I går tok jeg i et ordentlig tak her hjemme. Etter en hektisk uke bestemt jeg meg for å ta tak i det jeg kunne ta tak i her hjemme. Rydde skapene på kjøkkenet, vaske i kriker og kroker og ta fatt på alt skittentøyet.
En viss person i dette huset trener opp til fire ganger om dagen, og det går mye skittentøy. Ja, jeg kan jo også meddele at det ikke er meg det gjelder. Bare for å ha det klart.
Her i huset (eller leiligheten) så er jeg sjefen. Noen ganger har jeg bestemt det selv, mens andre ganger er det rimelig ufrivillig. Sånn som når jeg får spørsmål om hvor hans ting er, akkurat som at det er mitt ansvar hvor tingene hans ligger… Men siden jeg er delvis ufrivillig sjef, så er det mitt ansvar. Og faktisk er det sånn at når jeg ikke vet hvor tingene hans er, er det nesten så jeg får et erstatningsansvar – Såpass ille er det.
Jeg er også klesvasksjefen her i huset og hvis du lurer på hvorfor jeg er klesvasksjef, så er det mest fordi jeg er livredd for at mine ting skal bli ødelagt og fordi at det bare har blitt sånn.
Det betyr at jeg både vasker mine klær og hans klær og det hender innimellom at jeg blir nødt til å kjefte på han for at han har lagt røde boksere i den hvite skittentøyskurven. Eller det skjer ofte. Litt for ofte.
Uansett. I går mens jeg hørte på ‘guilty pleasure’-lista på spotify og var supereffektiv, så slang jeg inn alt det lyse tøyet i maskinen.
Ja, og når han skulle henge det opp noen timer senere var reaksjonen hans cirka sånn som dette:
En av dressbuksene hans lå nemlig der, og det hadde jeg misset. Ooooops…
Heldigvis for meg så hadde han en kompis på besøk, om ikke så hadde det antakeligvis blitt baluba ut av en annen verden.
Ja, og foreløpig så ligger den redesignede knebuksa her:
Jeg som bare prøvde å være så miljøbevisst som mulig og ta alt på en gang. Jeg skal hvert fall gjøre det godt igjen å levere inn knebuksa sånn at den kanskje kan bli til noe annet fint, ettersom jeg tydeligvis ikke er spesielt god på redesign.
Jeg har fått ganske tydelig beskjed om at jeg har fått sparken både som klesvasksjef og nærmest som samboer. Problemet er bare det at han ikke får lov til å røre mine klær og at jeg ikke får lov til å røre hans klær – Så det kan jo bli dyrt i lengden og ganske illeluktende… Spesielt siden jeg ble sur tilbake og sier at jeg ikke er interessert i å vise hvordan han bruker maskinen (Som må sies å være litt for avansert).
Så, hvis du ser meg og jeg lukter enten vondt eller om du ser C med skitne klær så må jeg bare beklage.
Men jeg har fått sparken.
