Jeg har ikke bare én god nyhet, jeg har faktisk to! For akkurat NÅ har vi sluppet en ny, delikat, behagelig og kledelig genser i navy blå, som jeg håper du både kan bruke til joggebuksa, til jeansen, over sommerkjolen når den tid kommer og som papsen sa: Den er jo perfekt under dressjakka jo! Så, jeg vil tørre å påstå at det er en genser som passer til det aller meste, og jeg håper, håper, håper at du liker den like godt som meg.
En ting er hvert fall sikkert, og det er at man er solgt når man tar den på seg… Hilsen hun som har bodd i den de siste dagene 😂
Og hallo! Vi har forbedret YOU GO, den kuleste og kanskje mest givende genseren jeg eier, og YOU GO V2 er nå ute i nettbutikken. Denne gangen er stoffet tynnere og den sitter fortsatt like kult, om ikke kulere. Ventelista har vært lang, og jeg vet at det er mange av dere som har ventet på den, og nå er den ENDELIG her. Og om jeg så får si det selv, så er det den perfekte julegaven til en du er glad i, eller til deg sjæl. 🤍
Det går! Jeg er veldig redusert og føler meg langt i fra som meg selv, men jeg og kroppen min jobber med saken. Jeg håper at du har det bedre enn best.
Er du i Stockholm nå?
Ja, det er jo her jeg bor nå. Det var veldig godt og veldig rart å komme tilbake, men mest av alt å se C. Når det er sagt så kommer jeg nok til å måtte være en god del hjemme frem til jul, og med tanke på situasjonen så betyr jo det at jeg ikke akkurat kan farte frem og tilbake, men det kan vi snakke om seinere!
Ja, det har jeg. Helt ærlig? Jeg syntes ikke så mye enda. Foreløpig er den hoven, vond, sår, oljete, full av sting og du aner ikke hvor lyst jeg har til å poppe de tette porene som har kommet😂 Dessverre så går det ikke, fordi det fortsatt blir alt for vondt, irriterende nok, haha!
Hvor skal dere feire jul?
Åh, vi håper, håper, håper at vi får kommet hjem noen få dager. Så jeg håper at vi kan la være å smitte hverandre og bruke hodet sånn at vi, og alle andre som ønsker det kan komme hjem til familien vår til jul ❤️
Føler du at nesa har endret form etter operasjonen?
Det har den selvfølgelig gjort, fordi alt som var knekt og ødelagt er rettet opp i og fikset på. Det har jeg forøvrig ikke fokusert ti sekunder på en gang, og for å være helt ærlig så bryr det meg ikke litt i lilletåa en gang. Faktisk så bryr det meg mye mindre enn jeg hadde trodd, og det kan hende at jeg ikke har brydd meg hittil, fordi det er så mye rundt annet rundt formen min og operasjonen som har tatt fokuset mitt.
Når kommer det nyheter fra GUTS?
I KVEEEEELD! 19.00🤭
Hvor mye betalte du for operasjonen?
Jeg betalte 500,- kroner i egen andel.
Hva er dine favorittnavn? Hilsen gravid!
Å, så fint! Gratulerer.💛 Jeg har bestemt meg for hva jeg ønsker at mine eventuelle barn skal hete flere ganger, men så endrer jeg meg. Det er jo så mange fine navn, og så mange rare navn, hehe. Jeg personlig digger jo korte og enkle navn, som bestefar klarer å uttale, men jeg veit da søren. Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å dele mine absolutte favoritter før jeg eventuelt får kids, men DENNE siden har ramset opp en haug av fine, morsomme og verdige navn til favorittlista, i forskjellige kategorier!
Har dere hund?
Nei, det har vi ikke!
Hvor er den geniale hårfjerningen fra?
Haha! Den er HERFRA. Og ja, den er faktisk genial! Spesielt om du har hund som røyter mye for eksempel, noe jeg ikke har 😂 Men ja! Den er genial til menneskehår også på feks klør eller i sofaen.
Kjøper du følgere?
Nei, og det er skikkelig dust å gjøre. Heller én god følger, enn tusen falske. Og jeg er heldig å ha en hel haug gode, og det setter jeg så stor pris på at jeg nesten kan begynne å grine her jeg ligger og svarer ❤️
Kan du fortelle mer om operasjonen, hvordan det var, smerter og i etterkant?
Det er veldig mange som har lurt på ting og tang i forbindelse med operasjonen. Jeg fant både ut og bestemte meg veldig fort at jeg ikke har verken lyst eller tenkt til å fortelle noe utdypende om det. Det er veldig mange andre enn meg som må gjennom en liknende prosess, og jeg skal være helt ærlig å si at jeg personlig er veldig glad for at jeg ikke visst hva jeg gikk til. De aller fleste slipper en så omfattende operasjon og prosess som det jeg har hatt og har (takk og lov). Det er MANGE har har operert og skal operere nesa si av diverse årsaker, men det er forskjell på fugl og fisk og det er forskjell på å operere menisken og bytte et kne, om du skjønner hva jeg mener. Min opplevelse kan jeg handle selv, også kan alle de som er heldige å få hjelp gå å få det hos de vanvittig dyktige legene, fremfor å søke kunnskap hos en nyoperert, overvelda og mørbanka influenser, hehe.
Nå sitter den jo midt i fleisen min, så det blir jo litt vanskelig å unngå og vise den frem. Når det er sagt så ekke jeg et før og etterbilde, der før var håpløst og nå er perfekt. LANGT IFRA faktisk. Akkurat nå så skulle jeg gjort mye for å hatt en time som før i såfall. Da skulle jeg lett tatt meg en løpetur, hehe. Men nei, det kommer jeg ikke til, men jeg kommer til å fortsette og være meg og poste bilder av det trynet jeg har, med den samme nesa som alltid – Bare at den (snart) er litt friskere og har det litt bedre.
Det var det for denne gang, og nok nese i monitor. Snart blir det nytt hjem i monitor, og det er mye gøyere!
Jeg håper du får en fin farsdag, eller søndag om du foretrekker det ❤️
Jeg må ærlig innrømme at jeg syntes det er mye kjipe nyheter om dagen. Store røde overskrifter, litt for hyppige oppdateringer fra VG med kjipt nytt og jeg blir svett på ryggen av alle talloppdateringer og av valget i USA. Og før jeg begynner å bable om det jeg egentlig skal bable om, så vil jeg bare si at det er lov til å være lei, forvirra, sint, oppgitt, lei seg og sur. Det er også greit å ikke pugge hver eneste nyhet så lenge man får med seg det viktigste, og jeg tror vi alle gjøre lurt i å ikke grave oss ned i oppdateringer – Jeg merker hvert fall at jeg gjør lurt i det.
Og… HVEM FAEN HADDE TRODD AT COVID-19 SKULLE PLAGE OSS SÅ LENGE. Snakkes a, aldri.
Men nok om det. Fornuftige ting om valget og status på Covid-19 skal du slippe unna her inne, selv om det blir en litt brå overgang til å skulle snakke om meg sjæl. Lol. Bloggere ass. Neida, joda. Jeg skal være helt ærlig med dere og si at jeg syntes det er vanskelig å svare på spørsmål om hvordan det går, og det er mange av de om dagen. Stort sett så svarer man jo bare “det går bra, hva med deg?”, men sannheten er jo at jeg egentlig ikke helt vet hvordan det går.
De siste ukene har vært overveldende, tøffe, rare, brutale og slitsomme, og samtidig som jeg føler på det, så er jeg veldig lettet over at det er gjort, og at det nå forhåpentligvis bare går en vei. Og det går bra, det gjør jo det, det bare… Ja, jeg vet ikke jeg. Formen er på halv tolv og byr innimellom på feber, stemmen min er og har ikke vært seg selv siden operasjonen og jeg føler meg skikkelig dritt, for å være helt ærlig.
Men, jeg er hjemme hos C igjen, jeg ser mye bedre ut enn hva jeg gjorde for en uke siden og jeg prøver å gjøre ting som gjør at jeg føler meg bra, og det hjelper. Så: Dette blir veldig bra, og takk til alle som har spurt, selv om jeg egentlig ikke helt vet hva jeg skal svare, hehe ❤️
Og med det så har vi snakket nok om meg for denne gang, og jeg håper at du har det bra! Jeg håper at du har noen du kan prate med, at du vet at du ikke er alene selv om det av og til kan føles sånn og at du husker på en frisk luft ALLTID hjelper. This Is Me fra The Greatest Showman hjelper også. OG HALLO! Det har kommet ny Beckfilm på TV 2 sumo. Hurra!
Forresten: Noen som veit hvor lenge sting som skal løsne, forsvinne, eller hva de nå skal, av seg selv gjerne sitter?
I 2017 kunne vi bli kjent med Karianne da hun deltok på Farmen. Den glade, sprudlende og energiske dama har siden da blitt kontaktlærer, delt innhold på sosiale medier og hun har funnet ut at hun er bifil.
Karianne ser på meg og spør om jeg noen gang hadde trodd at hun kunne like jenter. Jeg må tenke meg om. Jeg har jo egentlig aldri tenkt på hva hun liker, eller ikke liker. Men nei, jeg er jo ikke overrasket.
Ikke fordi jeg verken har merket eller sett på hun at hun er bifil, men fordi det er det samme for meg om hva noen liker – Så lenge de har det bra med deg selv.
Og Karianne har det bra nå. Hun slapper bedre av og hun er tryggere i seg selv. Hun er 29 år gammel, og for et år siden begynte hun å utforske legningen sin. Når hun ser tilbake på det nå, så har hun kanskje alltid visst at hun også er tiltrukket av jenter – Men hun måtte ta et oppgjør med seg selv for å hoppe i det.
Nå dater hun både kvinner og menn, og nå er det den største selvfølgen i verden for henne. Jeg lurer på hvordan familien hennes tok det, hvordan hun gikk frem, hvilke runder hun har måtte gå med seg selv og hva hun har lært. Jeg vet nemlig at det krevde litt å ta et steg ut av boksen de fleste trodde at hun sto ganske trygt i, å ta et oppgjør med forventingene og ikke minst seg selv.
Takk til Karianne for at hun er en del av mangfoldet, for at hun deler sine tanker og erfaringer med oss, og for at hun minner oss på noe skikkelig viktig: Nemlig at vi fortjener å både elske, og bli elska.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
… Ja, og som tar bilde av det, hehe! Jeg lærte forresten at den lille nedspolingsknappen er til bimmelim, og at den store er til bommelom. Det er kanskje noe dere alle vet, men i tilfelle du skulle være like uviten som jeg var og en som bare trykker, så veit du det hvert fall nå.
For 1,5 år siden kjøpte vi vår første leilighet. Vi hadde planlagt og drøm om å gjøre det i år, men da C var på vei til trening rett før sommeren i fjor og kom over prosjektet vi nå er en del av, så var vi solgt. Vi kastet oss rundt, ringte hit og dit, og etter tre dager så var den vår. Eller, tegningene hvert fall. Vi hadde jo drømt om nybygg, og plutselig eide vi et leilighetsnummer og noen tegninger.
Ja, og om en måned så overtar vi leiligheten vår! Den fine, enkle og akkurat passe leiligheten.
På en måte så har det føltes ut som en evighet, på en annen måte så har det gått fort som bare det. På mange måter så har det vært null stress, litt som en fjern drøm – Men hey! Nå skjer det faktisk, og jeg må nesten klype meg selv litt i armen og jeg skvatt nesten da jeg fikk mail om overtagelsesdato.
Nå skjer det, endelig kan jeg fyke innom interiørbutikker igjen, dele tanker, drømmer og inspirasjon og fylle opp interiørkategorien her inne. Men mest av, nå kan vi skape oss en base, et hjem og en trygghet, her hjemme i Norge, i Asker. Det har jeg både behøvd og lengtet etter lenger enn lengst, og selv om jeg sikkert skal bo i et koffert en stund til, så føles det vel trygt og fint å ha et hjem her hjemme.
Her har dere forresten en bitteliten smakebit:
Tre av veldig mange ting som står på ønskelista mi: DENNE – DENNE – DISSE
Så nå veit dere det, og alt av tips, triks og deilig inspirasjon tas i mot med et stort takk!
Som jeg gleder meg til å ta fatt på dette kapittelet 💛
– HER har jeg svart på spørsmål og svar om leiligheten om du vil lese –
✗ Tusen, tusen takk for alle kommentarer, meldinger og hilsner de siste dagene. Det betyr enormt! Jeg er så takknemlig og full av kjærlighet. Og innimellom blåveiser, tung pust og alt som hører med en ny operert nese, så tenkte jeg at det kunne være digg å tenke på litt annet, og da er det jo perfekt med ti tanker på en tirsdag!
✗ Vi har fått innflyttingsdato til leiligheten vår! Gurimalla, det er så spennende. Det fortjener egentlig et helt eget innlegg, så jeg får lage det, men jeg måtte bare dele det med dere, hehe.
✗ I dag har jeg vaska håret for første gang på det som føles ut som en evighet, og det var altså så digg at jeg aldri skal syntes at det er slitsomt igjen😂
✗ Om du trenger tips til farsdagsgave, julegave eller noe fint til mannen i ditt liv så vil jeg tipse om klokkeboksene fra DENNE siden. Siden heter BOOM og jeg syntes de er veldig fine!
✗ Man kan godt si at bloggere er noen råskinn på clickbait, men lokalavisene er jaggu ikke håpløse de heller altså😂
✗ Jeg syntes oppriktig synd på de menneskene som skriver drittkommentarer om andre på nett. For så vidt de som alltid snakker dritt om andre også. Jeg kjøper ingen annen grunn til det annet enn at de er nødt til å ha det kjipt på innsiden, og at de tror at de får det bedre med å skrive dritt om andre.
✗ Er det ikke rart hvordan vi er oss selv nærmest? Hvordan alle andre kan være idioter utenom oss, hvordan det går bra så lenge det ikke gjelder oss og at om jeg gjør det så går det bra, men om du gjør det så er det katastrofe?
✗ Et lite tips til alle andre frysepinner: I fjor kjøpte jeg min første ulltruse og ull-BH, og det gjorde underverker. Det er genialt, spesielt om man er glad i å være mye ute og gå på tur – Egentlig både sommer, som vinter. Sjekk ut DENNE siden om du vil titte! Det er for øvrig også en genial gave!
✗ Nå ønsker jeg meg noen glad-nyheter snart. “Alle terrorister er utslettet”, “covid-19 har forduftet” eller “ingen trenger å sulte til jul”. Kom an a.
✗ Nå har mine tre nærmeste venninner fra sist vi bodde i Sverige fått bebis, jeg blir snart tante og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til dette stadiet av livet, om dere skjønner hva jeg mener. Jeg syntes det er skikkelig koselig, selv om de propper ut kids og jeg egentlig bare vil spise sjokolade til middag😂
Vi snakkes senere, og forhåpentligvis med en oppdatering på trynet mitt og formen min snart. Men jeg tror kanskje vi må snakke litt om leilighet først, hehe💛
Tidligere denne uken så gjennomførte jeg operasjonen jeg har ventet på i snart ti år. Operasjonen som skal gjøre at jeg kan puste gjennom nesa igjen, operasjonen som forhåpentligvis gjør at jeg slipper den daglige hodepinen jeg har slitt med siden jeg var 13 år gammel og operasjonen som jeg har gruet meg til lenge.
Nesa mi har blitt knekt hvert fall fem ganger de siste ni årene, og selv om vi var klar over at den var ødelagt, så var ingen av oss klare over hvor ødelagt den faktisk var. Omfanget var heftigere, nesa var mer ødelagt enn håpt og skadene var verre enn jeg, og legene har trodd. Operasjonen ble derfor mye lenger, mye heftigere og mye tøffere enn jeg kunne forestilt meg.
De siste dagene har jeg derfor hatt nok med å sove, hvile, bare være og puste med magen, for jeg må ærlig innrømme at dette har gjort inntrykk på meg. Heldigvis så har legen og sykepleierne rundt meg vært fantastiske, og til tross for at operasjonen var tøff, så fikk de meg til å føle meg enda tøffere. Og det trengte jeg. Ikke det at jeg føler meg så tøff her jeg ligger, med et ansikt så hovent det får blitt, med blå og gule blåmerker, men blodige teiper og blodig nese. Med ubehag, smerter og mye følelser.
Rett etter at jeg ble satt oppreist etter operasjonen og jeg så meg selv første gang.
Jeg har vært usikker på hvor mye jeg skal dele, hvor mye jeg skal vise og hva jeg skal si, og jeg har konkludert med at jeg ikke gidder å legge noe i mellom. Dette er ståa, og vi blir stort sett eksponert for før og etterbilder, der etterbilde skal friste oss, bekrefte det vi har tenkt og det har hvert fall gitt meg en illusjon om at det ikke er så stress. Men det er det. “For jeg kan operere”, men sannheten er at det er blodig alvor. Det er ikke bare å legge seg under kniven og det er på ingen måte er quick fix.
Det er noen av oss som må gjennom operasjoner som dette for vår egen livskvalitet sin skyld, og vi må det bare. Og det blir jo bra, ofte fordi man får hjelp av de aller beste og fordi det egentlig ikke er et alternativ. Ikke på en shady klinikk i Tyrkia eller noen som skal tjene penger på din usikkerhet.
Så om du motformodning sitter der og sparer og planlegger å bølle med den friske nesa di, eller hva det nå måtte være: Lov meg at du tenker deg nøye gjennom en gang til, for jeg skulle gjerne bytta med deg. Jeg tror også at du blir lykkeligere av å ha de pengene på en BSU-konto, på minnekontoen eller kanskje på pensjonskontoen den dagen du uansett sitter der rynkete, søt og grå. For livet former oss og vi er som vi er, og om jeg hadde den minste usikkerhet på om vi er bra nok som vi er for en uke siden, så er jeg ikke det lenger nå.
Jeg trøster meg med at det bare går en vei herfra, og at jeg aldri vil gjøre noe som dette igjen. Et par pupper som ikke er like, en stor nese, en rumpe man kunne ønske var større eller hva det i alle dager nå er vi forteller oss selv at burde sett annerledes ut… Det har ikke en dritt å si. Det aller viktigste er at vi er friske, at kroppene våre fungerer til det vi vil ha de til og at de er i stand til at vi kan leve et så godt og langt liv som mulig.
Jeg gleder meg til jeg kan løpe meg en tur, til jeg kan bestige en ny fjelltopp og til å sove ved siden av kjæresten min, med en frisk nese. Til å kunne lukte den friske høstlufta, til å kunne lukte den deilige duften av nybakte kanelboller og til å kunne dufte blomstene jeg har stående på bordet. Til å ikke ha vondt og til å bli enda litt friskere og raskere.
Jeg skal dele mer, allerede i morgen.
Jeg sender en stor klem herfra, også håper jeg at du sender en tilbake, for det trengs akkurat nå ❤️ Og du? Jeg håper du ser deg i speilet før du legger deg, at du gir deg selv en high five og forteller deg sjæl at du er primaballerina, akkurat som du er.
