Forrige uke leste jeg om Tanja som hadde brukt mange år på å bli trodd etter at hun hadde blitt voldtatt. Tidligere i dag leste jeg om en kvinne som skal ha blitt voldtatt og overfalt i Tromsø i helgen og at av alle voldtektssaker i Vest politidistrikt er det under én av ti saker som ender i retten.

Det river i hjertet mitt hver eneste gang jeg leser om hendelser og ting som dette, og jeg kjenner at jeg faktisk blir ganske forbanna.

For noen år siden kom jeg over fem råd fra politiet om hvordan du skulle unngå å bli voldtatt. Rådene var for eksempel å snakke i telefonen hvis du gikk alene, bære voldtektsalarm og unngå stille eller uopplyste gater på nattestider – så langt det lot seg gjøre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Samme år kom jeg over noen råd fra en kule dame for hvordan man kan unngå å voldta, og for meg virker det som at noen har gått glipp av disse eller at noen rett og slett har glemt disse rådene. Jeg tenkte derfor at jeg skulle påminne dere om de (Siden det viser seg at det gang på gang er nødvendig).

Selv har sett meg grundig lei av råd om hva man må gjøre for ikke å bli voldtatt. I bunn og grunn føler jeg egentlig at disse rådene gir deg litt skyld hvis det først skulle skje. 

For hvis du nå har gått i en mørk gate – helt uten å holde noen våkne i den andre enden av telefonen – og en eller annen kommer og voldtar deg – da kan du vel egentlig takke deg selv?

Derfor er disse rådene helt bak mål, og jeg syntes det er på tide at vi begynner å ta tak i det faktiske problemet.

For problemet er ikke de som går alene i mørket, de som ikke bærer voldtektsalarm eller de som drikker for mye på fest. Problemet er de som voldtar.

Så til du som har et behov for å voldta, til du som voldtar eller til du som mener at du har rett til å voldta:

10 tips for å ikke voldta: 

1. Ikke putt dop i andre sine drinker.

2. Lær deg at nei betyr nei – UANSETT. Og hvis du sliter med å forstå nei, må du faktisk lære deg forskjellen på stønning og grining. Det gjelder både kvinner og menn.

3. Når du ser noen som går alene, la personen være i fred. Ikke voldta personen. 

4. Gå aldri inn i et hus som ikke er ditt. Men hvis du likevel skulle havne der ved et rent uhell, ikke skrem og ikke voldta.

5. Gå alltid med en voldtekstsfløyte. Hvis du er i ferd med å voldta noen, blåser du i den til noen får stoppet deg.

6. Når en person ligger og sover, betyr det ikke at du kan voldta denne personen. La personen sove i fred. 

7. Når en kvinne går alene ute på gaten, betyr det ikke at hun vil at du skal voldta henne.

8. En kvinne kan gå naken om hun vil, uten at du det er greit å voldta henne. (Husk å blåse i voldtektsfløyta hvis tanken skulle falle deg inn)

9. Ikke drikk for mye, da kan det hende at du glemmer å blåse i voldtekstsfløyta og at du voldtar uten å mene det.

10. Hvis du er redd for at du kommer til å voldta noen, ta med deg en god venn som passer på at du ikke kommer til å forgripe deg på noen.

INGEN skal behøve å gå rundt og være redde for å bli voldtatt og jeg er så lei av å høre om tilfeller, jeg er så lei av at det rammer mennesker jeg bryr meg om og jeg er så forbanna lei av de som voldtar.

Vi må prate om voldtekt, vi må innføre tiltak for at det ikke skal skje, og vi må informere grundigere om konsekvensene og vi må snakke om grunner til å ikke voldta.

Jeg har aldri hørt foreldre lære barna sine at det er feil å voldta. Det som derimot er vanlig, er å lære bort hvordan du ikke skal bli voldtatt. Det er ikke feil å ta forholdsregler. Men det endrer ikke årsaken til problemet. Nemlig at noen voldtar.

Jeg skjønner at ingen tror at sine nærmeste kan voldta. Allikevel skjer det, gang, på gang. Så slutt å snakke om voldtekt som om det er offerets ansvar å forhindre det. Begynn heller å snakke om ansvaret du har for å forsikre deg om at den andre faktisk vil ha sex, akkurat nå, med akkurat deg.

Det er på tide å snu “Nei er nei” til “Ja, er ja”. Det er på tide at gutta må spørre om et ja, i stedet for å vente på et nei. Det er på tide med nulltoleranse for voldtekt.

Ikke vær en som voldtar. Plis.

Del gjerne. 

// Marty

Jeg har alltid vært glad i å pynte meg. Spesielt da jeg var yngre. Jeg elsket å sminke meg, bruke (altfor store) vesker og jåle meg til. Mamma har aldri vært spesielt jålete, så hvorfor jeg skulle ønske meg sminkebord i 5 års gave har jeg ikke peiling på – Men det gjorde jeg. Og om jeg fikk det? Neh. Og det var kanskje like greit.

Den dag i dag har jeg et ganske så bevisst forhold til sminke, jålerier og mitt eget utseende. Jeg trives aller best med et dott på hodet og med joggebukse, men jeg syntes fortsatt at det kan være ordentlig stas å dra på meg finstasen. For en time eller to, hehe.

Da jeg gikk i 10.klasse begynte jeg å sette på vippeextensions. Det ble liksom til en greie og jeg elsket det. Jeg slapp å sminke meg, jeg var “alltid” vakker og jeg følte meg fin. Vippene ble til en besettelse, uten at jeg egentlig ville innrømme det ovenfor meg selv. Og tja, hva har det blitt? 5 år senere har jeg fortsatt med det. De siste to årene vil jeg egentlig ikke kalle det en besettelse, for jeg har lært meg til at jeg ikke må ha det, men jeg har vel egentlig gjort det av ren luksus. Og fordi jeg har følt meg penere av det.

Og dere. La oss være ærlige: Hvis noen har vippeextensions og det er gjort ordentlig, så er det skikkelig fint. Skikkelig fint også. 

I en periode fikk jeg sponset vipper. Jeg var ganske fersk i gamet og at noen ville sette vipper på meg gratis, mot at jeg reklamerte for det var fett. Det føltes digg for lommeboken og det var luksus. Jeg fikk sponset vipper i en god stund og underveis lærte jeg at jeg måtte skatte av det, og da ble det plutselig ikke så digg for lommeboken allikevel. Også fikk jeg etter hvert en klump i magen. Lillesøsteren min stilte meg nemlig spørsmål om hun burde sette på vipper hun også og jeg svarte klart og tydelig at jeg kom til å kvele henne om hun gjorde det. Søskenkjærlighet. Ikke fordi vippeextensions er farlig eller fordi det i utgangspunktet gjør noe skade, men fordi hun for meg er verdens vakreste – Og fordi jeg mente at hun ikke trengte det.

Etter at jeg hadde sagt det til henne begynte jeg å tenke meg om. For hvorfor reklamerte jeg for det? Fordi jeg fikk det “gratis”?Hvorfor oppfordret jeg andre til og en gang i måneden bruke penger på å sette på vipper? Til å bli “penere”? For det var jo det jeg skrev. Eller det de som setter på vippeextensions skriver. Jeg føler meg aldri så pen som når jeg setter på vipper hos ***. Anbefaler alle som vil føle seg litt ekstra fine å kontakte henne. Hvem faen vil ikke føle seg litt ekstra fin liksom. 

Så. Jeg slutta å reklamere for det. På flekken. Jeg slutta ikke med vipper, for jeg mener oppriktig at det var og er min business. Vil jeg ta det så kan jeg holde kjeft om det og skal jeg ta det får jeg ha penger nok til å betale for det selv. Uten å oppfordre en haug av andre til å gjøre det samme.

Det siste halvåret så har jeg begynt å gå lei. Jeg har blitt lei av å ikke ha gnidd meg ordentlig i øynene på 5 år, jeg har blitt lei av å bruke (litt for mye) penger på det hver tredje uke og jeg har blitt lei av å følge det opp. I en periode av livet mitt var det nesten umulig å skulle på en tre ukers ferie, for hva med vippene? Jepp. Heldigvis er den tiden forbi.

Jeg har derfor bestemt meg for å fjerne vippene mine, og faktisk er det nesten ingen av de som følger meg som har sett meg uten. Selv ikke eksen min har sett meg uten. Spess. Tenk at ikke han har sett meg sånn jeg egentlig ser ut. Tenk at han aldri har sett det ordentlig trøtte trynet mitt og tenk på hvor mange ganger jeg har måtte be han flytte på seg så han ikke har skulle ødelegge vippene mine når har har gitt meg en kos.

Sånn ser jeg ut nå:

… Og hvis jeg skal være helt ærlig så må jeg nok lære meg til å bli vant til det igjen. Som dere ser trenger vippene mine litt pleie de også, for de har jaggu fått kjørt seg de siste årene.

Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å sette på vipper igjen, for det kan godt hende at jeg gjør. Kanskje om én måned, kanskje om to år og kanskje aldri. Men nå skal jeg bli litt glad i det trøtte og bleke trynet mitt først, og minne meg selv på at jeg kan være vakker uten også. Det har jeg nemlig glemt. Eller, aldri lært meg. 

// Marty

Jeg husker så godt da jeg var barn. Da jeg aller helst ville pakke opp gavene under treet så fort de kom under der. Da jeg var mett av julematen etter første bit. Da jeg lå våken flere netter på rad fordi det kriblet i magen. Da jeg sang julesanger allerede i slutten av oktober. Da jeg klemte på alle julegavene og smugtittet i alle skap for å se om det var noe jeg kunne finne. Da jeg fikk lov til å være lenge oppe for å se på film. For ikke å snakke om da bestemor sine medisterkaker ble servert.

Men mest av alt husker jeg første gangen jeg forsto at ikke alle var like heldige som meg. Første gangen jeg forsto at jeg var heldig fordi mamma og pappa ikke drakk store mengder med alkohol i jula. Første gangen jeg forsto at jeg hadde en i klassen som ikke bodde hjemme hos familien sin i jula. Første gangen jeg forsto hvorfor jeg ikke fikk overnatte hos vennen min natt til nyttårsaften. Første gangen jeg forsto hvorfor vennen min sa at hun hata jula.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg som hadde trodd at hun bare tøffa seg.

Jula er allerede i gang for mange, og for oss andre nærmer den seg med stormskritt. Mange av oss gleder oss, mens mange av oss gjør det motsatte. Det sitter haugevis av barn landet over som gruer seg til ferien, til læreren ønsker god jul, til kirkeklokkene skal slå og til ribba skal tas ut av ovnen. Fordi det for ekstremt mange voksne betyr at det er lov til å drikke store mengder med alkohol. Fordi i julen skal vi virkelig kose oss! Vi skal slå ut håret og vi skal nyte, og mange glemmer å tenke på at det går på bekostning av barna.

For jeg tror mange av oss glemmer at julen ikke er et synonym for alkohol.

Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få lov til å kose seg. Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få slappe av, nyte og feire jul. Det handler om at det faktisk er noe som er viktigere enn alkoholen, den årlige akevitten eller det å drikke opp alle vinflaskene man har fått i julegaver.

Det handler om at barna merker det minste forskjellen og at for hvert glass vi tar så føler barna seg litt mindre trygge. Om vi er en mamma, en tante, en storebror eller en fetter. Uansett hvilken voksen vi er og hvilken rolle vi har så påvirker alkoholen fler enn bare oss. For til tross for at vi kanskje kun blir glade, for at vi kanskje begynner å synge, gråte, prate høyere og tøyse – Så er det et steg unna trygghet. Den tryggheten alle barn fortjener.

Det handler om at vi voksne burde være så voksne at vi klarer å begrense den kosen så mange av oss mener at vi fortjener og den kosen så mange av oss ser på som en selvfølge. Så barna slipper å merke forandringen. Det handler nemlig om at vi voksne skal være tilstede. Jeg mener på ingen måte å si at alle burde droppe alt som har med alkohol å gjøre i jula, men jeg mener at den ene akevitten kan være for mye for noen – Og at vi må tenke oss om.

Det handler om at når sønnen, lillebroren, barnebarnet eller nevøen vår kommer krypende opp i fanget for å si natta, for å få en klem eller for å fortelle noe gøy, så slipper han å lukte at vi stinker alkohol.

Del gjerne. 

// Marty

Mange ser nok på meg og tror nok at jeg er en skikkelig byjente. Men sannheten er at jeg er oppvokst på landet, med jordbær – og potetåkre som nærmeste nabo. Med elgjakt om høsten og en kort sykkeltur for å komme til stallen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger mamma har kjefta på meg fordi jeg har spist med mett på jordbær lenge før middag. Og et hot tips: Jordbær på brødskiva er skikkelig digg. 

Er det noe jeg er skikkelig takknemlig for, så er det å være oppvokst med disse omgivelsene. Det har lært meg at ingen dauer av å få skitt under neglene, at man sover godt om natten og det har lært meg til å bli et arbeidsjern.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I år hadde vi en helt fantastisk sommer. Selv var jeg solbrun fra starten av mai, til slutten av september. Vi badet, spiste god mat og nøt som aldri før. Mens jeg lå henslengt i hagen og spiste is, vet jeg at noen jobbet rumpa av seg for å få dagene til å gå rundt. For selv om jeg selv ikke vet hvordan det er å være bonde, så vet jeg at sommeren som var har satt en real støkk i mange. Jeg vet at mange har måtte slakte titalls dyr, at det var en kamp om å ha nok mat til dyra og at avlingene ble elendige. For ikke å snakke om at økonomien til mange ikke gikk, og fortsatt ikke går rundt. Jeg vet og jeg har full forståelse for den frustrasjonen for eksempel kålbonden kjenner på når store kjeder kan selge produktene billigere enn bonden kan selge til leverandøren.

Nå nærmer det seg jul og det reklameres for elleville priskriger på flere av bøndenes produkter, jeg leser Facebookstatuser der folk diskuterer om ribba er for dyr og at bøndene på skjerpe seg – For makan til gjerrigknarker. På lik linje som jeg tidligere i år leste Facebookstatuser der folk klagde på at bøndene jobbet til ubeleilige tider og at jordbærsesongen var så kort.

For meg så virker det som at enkelte glemmer at landbruket og jordbruket må til for at vi skal få mat på bordet, for at vi skal kunne ha melk i kaffen og for at vi skal få spise den årlige juleribba. Det bonden driver med er absolutt nødvendig næringsvirksomhet, og det er vi nødt til å huske på når vi syntes det er ufattelig plagsomt at noen jobber døgnet rundt for å sikre at vi skal bli mette i magen. Det er nemlig ikke sånn at maten kommer i butikkhyllene av seg selv og jeg setter faktisk pris på at maten kommer fra den lokale bonden, og ikke fra et sted jeg ikke kjenner til i Polen.

Tusen takk til alle landets bønder. Takk for at dere gjør deres ytterste og for at dere sørger for at vi har mat på bordet.

Vi andre må kanskje minne oss selv på at potetene, medisterkakene, karbonadene, surkålen og ribba ikke flyr inn i butikkhyllene av seg selv – Og at vi kanskje skal sette litt pris på de som gjør at vi år etter år kan spise nydelig julemat!

Og nei, bøndene skal ikke skjerpe seg – De skal ha en klapp på skulderen.

Følg meg gjerne på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty