Jeg trodde faktisk ALDRI at jeg skulle få den typiske sommerferie-følelsen igjen, men i dag har jeg den sannelig. Jeg har ENDELIG litt sommerferie, og det føles bedre enn noen gang. Det er ironisk nok bare 14 dager, men det er det lengste jeg har hatt ferie det siste året og det føles godt. I morgen skal jeg sove lenge uten noen alarm, selvom jeg vet at jeg antakeligvis kommer til å våkne i åtte-tiden for det. Jeg lever hvert fall i håpet om at jeg klarer å sove litt lenger enn vanlig. Etter det skal jeg antakeligvis inn til Oslo og møte fine Jakob, for så grille med fæmmen. Flyet vårt går ikke før 20:00 på mandag (til min fortvilelse), så jeg har litt tid til å fikse på mandag også.
I dag kostet jeg på meg og kjøre inn til Bogstadveien i Oslo etter jobb, kun for å titte en times tid. Jeg dro like fort som jeg kom, for det var så mye folk, salgshysteri og en slitenMarty. Uansett så har jeg akkurat ryddet i klesskapet og jeg er fullstendig klar over at jeg ikke behøver noe som helst. Hvis det er noe jeg kunne kjøpt er det noen tilskudd til sminkepungen, men jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å bruke et gram sminke på ferie – Og da er det vel like greit å la være.
Nå har jeg akkurat slukt litt pizza og skal se Criminal Minds med søs og C. Jeg lengter etter hvilepuls og håper at den er rundt hjørnet.
LØRDAG – og snart ferie! Jeg gleder meg enormt, men først så tenkte jeg å svare på noen av spørsmålene som har dukket opp i innboksen den siste uken da det har vært en god del!
Er ikke du og Grunde venner lenger? Jeg ser dere aldri sammen lenger.
– Dette er det flere som har spurt om! Jeg er Grunde er like gode venner som alltid, det eneste er at jeg har jobbet 24/7 de siste ukene og han har vært høyt og lavt, og overalt. Vi snakker sammen hver eneste dag og han er fortsatt min bestevenn:)
Hvordan blir det å flytte fra vennene dine her hjemme?
– Det er jeg ikke redd for i det hele tatt faktisk. For det første vil jeg tørre å påstå at hvis det er ekte vennskap har ikke distanse noen ting å si. En av mine bestevenninner har bodd i Tsjekkia de to siste årene, og Australia noen år før det, og det går helt fint. Nå kommer jeg til å være mye hjemme grunnet jobb, så det stresser jeg ikke med i det hele tatt.
Er du venn med de andre bloggerne?
– Det kommer helt an på hvem man snakker om, men jeg tror jeg er venn med alle jeg har møtt, haha:) Digger faktisk miksen av bloggere i Norge, og det er alltid kult å henge med de!
Hvilke blogger leser du?
– OOOI. Jeg leser ingen fast, men klikker meg inn her og der fra tid til annen. Jeg kan finne en blogg med ti lesere og lese den i timesvis! Men i forbindelse med å hente inspirasjon og sånt skroller jeg bare rundt og forsøker å holde meg oppdatert 🙂 Blogg er jo sinnsykt underholdende!
Hva irriterer deg mest med bloggbransjen?
– Haha. Bloggbransjen er litt overfladisk, men det er ikke noe som irriterer meg, for sånn er det bare. Jeg vil heller bruke ordet “synd”, for jeg syntes det er synd at bloggerne i Norge er for dårlige til å heie hverandre frem. Jeg føler at det er litt om å gjøre og ikke sende trafikk til hverandre eller skryte av andre. Det hender jeg irriterer meg over noe noen har skrevet, men det er ingen jeg ikke liker. Jeg tror hele bloggbransjen i Norge hadde tjent på at man ikke var så gjerrige og at man bygde opp hverandre 🙂 (pssss: Dette gjelder ikke alle)
Hvor kjøper du klærne dine?
– Jeg har faktisk ingen favorittbutikk. Jeg har merker jeg digger, men jeg liker å kombinere salgskupp med investeringer. Jeg tror jeg omtrent ser en mulighet i hvert eneste plagg!
Disse joggeskoene presterte jeg å glemme i Strømstad i Sverige. De var kjøpt på sikkelig salg, men hjertet mitt gråter litt over det. De var så digge!
Hvordan redigerer du bildene dine?
– Jeg bruker VSCO. Jeg redigerer kun lys og filter i bildene mine! Jeg publiserer aldri bilder på VSCO og kommer heller ikke til å gjøre det.
Kunne du tenke deg å starte opp en Youtube-kanal?
– Man skal aldri si aldri! Jeg har tidligere kun postet en videoblogg, men tenker faktisk å lage en når jeg er på ferie nå 🙂 Det siste året har jeg ikke hatt mulighet til å fokusere på noe annet enn de kanalene jeg allerede har, men det hadde vært kult å prøve!
Du svarer sjeldent på kommentarer i kommentarfeltet, hvorfor?
– AAAH, jeg vet. Det er rett og slett fordi jeg altfor sjeldent orker å gå inn i det og eksponere meg for hva som står der. Jeg elsker å diskutere og debattere, men jeg vet at jeg går fort i kjelleren hvis det er mye stygt der. Jeg svarer alltid på private meldinger og på mail 🙂 Jeg skal også prøve å manne meg opp litt og bli flinkere til å svare, for det er jo stort sett hyggelig.
Handler du fortsatt på ZARA til tross for de små buksestørrelsene?
– Jeg har ikke vært på Zara siden jeg skrev innlegget. Jeg tenkte faktisk at jeg skulle gå innom idag. Jeg skulle bare så iherdig ønske at noen kleskjeder tok til seg kritikken og utvidet!
Skal du reise noe i sommer?
– JAAAAAAA!! Jeg tror aldri jeg har lengtet så etter litt ferie. Jeg reiser til Mallorca på mandag og hele kroppen verker av lengsel.
Nå skal jeg fullføre siste dag på jobb før ferie med stil, og håper dere får en amazing lørdag.
Når jeg sluttet på videregående bestemte jeg meg ganske fort for at jeg måtte fortsette å ha noe fast i livet mitt. For min del har alltid rutiner vært viktig, og jeg liker å ha noe å dra til. Bloggen er en jobb, men jeg syntes både det er viktig og mye læring i det å ha en jobb jeg drar til, og et sted jeg kan gjøre noe helt annet. Jeg elsker å jobbe, og det er stort sett det jeg bruker tiden min på. Den siste tiden har jeg sett flere kommentarer både om meg selv og om andre som har handlet om hvor teit det er å sitte i kassa i forskjellige matbutikker, hvor teit det er å ha “en slik” jobb og generelt hvor teit det er å jobbe.
For det første – Det er IKKE teit å jobbe. Den dagen du bærer på holdninger om at det er teit å jobbe tror jeg det er lurt å ta en oppvask av dine egne holdninger og verdier. Det å jobbe er faktisk det som gir deg mat på bordet og slik samfunnet vårt går rundt, og det er ikke teit.
For det andre – Jeg er lei av at man gjør narr av diverse yrker. Man er faktisk ikke mindre verdt eller taper fordi man må sitte i kassa på matbutikken? Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe hvorfor det skal være så vanvittig feil. Det samme med det å jobbe i barnehage. Hvis du har disse holdningene og tankene lurer jeg iherdig på hvem du skal handle mat av og hvem som skal passe barna dine mens du er på den langt viktigere og finere jobben din? 🙂 OG: Ser du virkelig ned på disse menneskene?
For det tredje – Vi tjener enormt på å vise respekt for hverandre sine yrker, fremfor å gjøre narr av de eller tro at vår egen jobb er så mye bedre enn andre sine.
Det er så synd at man ser ned på hverandre på grunnlag av hvilke jobber man har, og at det trues med at man ender opp i kassa i matbutikken på hjørnet hvis ikke man får til noe eller oppnår noe, som om det er det verste som kan skje. Vi trenger jo folk til å utfylle alle mulige yrker!
Selv jobber jeg per dags dato i klesbutikk og jeg stor trives med det! Det er givende, lærerikt og jeg får jobbe med klær, noe jeg digger. Jeg forventer respekt for min jobb, på lik linje som jeg respekterer din jobb som lege, lærer, advokat eller som stylist.
Jobbene våre er kanskje en stor del av oss, men det har ingenting å si som vår verdi som menneske. Det er ikke teit å jobbe, det er teit å se ned på andre!
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Er det noe jeg gjør mye, så er det å kjøre bil. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg sitter i bil i uken, men at det er mange – Det er sikkert og visst. I dag kjørte jeg hjem fra jobb, og det er første gang jeg faktisk har trodd at jeg kom til å sovne mens jeg kjørte. Da var så ekkelt! Jeg har aldri skjønt hvordan man kan sovne bak rattet, men i dag fikk jeg virkelig kjenne på det selv. Jeg måtte rett og slett stoppe bilen for å trekke litt luft. I starten tenkte jeg at det gikk helt fint, men jeg har hørt så mange skrekkhistorier så jeg turte rett og slett ikke annet enn å stoppe. Jeg kom meg heldigvis trygt hjem og landa som total slakt på terrassen hjemme hos mamma og pappa. Her har jeg ligget en stund nå, før jeg fikk mannet meg opp til å slå opp macen for å jobbe litt til. Jeg merker at jeg er ekstra flink til å skyve på ting i disse dager, og jeg skylder på været. Det frister liksom så sinnsykt lite å sitte inne og jobbe ekstra, men jeg merker jo at det straffer seg på sikt når jeg skyver på det. SOOOO – Let´s work.
Mamma og pappa kommer snart hjem fra Sverige, og har lovt meg grillmat. AAAAH, jeg ELSKER grillmat. Det er så rart, for det er så sjeldent det bare er oss tre! Enten er C her eller så er lillesøs her. Jeg forsøker iherdig å nyte de siste dagene her hjemme før jeg flytter, men jeg merker at jeg ikke helt klarer det. Det går liksom ikke helt opp for meg. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med at jeg ikke syntes at det er noe trist. Det er jo liksom bare begeistring og glede rundt det at C og jeg skal flytte til Sverige, og det er jeg egentlig veldig glad for. Grining og den slags får vi spare til jeg flytter ORDENTLIG langt bort, hehehe. Det er jo overhode ikke noe farvel!
Nå skal jeg sette meg ned med boken min, nei vent… Først må jeg gjøre meg ferdig med litt jobb, så skal jeg sette meg ned å lese. Kanskje lesegleden har kommet tilbake for fult?
Her er forresten også et bilde fra når jeg luktet hvor vondt jeg selv luktet:
Jeg kan ikke helt fatte og begripe hvordan man kan føle seg ensom etter stunder som dette. Stunder der man bare ler, skravler og er tilstede. Jeg lurer litt på om det er fordi jeg plutselig hører min egen pust, mine egne tanker og ingen andre sine føtter på gulvet, ingen andre sine latterkuler eller kommentarer. Egentlig gjør det meg ganske forbanna at jeg kan føle meg ensom sånn som nå. Det er liksom så ironisk og usannsynlig. For jeg sitter plutselig helt alene, med en grandis i ovnen og vurderer om jeg skal robbe butikken for godis og trøstespise eller om jeg skal legge meg – Rett og slett fordi jeg syntes synd på meg selv. Og det har jeg jo faktisk ingen grunn til.
I dag klarte jeg heldigvis å ta meg sammen når ensomheten inntraff, og det er sjeldent. Grandisen skal jeg spise med god samvittighet, så skal jeg faktisk tappe i et bad og lese i en bok jeg har kjøpt meg. Tenk at jeg fikk ro til å gå inn i en bokhandel å kjøpe meg en bok! Jeg har hatt lyst til å lese den SÅ lenge, og nå skal jeg sannelig putte ensomheten i en skuff og lese boka mi helt til jeg sovner.
ENDELIG fikk jeg satt meg ned og åpnet macen. Denne dagen har gått i ett til nå, og hvem sa noe om ferie? Jeg har akkurat stått en og en halv time i kø for å komme meg hjem, og det var det siste jeg hadde lyst til nå som solen skinner. Men hey, jeg skal ikke klage. Akkurat nå sitter jeg og svarer på noen mailer og oppdaterer meg litt på omverdenen. Jeg har kjørt fra Skien til Oslo og fra Oslo til Nesodden idag, så jeg har ikke fått med meg noe som helst. På en måte er det deilig, men på en annen måte gjør det meg sinnsykt stressa. Jeg påstår iherdig at jeg ikke er avhengig, men jaa…. Jeg tror faktisk aldri jeg har oppdatert bloggen så sent noen gang før, så jeg føler meg unnskyldt. Jeg vurderte å dra opp macen når jeg sto i kø, men det får faktisk være grenser. Bloggen er faktisk ikke viktigere enn sikkerheten. Uansett så underholdt Tusvik & Tønne meg med podkasten sin, så jeg var litt busy, hehe.
Jeg er alene hjemme på Nesodden til i morgen siden C fortsatt er i Skien og resten av gjengen er i Gøteborg. Jeg burde sikkert elsket å ha huset for meg selv, men rar som jeg er så klarer jeg ikke å være så begeistret. Jeg liker det så mye bedre når det er folk rundt meg! Jeg tenkte å forhåpentligvis komme meg ned til en gammel venninne som bor nede ved vannet snart, jeg må bare overtale kroppen litt. Det er så hyggelig med slike venninner, for uansett hvor lang tid det går mellom vi møtes og snakker sammen – Så er det ALLTID like hyggelig. Kanskje det er det som heter ekte venner?
Forresten! Innlegget mitt om at “Norske jenter fortjener å bli voldtatt” har tatt helt av, og jeg syntes det er SÅ viktig at det blir satt fokus på holdninger som dette. Jeg håper virkelig at noen hører etter og gjør noe med det. For hvem fortjener å bli voldtatt a? Jeg kjenner jeg spyr av bare det å faktisk si noe sånt. Enda verre er det jo faktisk å mene det, og jeg mener at holdninger som dette utgjør en trussel for oss alle, for dette er noe som både må og burde berøre oss alle sammen. Samtidig så er det forbanna synd at det er sånn det skal være. Tusen takk til alle som leser og deler hvert fall, det gir meg troa på at man kan bli hørt sammen!
Når jeg var liten elsket jeg å dra på eventyr i skogen med bestefar. Jeg elsket å se på blomstene, trærne og høre på alle lydene fra de forskjellige dyrene. Jeg elsket også sjokoladen bestefar alltid hadde i sekken og alle samtalene vi hadde. Men det beste var pølsene bestefar hadde på termosen, som smakte en blanding av kaffe og pølse.
Når jeg var liten elsket jeg å sitte på rommet mitt med alle dukkene mine. Jeg elsket å fantasere om at jeg var de, og levde meg inn i alle slags mulige yrker. Jeg elsket å kle de opp i alle rare, morsomme og egenlagde plagg. Men det beste av alt var roen og tryggheten jeg følte når jeg lekte, alene, trygg og god på rommet mitt.
Når jeg var liten elsket jeg å bade i badekaret sammen med broren min. Jeg elsket å leke alle de morsomme lekene vi lekte og drikke saft fra krusene som sto i vinduskarmen. Ofte tok vi så mye skum i badekaret at det rant over, og mamma ble like fortvilet hver gang. Men det beste var når vi var ferdige, når pappa tullet meg inn i et håndkle og vi spiste hjemmelaget pizza.
Ikke alle barn er like heldige som meg. Barn som flykter fra konflikter og krig får barndommen sin satt på vent.
De løper gjennom skoger, uten å kunne tenke på hva som befinner seg rundt dem. Det er ingen sjokolade i sekken, eller noen bestefar til å leie dem. De er sultene, og hadde gjort alt for å få en kaffesmakende pølse.
De sitter i forskjellige rom, men uten noen ting å leke med. De fantaserer om å være noen andre, og de evner ikke å leve seg inn i noen yrker eller drømmer, det eneste som betyr noe er å overleve. De er kalde, de er slitene og redde.
De trasker gjennom vann, regn og søle, men et badekar med varmt vann, kjærlighet og trygghet eksisterer ikke. De leker ingen morsomme leker. Men de har også fortvilte mammaer, men det er fordi de er livredde og gjør alt for å få barna sine i trygghet. Mange av de har ingen pappa som kan tulle de inn i et håndkle, og det eneste de ønsker seg er å bli mett i magen.
I Norge er jeg trygg. Jeg har vokst opp i trygge gater, fylt opp av naboer som jeg har laget snøhuler med, som jeg har bakt pepperkaker med og som jeg har sovet over hos.
Disse barna som flykter fra krig og konflikt får barndommen sin satt på vent, og i Norge må de fortsette å vente.
Jeg ber norske politikere sørge for at barna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn, på lik linje som det jeg en gang var. Med samme rettigheter. Jeg ønsker meg at de skal få de samme mulighetene som meg. For ingen barn skal få barndommen sin satt på vent!
Hey råckebols. Tenkte bare å stikke innom for å si hei!
Om en måned idag flytter jeg til Sverige. HVOR sinnsykt er ikke det? Om en uke i morgen drar jeg to uker til Spania, så det betyr at jeg faktisk kun har to uker igjen her hjemme før jeg flytter. Det har gått så fort at jeg nesten ikke kan tro det, men jeg kjenner at jeg er veldig klar for det nå. Jeg er ikke like redd som jeg var i starten, og tror at det kan bli veldig bra nå. Nå gleder jeg meg egentlig mest til å få orden på ting, komme på plass og sove i min egen seng. Den siste uken har jeg sovet i fem forskjellige senger, og jeg merker at det tar på. Heldigvis har jeg fått orden på alle klærne mine hjemme hos mamma og pappa, til tross for at jeg bor mye i en bag. Det er godt det er sommer så det ikke trengs så mye som ellers i året, hehe.
Akkurat nå befinner jeg meg i Skien. C skal være her hele neste uke for å gå på skøyter, og jeg blir her til tirsdag før jeg må hjem å jobbe litt. Denne sommerferien blir nok kun de dagene jeg får i Spania, og det er veldig rart å tenke på. Tidligere har sommerferien vært evig lang, men i år har jeg nesten panikk for at jeg ikke kommer til å rekke noe. Hva med alle avtalene, middagsdatene, dagene på stranda og alt det andre surret som hører til om sommeren? Jeg tror at jeg må være flink til å nyte de øyeblikkene som er og dager som idag, til tross for at det er få av de i år. Dager som i dag med is, sol, grillings, kompiser og kos gir så mye energi og glede! Fregnene på nesa begynner også å komme, så nå begynner det jaggu å bli bra.
Det er endelig sommerferie igjen. Solen skinner, det postes karakterkort på Facebook og fellesferien satte akkurat i gang.
De siste ukene har jeg lest flere kommentarer og statuser fra folk som har skrevet at vi snart vil høre fra de som ikke har råd til å dra på ferie, de som ikke har ferie med barna og de som prioriterer for dårlig.
Det utvikles stadig større forskjeller blant oss, og jeg merker det ofte selv på kommentarer som at: “Jeg skal bare én uke til syden i år”. “Det blir bare en tur til feriehuset i Barcelona siden jeg jobber resten av sommeren” eller “i år skal vi bare være hjemme siden vi skal til USA til høsten”.
Jeg hører sjeldent om de som ikke har økonomi til å dra på ferie. Det er nemlig forbanna flaut. Men enda flauere er det at vi har kommet dit at vi er så bortskjemte at vi gir utrykk for at bare én uke i syden er dritt.
Jeg er 19 år, og jeg vrir meg av holdninger som at det forventes at man må til syden, bruke enorme pengesummer og at man må drikke sangria i Monaco for at det skal være ordentlig ferie, ofte med unnskyldningen at man fortjener det.
For hvor ble tiden av der det var kult å dra på sommerleirer? Da man samlet hele nabolaget på stranda, hver dag, hele sommeren? Da man var hjemme hele sommeren, og tok til takke med det?
Jeg forstår at ferie er viktig, men syden er ikke en menneskerett – Det er en gode. Ferie trenger ikke være å sette ungene bort på en bamseklubb for å få litt kvalitetstid, å spille golf på cruise og spise all inclusive. Og for all del – IKKE lær barna at det er en selvfølge.
Dette er ikke rettet til de som ikke har økonomi til ferie, men til de som bærer på holdinger om at det handler om prioriteringer, om at man bare skal til syden én uke og at man må kjøpe seg ny garderobe for å ta seg godt ut på de 14 middagene man skal spise i solnedgangen.
Jeg savner tiden der det ikke var et behov for å vise hvor flott man hadde det på sosiale medier. Jeg savner tiden der man ringte på til hverandre, der man spilte ball på løkka og pølser på terrassen. Jeg opplever en konkurranse, og at vi ungdommer ikke har tid til og møtes i ferien fordi vi er kronisk på reise, alltid har planer eller ligger på en solseng på Marbella.
Det er ikke synd på de barna som tar det som en selvfølge å dra på ferie, på de barna som selvfølgelig får med seg litt småpenger til å kjøpe en is eller tre eller de barna som sitter på tre forskjellige ipader på flyet. Det er synd på de barna som sitter hjemme, alene og kanskje har strøm én uke til. Disse finnes også hos oss, i gata, på fotballaget og i klassen. Foreldrene har nemlig tømt alt de eier og har, for å kanskje få råd, mens vi klager på at solkrem er dyrt.
Det er ikke dumt å ha kontroll på økonomien, det er ikke dumt å være strukturerte eller vellykket. Men det er heller ikke dumt å ta en oppvask av holdningene, forventingene og forståelsen.
Ferie handler om å være sammen, og det å reise er en luksus. Jeg tror det er livsfarlig å tilegne oss den luksusen som en selvfølge.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
