjøre. Kurvene kan enten skylles i vasken eller settes i oppvaskmaskinen etter bruk. Ikke bare er de enkle å vaske men dette sparer deg for både tid og energi. LUKSUUUUUS!

Så ja, om du er like keen på denne airfyreren fra Cosori som jeg alltid er på kanelboller, så kommer den andre godsaken her: Rabattkoden MARTINE15 gir deg 15 % rabatt på hele handlekurven… Luksus x2. Eller x3, om vi regner med bollene. Og x1000 om vi regner med alt det andre man kan lage i airfryeren. Klikk HER for mer info og for å klikke hjem din hverdagshelt! 

Velbekomme – Og nyyyyt🌻

 

 

Reklame | Sinful

Okei, dette er så moro at jeg knapt veit hvilket bein jeg skal stå på! Jeg har gledet meg så, så, så til å dele det med dere og til å spre denna magien deres vei. Fy flate, så artig ✨🔥🌈

Gjør deg klar for sommer, magi og sommerfugler i magen, for jeg har satt sammen en boks fylt av det som skal gi deg nettopp det… En boks, laget i samarbeid med Sinful, men mine go to-favoritter. Vi snakker grand hits for the clit! 

Hva du kan forvente? Tja, la meg dra deg gjennom godsakene:

😍 Bulletvibratoren Amaysin Power passer perfekt i veska di og er et kjekt, lite nytelsesverktøy man kan ha med seg på farten. Den er perfekt for målrettet stimulering takket være dens avrunda spiss og byr i tillegg på dype vibrasjoner pakket inn i silkemyk silikon. 

🔥 De samme lekre trekkene finner du også hos Amaysin Pleasure Wand, men med enda mer potente bevegelser i en hakket større størrelse. Dette gjør den også perfekt for sensuell massasje til ømme muskler i tillegg til å behandle dine erogene soner til de skjelver av glede. 

✨ Jeg har også valgt ut en klitorisvibrator fra Amaysin-serien, og det med god grunn. Denne vibratoren har en størrelse som passer perfekt for alle situasjoner og kan gi deg to ulike stimuleringstyper. Hvis du bruker spissen får du målrettet stimulering og den brede siden kan gi vulva litt kjærkommen omsorg. Den potente vibratoren er klar til å guide deg hele veien til klitorishimmelen. 

💦 Er du derimot i humør for pulserende nytelse, vil Satisfyer Pro 2 Next Generation klitorisstimulator utføre jobben til perfeksjon. Dens sugende funksjon, sammen med det matte, svarte looket gjør den til en absolutt favoritt. Scroll deg igjennom de ulike pulseringsnivåene som starter i forsiktig trav, og som ender med å få klitoris til å galoppere av glede. 

Som den perfekte avslutning har jeg valgt Sinful Clean sexleketøysrens, slik at du enkelt kan sørge for å ta godt vare på lekene dine. Her får du en effektiv rens som er alkoholfri og uten duft. Bruk den etter hver økt, så er lekene klare når du er. 

Og boksen? Det håper jeg blir et fast hjem for godsakene! For hvor skal man egentlig oppbevare greiene? JO! I boksen så klart. Dette er såååå gøy og jeg gleder meg stort til å høre hva dere synes…

Du finner boksen HER og jeg kan si deg det… Den er verdt hver bidige krone… 

 

reklame (innholdet reklame for egen kolleksjon) 

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Tampere sammen med pappa, og mammen til C. C på sin side sitter på flyplassen i Helsinki, og for første gang siden september er vi på vei hjem på ordentlig. Sammen.

Jeg synes det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, for sannheten er at jeg akkurat nå ikke vet om jeg skal le eller gråte. Jeg tror at jeg heller mot det siste, og jeg venter egentlig litt på at det skal komme. Ikke fordi jeg er lei meg, men fordi jeg er overvelda, utladet, glad, stolt og litt… Tom bare. 

Vi har hatt en fantastisk tur til Finland, og det har vært en ordentlig fin slutt på sesongen. Det å få være med to av de viktigste i livene våre, treffe mennesker jeg verdsetter høyere enn høyest, oppleve et høydepunkt som VM sammen med mannen i mitt liv og et nytt sted på kartet, det har betydd mye og vært skikkelig fint. Samtidig som jeg lengter hjem nå. Etter å ha vært på reisefot siden september, i flere stater i USA enn jeg hadde turt å drømme om, snarvisitter til flere land og opplevelser jeg kommer til å bære med meg for alltid, så skal det bli godt å lande litt hjemme. Jeg trenger det nå. Komme litt på plass, og føle at jeg har hodet litt over vann igjen. Det er ikke til å legge skjul på at de siste månedene har vært ekstremt innholdsrike og turbulente. Det er den veien vi har valgt, og vi har stått støere i det enn jeg hadde turt å håpe på. 

Så ja, nå var denne sesongen over. Sesongen som har utfordret meg, han og oss mer enn noe annet, sesongen jeg har truffet venner for livet, lært meg selv å kjenne bedre enn noen gang, stått mer alene noen gang og vokst mer enn noen gang. Og jeg tror den rare følelsen jeg sitter med nå også innebærer en del savn, for jeg savner C. På en rar måte. Vi har siden jul vært mer fra hverandre enn noen gang, og siden februar har vi totalt sett hverandre 3.5 uke. Det er voldsomt, spesielt med tanke på hvor vanvittig mye som har skjedd i livene våre, både sammen og på hver vår kant. Vi har liksom ikke fått summa oss, verken sammen eller alene, og nå skal vi det. Nå skal vi hjem for sommeren, sammen. Herregud, som jeg har lenget… Ja, samtidig som det føles veldig rart. Nå var dette kapittelet over liksom, og hva det neste bringer har jeg ikke peiling på. Akkurat som jeg ikke hadde peiling for et år siden, og hallo… Jeg skulle bare visst. 

Det er mye jeg vil fortelle, men som jeg ikke helt klarer å få frem her jeg sitter. Jeg er liksom litt tom for ord, og ganske utladet. Og nå kan jeg ikke vente til i kveld, i morgen og til denne sommeren vi har foran oss. Til å være sammen, til å tilbringe tid med de vi er aller mest glad i, og ja… Til å lade opp til neste sesong – Og hvem vet hva den byr på… Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt klar for det nå, men jeg veit at jeg vil være det snart. Og jeg har nok aldri vært sterkere enn jeg er nå, samtidig som jeg føler meg mer sårbar enn på lang, lang tid. 

Vel, det var det jeg fikk frem i dag. Og før jeg runder av vil jeg bare si takk. Takk til dere som heier på oss, som har fulgt oss på godt og vondt denne sesongen og til dere som har troa. Og takk til dere som ikke har hatt det også… 

OG! Takk til alle som har sendt meldinger, som har heia, titta og klikket hjem kolleksjonen min i samarbeid med MyMuse (HER). For en fryd, og for en enorm læring det har vært å få gjøre det… Fortsettelse følger ❤️

Nå skal vi hjem. 

Vil du feire 17.mai sammen med meg?

17.mai har vært en av de kjipeste dagene i året, i så mange år jeg kan huske. Det har nok vært den dagen i løpet av et år jeg har kjent med aller mest ensom og ubrukelig. Det har liksom føltes ut som at hele Norge har hatt bursdag, og at jeg ikke har vært invitert. I år er det andre boller! I år vil jeg invitere deg, uansett hvem du måtte være. Høye, lave, tjukke og smale – Og alle midt i mellom. Unge, som gamle.

Jeg tar med meg det mest nødvendige for en vellykket 17.mai feiring, og jeg håper du tar med deg det du ønsker å drikke, godt vær og god stemning.

Du er hjertelig velkommen, akkurat som du er, både du som ikke har noen planer, du som har planer med allikevel vil være med og du som bare har skikkelig lyst på en hyggelig feiring! Alene eller sammen med noen. 

Hvor? I Frognerparken i Oslo. Når? 11.00 og utover. 

Meld deg gjerne inn i Facebook-gruppa mi (Halvssquad) HER om du vil komme, men det er absolutt ikke et must. 

Jeg gleder meg til å se deg, og feire dagen sammen med deg ❤️

Leiligheten står på hodet, akkurat som livet har gjort den siste måneden. Baggene er snart ferdig pakket, flybilletter ligger i innboksen og en plan er lagt. Endelig.

Jeg reiser hjem i morgen, noe som har vært planlagt lenge, og jaggu gjør ikke C det også. Telefonsamtalene har vært mange, planleggingen intens og ventingen enda verre, men nå skal han hjem og til Finland for å spille VM. 

Etter noen intense uker med venting og tilrettelegging fikk vi på fredag beskjed fra laget hans om at de ville la han dra. Så nå blir det jaggu VM, og jeg vet at C gleder seg noe så innmari. Han er så klar, og det blir så bra. 

Om laget hans fortsatt er i sluttspill her etter VM er mulighetene der for at han må tilbake hit igjen, men det får vi ta når den tid kommer. Nå skal denne sesongen pakkes ned, noen tøffe “vi ses” skal gis og vi skal sette snuta hjemover til Norge, før C drar rett videre til Finland med flagget på brystet. Det er alltid stort, 0g helt spesielt, for oss begge. 

Vi gleder oss stort ❤️ Vi snakkes snart… 

Det har vært noen tøffe uker. Det har vært tøft å stå i situasjonen vi har vært i, det har vært et ekstremt stress og jag fra flere kanter. Det tøffeste har nok vært at jeg ikke har kunne si noe som helst. Jeg synes det er skikkelig vanskelig å skulle forklare, og det er nok en grunn til at de færreste vet hvordan jeg har hatt det også. Har det. For livet har vært sinnsykt bra på mange måter, men også tøft. Den siste uka har jeg vært konstant uvel, fordi kroppen har vært fylt av et enormt stress. Og igjen så sitter jeg igjen med en følelse om at ingen forstår… Unntatt de som har gjort det samme og gjør det samme. I blant føles det ut som at ikke C forstår en gang. 

Jeg har vurdert å ikke si noe, fordi det er et kaos jeg må formidle i koder, men det er for å lette på hjertet mitt. For det likner ikke meg å sitte og grine, og late som at alt er bra – Og det har det blitt en del av i det siste. 

I blant irriterer det dritten ut av meg at man knapt snakker om baksiden av toppidrettslivet. Man ser stort sett resultater, prestasjoner og trening. Også vet man at det er blod, svette og tårer, men man har egentlig ikke peiling. Jeg er redd for å høres bitter ut, for det er jeg ikke, men jeg er… Sliten mentalt. Og folk fortsetter å fortelle meg at det er sånn det er, at det er tøft og at det er en grunn til at de færreste klarer det. Samtidig som de sitter hjemme i sofaen sin og spiser fredagstaco i trygge rammer. Det kan i blant føles ut som et angrep når man sitter på sitt mest sårbare i en situasjon som ikke innebærer et snev av kontroll og oversikt. Helt alene. 

Heldigvis har man noen andre gærninger som står i det samme som oss som man kan lene seg på, men allikevel så er det et spill ikke sant. Et spill om prestasjoner, spilletid og plass. Man er så forbanna sårbar. Og om du synes det er vanskelig å forstå bæret av hva jeg skriver, så skjønner jeg det. De som vet, de vet, og jeg synes det er vanskelig å forklare. Jeg har knapt orket å prate med mamma og pappa. Selv om de nok vet hva ståa er. 

Det har vært krevende å ikke kunne vise dere innsiden den siste måneden, spesielt, for den har vært fylt av kaos, uvisshet, timesvis med telefonsamtaler, gambling, prat, planlegging og balanse. For det er ikke bare hockey, det er business. På et annet nivå enn jeg har vært borti noen gang. Hvilke valg skal man ta, hva er best fremover, hva med neste år? De pusher. De vil beholde. Hvordan kan man gjøre dette mest smidig? Og for de fleste er det jobb, for meg er det livet. Og C sa her om dagen at det var livet vårt, og jeg svarte at det akkurat nå er hans som styrer mitt, og det er første gang jeg har sagt. Og følt. Fordi jeg har hatt så minimalt med kontroll på avgjørelser og beslutninger, samtidig som jeg har vært ekstremt involvert og tilbragt minst like mye tid som C i telefonen. 

Igjen, jeg synes det er vanskelig å fortelle hvorfor, fordi det omhandler andre enn meg og det er ting som ikke skal snakkes om – Men vi har stått i en ekstremt presset situasjon og i en interessekonflikt mellom her og der. Sluttspill, VM, neste år. For å nevne noe. Vi har hatt minimalt med tid sammen siden midten av februar, og jobben har gått utover privaten. Oss. Meg. Og i denne røra vi sitter i, som er hverdagen vår akkurat nå, og jobben til C, så har jeg følt meg ekstremt alene. Både fordi C ikke har vært her, fordi jeg ikke har klart å forklare, fordi jeg føler det er vanskelig å forstå og fordi… Det egentlig ikke spiller noen rolle hvordan jeg har det, og det er ganske brutalt. C bryr seg, selvfølgelig, alltid. De hjemme også, men de er sover når det stormer, de får en fem minutters oppdatering og vi har ikke hatt overskudd til å dele – Noe av oss. 

Det utrolige er at C har klart å prestere allikevel, og at jeg på et mirakuløstvis har kommet meg gjennom dette helskinna – Og med et smil om munnen. Og utrolig nok, så står vi støtt – Selv om det har gått en kule eller to varmt her også. I ren frustrasjon, spesielt fra min side. 

Og vet du hva det rare er? At man fortsetter. Uansett hvor tøft det er. Jeg tror det heter lidenskap. For drømmene våre, livene våre, for oss selv og for hverandre. 

Det var ingen som sa at dette ikke var tøft. Tøft, og fackings fantastisk… For jeg ville aldri vært foruten denne sesongen, jeg har elsket det, selv om det har drevet meg til vanvidd. 

Nå har det handlet om sluttspill, neste år og VM. Og beslutningen er tatt fra mange hold, etter den heftigste runddansen jeg har vært med på. Og jeg har jo bare venta, venta, og venta på hvordan livet mitt skal se ut, når jeg vil se C igjen og hva som skjer… Først 3.5 uke alene her, så enda mer intens venting med han her.

Nå skal jeg ut å løpe meg en tur. Jeg reiser uansett hjem på mandag. Det har vært planen hele tiden, for nå venter det SÅ mye spennende hjemme… Og sesongen er på hell… Jeg tror kanskje aldri jeg har gledet meg mer til sommeren hjemme faktisk. Og når slutten av juli nærmer seg, så er man på et merkelig vis klar igjen. Klar til å reise ut der og hive seg i det. Den dagen man ikke er det lenger, da tror jeg man er ferdig. Klar med hockeyen. Hvor veien går etter sommeren, det vet jeg ikke enda… Vi får bare vente å se. Er det noe jeg har blitt god på, så er det nettopp det… 

Jeg oppdaterer dere på beslutningen så snart jeg vet at jeg kan…💕 

 

 

Å, så glad jeg er for å komme inn med litt positiv energi og en god nyhet…🤍 Det har vært noen rare uker, og noen uker der det har vært vanskelig å fortelle om hva som skjer på privaten og forklare. Rett og slett fordi det omhandler C, jobben hans og kommunikasjon som ikke er ment for offentligheten. Det har vært mange intense telefonsamtaler med planlegging og annet de siste ukene, og jeg har nesten pratet mer med agenten hans enn noen andre. 

Det er litt over tre uker siden han reiste til South Carolina for å være med på å ta laget der til sluttspill, og spille noen sluttspillkamper. Prosessen har vært intens fordi vi ikke har visst hvor lenge, hva som skjer, om han får bli tilgjengelig for landslaget og om hva planene har vært og er her i laget i LA. Innviklet og kaotisk, og kanskje spesielt for meg. Jeg har vært mye alene de siste ukene, og selv om det har gått overraskende bra, så lengter jeg meg ihjel etter at han skal komme tilbake. Denne uken har vært tøff, og tom. Jeg skal ikke legge skjul på det. 

Det er flere som har lurt på hvorfor jeg ikke har blitt med til Greenville, men laget her tilbød meg å bli værende, hverdagen min er her og C har knapt vært tilgjengelig der på grunn av reising og tett program. Jeg har lovet å aldri miste meg selv i det livet vi lever, og å sitte tre uker på et hotellrom, i en liten by jeg ikke kjenner noen og vente på han… Det har jeg gjort nok denne sesongen. Og han har kunne fokusere på jobben sin, samtidig som han har visst at jeg har hatt det så bra som mulig her. Han har kicket ass der, og jeg har gjort mitt beste her. 

Uansett! På søndag kommer han tilbake hit, og jeg er så, så glad. For hallo, tre, fire uker borte fra hverandre er vi gode på – Men det er noe annet når man er alene, alene. Livet blir liksom litt tomt da. Så snart ses vi, etter to kamper til på blokka bare. 

Så søndag it is, og jeg skal jaggu stå så støtt jeg og hjertet mitt klarer frem til da. Å som jeg gleder meg 💛 Og neste uke skal vi på et skikkelig spennende møte her i LA, jeg og C… Iiiik! 

Sesongen står på hell, og planene fremover får bli oss i mellom enn så lenge – Men nå veit dere at han kommer hjem, også får vi se hva sluttspillet her bringer… 

OG FORRESTEN!!!!! Over til noe helt annet… Noe helt annet, og veldig gøy. Satisfyer PRO er i dette sekund på salg til 298,-. Det min venn, det er magi for 298,- kroner (HER). Magi, i lang fremtid… For Sinful vet du, de har jaggu dratt i gang med en Good Vibes-måned, som skal gjelde i HELE mai. Det har seg nemlig sånn at mai er internasjonal onanimåned (fun fact) og de varter selvfølgelig opp med snadder. Og nå skal jeg ikke gjøre det kleint her på freddan, men denne rakkern koster 139,- og… Ja, sjekk den ut. Gjør deg selv en tjeneste å sjekk den ut, test den og forelsk deg… Nei, altså. Nå elsker jo jeg Sinful, men uavhengig av det: Fy flate så mye diiiiigge tilbud de har nå. Og etter du har klikket hjem en favoritt eller to, så kommer du til å forstå hvorfor jeg elsker Sinful som jeg gjør. Skulle du klikke hjem to stykker, så får du med deg gratis glidemiddel på kjøpet. Tips, tips! Klikk deg inn HER for å sette fart på hælja sier bare jeg… 

Okei, bare et siste tips. Livets gave til kvinnen aka womanizer er på salg om du følger denne lenken HER også. TAKK FOR MEG! 

Klemklem og enda en klem 💕

Her kommer det en litta fredagsoppdatering 💕 

Jeg sitter nydusja og nyinnsmurt, med coveret til macen klistret inn til lårene, hahaha! Litt av et bilde eller hva? Sola skinner utenfor, men det blåser til både øst og vest. Ingenting er liksom halvveis her i USA. Alt er stort, og voldsomt – Til og med været. 

C er fortsatt borte, og er denne uka i Florida for første sluttspillsrunde der. Første kamp begynner om en time, så da skal jeg tune in. Det er ikke så mye nytt på den fronten, og jeg har innfunnet meg med at vi ikke ses før 1.mai, da han i utgangspunktet skal tilbake hit for å spille sluttspill her. Eller til VM… Det kommer an på hva vi blir enige om her, som er en prosess i seg selv. 

Og jeg? Jeg lever livet i LA, jobber, trener og blir litt tøffere for hver dag som går. Jeg skal jo ikke legge skjul på at det både er tøft, tomt og rart å være aleine, men vet du? Jeg tror på mange måter at jeg aldri har kjent meg så sterk som nå. Come at me liksom. Jeg fikser dette, og jeg har det jo bra. Til tross for at jeg er inne på den tredje uken uten C her og at jeg er alene på andre siden av jorden. 

Noe av det aller fineste med dette hockeylivet er alle de fantatiske, kule og fine menneskene man treffer, og får bli kjent med. Noen krysser man bare veier med, noen blir man kjent med, noen havner på vennelista og andre får en spesiell plass i hjertet. Denne sesongen har jeg funnet det siste, og det er ingen garanti for at man gjør det.

I dag reiste den beste naboen i livet hjem til Sverige for sesongen, og det er allerede litt tommere her – Selv om jeg er heldig å ha både en svenske og to til å rocke livet med her. Det er like vondt å si hadet hver gang, og vi sto og grein utenfor her begge to i dag morges. Og jada, vi ses igjen. Til sommeren allerede, men dette kapittelet er over. De er på utgående kontrakt, og det samme er vi. Hvor de eller vi havner vet vi ikke, og om vi havner her igjen, er det sikkert at de er her, og omvendt. Så det er trist, men mest av alt så er de tårene som kommer fylt med kjærlighet og takknemlighet. Og for å være helt ærlig så føler jeg meg egentlig bare som verdens heldigste som har fått treffe henne, og få ha en bestiss som nabo, i tykt og tynt. Så ja, det er litt ekstra tomt her idag, men sånn er det. Hockeylivet. 

Lilla kjole HER – Grønn kjole HER

Jeg har forresten begynt å titte på kjoler til bryllupet vi skal i til sommeren, og har funnet disse to fine. Hva synes du? Det er ikke sikkert jeg behøver noe nytt heller, men det er uansett gøy å titte litt og få litt inspirasjon. Bryllup er jo så stas! Har du tips til en kjole jeg bare må se, så må du rope ut. Tenk at vennene våre skal begynne å gifte seg… Det er så fint det 💛 Og tenk når vi skal det! Klyp meg i armen…

I kveld skal jeg ha en hjemmekveld foran TV-en, og jeg har handlet inn til taco for en. Cheesedip og hele pakka. YUMMY! Helgen byr på tjejheng, brunsj, jobb, hockey og sol – Og om vi reiser hjem nå eller da, så er det jaggu ikke altfor mange helgene igjen av denne sesongen… 

Jeg håper helgen din blir fylt med solskinn, latter og god mat 💛 La magen puste og la for all del ikke idioter ødelegge et eneste sekund.

Klem fra meg,