Måned: april 2016

Kjære pappa, jeg vet jeg er din lille prinsesse. Jeg vet du var stolt av meg, når jeg danset i kjolene du kjøpte med fra både Paris og Praha. Jeg vet du var stolt av meg når jeg scorte mitt første mål, du skrøt jo at jeg var laget av stål. Jeg vet du er stolt av meg når du skryter på jobben, om hvor dyktig jeg er, i både biologi og fysikk – og for at jeg enda ikke har gjort som mamma, og blitt litt for tykk. 
Pappa, du har en fin jobb du, og den gir oss mat på bordet, Mercedes og fine gaver når jeg fyller år. Men pappa, jeg vil ikke sitte på skolebenken og få seksere i alle fag – og jeg blåser i om toget mitt går. For jeg liker ikke jobbe sånn som deg pappa, dag etter dag. Pappa, jeg syntes du er snill mot meg, når du spanderer privatskole og ekstratimer. Men pappa, jeg lurer litt på hvorfor du ikke spanderer en tur på deg selv, i Merchedesen for å komme og se meg spille kamp, uten noen sure miner? Jeg vet du er hektisk pappa, og at du gjør så godt du kan. Jeg vet du fortjener å hvile pappa, med både golf og en dram. Jeg vet du syntes jeg fortjener den nye jakken pappa, den som er øverst på ønskelisten, men jeg vet ikke om den frister – når jeg må få sekser på alle prøver og kommende lister. Jeg gleder meg til både Mexico, Dubai og New York pappa, klart jeg gjør. Men vi har jo vært der, ti ganger før. Pappa, jeg hater når du skryter av meg, og forventer at jeg skal prestere og ligne på deg. Jeg vet jeg har arvet både nesen og haken, men nei pappa, jeg ligner ikke på resten – og hvertfall ikke den effektive baken. Kjære pappa, jobben din er fin, men jeg ønsker ikke at den skal bli min. Jeg vil lære pappa, om helt andre ting, jeg beklager – men jeg ønsker ikke å lære meg å sy sting. 

Jeg håper du forstår pappa, og at du ikke gjør som du sa – og kaster meg på trappa. For jeg skal få meg en jobb pappa, og kanskje jeg skal bygge hus eller kanskje holde kurs? 

bildekilde
 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Pappa kjører forresten Skoda. 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

– Marty 

Hei alle!

Neste lørdag er jeg så heldig å få dra til Sogndal i forbindelse med Sogndal Convention som springer ut fra Fosshaugane Campus miljøet og blir arrangert av flere samarbeidspartnere, blant annet Høgskulen i Sogn og Fjordane og Idrettssenteret. Sentralt står sammenhengen mellom forskningsbasert kunnskap og praksis. Programmet består av både teoretiske og praktiske økter med foredragsholdere som har toppkompetanse innen sine respektive fagfelt, og jeg er så heldig å få dra dit for å holde foredrag! Jeg gleder meg masse, og tror at dette blir veldig bra. Jeg drar til Sogndal sammen med Lise Solie som er har bakgrunn fra Befalskole og som sersjant i Forsvarets Innsatsstyrke. Lise er opptatt av det grunnleggende med trening, søvn og kosthold og de langsiktige målene som krever stasning, fokus, lidenskap og mestring. Lise er super dyktig så jeg gleder meg masse til å dra hit sammen med henne. I tillegg kommer utøvere som Marit Bjørgen og Stig Inge Bjørnebye! 

Jeg skal holde foredrag om psykisk helse, press og prestasjon i toppidrett og hverdagen, samt Generasjon Prestasjon. Jeg gleder meg masse, og skulle du ha lyst til å delta, så meld deg på HER. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Kanskje vi ses? 

– Marty 

I går satt mamma og jeg oss i bilen for å ture til Danmark, rettere sagt København. Det var så digg vær hele dagen, og vi brukte “kun” 5 og en halv time! Det gikk faktisk super greit. Jeg må si jeg liker København, en så enkel, men kul by. Vi kom ganske sent i går, så vi rakk ikke stort mer enn å spise og komme oss på hotellet igjen. Idag skinner solen, jeg har spist en god frokost og hatt en treningsøkt på hotellet.

Slenger med noen bilder fra gårsdagen!

Håper du har en suuper dag :):) 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Add meg gjerne på Snapchat for fler Københavnsnappppppsss: Martinehalvs

– Marty 

Til Anders Behring Breivik. 

Det er mye jeg ikke forstår, og det er kanskje enkelte ting jeg burde la være å uttale meg om. Men jeg tror kanskje jeg forstår forskjellen på rett og galt. 

Jeg syntes egentlig ikke det er galt at du føler deg ensom, for det er menneskelig å føle seg ensom når man ikke omgås andre. Men at du klager på dine rettigheter på dette området, gjør meg sint. Det gjør meg sint fordi du savner venner og familie, og føler at dette blir tatt fra deg. Men hvor mange venner har ikke du tatt fra oss, og hvor mange familier har ikke du ødelagt? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg syntes ikke det er galt at du ønsker å sitte på internett, for det er menneskelig å ville delta. Men at du klager på dine rettigheter på dette området, provoserer meg. Det provoserer meg fordi du da får ytret dine meninger, tatt del i sorgen og smerten du har påført oss. Skal egentlig du få ytre deg, når du har tatt fra stemmen til så mange?

Jeg syntes ikke det er galt at du føler det er urettferdig å ikke få snakke med andre og at du føler deg krenket, for det er menneskelig å ønske kommunikasjon med andre, kontakt med andre og forsvare seg selv. Men at du klager på dine rettigheter på dette området, gjør meg trist. Det gjør meg trist fordi du har tatt fra så mange muligheten til å være sammen med den de ønsker og fordi du har krenket et helt land. Hvordan kan du føle deg krenket, når du har krenket så mange mennesker, og hele vårt land? 

Jeg syntes det er galt at vi bruker så mye penger og ressurser på deg, når vi heller kunne brukt pengene på noen som trenger det. Jeg syntes det er galt at du får så mye oppmerksomhet, fordi jeg syntes faktisk ikke du fortjener den oppmerksomheten. 

Anders Behring Breivik, du har påført oss nok smerte.
 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

– Marty 

Alle fotballfans, sportsinterisserte og mulig blogglesere, har vel fått med seg helgens hendelse med John Arne Riise. En mann, jeg tør å si at vi har en skrekkblandet fryd for. En hendelse der han mister hodet, og drar det for langt. Uheldigvis for John Arne, elsker media han, og det blir helgens sportsnyhet. For vi hadde vel ikke laget ett like stort oppstyr, hvis jeg, som kvinnelig fotballspiller hadde gjort det samme? Eller hvis 20 åringen på Start, hadde gjort det samme? Nei, det nekter jeg å tro. For tro det eller ei, så er det ikke så unormalt – alle har vel mistet hodet? Og det er vel mye mulig at vi alle har ropt mye av det samme til TV, mens vi har sett på? 

Er problemet at John Arne Riise er for stor? Blir han for stor for norsk fotball? Er det sånn at det er lettere å slakte han? 
Og ønsker vi egentlig at han skal lykkes? 
Jeg tror med hånden på hjerte at han er bra for norsk fotball – for jeg tror vi trenger profiler som han, og dessverre så dreit han seg ut, sånn som dessverre skjer – og nei, jeg forsvarer ikke hendelsen, for det er ugreit å uttale seg sånn. 

Les gjerne mitt innlegg «kjære norges fotballforbund» HER. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Men la oss sette ting i perspektiv. Vi har alle feilet og driti oss ut – de fleste av oss slipper bare å vise hele Norge at vi gjør det. Men Riise er Riise, og media elsker han. Vi kan være enige om at uttalelsen og hendelsen er feil, noe også John Arne har sagt. 

Men riksklovn, taper, idiot og dårlig menneske – ærlig talt. 

For kjære du som kaller mannen riksklovn, han er det fordi vi elsker han. 
Kjære du som kaller han taper, kaller du virkelig en mann av en slik profil og karriere for taper? 
Kjære du som kaller mannen idiot; er han en idiot, fordi han gjør det han elsker og mister hodet? Ikke kom her og si at du aldri har gjort det selv. 
Kjære du som kaller han et dårlig menneske – kanskje du burde se deg selv i speilet først. For vi er jo bare mennesker, om vi er fotballspillere eller ei. 

Respekt for at han legger seg paddeflat, for det er det svært få stjerner som gjør, om du er sjef i DNB eller Norges fotballforbund. 

Så kan vi jo velge selv, hva vi ønsker som forbilder. Fyll og plastikk og  – eller idrett og engasjement. 

bildekilde
 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

– Marty 

Diskusjonen rundt Karpe Diems ny låt Attitudeproblem er heit. Sinnsykt heit. Nesten like heit som jenta du får til sengs og kaller for hore dagen etter. Nesten like heit som sveisen til han i kassa på Kiwi som du kaller for bøg. Nesten like heit som sidekameratens ferske sekser, som du kaller for jøde. Så heit er diskusjonen. Jeg vet ikke, diskrimineringa i sangen kan vi gjerne diskutere – men kanskje vi også burde diskutere attitudeproblemet vårt? For det er vel et reelt problem? Det er et problem når vi kaller helgens onenightstand for hore, han som ikke har en A4 sveis for bøg og han i klassen som scorer best på prøven for jøde. 

Det er et problem når dette er de mest vanlige slengordene vi har. Om det er diskriminerende? Ja, det er klart det er. Det er ugreit at vi sammenlinker mennesker med bikkjer. Det er en skam. Det er en skam at vi benytter oss av disse ordene, som faktisk beskriver mennesker legning, religion og kjønn – og at ingen sier noen ting. For vi sier vel ikke ifra, når vi hører noen kalle en annen jøde på bussen, hvis noen omtaler en jente som hore eller for bøg? Hvorfor reagerer vi ikke? Og kan vi egentlig kritisere Karpe Diem, som bruker disse ordene, når våre søsken, barn, og naboer lar seg fenge av tekster som er langt mye verre, og vi omtaler hverandre med disse skjellsordene? Jeg har sett foreldre som har akseptert at barnet deres har kalt en annen for bøg, foreldre som akseptere at barnet deres kaller en klassevenninne for hore og foreldre som sitter og aksepterer jødevitser, og da kan vi vel kanskje stille oss selv spørsmålet hvor attitudeproblemet kommer fra? 

For vi har vel ett attitudeproblem? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

Bildekilde
 

– Marty 

Jeg blir så lei meg, når jeg leser om at vi putter i oss smertestillende som sukkertøy. Når jeg leser at selvskading er noe mange av oss tyr til, og når mange av oss tygger antidepressiva. Jeg blir lei meg, når jeg leser at vi ikke har det bra. Når vi ikke trives i egen kropp, og når vi ikke er fornøyd med oss selv. Jeg blir rett og slett trist. Jeg blir lei meg, fordi jeg kunne ønske vi var glade. Fordi jeg kunne ønske at vi nøt livet, og at vi syntes at det var givende å lære, mestre og oppleve. Jeg blir lei meg, fordi vi er så slitne, fordi vi er så stressa og fordi vi er så lei oss. Jeg syntes ikke vi har rom til å være slitne, stressa og lei oss hele tiden. Jeg kunne ønske at vi kunne være fornøyde med oss selv, og at vi kunne aksepetere hvem vi er. For hvem er det vi egentlig ønsker å være? Hva er det vi egentlig klager på, og ønsker å passe inn i? 

Det forventes at vi skal prestere, at vi skal levere og at vi skal være på topp. Vi har et enormt press på oss, og det er slitsomt å gå på skolen, gå på jobb, dra på trening og være sosial. Og det er da heller ikke noe nytt. Jeg syntes det er synd, når vi må presse oss selv for å orke og dra i bursdag i helgene, når vi bare sitter på skolen og klager, og når vi konstant føler at vi ikke strekker til. Jeg syntes ikke det er greit at vi bruker smertestillende for å takle hverdagen, for å orke og besøke kjæresten og orke å dra fest. Kanskje vi skal se litt på livene våre, hva vi bruker tiden vår på og hva som faktisk gir oss noe; for jeg er dritt lei av å høre om at vi ikke orker å dra på trening, møte venninna vår og gjøre leksene våre. Hvis vi skal ta denne kampen, om at vi er så slitne, og at vi syntes presset er så ekstremt – så tror jeg vi må gjøre det med armene brettet opp, med selvtilitt og tro på at ting kan bli bra – og hvertfall at du kan gjøre det bedre for deg selv. 

For jeg syntes vi skal slutte å gjøre ting som ikke gir oss noe, jeg syntes vi skal slutte å sammenlikne oss med alle andre og jeg syntes vi skal begynne å finne gleden med livet. Vi må slutte å strekke oss etter noe vi ikke kan være, og kanskje heller forkusere på hvem vi selv vil være. Vi må slutte å se på alt det negative med livet, og heller fokusere på de gledene som er. Vi er generasjon prestasjon, så la oss stå opp for oss selv. 

Livet er ingen dans på roser, og det tror jeg vi alle er klar over – Men jeg tror også at livet egentlig kan være ganske ålreit. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

Følg meg også på Snapchat: Martinehalvs

– Marty 

Inneholder annonse

I går tok jeg et stort personlig skritt. Det høres kanskje ironisk ut, men for meg var dette faktisk ganske stort. Jeg har lenge gått å tenkt på om jeg skal gjøre dette, men jeg har verken turt å si det til noen eller ty til handlig. Men endelig gjorde jeg det! Jeg klipte rett og slett av meg 30 cm hos frisøren i går, og jeg ble så utrolig fornøyd. Jeg har lenge vært Martine med den lange, flotte hestehalen, med det flotte, tjukke håret – og jeg var faktisk dritt lei av å ha “jentehestehalen”. Jeg har siden jeg skadet ankelen min i august prøvd å finne nye veier, og det er slitsomt å føle at man har en fortid som faktisk er så sår hengende på skuldrene sine. Jeg har det bra, og enkelte dager føler jeg faktisk at jeg har selvtillit og føler meg bra nok også. Men allikevel, var det utrolig godt og få tatt vekk fortiden litt, og kanskje det blir bra nå – nå som jeg faktisk har så stor tro på meg selv, at jeg tør å ty til handlig. 

Jeg angret meg så mange ganger der jeg satt, mens frisøren på Centrum Frisør Nesodden klipte av. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så fornøyd! Kanskje man skal bli litt flinkere til å gønne på, følge magefølelsen og stole på seg selv? Det er klart, håret vokser ut igjen – og jeg er fortsatt den samme Martine, bare med litt lettere skuldre. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fikk med meg disse supre produktene fra Bamboo Shine og fra Sexy Hair. 

Jeg er super fornøyd med både shampooen og balsamen fra Bamboo Shine som lar mitt korte hår, hehe, skinne klart, samtidig som det renser håret, gjennoppretter styrke og helse til hvert hårstrå. I tillegg er de fri fra parabener og natrium og er formulert for å forbedre hårets vitalitet og langvarige glans. 

Uansett, jeg håper dere har hatt en fin dag – kort hår eller ei. 

– Marty

Inneholder produktplassering

Jeg lærer litt hver dag, og jeg lærer meg og mer desto eldre jeg blir. Når jeg var liten, hadde jeg en rekke superhelter som forbilder. Jeg, og mine venner kledde oss ut i kostymer, for å forestille disse forbildene – disse superheltene. Superhelter som reddet verden, små barn og gjorde heltedåder jeg beundret med store øyne.
Den dag idag, har kostymene blitt for små, og jeg har kanskje lært at superheltene jeg så opp til kun var juks og fanteri. 

Men til min glede, ser jeg mennesker som til tross for mangel på en superheltdrakt, forsøker å redde verden, hjelpe små barn og gjøre små heltedåder. Jeg er født fire år etter OL på Lillehammer, så jeg har egentlig ikke noe forhold til denne folkefesten, annet enn en far som har fortalt meg om både grener, medaljer og store øyeblikk. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Johan Olav Koss er en av de som deltok på denne festen, og tok imponerende gull på 1500 m, 5000 m og 10 000 m. Tiltross for imponerende sportslige resultater, er det resultatene etter at OL ilden slukket i 1994, som imponerer meg. Han brukte utøverstatusen sin til å sette fokus på et meningsfullt tema, og valgte å gi stiftelsen Olympic Aid, som idag heter Right To Play pengene fra seieren på 1500 meteren. Samtidig som han oppfordret nordmenn til å donere 10 kroner for hver gullmedalje Norge vant. Heldigvis var OL i 1994 et bra idrettsår, og i løpet av noen uker var det gitt over $ 18 millioner til barn i nød. 

Koss ledet i forbindelse med OL på Lillehammer en veldedighetstur til Eritrea, der barna lekte med utbrendte stridsvogner, omgitt av bilder av krigsmartyrer. På denne turen tok han med seg et fly fullt av sportsutstyr – til et land med akutt behov for mat, noe vi i Norge ristet på hodet av. Koss beklagde seg til presidenten, flau for å bringe med leker, og sportsutstyr fremfor mat og nødvendige behov. Men presidenten takket, han takket fordi barna der, nå kunne leke som andre barn. De kunne leke som deg og meg. Før i tiden ble leker sett på som luksus, som tull og unødvendig. Idag i 2016, vet vi at lek er viktig for utvikling, at det er tegn på fysisk, og mental sunnhet å leke. Vi vet at det er feil hvis barn ikke vil leke, og at leken er viktig for språk, emosjonell, kognitiv og moralsk utvikling. Lek utvikler kreativitet, og evnen til å løse problemer. 

Det er barna som er fremtiden, og det er blandt annet disse barna som skal videreføre – disse barna, som trenger lek, morro og kunnskap for å kunne leve best mulig, og få kunne være barn. Superhelt eller ei, så heier jeg på de som ser leken, ser barna og ønsker å hjelpe, til tross for at drakta er lagt på hylla for lengst. Som Right To Play ambassadør heier jeg på slagordet: 

Når barn leker, vinner verden. 

Gi gjerne ditt bidrag HER

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

– Marty

Goood lørdag! 

Jeg håper dagen din har vært super, og at kvelden blir kanon:):) Jeg startet dagen i dag med en treningsøkt på Stamina i Drøbak, før jeg dro en tur til frisøren……. Skitt, så skummelt, og ikke minst kult! Det kommer ett eget innlegg på dette imorgen, må bare bli vant til å se meg selv i speilet først. Etter frisøren har jeg tilbragt dagen hjemme sammen med favorittene mine, veldig deilig og ikke minst etterlengtet. Det er noe med det, at man i en hektisk hverdag kanskje glemmer litt de som står en nærmest – men da er det ekstra deilig med dager som idag. 

Jeg slenger med ett par bilder av gårsdagens antrekk! 

Nyt resten av kvelden.

– Marty