Har du noen gang opplevd eller gjort noe som du tenker at dette orker jeg egentlig ikke å fortelle noen om?

Jeg har en tendens til det, og på mandag skjedde det noe som gjorde at jeg tenkte sånn. Jeg sa det ganske så klart og tydelig til C at: “jeg kan jo ikke si dette til noen, for da kommer folk til å tro at vi er spikspenna gærne”.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men, nå sitter jeg her og oppdaterer dere allikevel. Det er jo tross alt livet mitt, og det er jo ikke akkurat til å legge skjul på at det er ganske så opp ned, og til og med litt til siden. En ting er hvert fall sikkert, og det er at det hvert fall ikke er kjedelig!

Vi flyttet jo ut fra leiligheten vår for cirkabirka to uker siden, og da flytta vi midlertidig inn på hybelen til lillesøster, før vi i slutten av juli tar med oss flyttelasset til Stockholm og før vi skal flytte inn leiligheten vi bygger, og som blir ferdig mens vi bor i Stockholm. Jada, hold deg fast! Leiligheten her hjemme stryker vi i denne omgangen, for det blir til og med for mye for meg å ha oversikt over.

Like fort som vi flyttet inn i hyblen, flyttet vi ut. For etter å ha bodd der, (om man i det hele tatt kan kalle det for å bo) i de dagene vi gjorde, så fant vi fort ut at det ikke lot seg gjøre. Ikke på grunn av liten plass eller fordi det var mangel på privatliv (selv om det kunne vært grunner i seg selv😂), men fordi det var midt i en byggeplass og det gikk utover… Alt.

På mandag fikk vi tilbud om å flytte inn i vårt første felles hjem igjen, og vi ble derfor enige om å gjøre det frem til vi flytter til Stockholm.

Henger du med? Så vidt? Jeg skjønner det, haha!

Så… Vårt opphold i Bærum ble superkort, og vi er tilbake i Asker. Faktisk i den aller første leiligheten vi bodde i sammen. Vi bodde faktisk sammen med en annen på laget til C da også, og i går gikk det opp for meg hvor ung og forelska jeg må ha vært for å gjøre det😂 Heldigvis er det fortsatt veldig ålreit her og vi er godt kjent her, selv om både vi og leiligheten er noen år eldre. Den største forskjellen er at vi har det andre soverommet enn vi hadde sist, og det syntes han som bor ved siden av visstnok var veldig fint – Til tross for at vi ikke er like nyforelska som den gang. HEHEHHE, nok om det.

Om jeg er lei av å pakke tingene mine og flytte? Tja. Jeg kunne ønske jeg skulle si at jeg håper det er lenge til neste gang, men det veit jeg jo at det ikke er og for å være helt ærlig så kunne jeg ikke ønske det heller.

MEN! Vi trenger ikke å flytte på oss før vi faktisk skal til Stockholm kjenner jeg. Litt ro i rumpa kan vi jo ha. Bittelitt hvert fall, hehe. Men man veit jo aldri med oss og det er både litt slitsomt, men mest gøy å tenke på😂❤️

Ellers er alt som det pleier folkens:

… Han prøvde seg på at det var derfor vi måtte flytte igjen. Nemlig fordi det egentlig ikke var plass til å tørke alt dette i hybelen etter at han har vært på is. Da fikk han nesten høyre skøyte i bakhodet.

Utover det er alt fint, nemlig illeluktende og alt annet enn rolig. Som det pleier med andre ord, og det er noe jeg skal prøve å aldri ta forgitt igjen etter at Covid-19 kom og minte meg på hvor heldig jeg egentlig er ❤️

Jeg håper du får en fin 17.mai-helg, at du har dobbeltsjekket at de du er glad i har det greit og at du ikke gruer deg. Klem fra meg!

Hei torsdag & hei på deg 💛

Jeg håper du har en SÅ (☝🏻) glad dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. En ting er hvert fall sikkert og det er at jeg er glad, rørt, stolt og takknemlig. Og ganske overveldet av alle meldinger, fine ord og tilbakemeldinger.

Utover det så har jeg fått flis under foten for første gang siden jeg var… 10 år kanskje? Jeg har spist restetaco idag, gått en tur for å klarne hodet og jobba, jobba og jobba enda litt til.

De hadde ikke kyllingkjøttdeig når jeg handlet inn til taco tidligere i uka, så jeg gikk for kyllingfilet + tacokrydder i stedet og jeg syntes faktisk at det var enda bedre! I dag hadde jeg til og med eggerøre på tacoen fordi vi hadde litt til overs i kjøleskapet (nekter å kaste det om jeg ikke må) og det var jaggu digg det også. Ikke det at det var mat vi skulle prate om nå😂

Jeg vil egentlig bare si takk til alle som har sendt meldinger det siste døgnet, alle som deler, alle som forteller, alle som brer om seg med kjærlighet og ja… TAKK!

Det kuleste er at flere av dere har prata med hverandre, strekt ut en hånd til hverandre og gjort at noen får det litt kulere, og det er H-E-F-T-I-G.

Jeg fikk et spørsmål om hva vennene mine syntes om innlegget jeg skrev, og om de reagerer. Hun som stilte spørsmålet hadde opplevd det selv etter å ha luftet noe av det samme for sine venner, og jeg syntes det er et skikkelig godt spørsmål.

Jeg ringte faktisk til bestevenninna mi og sa at jeg kom til å dele det, og hun kunne tatt det på mange måter. Hun kunne både blitt sur, irritert og sint, men i stedet for så sa hun at det støttet hun meg 100 % i – Både fordi hun er vennen min, men også fordi hun også kjenner seg godt igjen i det jeg prater om. Det handler nemlig ikke om at man nødvendigvis ikke har noen venner, selv om noen tror det. Det handler om en forbanna kjip følelse om at det aldri blir nok, at man ikke er bra nok og at det man gjør selv ikke er bra nok. Det handler om forventningspress, følelsen av å ikke strekke til og det å føle seg alene. OG! Det er en STOR forskjell på det å føle seg alene, og det å være alene.

Jeg tror mange kan føle seg truffet om noen rundt de innrømmer at man føler på disse følelsene, og det er jo ingen av oss som digger å få høre at det vi gjør eller er for en annen kanskje ikke er nok. I mine øyne så handler det heller ikke alltid om det, for jeg har snakket med mange som har en, eller to skikkelig gode venninner og være sammen med. Alt tilsier at de er verdens heldigste, men allikevel så føler de på disse kjipe følelsene. Jeg tror det er fordi det liksom aldri blir nok. Det blir aldri bra nok!

Det er fryktelig slitsomt, men vi kan ikke undergrave de følelsene med å si at det bare er tull eller at man må ta seg sammen. Tro meg: Jeg har prøvd. Det må jobbes med, det må snakkes om og jeg tror man må ta ansvar selv. Vær sin egen lykkes smed. Stille seg selv spørsmål om hva som funker for meg, hva jeg egentlig har lyst til og hva som er bra for meg.

Jeg tror nemlig, med hånda på hjertet, at mange feirer dager som 17.mai med mennesker de egentlig ikke har så stort behov for å være med og at de er med på ting fordi de føler at de må. Fordi det er sånn det er og fordi det er det som er forventa. Det kan være en mager trøst når klumpen i brystet blir for vond, men i bunn og grunn så handler jo kanskje det hele om at vi skal bli litt flinkere til å ta ansvar for oss selv, gi litt faen og sørge for at VI har det bra.

For det er ikke sånn at selv om noen andre har det bra, så kan ikke jeg ha det bra💛

Om du ikke har lest innlegget så kan du gjøre det HER.

Klem fra meg!

GOD TIRSDAG💛

✗ … Fra hun som nok en gang måtte kaste seg rundt, telle til ti og foreta en endring i livet i går. Enda en gang, haha! Det er jo tross alt to uker siden sist jeg følte jeg sto opp ned og ikke hadde snurrings på noe som helst. Jeg skal fortelle status enten i kveld eller i morgen, jeg må bare få tunga litt rett i munnen igjen😂

✗ Jeg kan ENDELIG begynne å spille inn podkast i studio igjen, og det er jeg SÅ glad for! Fra og med juni er alle episodene spilt inn i studio igjen, men det kommer selvfølgelig episoder i mai også – Og selv om lyden ikke er like god som i studio så blir de veldig fine. Gjestene byr på så mye spennende og fint, og torsdagen episode tok plutselig en helt annen vending enn jeg faktisk trodde! Gurimalla, jeg er så takknemlig for at jeg har muligheten til å bli kjent med og prate med så mange spennende, interessante og fine folk!

✗ Jeg lurer på noe! Jeg syntes det er jækla dårlig formulert og dust å spørre noen om når de tenker og få barn, men er det kjipt å spørre noen om de ønsker barn? Ja, eller om de har tenkt på å få barn?

✗ I går delte en bekjent en story på Instagram der har spurte om noen, noen gang har sett at en heisekran blir tatt ned eller opp. Og… Har du det? Jeg har hvert fall ALDRI DET.  Han fulgte opp med et svar fra en følger som lurte på om han noen gang har sett en babydue. Manager Christoffer (til nydelige MGP-Ulrikke) gjorde meg forvirra i typ hele går😂

✗ En ting jeg alltid har lurt på er hvorfor folk ikke bare kan si det til deg om de har et problem med noe. Enten så er det et så stort problem at du må få lufta det, eller så kan du drite i det. Neida, eller jo. Det skaper jo så unødvendig drama og surr ved å ikke ta tak i det, eller ved å snakke med noen andre enn den det faktisk gjelder!

✗ Har du noen gang truffet en person også har du nærmest blitt sjokkert over hvor hyggelig, fin og ålreit personen er? Det har jeg, og hva er det egentlig som gjør at vi dømmer noen eller tror at noen er sånn eller sånn, uten å egentlig ha peiling? Altså, jeg kunne jo skrevet ned en liste med grunner – Men jeg syntes det faktisk er ganske lærerikt og kult, og jeg håper at sånne møter gjør meg til et litt mer åpent og kult menneske selv.

✗ Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, men… Er det bare jeg som syntes at enkelte ting tar litt av? At alt plutselig er farlig, at man ikke kan finne på å ta det eller gjøre det. Nå skjønner du sikkert ingenting, men jeg syntes det av og til er vanskelig å holde tunga rett i munn i denne bransjen. La oss ta eksempelet: Lillsøs bruker et tilskudd (som jeg annonserte for, en tid tilbake) for huden hennes – Og hun har for første gang på år og dag sett resultater og huden er faktisk mye bedre. Ah, jeg kjenner at jeg er redd for å trå feil her. Det er ikke sånn at ingenting influensere tipser om fungerer, selv om det garantert er mye som er ræl – Og som kanskje ikke de veit at er ræl sjæl en gang. MEN! (dette sier sikkert alle): Det jeg tester, har jeg personlig testet og følt en effekt av. Vi snakker selvfølgelig ikke om slankepiller eller andre greier du kan få gratis av meg.

BTW: Jeg syntes DENNE artikkelen var veldig bra, og selv om ikke det dreier seg om verken tilskudd, serumer eller hva – Så er det veldig relevant. Kunnskap er bra – Samtidig som det er viktig å huske på at man ikke kan dra alt under en kam. Om det gir mening. 

✗ Vi må selvfølgelig snakke litt om været, haha! Det regner, eller snør, eller hva det nå gjør om hverandre og i det ene sekundet er det knallsol og i det neste så blåser man nesten over ende. Jeg håper været bare tuller litt med oss og at det byr på sommer og sol hvert øyeblikk. Jeg gidder ikke noe annet. 

✗ Jeg har tenkt til å bruke den fine bunaden min på 17-mai, men jeg kom over DENNE kjolen fra Ellos! Den er kanskje litt voksen, men den hadde vært perfekt til det jeg skal.

✗ Nå skal jeg dra på meg treningstøyet og komme meg på fotballtrening. Jeg håper at jeg verken snør bort eller blåser bort😂

… Kollektivet.

Og jeg som har sagt at jeg aldri skal bo i kollektiv😅 Men, her sitter jeg, i en hybel sammen med mannen i mitt liv og lillesøster. Jeg skal ikke klage, for det kunne ha vært verre, men det må da være lov til å si at jeg er fryktelig glad for at dette er VELDIG midlertidig?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går holdt jeg på å klikke i vinkel da jeg kom inn her og persiennene ikke var dratt opp en gang. Hvordan hun kan være lillesøsteren min og ikke ha dratt opp persiennene når klokka er 16, ha ketchupen stående på bordet og senga, som er i stua uredd?

Det hjalp ikke akkurat på da jeg nærmest ramla inn i en vektstang, drit tunge vekter og hockeyskøyter i gangen som er like stor som den ene hettegenseren min. Jeg burde sikkert tatt bilde av det som den gode bloggeren jeg er, men det var det siste jeg tenkte på da jeg spurte både hun og han om det virkelig var sånn her vi skulle ha det.

Så ja, hvilken rolle jeg har i dette midlertidige kollektivet?

Cirka sånn.

Og litt sånn:

Hvor er det? Når er det? Kan du gjøre det? Kan du hjelpe meg med det? All respekt til min egen mamma, og alle dere andre mammaer for å si det sånn. Jeg holder jo tross alt på å rive hodet av to voksne mennesker😂

Men, så er det plutselig litt koselig også. Ikke når den ene sitter og ser på TikTok, mens den andre sitter på do og ser på hockeyvideoer og mens jeg forsøker å ha en jobbsamtale da. Eller når jeg ligger og synger nattasang på tull i senga, og foreslår at jeg skal synge en ny sang hver kveld, og det kommer fra lillesøs som jeg i et sekund glemmer at ligger litt for nærme: Nei, ellers takk du.

Jeg skal huske på dette når jeg sitter alene i leiligheten vår i Stockholm til høsten, når C er på reise og jeg vurderer å banke på hos den fremmede naboen for å ha noen og prate med.

Men senga her, den kommer jeg ikke til å savne. Noe sier meg nemlig at det blir mye sofaen på med og C de neste ukene – Den er nemlig MYE større enn senga…