Når kontoen er tom

Categories Tanker 💭

Jeg har alltid vært veldig heldig. Jeg har fått lov til å drive med det jeg har hatt lyst til, om det har vært dans, ridning eller fotball. Jeg har stort sett alltid fått det jeg har ønsket meg, og hvert fall det jeg har behøvd. Jeg har aldri manglet noe, selv om jeg verken fikk Michael Kors-veske på ungdomsskolen eller Svea-jakke året etter at jeg hadde fått en vinterjakke som fortsatt holder seg like fin året før. Vi reiste ikke til Syden hvert år og vi hadde heller ikke hytte på fjellet, men minnekontoen er fortsatt full av deilig sommerminner og jeg lærte å stå på ski for det.

Da jeg flyttet hjemmefra fikk jeg bakoversveis da jeg fant ut hvor mye en avokado til fredagstacoen koster, hva prisen for en pakke med ost er og hva det koser for en kilo med kyllingfilet. I disse dager holder jeg og kjæresten min på å overta vår første kjøpte leilighet, noe vi har jobba og spart opp til selv. Og jeg har ikke visst at det krever så mye som det gjør. Papirer, avtaler, enda flere papirer og enda noen til. For ikke å snakke om summer. En tusenlapp der, en tusenlapp her. Jeg har virkelig fått kjenne på hva det både krever og koster, og jeg har også forstått at det kanskje er lurt å finne et annet sofabord, enn det jeg kanskje hadde øverst på ønskelista. For det koster, alt koster.

Jeg tror veldig mange av oss kommer fra den levestandaren jeg har vært heldig å ha, og jeg tror mange har hatt det enda mer lukrativt. Om ikke mye mer.

Jeg hører og ser hva folk har på ønskelistene sine til jul, hvordan mange snakker om økonomi og ikke minst om ting. Om utlandsreiser, dyre merkeklær og flotte hjem. Og om jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at veldig mange kommer til å få seg en wake up-call, en realitycheck eller så kan vi rett og slett bare kalle det for et slag i trynet av voksenlivet. Det har jeg fått.

Jeg tror det er en del som forsøker å opprettholde den livsstilen de kanskje har vært heldige å få leve hjemme, også når de flytter hjemmefra og skal etablere seg selv – Uten å huske på at fatter’n har passert femti, og at han har jobba, opparbeidet seg og kanskje  har råd. Men det betyr jo ikke at man som 20-åring har det, og jeg tror det kommer til å sette mange i en skvis.

For to dager på byen i helgene, ny Louis Vuitton-veske, take away flere dager i uka og to uker i Frankrike er jo ikke standarden. Det er ikke normalt med ny iPhone til jul, en vinterjakke til flere tusen og reiser til enda flere tusen.

Det er svindyrt, og for de aller fleste så lar ikke det seg kombinere med en full BSU-konto, det å prøve og komme seg inn på boligmarkedet eller å behøve nye joggesko. Det lar seg jo kanskje rett og slett ikke kombinere med det å skulle bli voksen. Selvstendig. Uavhengig. Uansett hvor kjipt det er.

For ja, det er dritkjipt å måtte kjøpe oppvaskmaskin i stedet for å shoppe akkurat det man har lyst til. Det er dritkjipt å måtte kjøpe klesskap i stedet for sommerferie. Det er dritkjipt å måtte kjøpe ny vaskemaskin, fordi den gamle ryker, men det er enda kjipere å ikke ha penger på konto.

Jeg tror rett og slett at veldig mange av oss er fryktelig bortskjemte og at voksenlivet kan bli beintøft (noe det vel allerede er), om vi tror at feriehus i Spania, hytte på fjellet og vesker til titusenvis av kroner er noe alle har, og at det er standar. Da tror jeg det kan bli mange sultne mager, mange inkassoregninger og kalde hjem.

Ja, og da hjelper jo ikke den dyre vinterjakka en dritt.

 

 

 

Ti tanker på en tirsdag

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

GOD TIRSDAG❤️

Annonsørinnhold
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

✗ Jeg skulle bare visst hvor mye bedre jeg kom til å føle meg i dag, for en uke siden. For en uke siden var jeg så slått ut, men idag føler jeg meg mye bedre. Formen er fortsatt ikke der den skal være, men den kommer seg – Endelig!

✗ Jeg tror det er viktigere enn noen gang å gjøre de små tingene for at man skal ha det, og føle seg bra. Tingene som å ha orden i kjøkkenskapet, å skifte på senga, sortere sokkene man bare har latt være, vaske håret selv om det kan føles som er herk, file neglene, få litt frisk luft og ta på seg noe annet enn joggebuksa man har brukt hele den siste uka. Og det hjelper, hvert fall litt.

✗ Hvem er de menneskene som aldri syntes noe er bra? Det må da være veldig slitsomt og aldri være fornøyd, eller klare å si at noe er bra?😅

✗ 10 av 10 poeng til Cubus for å lage bukser for ALLE og enhver. Det er så innmari viktig og bra. Klikk deg inn HER for å se utvalget, og for å slippe og føle at du ikke passer inn og at det er deg det er noe gærent med. Og takk til Cubus som har skjønt det!

✗ Og apropos! Cubus har 3 for 2 på ALT undertøy nå. Det er ikke betalt eller et samarbeid, bare et litta tips fra en som slå til sjæl, hehe. Klikk HER for å komme til siden!

✗ Det kan hende det bare er meg, men jeg opplever at det er mange som har blitt bedratt, men at det nesten ikke er noen som har vært utro. Det er litt som at jeg aldri har hørt noen si at netthets er bra, for folk sier alltid “jeg kan ikke fatte og begripe hvem det er som holder på sånn”, samtidig som det netthetses over en lav sko. Det rimer liksom ikke helt, heh.

✗ Om jeg skal benke meg foran TV-en for å heie frem nødlandslaget i morgen a. Jeg skulle gjerne sett de som egentlig skulle herje der, men nå håper jeg at det går bedre enn noen gang.

✗ Jeg følte at det nesten var en greie å bli permittert i mars. Om man i det hele tatt traff noen eller snakket med noen, så spurte man gjerne “er du permittert, eller har du klart deg?”, og jeg kjente minst like mange som var permitter, som ikke var det. Om ikke fler. Nå derimot, så ekke det noe vi humrer av og finner trøst for hos hverandre. Nå er det jo faktisk krise. Krise. Krise. Krise. Ja, og jeg tenker så innmari mye på alle som mister jobbene sine, alle som mister livsverket sitt, alle som går konkurs og alle som føler at alt går rett i dass. Søren altså.

✗ I helgen fikk jeg opp denne snappen som minner på mobilen, og jeg holdt på å dette ut av sofaen. Dra meg baklengs ned i fuglekassa sier bare jeg. Det var et jækla svakt øyeblikk der jeg tenkte at «nå prøver jeg», og jeg satt igjen med allergisk reaksjon, kronisk hovne lepper, feber, hovent tryne og nei…. (dette er et fint bilde i forhold til hva det var). Makan. Ja, for ikke å snakke om en haug av tusenlapper ut av vinduet! For det kosta skjorta, og det kosta hvert fall skjorta å bli kvitt dritten. Du gjør hva du vil, men jeg har lært og jeg skal aldri bølle med leppene mine igjen. Nå er de, og har vært det ganske lenge, seg sjæl, og det setter jeg pris på (nesten) hver dag – For jeg kommer aldri til å glemme når jeg gråt meg i søvn fordi jeg angra og savnet leppene mine som jeg alltid egentlig har vært glad i. At C ikke lo mer av meg enn han gjorde sier litt om hvor bra han er og jeg kommer heller aldri til å glemme da lillebroren hans spurte: «hva har skjedd med leppene dine?». Gurimallaballa. Det vakke noe for meg for å si det sånn.

✗ Og apropos punktet over. Jeg mener det når jeg sier at du gjør akkurat hva søren du vil med din kropp. For noen år siden hang jeg meg på trenden med å kjefte og shame alle som gjorde noe som helst med kroppen sin (jeg står for kritikken mot de som tjente penger på det og ble kjendiser av det), men jeg er veldig glad for at jeg har vokst, tatt et steg tilbake og innsett at det ikke er min business. For når jeg sier at det er plass til alle, så mener jeg alle. Jeg mener ikke bare en type kropp, eller en type figur, fordi jeg ser sånn ut. Da mener jeg høye, lave, tjukke, smale, han, hun, hen, barbert, ubarbert, fylt, ikke fylt, stort, smått, ja – Du skjønner greia. Jeg kommer dog aldri til å mene at du er noe annet enn bra nok akkurat som du er, men jeg kommer heller ikke til å mene at du ikke er bra nok fordi du har tatt et valg som jeg kanskje ikke ville tatt. Bare så du veit det. Her er’e plass til alle, punktum❤️

Klem fra skravlekråka som prater litt for lite med folk om dagen, hehe.

 

Dette skjer akkurat nå:

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

Jeg lurer litt på om jeg har satt kontrollfreaken i meg på pause, eller om at jeg rett og slett har vært nødt til å legge det behovet i en skuff akkurat nå. Jeg kan tross alt ikke huske sist jeg følte at jeg hadde ordentlig oversikt og kontroll over noe annet enn min egen truseskuff og hva jeg har i kjøleskapet, og jeg kan kjenne panikken kommer krypende når jeg skriver det.

2020 har jo ikke akkurat bydd på oversikt og kontroll, og for en som gjerne vil vite eksakt hva som skjer om fire dager, på julaften og 15.januar, så byr det på en del utfordringer – Og det har det vel egentlig gjort, stort sett i hele år.

Annonsørinnhold
Siste sjanse på januarsalget
Siste sjanse på januarsalget

Jeg skal ærlig innrømme å si at “vi får ta en dag av gangen” passer meg dårlig og at “vi får se hva som skjer” passer meg enda dårligere. Til tross for at det passer meg dårlig så prøver jeg å tilpasse meg så godt jeg kan, å opprettholde de rutinene jeg kan og tviholde på det jeg kan. Vi har jo egentlig lagt den planen for desember-måned, med både overtakelse av leilighet, landslagssamling og julefeiring. Samtidig så er det foreløpig bare en plan i mitt eget hode, for vi aner jo ikke om det blir landslagssamling som oppsatt (samlinga i november ble avlyst), og om det ikke blir, så må vi, aka jeg snu på alt – Enda enda en gang. Vi vet ikke hvordan det blir med fridager for C heller, og spesielt ikke nå når kamper har blitt avlyst og flyttet. Men, den hersens overtakelsen av leiligheten blir noe av, samme hva. Ja, selv om det spøkte litt i forrige uke, men det kan vi snakke om seinere. Fjo.

Dette trynet gleder seg til fregner på nesa, null blåveis under øyet og saltvann i håret igjen😂

I forrige uke ble laget til C angrepet av korona, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg testet meg og han testet seg i huet og rævva (nesten bokstavelig talt). Jeg var ikke positiv, og det var heller ikke han. De planlagte kampene ble derfor avlyst og det ble uplanlagt fri, aka “vi aner ikke hva som skjer nå” i forrige uke, og vi pakket tingene våre og dro hjem. Nå ser det ut til at kampen nå på søndag går som planlagt, og det håper jeg, selv om jeg kommer til å være hjemme i Norge. Det kommer jeg nok til å være en stund fremover, men det kan vi også prate om seinere, hvis ikke så blir dette innlegget lenger enn lengst 😂

Livet er vel litt hit og dit for mange av oss akkurat nå, og det har det vel egentlig vært ganske lenge. Men, hold ut, lov meg at du prater med noen om du føler deg aleine, om det er litt ekstra tungt eller du bare behøver noen å prate med og sørg for at du gjør ting som føler deg bra!

Jeg har skiftet til nytt sengetøy idag, luftet ut og fylt soverommet med kald høstluft, ryddet i sminkepungen og signert alle lånepapirene til leiligheten vår. Haha, det siste der kommer kanskje ikke på lista over ting som gjør at jeg føler meg bra, for jeg må ærlig innrømme at voksenpanikken tok meg litt, men det betyr hvert fall at det er noe bra i vente. Som jeg gleder meg til det, og til å ta med dere på noe annet enn tur i skogen, skifting av sengetøy og serietips.

Jeg håper du har det fint! Stor klem fra meg❤️

Serietips på rekke og rad:

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️, TIPS!

Noen serietips… 

🤍 Du veit en sånn serie der du blir sint langt inn i hjertet? Jepp. Selv om jeg synes enkelte ting var litt i overkant overdrevent, så er budskapet og poenget skremmende on point. Jeg har hørt at boka er enda bedre (sånn er det vel ofte), men denne er virkelig verdt en titt!

Annonsørinnhold
Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske
Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

🤍 Meningen er nok at den skal være heftig, engasjerende og gripende, men det veit jeg ikke helt. Allikevel så er den mat for oss som digger nordisk krim. Vi har ikke sett den ferdig, og jada, den er jo såpass engasjerende at vi må få med oss hvordan dramaet ender – Og hvem som står bak, selv om jeg har mine mistanker, hehe.

🤍 Jeg er faktisk lei meg på ekte for at det ikke kommer flere sesonger. Uansett: SE den. Du vil ikke angre. Jeg elsket, rettelse elsker, Broen.

🤍 Vi så hele Kalifat på én kveld, og det var verdt det som bare det å være trøtt i øya dagen derpå. Fyfarao så viktig, engasjerende og jævlig. Ti poeng.

🤍 Min absolutte favoritt. Du finner den på Tv 2 Sumo!

🤍 Emily In Paris. Hva gir’u meg a! Kjipe anmeldere kan si hva du vil, men jeg er frelst og jeg håper ikke Covid-19 dreper sesong 2. Hurra for deilig, chill og bare… Ja, hurra for Emily In Paris!

Sleng gjerne inn noen deilige serietips om du har👇🏻

 

Akkurat nå så suger det litt

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

Jeg trives skikkelig dårlig med å henge med hodet. Jeg er så lei, og jeg vil så gjerne, så gjerne bare… Føle meg som meg, ha det tipptopptommel opp og føle at jeg har energi helt ned i tærne igjen. Men, sannheten er at jeg ikke har det så kult og at formen er bedriten.

På onsdag ringte jeg gråtende etter hjelp til vårdcentralen nærmest oss i Stockholm, og jeg endte opp på et av sykehusene jeg bare har sett på film. Etter kanskje litt for mange dager med feber på besøk nå og da, stygg hoste og elendig allmentilstand, så fikk det være bra – Og det var det. Og selv om jeg en øyeblikk følte meg både redd, alene og som det mest ensomme mennesket i verden der jeg sto i et annet land og virkelig trengte hjelp, mens C var satt i karantene og en handlingslammet idiot som jeg kalte han et øyeblikk (hehe, stakkar’n er frisk og jeg sa unnskyld når jeg kom til meg sjæl igjen!!), så fikk jeg veldig god hjelp.

Etter enda en koronatest, bare for å være sikre, opp i den nyopererte nesa (gurimalla, jeg hadde så panikk for å bli pirket opp i den igjen), en haug av prøver og tester, så viser det seg at jeg har en infeksjon som tar rotta på meg. Det har jeg hatt siden jeg opererte, og den har forverret seg. Jeg har tatt medisiner for nettopp det allerede før operasjonen, og jeg fikk beskjed at om ikke jeg hadde gått på de, så hadde jeg ligget lang flat – Bokstavelig talt. Så ja, kroppen min har det ikke helt bra om dagen og jeg prøver å ta det mest mulig tranquilo, selv om jeg får mark i rumpa av det. Jeg føler meg drit, både som influenser, venn, kjæreste, kollega og ovenfor meg sjæl, men jeg trøster meg med at det blir enda deiligere å føle meg som meg sjæl igjen snart. La det bli snart a. 

Jeg gleder meg som en unge til vi overtar leiligheten vår i starten av desember, jeg gleder meg til jul, selv om den blir litt amputert og jeg gleder meg til å… Bare føle meg bra og ha det bra igjen. Jeg er jo egentlig tilhenger av å bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det, og det er jo kanskje derfor jeg har blitt dårligere enn jeg hadde trengt også. Jeg liker dårlig å klage og henge med huet, men dette er livet og akkurat nå så suger det litt.

Jeg håper dere holder ut med at jeg ikke er helt på G nå, og at dere er klar for nytt krutt snart – Det er hvert fall jeg.

Sender en stor klem og en haug av kjærlighet til dere alle. Hang in there, pust med magen og ta vare på deg sjæl. Spis noe godt, gjør noe bra for deg selv og sørg for å le ordentlig med magan innimellom❤️

Det livet vi nå skal få høre om

Categories Podkast 🎧

– Gjesteinnlegg av Glenn –

Jeg skal ikke gjenta meg selv, for i podkastepisoden som heter ’20 år i fengsel’ handlet det først og fremst om mitt liv, mine valg – mine feilvalg, som førte til at jeg havnet i fengsel.

Annonsørinnhold
20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig
20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det jeg ønsker å fokusere på nå og si noe om er samfunnsansvar. Det å gi mennesker en ny sjanse, åpne opp dørene litt, og bidra til at gjengangerstatistikken går ned.

For å sitere Are Høydal, leder av Halden fengsel og tidligere leder av en rekke andre fengsler, på et spørsmål i fra en journalist som lød:
«Hvorfor er det så viktig med innhold i fengslene, mulighet for studier, og det å kunne være rustet til et arbeid etter soning?

Are Høydal svarte: «En innsatt som blir løslatt i fra fengsel kan bli din nabo. Hva ønsker du deg som nabo? En tikkende bombe eller en arbeidstaker, med et trygt hjem og nye, gode venner?

Svaret gir seg selv, alle er enige.

Jeg vet at det er to ting som er viktig ved en løslatelse, og det er å ha en trygg bolig og et arbeid å gå til.

Har du boligen på plass, har du tryggheten og kroppen slipper tak i alle bekymringer som ligger der om dette ikke er på plass, og da kan man fokusere på de andre tingene som er viktig her i livet. Det er først og fremst jobben, og med jobben kommer alt – alt man ikke har hatt på plass tidligere.

Man har nok en gang trygghet i form av lønn. Det skaper mestringsfølelse å kunne se lønnslippen hver måned og kunne se at pengene kommer inn på konto.

Man kjenner at man lever skikkelig fordi man må ha struktur i livet. Man må komme seg i seng til normal tid, slik at man kan stå opp om morgenen og spise en sunn frokost for å ha energi til å komme seg på jobb. For å kunne klare å arbeide arbeidsdagen ut. Det er en herlig følelse. Mange har ikke hatt et arbeid før de kom i fengsel, så dette er det aller viktigste.

Man bygger et nytt nettverk gjennom jobben. Man blir kjent med nye, lovlydige borgere, som tenker annerledes, som vil deg godt og som inviterer deg hjem til seg, med seg ut og som lar deg bli kjent med sine venner. Du har plutselig et nytt og sunt nettverk som består av gode og fornuftige mennesker. Det er nytt for mange!

Det betyr at jeg, og vi som har sittet i fengsel plutselig har en ny plattform, som gir et hav av muligheter. Man oppdager nye verdier gjennom jobb, fra jobbens ansatte og deres venner, mine nye venner. Jeg får brukt kreativiteten min utenfor jobben, jeg får lagd planer med min nye venner om alt i fra ferier til nye jobbmuligheter. Livet er plutselig vært å leve – leve igjen!

Skal dette være mulig så må alle der ute bidra og gi folk en sjanse. For meg så var det 2 Chance AS som var løsningen, og 2 Chance er løsningen for mange av de som har sittet i fengsel.

2 Chance hjelper mennesker med hull i CV’n ut i arbeid og primært tidligere straffedømte. De gjør en fantastisk jobb, men om de skal klare og finne arbeid til flere enn det de gjør i dag så må resten av samfunnet også kjenne sitt ansvar.

Man må gi 2 Chance muligheten til å kunne kartlegge sine kandidater og få presentere dem for dere, bedrifter der ute, som ønsker å gi 2 Chance sine kandidater en sjanse, oss tidligere straffedømte en sjanse.

Det var min vei ut, og inn i et nytt liv. Jeg har sonet nesten 20 år i fengsel og 2 Chance skaffet meg arbeid for mer enn et år siden. Etter seks måneder fikk jeg tilbud om fast arbeid, og nå har jeg vært fast ansatt i ni måneder.

I dag leier jeg egen bolig, jeg har god kontakt med barna mine, en gutt på 25 år og en jente på 14 år, som også bor hos meg 50 %. I helgen malte vi vegger i stua og gangen. Vi satt sammen, bare jenta mi og jeg på kvelden, spiste god mat og så på en god film. Vi hadde kvalitetstid sammen og jeg merket at vi begge trives i hverandres nærvær.

Det smakte også godt å kunne besøke eksen til broren min, å kunne se barna deres vokse opp og bli store. Få oppleve at min datter er sammen med min brors datter. Dette har vært så fjernt for meg i mange år.

Jeg tror familien min føler at det er ok nå, til tross av all dritten jeg har skapt for dem gjennom årene og all egoismen jeg har vært preget av for å kunne drive min kriminelle virksomhet.

Jeg skjønte ikke den gang hva jeg drev med, og jeg måtte bli voksen først for å forstå det. Det ble jeg i fengsel.

2 Chance har gitt meg en mulighet og 2 Chance sine samarbeidspartnere gir oss tidligere straffedømte en mulighet. Dette gjøres ved at de kan leie inn kandidater fra 2 Chance i en prøveperiode slik at de kan se om vi fungerer i jobben. De kan ansette oss kostnadsfritt etter endt prøveperiode om de er fornøyd, og jeg vet at de fleste er fornøyde. Jeg har til og med hørt at noen har ringt 2 Chance og påstått at kandidaten de har fått innleid og senere ansatt har væt den beste ansettelsen de noen gang har gjort.

Jeg tror jeg vet hvorfor. Det er fordi det er utrolig mange kreative mennesker i fengsel, superintelligente og kunnskapsrike, kunnskapen er bare brukt i feil bransje. Det er så mange, med meg, tror jeg, som kunne ha nådd veldig langt her i livet om vi bare hadde skjønt det og brukt dette på andre områder. Jeg tenker ofte, hvor hadde jeg vært i dag om jeg hadde kunne gjort det jeg gjør i dag, i de 20 årene jeg har sonet i fengsel.

I dagens episode av Sykt Ærlig Med Martine skal jeg snakke med Kristian. Da jeg bestemte meg for at jeg ville snakke om mangfold, bestemte jeg meg for at det var viktig for meg å også snakke om mangfold på flere måter. At det var viktig for meg å snakke om mangfold i form av utseende, etnisitet, legning, men også livsvalg. Eller, vi kan jo kanskje kalle det for feilvalg.

Jeg blir ganske stum når det går opp for meg at jeg med stor sannsynlighet har gått forbi Kristian på gata. Jeg husker ikke selvfølgelig ikke han, og han husker hvert fall ikke meg, for det er mye han ikke husker. Kortstokken er langt i fra godt stokket, men kortene hans er allikevel viktige. Om jeg har gått forbi Kristian så er sannsynligheten stor for at jeg har dømt han, at fordommene mine har vært så sterke at jeg kanskje har tenkt noe stygt om han, eller kanskje jeg til og med har vært redd for han.

Men idag sitter han her i studio foran meg, som hvilken som helst annen fin fyr og han forteller om væpnet ran, fengsel, et enormt forbruk av rus, fordommer, muligheter og veivalg. Mye av historien hans er svarte hull, og det er en konsekvens av det livet han har levd. Det livet vi nå skal få høre om.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Tanker og ansiktet mitt etter operasjonen

Categories Blogg

Klikk HER for å se video, trynet mitt og hva jeg tenker ❤️ Det er både litt skummelt og sårt, men sånn er’e.

Annonsørinnhold
Siste sjanse på januarsalget
Siste sjanse på januarsalget

Hvordan ser jeg ut nå?

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg hadde forventet meg, og jeg har nok vært litt tøff i trynet når jeg har snakka om det. Eller, jeg har vel bare ikke forholdt meg til det, og når jeg kjenner etter så har det nok vært et aktivt valg. Operasjonen var jo aldri for å bli penere, for å få en nettere nese eller for å bli mer perfekt, og jeg tror det er grunnen til at jeg ikke har klart å forholde meg til at den faktisk er annerledes.

Ja, selv om jeg og nesa mi har krangla mye de siste ti årene, og ironisk nok aldri så mye som de siste ukene.

Da jeg fjernet all bandasjen og teipen fra nesa, satt jeg igjen med noen strips og en haug av sting på innsiden, en hoven nese og et gult og blått ansikt. Og det tok flere døgn før jeg klarte å se meg selv i speilet. Jeg lukket øynene når jeg pusset tenner, om jeg FaceTimet med C hadde jeg ikke på kamera og jeg sørget for å ikke møte meg selv i kamera når jeg åpnet Snapchat. Jeg var bare ikke klar for det liksom. Om jeg skal være helt ærlig så var jeg ganske redd. Redd for hvordan jeg ville se ut, redd for ti nye år med krangling og redd for at jeg plutselig ikke lenger skulle akseptere det trynet jeg møter i speilet hver eneste dag.

Annonsørinnhold
Siste sjanse på januarsalget
Siste sjanse på januarsalget

Jeg svimte av to ganger, rett før dette bildet ble tatt, og det var første gang etter operasjonen at nesa mi var fri fra bandasje. Mamma var med meg, og jeg ba iherdig om at hun skulle ta et bilde å sende til pappa. Jeg trodde jeg ville se det etter at jeg hadde kommet meg, men jeg har faktisk ikke sett det før jeg lastet det opp nå. Jeg tror liksom jeg har hatt nok å forholde meg til, og at utseende ikke hadde en dritt å si innimellom besvimninger, blåveiser og annet krøll.

Jeg som vanligvis danser i trusa foran speilet hver eneste dag liksom. Plutselig gjorde jeg alt for å unngå å møte mitt eget blikk. Etter fire dager gjorde jeg det, og jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av meg selv og jeg har enda ikke bestemt meg helt for hva jeg føler. På en måte så var det tryggere med bandasjen på, for det første fordi jeg følte at det var noe som beskyttet meg og fordi… Det bare var det.

Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg kommer aldri til å poste et før og etterbilde, for jeg er ikke er før og etterbilde. Utseendemessig så var jeg like fin da som nå, nå som da, og det har aldri vært noe feil på utseende til nesa mi. Nå er den bare litt rettere og passende, fordi den har fått hjelp til etter å ha blitt temmelig ødelagt.

Så til alle som lurer på hvordan jeg ser ut… Jeg ser ut som meg, jeg er like blid, litt mer blå og hoven og med en litt friskere nese. Og det er jeg innmari glad for, tross alt ❤️

 

Ti tanker på en tirsdag

Categories Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

GOD TIRSDAG💛

Annonsørinnhold
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

✗ Det er nesten for godt til å være sant om det har kommet en vaksine vi kan forsyne oss av om ikke så altfor lenge. Klyp meg i armen og røsk meg i balla som jeg ikke har sier jeg. Hurra!

✗ Vi så ferdig Björnstad på HBO på søndag, og jeg satt knapt stille i sofaen. Jeg satt rett opp og ned, fremoverbøyd og engasjert, og det boblet over av følelser. Jeg anbefaler den på det sterkeste, til både store kids, ungdommer og voksne.

✗ Først: Det finnes ekstremt mange folk som er dyktige i jobbene dine, men det finnes jaggu en del folk som kanskje burde funnet på noe annet som gjorde at de klarte å trekke på smilebåndet og servere en liten dæsj service. Hilsen hun som fikser alt i forbindelse med finansiering og overtakelse av leilighet om dagen. VÆR LITT SERVICEINNSTILT A.

✗ Du veit sånne ting du egentlig ikke tror du trenger, men så viser det seg at det er genialt? Okei, man trenger det vel kanskje ikke, men genialt – Det er det faktisk. Jeg kan skrolle meg bort på DENNE siden, og de har så mye gøy og smart! Fotfilen, sminkespeilet, dusjhylla, nei… Det er bare en haug av geniale dingser, som jeg digger, haha!

✗ Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av noen pekekultur. Jeg tror ikke jeg synes så mye om å henge ut folk offentlig og jeg er ikke så fan av en ovenfor og ned-holdning. Når det er sagt, så tror jeg at jeg viker litt fra det når jeg leser om 30 stykker som har hatt fest i helgen, mens vi andre avlyser, sørger og ber til høyere makter om å få feire jul med familiene våre. Altså… Hvem er de som tror at retningslinjene ikke gjelder de? Hvem er de som driter i oss andre? Drit og dra.

✗ Det er mye man må ha når man skal ha en nytt hjem, og det er enda mer man ikke veit at man må ha. Avfallsortering er en av de tingene, og visste du at det fint kan ligge på en pris til 4000,-? Jeg holdt på å dette ut av sofaen da jeg så det.

✗ Siden det ser ut til å bli en del hjemmetrening på de av oss som gidder det fremover, så tenkte jeg at jeg skulle tipse om DENNE siden. De har det man behøver av enkle hjelpemidler, og jeg syntes prisene var veldig innafor. De har en egen kategori som heter hjemmegym!

✗ Du veit i datingprogrammer der det for eksempel er en dame, og ti menn, der hun gjerne skal forelske seg i en av de og leve lykkelig i alle sine dager? Hvordan fungerer det egentlig? Får mennene vite i forkant hvem dama er, sånn i tilfelle de ikke digger hun i det hele tatt? Eller må de bare late som?😂

✗ Jeg. Gleder. Meg. Så. Sykt. Til. Å. Kunne. Trene. Igjen. Jeg har sagt det før, og jeg kommer sikkert til å si det igjen neste gang jeg får meg en påminnelse eller et slag i trynet: Jeg skal aldri sutre over at jeg er så heldig å ha mulighet til og trene igjen, og ha en kropp som tillater meg det.

✗ Jeg hadde kanskje trodd at jeg skulle bruke mobilen enda mer nå som jeg har vært mye sengeliggende og kjip, enn hva jeg gjør til vanlig. Forrige uke hadde jeg faktisk én time mindre i mobiltid hver dag enn hva jeg pleier, og jeg kjenner at akkurat nå så er jeg liksom litt… Forsynt? Jeg vet ikke. Jeg gjør mitt og det jeg skal, men det å surre på langt inn i TikTok, Facebook eller inn i tanta til en jeg gikk på ungdomsskolen sin venninne på Instagram er jeg litt mett på akkurat nå. Hehe, og det er faktisk veldig hyggelig å se en film uten å oppdatere seg på hva folk spiser til middag, hva folk har trent og hvem som drikker vin eller ei.

Jeg håper du har hatt en fin tirsdag hittil, og at resten av uka blir finere enn finest. Klem fra meg!

 

Da nakenbildet mitt ble spredd

Categories Tanker 💭

Jeg husker så godt hvordan jeg hadde det for tre år siden. Tre uker tidligere ble det publisert et bilde av meg på appen Jodel, uten klær, da jeg sto og skifta i garderoben på treningssenteret.

Jeg satt og spiste lunsj med familien min, og jeg hadde lagt vekk mobilen. Jeg gikk på do etter at vi hadde spist, med mobilen i hånda og da jeg åpnet den så skjønte jeg at noe var galt. Mobilen min rant over av meldinger fra både kjente og ukjente. Fra hun jeg ikke hadde pratet med siden ungdomsskolen, fra broren til en gammel venninne og fra en fyr som syntes jeg så deilig ut. Fra en som kalte med stygg. Fra en som lo. Fra en som sa at jeg fortjente det.

Annonsørinnhold
Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske
Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Jeg ble sittende på badet og måpe. Og så ble redd. Panikk. Hva faen gjør jeg nå. 

Jeg skulle bare visst at det å møte blikket til hun i kassa på butikken, møte hun jeg visste at visste som ikke sa noe og føle at jeg like godt kunne gått naken nedover Karl Johan bare skulle være barnemat i forhold til hva som kom. For drittslengingen, uthengingen og hetsen som kom i ettertid var verre. Anklagende, meningene og hatet. Blikkene. Skriveriene. Meldingene.

Jeg turte ikke å lese mine egne kommentarer, åpne min egen innboks eller å møte ny mennesker. De mente at jeg likte oppmerksomheten, at jeg hadde delt bildet selv for å få det og at jeg fortjente det. At jeg var en drittkjerring, en hore og at jeg var patetisk.

Jeg kommer aldri til å glemme da pappa fortalte at en kollega av han fortalte at han hadde funnet bildet på en pornoside. Bildet av meg, etter en treningsøkt, mens jeg skifta.

Tre år senere så sitter jeg her, mer rusta enn noen gang. Jeg lærte mye av det som skjedde og det som skjedde i ettertid. Jeg lærte at man aldri skal dømme noen man ikke kjenner. Jeg lærte at det alltid finnes to sider av en sak. Jeg lærte at man kommer lengst med å være ålreit. Og jeg tok avstand. Avstand fra drittslenging, avstand fra hets og avstand fra anonyme forumer fulle av sladder, usannheter og mennesker som liker å lese dritt om andre. Jeg sa til og med til enkelte at om de fikk noe ut av å for eksempel være på gossip-sidene på Jodel, så trengte vi ikke å ha noe med hverandre å gjøre.

Jeg anmeldte saken, og etter om og men så ble henlagt på grunn av manglende ressurser. Politiet gjorde ikke noe, jeg fikk ikke gjort noe og Jodel svarte ikke. Jeg satt igjen med en følelse av at man kunne gjøre hva faen man vil på internett, til og med true, hetse og spre nakenbilder.

I går ble det klart at Jodel stenger sladderkanaler, og jeg skal være helt ærlig å si at det føles litt som en seier, selv om det er tre år for sent.

Joda, jeg skjønner at det er kjipt for de som har brukt mye tid der inne, de som ikke skjønner at det har vært en uting, de som mener at de har ytringsfrihet, de som mener at det bare er gøy, de som har har skrevet, hengt seg på og slengt med leppa, de som har funnet glede ved det, de som har hetset og de som har elsket å lese og skrive sladder, sant eller usant om kjente og ukjent fjes. Jeg skjønner at det er kjipt for dem, men de kan jo kanskje ta hintet nå, og kanskje begynne med noe annet som er mer givende enn å lese og skrive anonymt dritt. Begynn å gå tur i skogen, hjelp en eldre nabo eller begynn å jobbe for en frivillig organisasjon. Jeg lover at det gir deg mer. 

Med fare for å trå noen i mitt eget liv på tærne og med fare for å fyre opp de aller hissigste nettrollene: Jeg mener med hånda på hjertet at man ikke kan ha det godt med seg selv om man føler et behov for å lese og skrive dritt om andre. Det må være et eller annet langt der inne, som stikker, og som gjør at man tror at man får det bedre ved å jekke ned andre. Det er nok mange som ville nekta for det jeg sier nå, men da skulle jeg gjerne likt å vite hva det gir deg og hvorfor.

For det er ganske rart med det, men du blir ikke lykkeligere av at andre er ulykkelige, du blir ikke penere av å rakke ned på andre sitt utseende, du blir ikke tynnere av å kommentere andre sine kropper, du blir ikke et bedre menneske av at noen andre driter seg ut og du får det ikke bedre av å skrive dritt om andre.

Det er alltid fare for at det kommer noe nytt, et sted eller er forum der trollene kan trolle seg sammen, men jeg har lært at det er de det er synd på, det er ikke meg.