Endelig er podkasten min ‘Sykt Ærlig med Martine’ tilbake og jeg gleder meg til en høst full av spennende, lærerike, fine, tøffe og bra temaer. For ikke å snakke om en haug av fine, bra og inspirerende gjester!
Ettersom det fortsatt var feriemodus på podkasten forrige uke, så kommer det hele to episoder denne uken! Idag og som vanlig på torsdag.
Denne måneden skal jeg ta opp et tema jeg egentlig ikke helt vet hvordan jeg skal snakke om. Det er så stort, det innebærer så mye og det er noe jeg er langt i fra ekspert på selv, selv om jeg av og til later som. Du vet den single venninna som gir tips om hvordan det er i et forhold? Jepp.
Denne måneden er nemlig tema vennskap og relasjoner, og jeg skal denne måneden treffe blant annet noen av mine venner, høre en veldig sterk historie og løse litt dilemmaer. Jeg skal snakke både høyt og åpent med noen av mine venner om hvordan vår relasjon fungerer, hvorfor ting er som de er og hvordan både jeg og de føler det.
Mange skal denne høsten ta fatt på et nytt kapittel og bli kjent med nye mennesker. Andre skal fortsette der de slapp før sommeren og noen har hatt en skikkelig kjip og ensom sommer, og det syntes jeg det er viktig å prate om!
I dagens episode har jeg besøk av en fyr som jeg har kjent i mange år. Vi har vært bestevenner, delt mye og jeg kjenner han bedre enn han kanskje vil innrømme selv. Det er ikke til å legge skjul på at vi har sklidd litt fra hverandre. Ting er ikke som de en gang var og selv om hvert fall jeg har vært litt lei meg for det, så tror jeg det er sånn livet er. Ting skjer, man utvikler seg, man forandre seg og det er helt greit.
Dagens gjest er Grunde Myhrer, og vi skal snakke om vennskapet vårt, om ting er så kult som det ser ut som på sosiale medier, om mobbing og litt om ensomhet.
Grunde svarer også på det mobberne og haterne har påstått i mange år: Er han homo?
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
I dag vet jeg egentlig ikke helt hva som står på planen, og det er helt fint. Vi skal hvert fall bade, jeg skal innom en kompis jeg ikke har sett på en stund og i kveld skal vi grille igjen, før vi skal hjemover igjen.
Jeg kan kjenne at jeg nesten kan glede meg til jeg har skikkelig søndagsfølelse igjen, for lite slår det å våkne opp en søndagsmorgen etter og ha sovet til man våkner – Uten noen planer.
Mannen ved siden av meg ligger og sover fortsatt, så da passer det fint og svare på ukens spørsmål og svar!
Hvordan har du det?
Jeg har det fiiint! Jeg trives, er motivert og litt forvirra over at hverdagen har begynt å rulle og gå igjen. Jeg håper du også har det fint!
Hvor mye tjente du forrige måned?
Nok til at jeg kunne kose meg, nyte ferien, betale regningene mine og spare til alt jeg behøver og spare til!
Fikk du betalt for og være med på God Sommer Norge?
Nei, det gjorde jeg ikke. Det var veldig fint og få være med der!
Er du ikke venn med Grunde lenger?
Jeg har faktisk invitert Grunde til podkasten min etter mye om og men. Episoden kommer i morgen og der får du vite det aller meste!
Hva heter du på TikTok?
Martinehalvs! Nå er det flere yngre som har spurt om jeg ikke kan lage det og lillebroren til C overtalte meg. Jeg har ikke peiling på hva jeg driver med (enda), ler meg ihjel av det andre legger ut og tror enda ikke jeg har begynt å følge noen? Haha, uansett: FØLG MEG GJERNE!
Hva jobber kjæresten din med?
Han spiller hockey!
Hvorfor har du sluttet og spille fotball?
Det har jeg ikke, det har bare vært sommerferie og jeg gleder meg til å begynne igjen!
Krangler aldri du og C? Det virker som at dere har det så fint hele tiden.
Jo, det er klart vi gjør – Men vi har det også veldig fint. Heldigvis ganske mye mer enn vi krangler, hehe! Det er stadig vekk noe vi er uenige om eller må diskutere, men da er jeg mer opptatt av å vinne diskusjonen enn å poste det på Insta. Hehe, neida. Joda. Delte bittelitt i gårsdagens innlegg HER.
Er det mye sjalusi i blogg-Norge?
Neh, ikke som jeg vet. Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke peiling. Blogg-Norge er jo ikke akkurat så stort, de fleste vet hvem hverandre er og de aller fleste er skikkelig ålreite folk.
Jeg kunne ønske at man kunne vært enda flinkere til å heie på hverandre, støtte og dele, men det gjelder jo egentlig generelt og ikke bare i denne bransjen! Gi et klapp på skulderen, ros og hei – Jeg tror man kommer lengst med det.
Bor foreldrene dine samme?
Ja, det gjør de!
Stemmer det at du skal være med på Skal Vi Danse?
Nei, det gjør det ikke. Men, det hadde vært supergøy og fått muligheten en gang!
Hvordan håndterer du at C er så mye borte?
Hmm… Jeg vet egentlig ikke. Det er jo bare sånn og jeg har jo egentlig ikke noe annet valg enn å håndtere det. Jeg har blitt mye flinkere til og sette pris på den tiden vi har sammen, gi litt slipp og sette meg i hans situasjon. Jeg gjør mitt og han gjør sitt, og det kribler alltid i magen når han kommer hjem – Samme hva. Jeg jobber ofte mye når han er borte og jeg det er ikke alltid like kult, men jeg skal ikke klage. Det er livet han/vi har valgt og sånn er det bare!
Hva fikk du i snitt på ungdomsskolen?
Oh boy, det husker jeg ikke!
Fikk du spørsmål om å være med i årets sesong av Paradise Hotel?
Ja, det gjorde jeg, hehe.
Hvorfor er det viktig for deg å formidle at man er bra nok som man er osv?
For meg er det viktig å vise frem livet ufiltrert og ærlig. Det er viktig for meg å snakke om det vi ikke snakker om, det som gjør litt vondt men også det som er litt fint. Jeg har et ønske om at alle skal føle seg bra når de er inne på min kanaler og derfor er det også viktig for meg å formidle at man er bra nok som man er. Og det er vi jo, hehe!
Er du noen gang redd for hva folk tenker når du for eksempel legger ut bilder der magen er helt naturlig og du for eksempel ikke holder den inn eller når du er helt ufiltrert?
Nei, ikke egentlig, men det er et veldig godt spørsmål. Sånn som på bildet over så kunne jeg holdt inn magen og retusjert fjeset mitt for å være enda “finere”, men det er jo ikke sånn jeg ser ut og da gidder jeg ikke det. Om folk syntes det er rart med en mage som får være som den er, så ekke det mitt problemooo. Jeg tok bildet i farta. Jeg har litt ettervekst, jeg flasser i fleisen, har ikke på meg sminke og magen tenkte jeg ikke på å holde inne. Jeg heier på at vi ikke trenger å holde inn magen og retusjere oss i hjel jeg. Tenk hvor mye mer avslappet forhold til oss sjæl mange hadde hatt! Jeg er som jeg er og hvorfor late som jeg er noe annet?
Snuser du?
Nope!
Hva er det flaueste som har skjedd denne uka?
Oiii, dette var en morsom en! Ja til flere sånne spørsmål. Hmmm…
Jo! Jeg blir faktisk skikkelig flau av å tenke på det og skammet meg i timesvis etter at det hadde skjedd. Jeg hadde vært på sending på fredag og da jeg var ferdig sto det en mann og ville ha et bilde signert av meg (SYKT FETT). Jeg skriver alltid til personen og spurte hva han het. Jeg er overbevist over at jeg klarte å skrive feil navn og legge på en l på slutten av navnet. Det var ikke en gang et vanskelig navn, men jeg var så kokt i hodet og klarte ikke å tenke. Det var liksom ikke en hilsen på en serviett, men det var et ordentlig opplegg og det var jo superstas – Men jeg klarte jo og klusse det til🤦🏼♀️🤦🏼♀️🤦🏼♀️🤦🏼♀️ LESER DU DETTE SKAL JEG GJØRE DET GODT IGJEN!
Nå tok skammen meg igjen, så nå klapper jeg igjen og vekker C til live igjen. Nå skal denne søndagen nyyyyytes💛
Jeg håper du har det bra og at dagen blir enda bedre!
Jeg vet faktisk ikke om det har skjedd at jeg har hatt en hel lørdag for meg selv før?
Nå ligger jeg hvert fall hjemme, det er ingen mann som surrer rundt her og det er helt stille. Jeg tror kanskje det er et tegn på at jeg begynner og bli voksen når det eneste jeg tenker er at det er NYYYYYYDELIG!
Jeg hadde så knekken når jeg kom hjem etter en 14-timers arbeidsdag i går og jeg orket så vidt og pusse tennene før jeg stupte i seng. Da passet det veldig dårlig at han som også bor her og som var full av energi skulle begynne å planlegge dagen i dag.
Det siste jeg husker før jeg sovnet var at jeg spurte om han ikke kunne holde kjeft og la meg sove. Den svært trøtte Martine glemte et øyeblikk prinsippet sitt om å alltid være venner før man legger seg og når man går ut døra hjemmefra.
Vi var heldigvis venner igjen i dag morges da han dro avgårde på årets Iron Man. Det arrangeres hvert år og alle lagene i Get-ligaen deltar. Der kåres det best trente laget og de beste utøverne. Her jeg ligger og skriver nå er jeg sjeleglad for at det ikke er jeg som skal testes opp og ned, men heia C – Jeg heier herfra🤗👇🏼
Jeg er ganske dårlig til å ha fridager, for det går ti minutter også vil jeg male hele leiligheten, rette opp det skjeve tårn i Pisa og bygge ett slott i rastløshetensnavn. Men jeg prøver å minne meg selv på hvor sliten jeg var i går kveld og tenker at andre mennesker elsker å ikke ha noen planer, samtidig som jeg prøver å bli en sånn en.
Jeg tror vi skal til Skien i kveld, men jeg sa hold kjeft og natta under planleggingsmøtet i går kveld, så det blir spennende å se hva møteansvarlig har bestemt mens jeg sov.
Nå skal jeg gjøre unna litt jobb før jeg skal ta fatt på denne frilørdagen. Kanskje jeg rett og slett skal sette meg ut på terrassen i bikini og bli der? Eller rydde litt i boden til naboen? Neida, hehe.
De første arbeidsdagene etter ferien er snart unnagjort og det føles bra! Denne uken har det vært litt jobb, litt Norway Cup, litt grilling og litt kos. Litt av alt og jeg digger det.
Det eneste det har vært litt for lite av denne uka er trening, men på mandag er det andre boller. En dag uten trening har absolutt mening, men det kan fort gjøre helheten litt bedre!
I dag har jeg spilt inn to podkastepisoder og jeg gleder meg til å dele hele to episoder med dere neste uke. Tema og gjester holder jeg hemmelig litt til, men jeg håper og tror at dere kommer til å like det! I episoden som kommer på mandag får dere hvert fall svar på noe MANGE har lurt på.
I skrivende stund sitter jeg og venter på at det skal bli min tur i sminken hos TV 2. Jeg skal nemlig gjeste God Sommer Norge i kveld sammen med Roar Thon og jeg gleder meg masse. Tema er alkohol, drikkepress og hvorfor jeg ikke drikker.
Sendingen starter 20.00 og vi er på fra etter 20.10 en gang!
Nå skal jeg bli sparklet og klar, åpne hjertet mitt litt også spise middag med familien min ♥️
Jeg håper det har skjedd noe fint med deg i dag. GOD HELG, vi snakkes!
Det hender det bare skjer. At jeg bare får det for meg at jeg vil gjøre noe, fikse noe eller endre litt. Litt er kanskje ikke alltid rett ord, men det høres penere ut. Eller, mildere ut hvert fall.
Jeg er av typen som helst vil at ting skulle skjedd i går, og det betyr at jeg heller er oppe en hel natt for å fikse noe fremfor å vente. Av og til er det er strålende egenskap, andre ganger (stort sett) ikke.
I går fikk jeg det for meg at jeg skulle fikse i leiligheten. Alle skaper, skuffer og rot skulle fikses opp i, ryddes og fjernes. Rutinert som jeg har blitt tok jeg tak i prosjektet mitt mens C var på trening, for hvis ikke så hadde jeg antakeligvis blitt bundet fast og fått klar beskjed om at jeg måtte kutte ut, slappe av litt eller at han ikke skulle være en del av prosjektet.
Hver gang jeg spør om han syntes det er kult med en umatchende og kaotisk leilighet så får jeg til svar om at det er samme for han. “Jeg driter vel i hvilken farge det er på sengetøyet jeg vel”. Dessverre så gjør ikke jeg det.
Uansett! I går sto soverommet på planen og da jeg måtte dra hjemmefra for å fikse noe (kjøpe flere kleshengere) fant jeg ut at det var lurt med en liten (merk: LITEN) advarsel i og med at han kom til å komme hjem når jeg var borte. Anbefales.
Bare fikser…
Litt…
Jeg ventet akkurat passe lenge nok med å komme hjem igjen sånn at han fikk kommet på alle de andre fine egenskapene mine, men jeg ble allikevel møtt med et “nå er jeg så drittlei av alle de påfunnene dine”.
Samme for meg, for fint ble det. Tror han også syntes det. Ikke det at han har sagt noe enda. Stoltheten først vet du.
Gullhjelmen fra NM-gullet får jo til og med hedersplass.
Jeg har ryddet i klesskapet mitt. Mange av tingene er brukt, men det er brukt pent. Det er brukt med omhu, det har hengt pent og alt er veldig fint.
Jeg vet at det er mange der ute som sliter litt med å få endene til og møtes, at det er mange som har lite å rutte med og som sjeldent har mulighet til og få seg noe nytt.
Jeg vet at det kanskje ikke for alle er like kult med noe som er brukt, men jeg velger og se på det som noe positivt. Vi sparer miljøet, penger og bytter på gleden av å eie det! Det syntes hvert fall jeg er skikkelig fint.
Noen av plaggene jeg har er aldri brukt og lappen henger fortsatt på, andre er brukt noen ganger og noe er brukt masse, men er fortsatt veldig fint og fortjener og bli brukt mer enn det jeg klarer.
Jeg skjønner at jeg ikke kan gi noe til alle, men én eller to, er fler enn ingen.
Under skriver jeg ned det jeg gjerne vil gi bort, så må det rett og slett være første kvinne til mølla. Jeg holder til i Asker og alt må hentes her. Det som er hentet strykes ut fortløpende!
– Leopard kjole str. L ubrukt fra Na-Kd –
– Treningstights str. L ubrukt fra Cubus –
– Ullsokker ubrukt fra Nille –
– Morgenkåpe str. L fra Cubus –
– Hvit myk shorts str. L ubrukt fra Cubus –
– Blå støvler fra H&M str. 40 –
– Sneakers hvite, røde, blå str. 41 fra Guess-
– Hvite sneakers str. 41 lite brukt fra Nelly –
– Grønn strikket genser fra BikBok str. L –
– Rød veske (liten) fra BikBok –
– Hvit kort pen kjole str. 44 ubrukt fra Cubus –
– Rød bluse fra Tommy Hilfiger str. M –
– Brunt mellom bredt belte med gullspenne str. 85 –
– Sorte sneakers lite brukt str. 41 fra Din Sko –
– Hvit skjortekjole fra Ellos str. 50 ubrukt –
– V-hals genser fra Gant str. M –
– Mørkeblå shorts stretch str. 42 fra Cubus –
– Hvit lang pen kjole med røde/blå blomster str. L fra Forever21 –
– Hvit hettegenser fra Zara str. M –
– Sort skjørt stretch str. L ubrukt fra Cubus – (mitt favorittskjørt)
– Sort skjortekjole fra Cubus ubrukt str. 42 –
– Sort t-skjorte fra Gina Tricot str. S lite brukt –
– Grå collegegenser fra Nike str. L –
– Slippers fra Ilse Jacobsen lilla str. 41 –
– Sort “livet er det fineste”-lue fra BikBok ubrukt –
– Sort penbukse fra Cubus str. XL ubrukt –
– Hvit skjorte fra Zara str. M –
– Hvit skjorte fra Zara str. S –
– Hvit jeansjakke fra Kappahl str. M –
– Lysebrunt belte med blå detaljer ubrukt str. 95 cm –
– Sort belte str. 90 cm –
– Løpesko Nike str. 39 –
Send meg en melding på Instagram @martine.halvs ved interesse. Ber forresten pent om at kun interesserte med mulighet for henting tar kontakt💛 Siden jeg gjerne vil gi noe til flest mulig så kan det bare hentes to ting per person.
I dag dro jeg og C i vårt første offisielle møte sammen. Faktisk så holdt jeg på av ren refleks å si at han bare kunne vente i bilen, fordi det kom til og gå så fort. Et lite øyeblikk glemte jeg nemlig hvordan møte vi faktisk skulle i og at han faktisk var en minst like stor del som meg. Businesskvinnen i meg skulle liksom ordne opp selv.
Faktisk dro vi med oss den eldste lillebroren og moren hans også og ble fort stemplet som one big happy family. Uansett, i går signerte vi kjøpskontrakten til vårt nye hjem, nå står alt skrevet i stein og han blir aldri kvitt meg. JIPPI!
Neida, vi er hvert fall superglade og ganske stolte. Vårt første egne hjem, der vi kan gjøre akkurat som vi vil, der vi skal skape gode minner, ha en haug av fine folk på middag, kanskje få vårt første barn, krangle om hvem som skal ta ut av oppvaskmaskinen og virkelig ta fatt på voksenlivet.
Det er jo enda godt over et år til leiligheten kommer til og stå ferdig, men i løpet av den tiden skal vi være med og blant annet bestemme hvordan kjøkken vi vil ha, hvilke farger vi vil ha på veggene, hvordan badene skal se ut og hvordan gulv vi liker best. Det kribler i fingrene og jeg har så mange ideer!
Dette er forresten status akkurat nå, så det er ikke altfor mye og skryte av – Men vi ser faktisk balkongen vår, og det gjorde vi ikke for en måned siden. Området er så fint, så koselig og idyllisk. Vannet ligger rett ved siden av, jeg kan tusle dit på to minutter, det ligger et bakeri et stein kast unna, apotek, butikker, matbutikk, skole, restauranter. You name it.
Jeg har forresten svart på litt spørsmål om leiligheten, som hva den koster, hvor den er og hvor stor den er HER.
Nå skal jeg klappe igjen macen. Jeg håper dere har en finfinfin dag💛
Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg var liten. Jeg var på Norway Cup med pappa og laget til storebroren min. Det var onsdag og duket for verdikampen. Kampen der kjendisene skulle spille.
Jeg byttet på å fly mellom banen der hvor broren min spilte kamp og hovedbanen der de jeg pleide å se på TV eller høre på radioen spilte.
Etter kampen var det en fyr jeg gjerne ville møte og det var Petter Northug. Pappa og jeg gjorde alt for at jeg skulle få si hei og ta et bilde, men de som gikk rundt han og passet på jaget oss bare vekk. Jeg husker hvor skuffa jeg ble, selv om jeg i etterkant har forstått at det antakeligvis ikke var Petter som var den kjipe.
Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til han, helt frem til jeg hørte boka hans på lydbok i ferien. Det er ikke rart jeg ble brun, for jeg lå rett ut i sola og lyttet med store ører. Da den var ferdig satt jeg igjen og var både fascinert og imponert. Respekt er kanskje ordet. Fy flate, for en idrettsutøver. For en fyr. For en skrulle. Jeg ble mint på at det alltid er en grunn til at folk er som de er og hvor viktig det er å ikke dømme noen før man faktisk kjenner de.
Da jeg gikk i 6.klasse ble jeg og en av mine beste venninner på den tiden intervjuet av lokalavisa. Vi satt på kunstgressbanen og fikk spørsmål om hvem forbildene våre var. Jeg svarte Brede Hangeland. Litt fordi jeg visste at det var forbildet til storebroren min, men også fordi jeg ville bli som han. Det spilte ingen rolle at han var mann og at prestasjonene hans var gedigene. Jeg skulle bli som han.
Jeg traff han en liten stund etter det og fikk tatt et bilde. I dag spilte jeg plutselig back i verdikampen for andre året på rad, ved siden av Brede og jeg dekket opp Petter.
Brede sa til og med bra spilt og klappa meg på skulderen. Flere ganger. Om det var bra spilt vet jeg ikke om jeg vil si meg enig i, men det minte meg på den gangen jeg sa til lokalavisa at jeg ville bli som Brede.
For nei, jeg ble ingen fotballspiller og jeg kommer aldri til å sportslig sett bli som Brede. Men da kan jeg hvert fall være en som roser andre og klapper de på skulderen. En som er et forbilde. Og, jeg skal aldri si nei når noen stopper meg for å spørre om et bilde. For det er sånn man husker, og man veit aldri når man plutselig er på samme jobb, har barn i barnehagen der den personen jobber eller blir dekt opp på verdikampen på Norway Cup.
I dag ble jeg påmint at folk bare er folk, det er ingen som er bedre enn andre og selv statsministeren er bare en helt vanlig dame, med en forbanna viktig jobb.
Tusen takk til alle som kommer bort, som sier hei og gir en klem. Det er skikkelig stas🖤
Norway Cup er i full gang. Selv savner jeg skikkelig å være med, men jeg er en ivrig tilskuer til laget til broren til kjæresten min og får med meg alt jeg kan – Og helst litt til. Jeg syntes det er skikkelig kult å følge med på både oppturene og nedturene under turneringen. All spenningen og moroa! Det er ikke så altfor mange år siden jeg deltok selv, og jeg kjenner fortsatt at det kribler i bena av å tenke på det.
I år, som i fjor og året før der, står det haugevis av foreldre på sidelinja. Det står foreldre som knyter skolisser, som holder vakt uten for dodørene og foreldre som stiller opp, og ikke bare for sine egne barn, men for alle de andre som også spiller på laget til sine egne barn.
Pappatrenerne er et kjent fenomen. Du vet de som alltid lar barna sine spille uansett hvor dårlige de er? De som alltid hyler og kjefter på dommeren? De som alltid mener at de kan ting best?
I går så jeg en sint Facebookstatus fra en forelder som klagde på treneren offentlig. Jeg er ikke sikker på om jeg selv var venn med personen en gang, men den kom hvert fall opp, og den fikk meg til å tenke. For hvis treneren er SÅ forferdelig – Så kan du vel ta jobben sjæl?
For disse som alltidlar barna sine spille uansett hvor dårlige de er, de som hyler på dommeren og de som mener at de kan ting best. Det er disse som skyver på familiemiddager for å rekke å trene barna dine. Det er disse som står og trener barna dine, i alt slags vær mens du blir sittende i bilen fordi det regner. Det er disse som så barnet ditt score sitt første mål, mens du var for opptatt med å være på spinning. Det er disse som kjører land og strand, for at dine barn skal få spille, trene og utvikle seg, mens du syntes det er for langt. Det er disse som stiller opp på dugnad med dine barn, for at dine barn skal ha penger til å være med på cup. Det er disse som gjør at barna dine har et tilbud etter skoletid, det er disse som er med på å skape vennskap for livet og det er disse som gjør at barna dine lærer seg forskjell på rett og galt og om hva som er rettferdig.
For vi er avhengig av disse frivillige foreldrene som stiller opp, alltid, uansett. Som tar en uke av ferien sin for å dra på cup med laget til sønnen, selvom sønnen har knekt ankel og ikke kan spille.
Så hvis du syntes det er så forferdelig – Så syntes jeg jaggu du skal gå i deg selv.
For:
Disse trenerne er ikke pedagoger, de er mammaer og pappaer – Akkurat som deg.
Det er ikke VM, og hvis barnet ditt bommer – Så er det ikke treneren sin skyld.
De får ikke lønn, men legger ned timesvis med arbeid.
De rekker opp hånden og stiller opp, når ingen andre kan.
De tar telefonen når dere foreldre ringer, uansett hvilken tid på døgnet det er. (De skal også svare på mail og SMS)
De skal sende ut informasjon, organisere og fikse. Og de skal også purre på alle som ikke svarer innen tiden.
De skal passe på at alle barna har det bra, og at alle føler at de mestrer noe.
De gjør sitt aller beste, og de er der, når du ikke kan, orker eller når du har egentid.
Husk på det neste gang treneren er en dust på Facebook. Og husk på at barnet ditt får det med seg. For ikke å snakke om treneren.
Dette innlegget er det første i kategorien ‘I klesskapet mitt’ og det er faktisk en av dere som er hjernen bak.
Jeg forsøker jo støtt og stadig å dele hva jeg har på meg, litt inspirasjon eller om jeg har et plagg i klesskapet som andre burde vite om på Instastory, men det er jo selvfølgelig ikke sånn at man alltid kan kjøpe det man har lyst på der og da!
Derfor tenkte jeg at jeg heller kan bli litt flinkere til å samle det i innlegg (som ikke forsvinner) sånn at de som vil heller kan klikke seg inn her og kanskje bli litt inspirert eller handle når lommeboka tilsier det, om man vil.
Dette er jo langt i fra et moteblogg, men det er jo allikevel kult å kunne inspirere hverandre eller få øye på noe man ikke har gjort før! Jeg kan ikke love noen fast oppdatering i denne kategorien heller, for jeg shopper jo ikke over en lav sko, men noen innlegg blir ting jeg ønsker meg og andre blir sånn som nå, når jeg faktisk har nettshoppet litt.
Så, here we go!
Dette venter jeg på i posten! Det koster 299,- og jeg er ganske sikker på at vi kommer til å bli gode venner. Det passer jo omtrent året rundt og til omtrent alt! Både på fest, men også på jobb med en digg strikketgenser til. Dette finner du HER.
Jeg elsker denne fargen! Hvor kul er ikke denne sammen med en jeans eller skinnskjørtet over? Velkommen inn i klesskapet, sier bare jeg. Du finner den HER.
Uten å overdrive: Jeg har prøvd tolv forskjellige sånne i løpet av sommeren. Den dyreste kostet 4000,- og jeg holdt på å svime av. Jeg ble derfor superhappy når jeg kom over denne til 399,-! Det eneste jeg er litt lei meg for er at jeg ikke oppdaget denne i mai. Du finner den HER.
Ti poeng for at det er strikk på anklene! Hvor kul er ikke denne med noen kule sneakers til, en hoodie eller en bluse og en dott på hodet? Vi ses på fredag, sier bare jeg. Du finner den HER.
