Det er endelig sommerferie igjen. Solen skinner, det postes karakterkort på Facebook og fellesferien satte akkurat i gang.
De siste ukene har jeg lest flere kommentarer og statuser fra folk som har skrevet at vi snart vil høre fra de som ikke har råd til å dra på ferie, de som ikke har ferie med barna og de som prioriterer for dårlig.
Det utvikles stadig større forskjeller blant oss, og jeg merker det ofte selv på kommentarer som at: “Jeg skal bare én uke til syden i år”. “Det blir bare en tur til feriehuset i Barcelona siden jeg jobber resten av sommeren” eller “i år skal vi bare være hjemme siden vi skal til USA til høsten”.
Jeg hører sjeldent om de som ikke har økonomi til å dra på ferie. Det er nemlig forbanna flaut. Men enda flauere er det at vi har kommet dit at vi er så bortskjemte at vi gir utrykk for at bare én uke i syden er dritt.
Jeg er 19 år, og jeg vrir meg av holdninger som at det forventes at man må til syden, bruke enorme pengesummer og at man må drikke sangria i Monaco for at det skal være ordentlig ferie, ofte med unnskyldningen at man fortjener det.
For hvor ble tiden av der det var kult å dra på sommerleirer? Da man samlet hele nabolaget på stranda, hver dag, hele sommeren? Da man var hjemme hele sommeren, og tok til takke med det?
Jeg forstår at ferie er viktig, men syden er ikke en menneskerett – Det er en gode. Ferie trenger ikke være å sette ungene bort på en bamseklubb for å få litt kvalitetstid, å spille golf på cruise og spise all inclusive. Og for all del – IKKE lær barna at det er en selvfølge.
Dette er ikke rettet til de som ikke har økonomi til ferie, men til de som bærer på holdinger om at det handler om prioriteringer, om at man bare skal til syden én uke og at man må kjøpe seg ny garderobe for å ta seg godt ut på de 14 middagene man skal spise i solnedgangen.
Jeg savner tiden der det ikke var et behov for å vise hvor flott man hadde det på sosiale medier. Jeg savner tiden der man ringte på til hverandre, der man spilte ball på løkka og pølser på terrassen. Jeg opplever en konkurranse, og at vi ungdommer ikke har tid til og møtes i ferien fordi vi er kronisk på reise, alltid har planer eller ligger på en solseng på Marbella.
Det er ikke synd på de barna som tar det som en selvfølge å dra på ferie, på de barna som selvfølgelig får med seg litt småpenger til å kjøpe en is eller tre eller de barna som sitter på tre forskjellige ipader på flyet. Det er synd på de barna som sitter hjemme, alene og kanskje har strøm én uke til. Disse finnes også hos oss, i gata, på fotballaget og i klassen. Foreldrene har nemlig tømt alt de eier og har, for å kanskje få råd, mens vi klager på at solkrem er dyrt.
Det er ikke dumt å ha kontroll på økonomien, det er ikke dumt å være strukturerte eller vellykket. Men det er heller ikke dumt å ta en oppvask av holdningene, forventingene og forståelsen.
Ferie handler om å være sammen, og det å reise er en luksus. Jeg tror det er livsfarlig å tilegne oss den luksusen som en selvfølge.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Veldig, VELDIG bra skrevet – og høyst aktuelt, DESSVERRE!!
bra skrevet Martine!
jeg kjenner meg godt igjen…..
Dette burde alle lese
Jeg er helt enig!
Familien min og jeg var aldri i utlandet i ferier når jeg var yngre, foruten en tur over svenskegrensa så bestefar fikk kjøpt bacon, haha. Husker jeg alltid var så sjalu når alle vennene mine kom med rastafletter og nye glittersandaler på skolen etter ferien. Men i ettertid er det at jeg ikke var noe særlig i utlandet noe jeg er veldig glad for. Jeg setter så utrolig mye mer på å få reise nå som jeg endelig er myndig og kan reise alene, noe som igjen har gjort meg mye mer selvstendig.
Sydenferier er absolutt ikke noe som burde tas som en selvfølge, og jeg blir like irritert hver gang jeg hører noen av vennene mine nå, i en alder av 18-19 år, klage på at det kun blir 2 uker til Spania, istedenfor 3 uker i USA som året før, og hvor synd det er på de barna som aldri har vært utenfor Europa. Jeg var 2 turer i utlandet før jeg var 18, og det gikk helt fint med meg.
Digger deg Martine<3