Vi har flytta vi…

Bildet jeg sendte til mamma og pappa torsdag kveld… 

Okei, hvor skal jeg begynne? Om jeg skal være ærlig, så vet jeg ikke helt selv. It’s been a ride. Men la oss begynne fra da C valgte å bryte kontrakten sin i USA.

Det føles ut som at de siste ukene, egentlig hele sesongen hittil, har vært en sammenhengende røre. Jeg har gått på autopilot, noe jeg har gjort ganske lenge.

Samtidig som vi forsøkte å lande i valget vårt, livet, i hverandre, og ikke minst oss selv, stormet det rundt oss. Det ble mye frem og tilbake. Mange tok kontakt, og viste interesse. Jeg er glad for at jeg har lært meg å ikke flytte inn mentalt alle stedene som har blir nevnt på vår vei med tiden, det gjør det hele litt enklere å forholde seg til. Med en gang man har googlet flybilletter, har man liksom gjort det. Men okey! C kom hjem fra USA, og jeg var jo allerede hjemme. Valget om å forlate laget i USA var åpenbart tøft, men har vist seg igjen og igjen å være helt rett.

Når han kom hjem ventet det mange heftige samtaler, det ble en del venting, mye frustrasjon og frem og tilbake. Utrolig nok, er vi gode på det også, vi har blitt gode på det. Etter mye om og men, valgte han å signere her hjemme i Norge, for Frisk Asker. Vi er ekstremt takknemlige for mulighetene her hjemme, den klubben, alt de er for oss og har gjort for oss.

Allerede samme kveld fikk jeg flere spørsmål om det føltes deilig, og om jeg fant roen nå. For å være helt ærlig, så har jeg ikke klart å svare på det. Vi har jo visst hva som har rørt seg, om alle meldinger, samtaler og hit og dit. Så når jeg har fått spørsmål om jeg gleder meg til julefeiring hjemme, er sannheten at jeg ikke har turt å tenke på det enda. For allerede under første kampen her hjemme, fleipa agenten til C med at han ikke hadde planlagt jula hjemme helt enda, om han var oss. Det var litt spøk, men mest alvor.

Jeg har vært skikkelig usikker på om jeg skulle kjøpe juletre og pynte til jul. Jeg har fleipa til alle rundt oss, at med en gang vi drar og kjøper juletre, så skjer det noe. Vi gjorde det på onsdag, og under kampen på torsdag fikk jeg melding av agenten til C hvor han spurte om jeg hadde tid til å prate. Jeg fant meg et ledig hjørne i hallen, og ringte han med en gang. Laget, som en stund har vært veldig interesserte, ville ha han. Jeg begynte bare å le. Det jævla juletreet. Også tror jeg at jeg egentlig visste det, innerst inne. At det er derfor jeg ikke har planlagt noe, turt å ta helt av og holdt meg i skinnet liksom. Kanskje det er det som heter klok av skade? Jeg veit ikke, det spiller ingen rolle. Dette føles hvert fall veldig bra. Det er veldig bra for C, det føles bra ut for meg og det er forbanna spennende. Igjen.

Se bort i fra svensken hahhaha!!! 

Sent fredag kveld kom det endelige “ja-et”, og i går morges kom kontrakten. Det føles bra, og helt rett. Jeg er glad, og C er glad. Når man signerer en kontrakt om sommeren, har man vanligvis tid til å fordøye prosessen litt. Forberede seg og planlegge. Så hvorfor deles det allerede nå? Jo, fordi C skal spille første kamp for hans nye lag i morgen. Og vi? Vi er allerede på plass.

I Helsinki.