Det er på tide å ta en prat

* annonse / adlinks *

God tirsdag og godt nytt år ❤️

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg sitter rundt kjøkkenbordet i leiligheten vår i Helsinki. Det har snødd i natt, og jeg skal innrømme at jeg hadde et lite håp om at asfalten skulle fortsette å være bar, til tross for at det var temmelig urealistisk. Asfalten var nemlig bar her da vi landa på nyttårsaften, men nå er det winter wonderland igjen. Og det er helt greit, det er fint å kunne glede seg til sommeren si!

Det er første gang i livet, at er nytt år føles helt ålreit. Jeg har nesten tatt så lett på det denne gangen, at jeg lurer på når det skal hente meg inn. Jeg pleier å både føle meg ustø og usikker når årets siste dager står for tur, og jeg pleier å være temmelig frynsete på årets aller siste. Og for så vidt 1. januar også. Litt som at jeg har panikk fordi arkene er så blanke at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. I år derimot… Jeg er sjokkerende rolig. Jeg gleder meg til og med. Kanskje det betyr at jeg for første gang på veldig, veldig lenge, er på et ordentlig bra sted? Jeg håper det.

Når jeg ser tilbake på 2022, så er det jo til å bli svimmel av. Vi rakk å bo i tre land og fire byer. Wow. Det i seg selv er jo sinnssykt krevende ikke sant, og i tillegg var det jo alt det andre. Alt det andre som livet krevde, ga oss og utfordret oss på. Så kanskje det er derfor jeg sitter her og hamrer løs på tastaturet med en viss tilfredsstillhet over meg. At det gikk bra liksom, og at jeg føler meg sterk. Hva nå? Nei, det føles livsfarlig å si – Så sørg for å holde det oss i mellom.

I 2022 jobbet jeg hardere enn noen gang og jeg flyttet jorden rundt – bokstavelig talt. Jeg fikk meg venner for livet, i både nye bekjentskaper og i gamle. Jeg tok min første tatovering, og den har jeg knapt vist til noen. Vi brukte alt vi hadde på å kjøpe to leiligheter på tre uker, vi overtok hjemmet vårt hjemme i Norge, jeg ble fri for celleforandringer, og jeg gikk gjennom en spontanabort. For et helvete sistnevnte var. Det gjorde at jeg ikke klarte å ta innover meg noe av det andre heller, for å være ærlig. Ironisk nok så sto jeg midt i spontanaborten da de ringte fra sykehuset og sa at de siste celleprøvene mine var fine. To timer før vi skulle reise på Stavernfestivalen. Og jeg sa det egentlig ikke til noen. Det ble liksom litt mye. Og det er sånn hele 2022 føles, nemlig mye. Men det er nok sånn noen ville beskrevet meg også, så det ligger kanskje noe i det. Og herregud! Jeg fikk jo ring på fingeren også, og ble forlovet med mannen i mitt liv. Som jeg helt oppriktig fortsatt egentlig lurer på om er en greie. En greie eller bare knallhard jobb. Det er jaggu flaks at vi er hardtarbeidende begge to.

Så året som startet i Los Angeles, sluttet i Helsinki. Vi har opplevd Spania flere ganger, Tampere, Greenville, New York, LA og alt den sinnssyke byen har å by på, Palm Springs, Malibu, Davos. Romjulen ble jo tilbragt der, i vakre, vakre Sveits. Jeg hadde hørt at det var et vakkert land, men at det var så vakkert visste jeg ikke. For et sinnssyk fet reise jeg fikk med meg der. Wow. Det føles nesten ulovlig ut å prate om de dagene, men jeg fikk minner for livet. For en fest det ble, og var. Det som kan vises ligger i høydepunkter under profilen min på Instagram, resten ligger som høydepunkt i minneboka.

Den røde jakka mi er HERFRA❣️

På mange måter ble årets siste dager årets høydepunkt. Om det er fordi det ligger så friskt i minne eller ikke, det vet jeg ikke. Jeg demrer liksom fint tilbake til en sykkeltur på kveldstid, med stjernene over oss i Palm Springs også. Jeg tror bare forskjellen er at jeg plutselig connecta med det jeg gjorde da vi var i Sveits, og jeg faktisk klarte å ta det innover meg. Så det er kanskje en annen grunn til at ting føles litt mer ålreit nå, nemlig at jeg har stengt alt ute i hele 2022 – Holdt pusten på en måte. Nå skal det pustes hvert fall. Og jeg begynner endelig å kjenne at det kribler i hele kroppen av både motivasjon, lyst og glede igjen. Og jeg er en drømmer, men jeg er også en kontrollfreak, så jeg forsøker liksom alltid å finne grunner til ting. For jeg er nok ingen overtenker, men en overanalyserer. Hvorfor har jeg det så bra nå liksom? Er det at jeg har slutta på p-piller, at jeg har flaks eller er det den, den eller den grunnen? Jeg forsøker å la være, og bare være i nuet. Sånn som de sier at er så viktig. Det er jo tross alt litt det som er greia, eller hva?

Vi stortrives hvert fall i Helsinki, både i leiligheten som er totalt annerledes fra den hjemme, i klubben vi er så heldige å få være en del av nå og i livet generelt. Det føles ut som at vi har vært her hele sesongen, men sannheten er jo at vi bare har vært her i fire uker. Tenk å leve et helt liv på fire uker a! For ikke å snakke om på en sesong. For siden sesongen startet, har vi rukket å være i LA, South-Carolina, en svipptur hjemme, i Davos, også her. Det er kanskje ikke rart jeg har vært litt svett på ryggen. Takknemlig, og svett, haha!

💕 Her er forresten noe av det dere har spurt om hvor er fra i det siste 💕

Jakke HER – Jeans HER – Genser HER – Boots HER

I dag får vi faktisk besøk igjen også. Det er en hylling av alle mammaer på kampen her på lørdag, så da måtte jo mammaen til C komme. Også kommer broren hans og kjæresten, før de skal reise i militæret. Og jeg, jeg skal komme på gymmet nå jeg. Jeg har nemlig meldt meg inn i et gym fem minutter å gå fra oss. Og løsningen der var genial! Jeg kan jo ikke en gang være medlem at et treningssentret hjemme på grunn av de irriterende bindingstidene, eller, jeg kan – Men det er ganske uøkonomisk, haha. Her betalte jeg for en måned, og jeg kan også kjøpe klipp om jeg heller vil det. Så når det har gått en måned kan jeg fylle på med det jeg har behov for og trenger! Genialt, for en som lever et tullete liv uten stabilitet nok for å binde seg opp på noe.

Så ja, det er planen nå. Og jeg håper at du har hatt en god start på det nye året, at du har det bra og at du har noe å glede deg til. Husk at du ikke trenger å forandre deg da, bare fordi det er et nytt år liksom. Du er ganske ålreit fra før, og det du trenger er kanskje bare å være litt greiere mot deg selv, prioritere deg selv litt mer eller ta litt mer vare på deg selv. Husk at den kroppen og det hodet du har nå, er det eneste stedet du må bo i for resten av livet – Så sørg for å gjøre det til et ålreit sted å være.

Vi snakkes, Ilu.