Måned: november 2020

GOD TIRSDAG❤️

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

✗ Jeg skulle bare visst hvor mye bedre jeg kom til å føle meg i dag, for en uke siden. For en uke siden var jeg så slått ut, men idag føler jeg meg mye bedre. Formen er fortsatt ikke der den skal være, men den kommer seg – Endelig!

✗ Jeg tror det er viktigere enn noen gang å gjøre de små tingene for at man skal ha det, og føle seg bra. Tingene som å ha orden i kjøkkenskapet, å skifte på senga, sortere sokkene man bare har latt være, vaske håret selv om det kan føles som er herk, file neglene, få litt frisk luft og ta på seg noe annet enn joggebuksa man har brukt hele den siste uka. Og det hjelper, hvert fall litt.

✗ Hvem er de menneskene som aldri syntes noe er bra? Det må da være veldig slitsomt og aldri være fornøyd, eller klare å si at noe er bra?😅

✗ 10 av 10 poeng til Cubus for å lage bukser for ALLE og enhver. Det er så innmari viktig og bra. Klikk deg inn HER for å se utvalget, og for å slippe og føle at du ikke passer inn og at det er deg det er noe gærent med. Og takk til Cubus som har skjønt det!

✗ Og apropos! Cubus har 3 for 2 på ALT undertøy nå. Det er ikke betalt eller et samarbeid, bare et litta tips fra en som slå til sjæl, hehe. Klikk HER for å komme til siden!

✗ Det kan hende det bare er meg, men jeg opplever at det er mange som har blitt bedratt, men at det nesten ikke er noen som har vært utro. Det er litt som at jeg aldri har hørt noen si at netthets er bra, for folk sier alltid “jeg kan ikke fatte og begripe hvem det er som holder på sånn”, samtidig som det netthetses over en lav sko. Det rimer liksom ikke helt, heh.

✗ Om jeg skal benke meg foran TV-en for å heie frem nødlandslaget i morgen a. Jeg skulle gjerne sett de som egentlig skulle herje der, men nå håper jeg at det går bedre enn noen gang.

✗ Jeg følte at det nesten var en greie å bli permittert i mars. Om man i det hele tatt traff noen eller snakket med noen, så spurte man gjerne “er du permittert, eller har du klart deg?”, og jeg kjente minst like mange som var permitter, som ikke var det. Om ikke fler. Nå derimot, så ekke det noe vi humrer av og finner trøst for hos hverandre. Nå er det jo faktisk krise. Krise. Krise. Krise. Ja, og jeg tenker så innmari mye på alle som mister jobbene sine, alle som mister livsverket sitt, alle som går konkurs og alle som føler at alt går rett i dass. Søren altså.

✗ I helgen fikk jeg opp denne snappen som minner på mobilen, og jeg holdt på å dette ut av sofaen. Dra meg baklengs ned i fuglekassa sier bare jeg. Det var et jækla svakt øyeblikk der jeg tenkte at «nå prøver jeg», og jeg satt igjen med allergisk reaksjon, kronisk hovne lepper, feber, hovent tryne og nei…. (dette er et fint bilde i forhold til hva det var). Makan. Ja, for ikke å snakke om en haug av tusenlapper ut av vinduet! For det kosta skjorta, og det kosta hvert fall skjorta å bli kvitt dritten. Du gjør hva du vil, men jeg har lært og jeg skal aldri bølle med leppene mine igjen. Nå er de, og har vært det ganske lenge, seg sjæl, og det setter jeg pris på (nesten) hver dag – For jeg kommer aldri til å glemme når jeg gråt meg i søvn fordi jeg angra og savnet leppene mine som jeg alltid egentlig har vært glad i. At C ikke lo mer av meg enn han gjorde sier litt om hvor bra han er og jeg kommer heller aldri til å glemme da lillebroren hans spurte: «hva har skjedd med leppene dine?». Gurimallaballa. Det vakke noe for meg for å si det sånn.

✗ Og apropos punktet over. Jeg mener det når jeg sier at du gjør akkurat hva søren du vil med din kropp. For noen år siden hang jeg meg på trenden med å kjefte og shame alle som gjorde noe som helst med kroppen sin (jeg står for kritikken mot de som tjente penger på det og ble kjendiser av det), men jeg er veldig glad for at jeg har vokst, tatt et steg tilbake og innsett at det ikke er min business. For når jeg sier at det er plass til alle, så mener jeg alle. Jeg mener ikke bare en type kropp, eller en type figur, fordi jeg ser sånn ut. Da mener jeg høye, lave, tjukke, smale, han, hun, hen, barbert, ubarbert, fylt, ikke fylt, stort, smått, ja – Du skjønner greia. Jeg kommer dog aldri til å mene at du er noe annet enn bra nok akkurat som du er, men jeg kommer heller ikke til å mene at du ikke er bra nok fordi du har tatt et valg som jeg kanskje ikke ville tatt. Bare så du veit det. Her er’e plass til alle, punktum❤️

Klem fra skravlekråka som prater litt for lite med folk om dagen, hehe.

Jeg lurer litt på om jeg har satt kontrollfreaken i meg på pause, eller om at jeg rett og slett har vært nødt til å legge det behovet i en skuff akkurat nå. Jeg kan tross alt ikke huske sist jeg følte at jeg hadde ordentlig oversikt og kontroll over noe annet enn min egen truseskuff og hva jeg har i kjøleskapet, og jeg kan kjenne panikken kommer krypende når jeg skriver det.

2020 har jo ikke akkurat bydd på oversikt og kontroll, og for en som gjerne vil vite eksakt hva som skjer om fire dager, på julaften og 15.januar, så byr det på en del utfordringer – Og det har det vel egentlig gjort, stort sett i hele år.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg skal ærlig innrømme å si at “vi får ta en dag av gangen” passer meg dårlig og at “vi får se hva som skjer” passer meg enda dårligere. Til tross for at det passer meg dårlig så prøver jeg å tilpasse meg så godt jeg kan, å opprettholde de rutinene jeg kan og tviholde på det jeg kan. Vi har jo egentlig lagt den planen for desember-måned, med både overtakelse av leilighet, landslagssamling og julefeiring. Samtidig så er det foreløpig bare en plan i mitt eget hode, for vi aner jo ikke om det blir landslagssamling som oppsatt (samlinga i november ble avlyst), og om det ikke blir, så må vi, aka jeg snu på alt – Enda enda en gang. Vi vet ikke hvordan det blir med fridager for C heller, og spesielt ikke nå når kamper har blitt avlyst og flyttet. Men, den hersens overtakelsen av leiligheten blir noe av, samme hva. Ja, selv om det spøkte litt i forrige uke, men det kan vi snakke om seinere. Fjo.

Dette trynet gleder seg til fregner på nesa, null blåveis under øyet og saltvann i håret igjen😂

I forrige uke ble laget til C angrepet av korona, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg testet meg og han testet seg i huet og rævva (nesten bokstavelig talt). Jeg var ikke positiv, og det var heller ikke han. De planlagte kampene ble derfor avlyst og det ble uplanlagt fri, aka “vi aner ikke hva som skjer nå” i forrige uke, og vi pakket tingene våre og dro hjem. Nå ser det ut til at kampen nå på søndag går som planlagt, og det håper jeg, selv om jeg kommer til å være hjemme i Norge. Det kommer jeg nok til å være en stund fremover, men det kan vi også prate om seinere, hvis ikke så blir dette innlegget lenger enn lengst 😂

Livet er vel litt hit og dit for mange av oss akkurat nå, og det har det vel egentlig vært ganske lenge. Men, hold ut, lov meg at du prater med noen om du føler deg aleine, om det er litt ekstra tungt eller du bare behøver noen å prate med og sørg for at du gjør ting som føler deg bra!

Jeg har skiftet til nytt sengetøy idag, luftet ut og fylt soverommet med kald høstluft, ryddet i sminkepungen og signert alle lånepapirene til leiligheten vår. Haha, det siste der kommer kanskje ikke på lista over ting som gjør at jeg føler meg bra, for jeg må ærlig innrømme at voksenpanikken tok meg litt, men det betyr hvert fall at det er noe bra i vente. Som jeg gleder meg til det, og til å ta med dere på noe annet enn tur i skogen, skifting av sengetøy og serietips.

Jeg håper du har det fint! Stor klem fra meg❤️

Jeg trives skikkelig dårlig med å henge med hodet. Jeg er så lei, og jeg vil så gjerne, så gjerne bare… Føle meg som meg, ha det tipptopptommel opp og føle at jeg har energi helt ned i tærne igjen. Men, sannheten er at jeg ikke har det så kult og at formen er bedriten.

På onsdag ringte jeg gråtende etter hjelp til vårdcentralen nærmest oss i Stockholm, og jeg endte opp på et av sykehusene jeg bare har sett på film. Etter kanskje litt for mange dager med feber på besøk nå og da, stygg hoste og elendig allmentilstand, så fikk det være bra – Og det var det. Og selv om jeg en øyeblikk følte meg både redd, alene og som det mest ensomme mennesket i verden der jeg sto i et annet land og virkelig trengte hjelp, mens C var satt i karantene og en handlingslammet idiot som jeg kalte han et øyeblikk (hehe, stakkar’n er frisk og jeg sa unnskyld når jeg kom til meg sjæl igjen!!), så fikk jeg veldig god hjelp.

Etter enda en koronatest, bare for å være sikre, opp i den nyopererte nesa (gurimalla, jeg hadde så panikk for å bli pirket opp i den igjen), en haug av prøver og tester, så viser det seg at jeg har en infeksjon som tar rotta på meg. Det har jeg hatt siden jeg opererte, og den har forverret seg. Jeg har tatt medisiner for nettopp det allerede før operasjonen, og jeg fikk beskjed at om ikke jeg hadde gått på de, så hadde jeg ligget lang flat – Bokstavelig talt. Så ja, kroppen min har det ikke helt bra om dagen og jeg prøver å ta det mest mulig tranquilo, selv om jeg får mark i rumpa av det. Jeg føler meg drit, både som influenser, venn, kjæreste, kollega og ovenfor meg sjæl, men jeg trøster meg med at det blir enda deiligere å føle meg som meg sjæl igjen snart. La det bli snart a. 

Jeg gleder meg som en unge til vi overtar leiligheten vår i starten av desember, jeg gleder meg til jul, selv om den blir litt amputert og jeg gleder meg til å… Bare føle meg bra og ha det bra igjen. Jeg er jo egentlig tilhenger av å bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det, og det er jo kanskje derfor jeg har blitt dårligere enn jeg hadde trengt også. Jeg liker dårlig å klage og henge med huet, men dette er livet og akkurat nå så suger det litt.

Jeg håper dere holder ut med at jeg ikke er helt på G nå, og at dere er klar for nytt krutt snart – Det er hvert fall jeg.

Sender en stor klem og en haug av kjærlighet til dere alle. Hang in there, pust med magen og ta vare på deg sjæl. Spis noe godt, gjør noe bra for deg selv og sørg for å le ordentlig med magan innimellom❤️

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg hadde forventet meg, og jeg har nok vært litt tøff i trynet når jeg har snakka om det. Eller, jeg har vel bare ikke forholdt meg til det, og når jeg kjenner etter så har det nok vært et aktivt valg. Operasjonen var jo aldri for å bli penere, for å få en nettere nese eller for å bli mer perfekt, og jeg tror det er grunnen til at jeg ikke har klart å forholde meg til at den faktisk er annerledes.

Ja, selv om jeg og nesa mi har krangla mye de siste ti årene, og ironisk nok aldri så mye som de siste ukene.

Da jeg fjernet all bandasjen og teipen fra nesa, satt jeg igjen med noen strips og en haug av sting på innsiden, en hoven nese og et gult og blått ansikt. Og det tok flere døgn før jeg klarte å se meg selv i speilet. Jeg lukket øynene når jeg pusset tenner, om jeg FaceTimet med C hadde jeg ikke på kamera og jeg sørget for å ikke møte meg selv i kamera når jeg åpnet Snapchat. Jeg var bare ikke klar for det liksom. Om jeg skal være helt ærlig så var jeg ganske redd. Redd for hvordan jeg ville se ut, redd for ti nye år med krangling og redd for at jeg plutselig ikke lenger skulle akseptere det trynet jeg møter i speilet hver eneste dag.

Jeg svimte av to ganger, rett før dette bildet ble tatt, og det var første gang etter operasjonen at nesa mi var fri fra bandasje. Mamma var med meg, og jeg ba iherdig om at hun skulle ta et bilde å sende til pappa. Jeg trodde jeg ville se det etter at jeg hadde kommet meg, men jeg har faktisk ikke sett det før jeg lastet det opp nå. Jeg tror liksom jeg har hatt nok å forholde meg til, og at utseende ikke hadde en dritt å si innimellom besvimninger, blåveiser og annet krøll.

Jeg som vanligvis danser i trusa foran speilet hver eneste dag liksom. Plutselig gjorde jeg alt for å unngå å møte mitt eget blikk. Etter fire dager gjorde jeg det, og jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av meg selv og jeg har enda ikke bestemt meg helt for hva jeg føler. På en måte så var det tryggere med bandasjen på, for det første fordi jeg følte at det var noe som beskyttet meg og fordi… Det bare var det.

Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg kommer aldri til å poste et før og etterbilde, for jeg er ikke er før og etterbilde. Utseendemessig så var jeg like fin da som nå, nå som da, og det har aldri vært noe feil på utseende til nesa mi. Nå er den bare litt rettere og passende, fordi den har fått hjelp til etter å ha blitt temmelig ødelagt.

Så til alle som lurer på hvordan jeg ser ut… Jeg ser ut som meg, jeg er like blid, litt mer blå og hoven og med en litt friskere nese. Og det er jeg innmari glad for, tross alt ❤️

GOD TIRSDAG💛

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

✗ Det er nesten for godt til å være sant om det har kommet en vaksine vi kan forsyne oss av om ikke så altfor lenge. Klyp meg i armen og røsk meg i balla som jeg ikke har sier jeg. Hurra!

✗ Vi så ferdig Björnstad på HBO på søndag, og jeg satt knapt stille i sofaen. Jeg satt rett opp og ned, fremoverbøyd og engasjert, og det boblet over av følelser. Jeg anbefaler den på det sterkeste, til både store kids, ungdommer og voksne.

✗ Først: Det finnes ekstremt mange folk som er dyktige i jobbene dine, men det finnes jaggu en del folk som kanskje burde funnet på noe annet som gjorde at de klarte å trekke på smilebåndet og servere en liten dæsj service. Hilsen hun som fikser alt i forbindelse med finansiering og overtakelse av leilighet om dagen. VÆR LITT SERVICEINNSTILT A.

✗ Du veit sånne ting du egentlig ikke tror du trenger, men så viser det seg at det er genialt? Okei, man trenger det vel kanskje ikke, men genialt – Det er det faktisk. Jeg kan skrolle meg bort på DENNE siden, og de har så mye gøy og smart! Fotfilen, sminkespeilet, dusjhylla, nei… Det er bare en haug av geniale dingser, som jeg digger, haha!

✗ Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av noen pekekultur. Jeg tror ikke jeg synes så mye om å henge ut folk offentlig og jeg er ikke så fan av en ovenfor og ned-holdning. Når det er sagt, så tror jeg at jeg viker litt fra det når jeg leser om 30 stykker som har hatt fest i helgen, mens vi andre avlyser, sørger og ber til høyere makter om å få feire jul med familiene våre. Altså… Hvem er de som tror at retningslinjene ikke gjelder de? Hvem er de som driter i oss andre? Drit og dra.

✗ Det er mye man må ha når man skal ha en nytt hjem, og det er enda mer man ikke veit at man må ha. Avfallsortering er en av de tingene, og visste du at det fint kan ligge på en pris til 4000,-? Jeg holdt på å dette ut av sofaen da jeg så det.

✗ Siden det ser ut til å bli en del hjemmetrening på de av oss som gidder det fremover, så tenkte jeg at jeg skulle tipse om DENNE siden. De har det man behøver av enkle hjelpemidler, og jeg syntes prisene var veldig innafor. De har en egen kategori som heter hjemmegym!

✗ Du veit i datingprogrammer der det for eksempel er en dame, og ti menn, der hun gjerne skal forelske seg i en av de og leve lykkelig i alle sine dager? Hvordan fungerer det egentlig? Får mennene vite i forkant hvem dama er, sånn i tilfelle de ikke digger hun i det hele tatt? Eller må de bare late som?😂

✗ Jeg. Gleder. Meg. Så. Sykt. Til. Å. Kunne. Trene. Igjen. Jeg har sagt det før, og jeg kommer sikkert til å si det igjen neste gang jeg får meg en påminnelse eller et slag i trynet: Jeg skal aldri sutre over at jeg er så heldig å ha mulighet til og trene igjen, og ha en kropp som tillater meg det.

✗ Jeg hadde kanskje trodd at jeg skulle bruke mobilen enda mer nå som jeg har vært mye sengeliggende og kjip, enn hva jeg gjør til vanlig. Forrige uke hadde jeg faktisk én time mindre i mobiltid hver dag enn hva jeg pleier, og jeg kjenner at akkurat nå så er jeg liksom litt… Forsynt? Jeg vet ikke. Jeg gjør mitt og det jeg skal, men det å surre på langt inn i TikTok, Facebook eller inn i tanta til en jeg gikk på ungdomsskolen sin venninne på Instagram er jeg litt mett på akkurat nå. Hehe, og det er faktisk veldig hyggelig å se en film uten å oppdatere seg på hva folk spiser til middag, hva folk har trent og hvem som drikker vin eller ei.

Jeg håper du har hatt en fin tirsdag hittil, og at resten av uka blir finere enn finest. Klem fra meg!