La meg åpne hjertet mitt litt

– Kjolen min finner du HER – 

God lørdag, fininger ❤️

Jeg har en utfordring og det skjer hver eneste gang. Det slår liksom aldri feil. Uansett hvor bevisst jeg er på det og hvor mye jeg forbereder meg.

Det er litt som at jeg er ute og kjører, også plutselig bråbremser jeg. Så blir jeg sittende og lurer på hva i alle dager som skjer nå. Jeg blir liksom sittende og måpe og å være tom. Også blir jeg litt sur, fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere det.

Sånn er det hver eneste gang jeg ønsker en ferie velkommen. Jeg tror det er fordi jeg går på høygir, fordi jeg gleder meg så til ferie at det nesten gjør vondt og fordi det ellers skjer noe helt tiden. Jeg tror faktisk ikke at jeg har kjedet meg en eneste gang dette året, og det sier vel sitt. Det er som at jeg nesten ikke klarer å slappe av, fordi det konstant må skje noe.

Og jeg er ikke redd for å slappe av. Jeg veit at jeg har godt av det og det er jo egentlig det jeg har lyst til. Det er vel bare det at kroppen og hodet bruker litt tid på å faktisk gire ned.

Jeg tror det henger litt sammen med at jeg har en litt annerledes jobb og at jeg egentlig aldri kommer helt i mål. Det er alltid noe som kan gjøres, noe som burde svares på og noe som kan forberedes. Alltid. Og jeg er kontrollfreak og vil aller helst ligge litt foran hele tiden.

Jeg gjør egentlig det nå, og jeg har ingen verdens ting å klage på. 2019 har jobbmessig vært fantastisk og jeg fortjener så absolutt ferie, jeg er bare ikke helt skrudd sånn. Det er da jeg egentlig har lyst til å fortsette, og når de andre har ferie, da burde jeg jobbe.

På mange måter er det nok er gave, for det gjør at jeg aldri gir meg, jeg er alltid sulten på mer og jeg jobber knallhardt. Men det gjør også at jeg må bruke ganske mye krefter og tid på å puste ut, lande og ja, gire ned, når det først er ferie.

OG! Jeg vet at ingen kan være på topp hele tiden og at jeg ikke kan prestere hele tiden. Jeg vet at jeg også behøver pauser, og at de rundt meg også behøver at jeg tar pauser.

Jeg har gått i hele desember og sagt til alle som har spurt hvordan jeg har det at “jeg henger litt i stroppen nå, så det skal bli deilig med ferie”. For jeg har vært sliten, jeg er sliten. Men så kommer den deilige ferien, også vil jeg aller helst bare bli hengende der og dingle. Fordi jeg liksom ikke veit bedre.

Men, jeg jobber med saken. Jeg jobber med at jeg skal prestere litt på mine andre arenaer disse dagene. Jeg skal være søster, jeg skal være svigerdatter, jeg skal være datter, jeg skal være stjernesupporter, jeg skal være kjæreste og jeg skal være meg. Bare meg. Uten å skulle baaare svare på en mail eller baaare gjøre ferdig noe.

Så nå skal jeg klappe igjen macen, henge med lillesøs og pappa, se kampen til C og hjem til Skien, for å ta fatt på jula.

… Og ferien❤️