Søndag starter EM for det norske kvinnelandslaget. Visste du det?
En av mine tidligere lagvenninner debuterte for landslaget tidligere i uken, og hun er født i 1999. Visste du det?
EM blir arrangert i Nederland. Visste du det?
Hadde det vært det norske herrelandslaget hadde de fleste visst svaret på disse spørsmålene, og noe sier meg at det er på tide med enda en revolusjon i norsk kvinnefotball. For det norske kvinnelandslaget har siden tidenes morgen prestert langt bedre enn gutta, så hvorfor er det slik at damene fortsatt blir nedprioritert på treningsfeltet, får de dårligste treningstidene og enda ikke kan leve av spille fotball?
Jentene legger nemlig ikke ned færre treningstimer enn gutta, de presterer bedre og de satser like hardt.
Tidligere denne uken postet Aftenposten en artikkel om satsningen rundt kvinnefotballen, og det er synd at det viser seg at topplag som Brann og Rosenborg, som forøvrig har et årsbudsjett på hele 161 millioner ikke vurderer å ha et tilbud for jenter. Resten av verden satser på kvinnefotballen, mens Norge henger etter, som i mye annet. Jeg vet ikke om det kommer av dårlige holdninger eller at vi rett og slett ikke klarer å se potensialet og kvaliteten på det de norske kvinnene faktisk presterer. Innerst inne kvier jeg meg egentlig for å kalle det kvinnefotball, for fotball er fotball, uansett hva du heter og hvordan du ser ut – Men verden har stemplet fotball utøvet av kvinner som noe annet enn hva mennene driver med, og media lager saker om sminke og fotballspillere. De lager saker om hva damene har på seg på samlinger og feiringer, og helt ærlig så vet jeg ikke om det er fordi mennene sjeldent feirer seire og prestasjoner, da forrige medalje er fra OL i 1936, men jeg har til gode og høre hvor dressen til Ørjan Nyland er fra.
Norge er avhengig av moderne klubber for å avle opp nye talenter, og det er dermed et krav om at det er lag både for jentene og for gutta. Jeg er fullstendig klar over at mange er svært kritiske til kvinnefotball, men dette er holdninger som hører steinalderen til. Vi heier på håndballjentene og på Marit Bjørgen, så jeg ser dermed ingen grunn til at vi ikke kan heie på jentene i denne mannsdominerte idretten også. Det handler nemlig ikke bare om landslag, men om at det kommer unge jenter som også må få tilbud om å begynne å spille fotball, på lik linje med gutta i klassen. Jenter behøver ikke tilrettelegging for å spille fotball, de behøver tillit og muligheter, og de fortjener like muligheter som gutta – Uansett alder.
Den økonomiske satsningen rundt den norske kvinnefotballen er minimal, men til tross for dette presterer de. Det er tøft, for de fleste klubber bygger økonomien sin rundt herrelagene, noe som automatisk setter kvinnefotballen til side.
De middelaldrende holdningene er skremmende og problematisk. Holdninger som at damer hører hjemme på kjøkkenet, at damene må opp på nivået til gutta for at det skal bli interessant og at det eneste som er gøy med kvinnefotball er å se pupper og lår, er ikke noe annet enn håpløse. Likestillingen får ta plass på alle andre arenaer i samfunnet, men i enkelte grener innenfor idrett har man fortsatt en svært lang vei å gå.
Møkkaholdninger og seksualiseringen må være på vei ut og gubbe-styret ser ut til å trenge en utskiftning.
Det norske kvinnelandslaget presterer gang på gang, så jeg vil tørre å påstå at det er media som har en oppgave om å vekke interesse for et av de ypperste lagene vi i Norge har. De fortjener oppdateringer på kampene sine og artikler om hvor bra de er, og hvor godt de presterer. I morgen starter EM, og jeg jeg gleder meg til å følge gamle lagvenninner, talenter og store idrettsutøvere. Jeg håper flere av landets aviser gjør det samme.
Heia Norge!
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Ekte mannfolk ser kvinnefotball.
// Marty
