Hei fra et stykk kaputt kvinnemenneske!

Denne dagen har vært lang og det var for så vidt gårsdagen også. Hei hvor det går, sier bare jeg, samtidig som jeg kjemper en heftig kamp mot de svært tunge øyelokkene mine.

I dag ringte alarmen (for tredje dagen på rad) mye tidligere enn det jeg syntes er akseptabelt å stå opp. Jeg brukte kortere tid på å stelle meg enn antatt og det eneste jeg klarte å tenke på da jeg var klar 10 minutter før jeg egentlig skulle dra i dag morges var at jeg hadde rukket å sove 10 minutter til. Ja, jeg er en sånn en.

Jeg sov hjemme hos mamma og pappa i natt ettersom jeg skulle holde et foredrag ikke langt fra de. Og det foredraget, du… Jeg har gruet meg til det i tre måneder, og jeg er egentlig ikke av typen som gruer meg mer enn nødvendig.

Jeg tror følelsen av at jeg måtte spy var en blanding av at det var en god bunt med bedriftsledere som var dobbelt så gamle som meg, som er dobbelt så kloke så meg og som har dobbelt så mye kunnskap som meg som var dagens publikum. Men vet du hva? Jeg hoppet inn i det med begge bena og landet temmelig godt. Det gikk over all forventing og papsen meldte at han var stum av beundring. Om han sa det som pappa eller som manager vet jeg sannelig ikke, men det spiller ingen rolle for jeg klarte det jeg!

Etter endt foredrag heiv jeg meg rundt for å rekke dagens første møte, før jeg duret videre i to til. Ja, og mellom slaga hadde jeg to telefonmøter.

Om jeg har vært litt svett idag? Jada, det kan du tru. Så svett at jeg kom på nå at jeg har lagt lommeboka mi i kjøleskapet. Haha, er det mulig? 

Når jeg ramlet inn døra her hjemme i ettermiddag, vel vitende om at arbeidsdagen enda ikke var helt over skjønte jeg at jeg hadde to valg.

Nr. 1 – Å ta på meg joggeskoa og gå meg en tur for å kvikne litt og for å finne litt energi.

Nr. 2 – Ta meg en powernap og antakeligvis ikke få gjort noe av det jeg burde.

Jeg gikk derfor motvillig for alternativ nummer én, men var strålende fornøyd da jeg satt meg nydusjet ned i sofaen for en stund siden.

Etter enda litt jobb er planen nå å si farvel til macen for i dag, lage tomatsuppe med egg og se på Paradise Hotel. Prima! 

Jeg tenker forresten litt på den isen jeg har i fryseren…

Vi snakkes i morgen🌼

Over og ut.

– verdens diggeste bukse finner du HER – 

✗ Da alarmen ringte grytidlig i dag morges spratt jeg opp av senga i panikk for at jeg hadde forsovet meg. Bare for å ha sagt det: Jeg har aldri forsovet meg. Jeg tror det kommer av at han som vanligvis tar opp den andre halvdelen av senga ikke er her og at jeg er vandt til at vi er to om å komme oss opp om morgenen. To alarmer er liksom tryggere enn én.

✗ Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette, men det jeg har mest lyst på i hele verden akkurat nå er kyllingsalat med pesto, digg kylling og kokte egg.

✗ Se Eagles på NRK. Jeg blir nesten flau over at jeg syntes den var så bra, men jeg ble helt hekta og så hele sesong 1 på en kveld. Jada! Jeg digga SKAM, men jeg digga Eagles enda mer. Vet ikke om du kommer til å gjøre det også, men det er hvert fall verdt et forsøk. Nå bodde jo vi ikke så langt fra der serien er fra i fjor og C spilte kamper i den hallen og jeg var også der, så det ble enda litt mer personlig – Men SE DEN! Jubler over at det kommer en sesong 2.

✗ I dag morges sto jeg og stampa på et stappa tog midt i rushen. Jeg mimret tilbake til da jeg gjorde det nesten hver dag mens jeg gikk på videregående og konkluderte med at det var en av de største grunnene til at jeg hatet å starte tidlig på skolen. Null stress å sitte på toget, men å stå og sniffe armhulen til noen fordi det er så trangt er ikke like null stress. Jada, luksusproblemer er det nok av. Ikke tenk på det! 

✗ For noen dager siden fikk jeg en melding fra en av landets største kjendiser som skrøt av podkasten miiiiin. Jeg ble så stolt at jeg ikke en gang tør å spørre om jeg kan få dele det. Du kan jo tro at jeg ble kry! Da gikk det plutselig litt opp for meg at det ikke bare er mamma som hører på den.

✗ Den siste tiden har jeg funnet skikkelig tilbake til løpegleden igjen. Jeg trodde vi hadde gjort det slutt for alltid, men sannelig har vi ikke funnet tilbake til hverandre. Håper vi kan være sammen i all evighet. Hvert fall til jeg sitter på gamlehjemmet og kan skryte av hvor deilig jeg syntes det var å løpe turer i skogen da jeg var ung. Haha!

✗ Det er noe jeg egentlig har lyst til å dele med dere, men som sitter litt langt inne. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg tror at jeg har kvinnet meg opp til at jeg skal dele det i kveld.

✗ Jeg skal på en stor sommerfest på torsdag og har ikke peiling på hva jeg skal ha på meg. Det å dra på meg en sommerkjole og stiletthælene virker veldig fjernet akkurat nå. Men, jeg skal dra, jeg har lovet det. ‘Kom som du er’, du liksom. Kanke dra fest i joggisen vet du.

✗ Med fare for å virke hjerteløs og grusom… Jeg har faktisk sluttet å følge en del ‘mammaprofiler’ på Instagram. Jeg ELSKER barn, men det kan liksom bli litt for mye av det gode. Det endrer seg sikkert den dagen jeg selv blir mamma, men akkurat nå er jeg ikke der at jeg engasjerer meg så mye i hvilket bleiemerke som er best. Men hey, godt vi er forskjellige si!

✗ Nå skal jeg dukke inn i mailboksen og ordne opp i det som må ordnes der. Jeg håper tirsdagen din er litt lysere enn været er her og at du er tilfreds💛 Takk for at du følger meg.

Vi snaaaaakkes!

Jeg husker første gang jeg fikk beskjed om at jenter ikke kan spille fotball. Jeg gikk i 1.klasse, hadde en storebror som spilte fotball som jeg så opp til med store øyne og jeg kunne ikke skjønne hva han som sa det mente. Jeg kunne jo spille fotball, jeg.

Siden den gangen har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jenter ikke kan spille fotball, at det er det samme for mannfolk å se på ‘damefotball’ som det er å se på porno og at det er latterlig med ‘damefotball’.

For noen dager siden leste jeg et oppgitt innlegg av en gammel lagvenninne. Hun spiller i toppserien (den øverste divisjonen i landet) og hadde fått nok av drittkommentarer og drittslenging. Og vet du hva? Det er nok.

Og la meg gi bare tre grunner før jeg fortsetter.

– I 2018 ble Ada Hegerberg som om tidenes første kvinnelige Ballon d’Or-vinner. Som tidenes første norske.

– I sommer skal kvinnelandslaget spille VM. Siste herrelandslaget spilte VM var i 1998.

– Kvinnelandslaget har tatt ni medaljer de siste tolv europamesterskapene.

Nå spiller jeg fotball bare fordi det er gøy, god trening og sosialt. Men senest forrige sesong var det noen yngre gutter som gikk forbi banen der vi spilte kamp og skrek at ‘damer kan f*en ikke spille fotball’. Da hadde jeg bare dager før sittet på tribunen på Intility arena med tårer i øynene og sett det norske kvinnelandslaget kvalifisere seg til VM.

Noe gutta som gikk forbi banen der vi spilte neppe hadde fått med seg. Eller kanskje, men det hadde kanskje ikke noe å si. Siden de bare er damer.

Det er jo bare damefotball.

De kvinnelige idrettsutøverne som spiller fotball både i Champions Leauge, noen av verdens beste ligaer og landslag settes liksom i en bås, og det er omtrent bare i fotball vi gjør det. Akkurat som at damene driver med noe annet enn mannfolka.

Jeg tror neppe Therese Johaug får slengt etter seg at hun ikke kan gå på ski fordi hun er dame. Bare fordi Johannes Høsflot Klæbo går raskere.

Jeg tror neppe Nora Mørk får slengt etter seg at hun ikke kan spille håndball fordi hun er dame. Bare fordi Sander Sagosen kaster hardere.

Jeg tror neppe Trine Hattestad ofte har opplevd å få høre at hun ikke kan kaste spyd fordi hun er dame. Bare fordi Andreas Thorkildsen sine spyd til sammenlikning veier ca. 200 gram mer enn hennes og er lenger.

De damene jeg kjenner som spiller fotball på toppnivå er gjennomtrente, de er ekstremt dedikerte og de er helt rå. De er fotballspillere. Forskjellen er at mange av de er avhengige av å studere og jobbe fulltid ved siden av.

Ikke vær en sur, kjip og gretten fyr i kommentarfeltene. Ikke vær han som lirer av seg drittkommentarer fordi gutta på kontoret skal le. Ikke vær han som skriver dritt.

Ta deg heller en tur på kamp, for du vil se tøffe og topptrente jenter som gir alt.

Vi har faktisk et landslag som skal spille fotball-VM, og det er helt rått.

 

 

 

 

Look a like-antrekk – Jakke: HER– Skjorte HER – Bukse HER (samme passform) 

Hei fredag og hei dere 💛

Akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme og gjør unna siste punkt på to do-lista mi, samtidig som jeg drikker Pepsi Max.

Hockeyspilleren ligger som slakt på soverommet og magen min rumler. Jeg var jo alene her hjemme i går og jeg fikk det for meg at jeg skulle bake kake når klokka var godt over halv elleve. Lakenskrekk, kaller C det. Tror han har rett.

Det sier faktisk litt, for som mange av dere vet er ikke akkurat jeg hun som digger å henge på kjøkkenet, men i går fikk jeg en raptus. Og kaka? Mhmmm… Den ble så god! Jeg smakte den først i stad når C kom hjem fra samling og jeg har allerede lovet lillesøster å bake den med henne i kveld. Jeg kalte den ‘VM-kake’ og jeg tror sannelig at jeg skal dele oppskriften med dere om den blir like bra i kveld. Den er nemlig PERFEKT for 17.mai! Ja, jeg fikk forresten god hjelp fra Toro, men hallo – Det enkle er ofte det beste. Det at jeg fikk den til så bra som jeg gjorde, betyr at alle kan klare det. Bare så det er sagt.

Jeg har akkurat hatt mommoen til C på tråden, for vi har bestilt flybilletter til Slovakia. Vi reiser ned rett etter at VM har startet og blir en liten stund. Ja, det er forresten en av grunnene til at jeg må kjappe meg å få en smak av 17.mai-kake nå, ettersom jeg faktisk er der nede på 17.mai! Noe sier meg at det blir lite kake med norske flagg der.

Magen rumler og magen min vil aller helst hive inn på med siste rest av kaka, mens hodet sier at det er lurt å spise noe som fyller opp med litt mer. Selv om jeg egentlig bare vil ha kake. Kake. Kake. Kake. Nei. Mat først, også kake. Såpass har mamsen fått lært meg.

Nå skal jeg forsøke å riste liv i slakten på soverommet. Vi skal nemlig kjøpe dressko og ture hjem til mamma og pappa der det står taco, Wisting og kakebaking på planen.

Jeg håper fredagen deres har vært fin hittil. Jeg har forresten et tips til hva du ikke burde prøve hjemme…

Badet mitt så nemlig sånn ut mens kaken sto i ovnen i går kveld. Ja, og det er ikke kake – Men selvbruning. Om selvbruning funker på hvit vegg? Jada. Det funker som søren.

Vi snakkes! STOR klem fra meg

Foto: Andre Kjernsli 

Første gang jeg traff C satt han i et hjørne med hetta dratt godt over hodet. Jeg lurer enda på om han trodde at han var kul da, eller hva greia var. Jeg satt og pratet med kompisene hans, lo og lurte på når han egentlig skulle si noe. Han glimtet til med noen gullkorn i ny og ne, men sa minst mulig.

Av en eller annen grunn lot jeg meg allikevel fascinere av den stille og sjenerte fyren i hjørnet og vi møttes igjen. Igjen. Igjen. Og igjen. Jeg forelsket meg ganske fort og husker enda hvor fornøyd jeg var da kompisen hans, Fabian, sa at han aldri hadde sett C så dum før.

Selv om C påsto at han egentlig ikke hadde tid til å ha dame så klarte han ikke å si nei når jeg sa at det var på tide at vi skulle bli kjærester. Det var bare en ting jeg måtte vite før vi ble enige om at vi kunne kalle oss kjærester, og det var at ingenting var viktigere en hockeyen.

‘Selv ikke muttern altså’. 

Jeg lærte fort at han mente alvor og fort ble hockeyen er stor del av livet mitt også. Da jeg pådro meg en stygg skade på fotballbanen og fikk beskjed om at jeg måtte legge fotballsatsingen til side reddet på en måte hockeymiljøet meg litt, og jeg var på mange kamper. MANGE KAMPER. Jeg fylte sorgen og tomrommet jeg hadde over å måtte slutte med det jeg elsket mest, med det C elsket mest, og det hjalp – Utrolig nok.

Det gikk først opp for meg at det hadde klikka for meg da jeg satt og leste til eksamen i hallen. Hva i alle dager hadde skjedd liksom?

Første gang jeg traff C var jeg 16 år gammel, og det begynner å bli mange år siden. Siden da har vi hatt mange oppturer, nedturer og vi har faktisk stått bomstille også. Vi har vokst, utviklet oss, lært og tidvis gått litt forskjellige veier. Er det en ting som ikke har endret seg så er det at hockeyen er det viktigste i livet til C.

Jeg har de siste årene sett hvor mange timer han har lagt ned på hockeybanen, hvor mange timer han har lagt ned når lyset har vært slukket og alle andre har dratt hjem, hvor mye energi han har brukt og hvor mye han har ofret for å nå drømmene sine. Jeg kan skrive under på at det ikke har vært lett, at jeg stadig vekk drar meg i håret og at det tidvis er veldig tøft, men det har også vært enormt mange oppturer, opplevelser og øyeblikk.

I dag er C tatt ut til VM og jeg er så stolt at jeg sprekker. Han er så rå og det er så fortjent.

Gratulerer Christian, kjør på og vær best.

Jeg elsker deg🖤

✗ Jeg har vært fastmedlem av pollenklubben siden jeg var liten. Fordelen min er at jeg glemmer hvordan det sto til i fjor, hvert eneste år. Derfor tror jeg hvert år at ‘det har aldri vært så ille som nå’🤧

✗ C er borte denne uka også og jeg begynner sannelig å få teken på ‘gressenke’ livet. Han må passe på så jeg ikke begynner å like det litt for godt.

✗ Okei, jeg er ikke så redd for at jeg kommer til å like det litt for godt. Jeg savner han med en gang han går ut døra hjemmefra og jeg gleder meg til han ikke er hjemme på lånt tid igjen. Men, jeg må bare holde ut litt til. Jeg trøster meg med at ‘den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves’.

✗ Finnes det egentlig en uskreven regel om hvor grensa går på hva man ikke trenger å vipse tilbake eller be om? Er man gjerrig om man ber noen vipse 40,- eller er det en selvfølge?

✗ Jeg. Har. Blitt. Hekta. På kjoler. På sommerkjoler. Kjoler til hverdag, fest og til å vaske leiligheten med. Ja, så voldsomt er det kanskje ikke – Men omtrent.

✗ Jeg har vært medlem av en gruppe på Facebook som heter ‘Hey Girl! Oslo’ i flere år. Det er en gruppe bestående av damer i Osloområdet som har lyst til å danne nye vennskap, å treffe nye mennesker og ikke minst bli kjent med andre damer. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er den mest aktive der inne, men det er mye aktivitet, MANGE har funnet nye venner og det skjer mye kult der inne. Etter hva jeg vet finnes det forskjellige Hey Girl! grupper rundt om i landet, så søk opp og finn den som er nærmest deg. Kanskje du kan få deg en ny treningsvenninne eller en å dra på ferie med? Det er genialt og jeg hyller alle som tør å ta sjansen!

✗ Med fare for at noen skal tro at jeg er tretti år eldre enn det jeg er og gretten: Natt til søndag var jeg så nære ved å despe på russebussen i nabolaget. Flaks for meg var det noen andre som gjorde det i stedet og kjipt for de. Herregud, ha det gøy, dans, syng av full hals, ligg om du vil og kos deg, men gi faen i å holde et helt nabolag oppe mellom 03.30-05.00. Det ekke gøy. Det var ikke sånn at det hjalp å lukke vinduet og putte i ørepropper heller. Det var disco inne på soverommet.

✗ Apropos russ! I går så jeg noen jenter som ville dra med seg andre russ som ikke hadde så mange å henge med i russetiden til å henge med de. I like 👏🏼

✗ Jeg er veldig selvstendig. Jeg tjener mine egne penger, kjøper mine egne ting og betaler mine egne regninger. Jeg klarer meg fint selv og er sjeldent avhengig av andre.

I går var jeg på date med C og vi var innom noen butikker for å kikke. Jeg falt pladask for en topp og et belte, og bestemte meg for å kjøpe det. Jeg hadde prestert å legge igjen lommeboken min (dekselet til mobilen) i bilen og C sa at han tok det. Det kan ha sett ut som at jeg tok det som verdens største selvfølge at han skulle kjøpe det jeg skulle ha, men jeg krympet cirka ti centimeter da han bak kassa så på meg og sa ‘så heldig du er som slipper og betale’ i det han ga meg posen. Tell til ti, Martine. Tell til ti. 

✗ I stad så jeg to stykker gå sammen der han ene hadde på seg shorts og t-skjorte, mens han andre hadde på seg jeans, jakke og skjerf. Syntes det beskriver denne årstiden ganske så greit. Da er jo umulig å kle seg riktig, haha!

✗ Nå skal jeg på fotballtrening, legge vekk mobilen og svette litt. Digg det!

Jeg håper tirsdagen din har vært bra og at du ikke er medlem av pollen-klubben!

Over og ut💛

I dag føler jeg meg sånn👆🏼

Jeg har en av de dagene der jeg kan begynne å grine av at det er tomt for ost i kjøleskapet og av at headsetet mitt har krølla seg. Jeg er sur, jeg bjeffer for ingenting og er rett og slett fortvila.

Det har ikke skjedd noe spesielt og alt er egentlig bra. Det er bare livet som har slått meg litt i trynet og jeg som har foretatt en krasjlanding.

Hurra for drittdager si!

Jeg har derfor ingenting annet å komme med en dette heller. Jeg vet liksom ikke hva annet jeg kan si enn ‘hei, denne dagen suger, f*ck off, hade’.

Jeg kunne lata som at alt er fryd og gammen idag, men jeg spyr av tanken. Av og til så er’e dritt, og sånn er det jo bare. Og alle dager er ikke like digge, dessverre! 

Nå skal jeg prøve å putte den dårlige samvittigheten jeg av en eller annen grunn kjenner at presser på i brystet i en skuff (plis, bli der), logge av og ta fatt på serien ‘Quicksand’ sammen med mamma.

Ja, også trøster jeg meg med at det heldigvis er det mange flere gode dager, enn dager som idag💖

Jeg håper at dagen din har vært fin og om ikke – Så er det helt greit og jeg håper at morgendagen blir bedre.

Vi snakkes. Klem fra meg!

– Look a like-antrekk: Genser HER, bukse HER, hårbøyle HER – 

🐣 Hva med å ta en skikkelig opprydning i klesskapet? Få et system, finn ut hva du kan selge eller gi bort og kanskje du er som meg og får deg en liten overraskelse og tenker ‘oi, denne er jo egentlig veldig fin’? Kanskje det er en bukse som ikke passer lenger, eller kanskje du har en genser en venninne har mer bruk for enn deg? Uansett, det er DIGG med en opprydding i klesskapet.

🐣 Se ‘Den som dreper’ på Viaplay. Altså, den er så bra, grusom og forferdelig på en gang. Er du som meg og elsker nordisk krim er den hvert fall midt i blinken.

🐣 Spill, spill! Tørk støv av gamle brettspill eller dra frem kortstokken du egentlig hadde glemt at du hadde. I familien min skaper det alltid et enormt engasjement, latter og ja, litt krangling – Men det hører med, hehe.

🐣 SPIS IS! Enten i solveggen eller foran påskekrimmen.

🐣 Gå tur i skogen! Her jeg synger den snøen på det siste verset. Det er derfor lite skimuligheter, men det betyr jo ikke at man ikke kan legge ut på tur for det, vel! Jeg elsker å gå tur i skogen, enten om det er alene for å trimme litt eller med noen jeg er glad i for å grille pølser og spise kvikklunsj.

🐣 Vask sminkepungen og rydd i skapene på badet. Det er hvert fall noe jeg burde gjøre!

🐣 Ja, og mitt beste tips som jeg nevnte i forrige innlegg: Logg av Instagram og logg på livet. Det du gjør er mer enn bra nok og du behøver ikke å sammenlikne det du gjør med hva alle andre gjør!

Vi snakkes om ikke så altfor lenge 💛

Hei og velkommen til hockeybloggen. Jeg skulle gjerne skrevet om at jeg har fikset neglene mine, at sola skinner eller at jeg har ryddet i klesskapet i dag, men akkurat i dag finnes det viktigere ting. Oh boy, jeg er så nervøs. Det kjennes ut som at det på den ene siden er 17.mai og at det på den andre siden skal skje noe forferdelig. Shit pomfritt. 

Tingen er den at det i dag er den syvende uken med ‘sluttspill’. I hockeyverden er det, det største. Det spilles kvartfinaler, semifinaler og finaler. Det har altså vært kamper annenhver dag i syv uker. SYV UKER! Laget til hockeyspilleren min er i finalen, og vinner de kampen i dag, så vinner de gull. Taper de, MÅ de vinne på onsdag, og om ikke, så blir det sølv.

Det har omtrent ikke dreid seg om noe annet de to siste månedene her i heimen og konkurranseinstinktet mitt koblet seg på for en del uker siden. Ikke faen at de skal tape. Jeg har ikke brukt så mye tid, energi og krefter på dette for at det ikke skal gå veien nå skal jeg si deg.

Jeg har til og med blitt en av de som skriker på motstanderlaget, som synger sangene til supporterne og som er oppdatert på absolutt alle hockeynyheter. Noen vil nok kalle det hjernevasking, og jeg sier meg ikke uenig. Jeg er hvert fall svært miljøskada.

Men, for å bable om litt annet enn hockey (for dere som gir beng, det er helt greit), så har jeg håndtert dagens nerver med en treningsøkt, med å vaske leiligheten, med å shave bikinilinja og rydde i klesskapet. Jeg har nemlig tro på at hvis jeg rydder i alt annet, så rydder jeg i følelsene mine også. Det hjalp litt når en av de andre damene sendte snap av at hun tok sol for å forbrede seg til kampen. Akkurat som at det hjelper at jeg shaver bikinilinja og at hun tar sol. Heia, heia du liksom.

HAHA!

Aprops negler. Jeg fikset neglene mine på fredag og jeg har ikke gjort det siden videregående. Jeg hadde helt glemt hvorfor jeg sluttet med det, men ble fort påmint om hvorfor… Nå må jeg nemlig spørre om hjelp når jeg skal åpne en ny Pepsi Max-boks. Eller hente en gaffel og ta saken i egne hender. Men, fint er det hvert fall.

Nå skal jeg hive innpå med litt mat, vente på at familien ankommer og prøve å håndtere nervene. Jeg er for så vidt glad for at C ikke er 10 % så nervøs som meg en gang. Takk og lov!

Jeg krysser det jeg har, samtidig som jeg gleder meg til at C skal ta seg av alt av husarbeid og middagsplanlegging de syv neste ukene.

Jeg håper at mandagen din har vært fin💛

Skulle du være gæren nok så begynner sendinga til kampen 18.30 på TV 2 Sport 2 idag. Og om du vil se på noe annet kan du se ‘Sex Education’ på Netflix.

 

 

Nå skal jeg skrive om noe jeg egentlig syntes at det er skikkelig teit å skrive om. Jeg syntes faktisk at det er ganske flaut. Men jeg skriver det fordi jeg i går ble stoppet opp på kampen til kjæresten min av en som skrøt av meg ved å si «jøss, det er hockeyfrua si det, du har skjønt hvordan det skal være». Fordi jeg var på kampen som kjæresten min spilte. På bursdagen hans.

Men jeg skriver dette aller mest fordi en journalist ringte meg i går for å spørre om hvordan det var å være hockeyfrue i sluttspillet. Hockeyfrue. Martine, 21 år, hockeyfrue.

Jeg opplever mye kult på grunn av jobben til kjæresten min. Jeg får besøkt steder jeg ellers aldri hadde gjort, jeg blir rik på uforglemmelige øyeblikk, jeg lærer mye og jeg er så heldig å ha blitt kjent med mange bra mennesker. Ja, og en haug av bra damer på grunn av jobben til kjæresten min. Verden over.

Jeg kjenner damer som omtrent tar seg av tre barn alene, fordi mannen deres spiller hockey.

Jeg kjenner damer som driver store, egne firmaer, som er sammen med hockeyspillere.

Jeg kjenner damer som jobber døgnet rundt for å få hverdagen til å gå rundt, fordi mannen spiller ishockey.

Jeg kjenner damer som har flyttet tre ganger i år og bor i en koffert, fordi mannen deres spiller hockey.

Jeg kjenner sterke, bra, imponerende, flotte og tøffe damer. Damer som tilfeldigvis er sammen med menn som spiller ishockey.

Og hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg de færreste av disse syntes det er fett å til syvende og sist å bare være en hockeyfrue. 

For vi er ganske mye mer, og ikke for å være vanskelig eller noe sånt, men jeg tviler på at jeg hadde blitt kalt søppelfrue om samboeren min hadde vært renovasjonsarbeider. Ei heller lærerfrue om mannen min var lærer. Men, ikke vet jeg.

Jeg er skikkelig stolt av kjæresten min. Jeg er stolt av det han presterer, det han gjør, det han får til og av hvem han er, men hva han jobber med definerer ikke hvem jeg er, ei heller hva jobben min som kjæreste er. Jeg går heller ikke rundt og bare gjør “hockeyfrue” ting fordi han spiller ishockey.

Jeg kan godt tulle med “hockeyfrue” jeg også, men jeg er på ingen måte interessert i å stille opp i en sak der jeg skal snakke ut om livet som hockeyfrue. Men jeg kan godt fortelle om at alt ansvaret ligger på meg her hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når han er mer borte enn han er hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når han ikke kan være med i begravelsen til et familiemedlem fordi han spiller kamp. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når han må prioritere å sove, fremfor å bidra hjemme. Jeg kan godt fortelle om at det er kjipt når alt tidvis handler om han. Hva han skal. Hva han må gjøre.

Og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det er å ha tre barn i tillegg, og skulle balansere det – Nesten alene.

Til syvende og sist så er det mest moro, det gir ekstremt mye og det er skikkelig kult. Men når han kommer inn døra etter en kamp så er han bare kjæresten min, og ikke en hockeyspiller.

Så hvis journalisten er keen på en sak, så kan jeg, og garantert flere fortelle om hvordan det er på privaten. Hvordan det er når de kommer hjem midt på natten, enten sure, eller glade. Hvordan det er når de må stå over ting som er viktig for oss, på grunn av jobbene sine. Hvordan det er når alt handler om de, at de skal prestere og hva de må gjøre. Og det er sjeldent glamorøst. Det er mye sure sokker, husarbeid, matlaging, diskusjoner og frustrasjon.

Ja, og det er dessverre altfor lite shopping, kafebesøk og luksus. Men, alle de “hockeyfruene” jeg kjenner fortjener hvert fall en stor klapp på skulderen. Takk til alle dere som holder ut, som gjør det mulig og som holder på å rive av dere håret fordi mannen aldri er hjemme.

De er nemlig helt rå, og fortjener all hyllest de kan få 💓