✗ Det er muligens en forbanna klisje, men stadig vekk så går det opp for meg hvor viktig det er å aldri dømme noen før man faktisk kjenner de. Jeg jobber mye med det selv og ja, jeg har brent meg flere ganger. Jeg minner meg selv på hvor viktig det er å alltid prøve å være ålreit mot nye mennesker og mennesker man ikke kjenner – For man vet faktisk aldri.

✗ Tidligere i dag kom jeg over en artikkel som lød ca som dette: “Denne typen menn jeg best orgasme”. Nysgjerrig som jeg var trykket jeg meg selvfølgelig inn, og konklusjonen var at neste gang man er på byen så burde man sjekke opp en mann som er morsom og som lukter godt. Haha, er det bare jeg som syntes sånne artikler i beste fall er dødsteite?

✗ Jeg håper at alle med garasje vet hvor heldige de faktisk er, hilsen en som er ganske lei av å skrape is og måke snø av bilen.

✗ Jeg skal på ingen måte mene masse om det å for eksempel være veganer eller det å for eksempel være en klimaforkjemper, men er det en ting jeg syntes er synd så er det når de som er det glemmer å sette pris på de små stegene vi andre tar i riktig retning. I mine øyne så hjelper det MASSE å ta små grep, ta noen steg i riktig retning og jobbe med å bli mer bevisst. Jeg opplever ganske ofte å få kjeft for at jeg ikke gjør nok, i stedet for ros for at jeg faktisk prøver å gjøre litt – Og det syntes jeg er veldig synd, og kanskje litt feil. Det må da være mye bedre med to kjøttfrie dager i uka, enn ingen! Eller?

✗ Noen ganger går det opp for meg hvor sinnssykt heldig jeg faktisk er, og da må jeg nesten bare sette meg ned og gråte litt. Akkurat nå har jeg det veldig fint, jeg trives godt og jeg er faktisk ordentlig takknemlig.

✗ Jeg blir alltid glad av å se på bilder av søte kattunger og hundevalper, så hvis du trenger å bli litt glad så kan du se litt på dette:

✗ Nå er jeg inne i en sånn periode der jeg føler meg dritfin den ene dagen, og det helt motsatte den neste dagen. Det er skikkelig stress og egentlig veldig rart. Jeg ser jo stort sett helt lik ut i går, som jeg gjør i dag, så det er garantert topplokket som trenger en oppvask – Og ikke noe annet. Men, det tror jeg er fint og nødvendig av og til.

✗ Jeg har veldig lyst til å bli flinkere til å lage innhold til YouTube. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke akkurat er et råskinn enda, men øvelse gjør mester, eller hva?

✗ Det er lenge siden jeg har spist avokado, men tidligere i dag fikk jeg skikkelig lyst på det. Jeg fikk SJOKK når det gikk opp for meg hvor mye én avokado koster. Altså, wow…..

✗ Nå skal jeg snart på fotballtrening, og jeg må ærlig innrømme at det ikke frister like mye som det en gang gjorde å løpe ute i snø, flere minusgrader og ikke minst det å fryse. Men, det blir helt sikkert bra og jeg vet at det kommer til å føles veldig bra etterpå! Her ville jeg egentlig legge inn en muskelemoji, men det er noe feil med plattformen, så emojier blir bare en haug av spørsmålstegn om dagen. Men da vet dere det. 

Vi snakkes <3

// Marty

Det hender at jeg får spørsmål om hva som skal til for å lykkes som en så kalt influencer. Det hender at jeg får spørsmål om hva som må gjøres, hvordan man får følgere og hva som er de hemmelige triksene. Akkurat det med de hemmelige triksene skulle jeg gjerne likt og vite selv, for sannheten er at jeg ikke har peiling.

Det hender også at jeg får spørsmål om hvordan man tjener penger på sosiale medier, og gjerne fra de som har laget seg en profil, en blogg eller en kanal fordi de tror at det er så enkelt og at pengene renner inn på en blunk.

Hadde det enda vært så vel. 

Da jeg kom inn i denne bransjen hadde jeg ingen formening om hva jeg egentlig holdt på med. Jeg hadde aldri en tanke om at jeg skulle bli en influencer og jeg kan fortsatt skvette når noen kaller meg for en blogger. Da jeg forsto at jeg var i ferd med å bli en såkalt influencer og blogger, trodde jeg at jeg måtte gjøre som “alle andre”. Jeg trodde at jeg måtte gå med klær jeg ikke likte, at jeg måtte gå på fancy kafeer kun for å få fine bilder og at jeg måtte gå på eventer som ikke ga meg noe annet enn panikk. Jeg trodde at jeg som en god influencer måtte ha sponsede negler og at jeg daglig måtte legge ut bilder av hva jeg har på meg.

Da jeg fikk min første bloggkontrakt fikk jeg spørsmål om hvilken kategori jeg så meg selv under, og jeg svarte mote. Jeg hadde jo ikke peiling. 

Det tok ganske lang tid før jeg forsto at jeg måtte slutte å gjøre som alle andre. For etter hvert som tiden gikk så forsto jeg at alle andre var tatt. Jeg forsto at jeg ikke kunne gjøre som alle andre. Ja, jeg kunne la meg inspirere, men å herme etter noen fordi jeg trodde at det var riktig førte meg ingen vei. Jeg trengte ikke å si opp jobben, reise jorden rundt, gå med klær jeg ikke hadde råd til og fake it til I make it.

Jeg forsto at den eneste måten jeg kunne nå frem med mitt budskap og komme noen vei var med å være meg selv. Med å gå med klærne jeg liker, med å spise den maten jeg syntes er god og med å gjøre ting som er bra for meg, og ikke bare for Instagram. Jeg forsto også at det ikke nødvendigvis gjorde meg størst, men at det i lengden kanskje ville ta meg lengst.

Jeg begynte ikke med det jeg gjør i dag for å tjene penger. Jeg hadde det ikke en gang i tankene og derfor blir jeg faktisk oppriktig lei meg når jeg får meldinger fra unge jenter som lurer på hva de må gjøre for å tjene penger og for å bli bloggere. Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg egentlig at man er dømt til å mislykkes i denne bransjen om det eneste man jager er pengene eller statusen. Jeg tror at man må være seg selv, være genuin, finne sin greie og leve sitt liv. Jeg tror man må være unik, og det er ikke enkelt.

Personlig følger jeg de profilene jeg føler at en genuine og de jeg føler at oppriktig elsker å inspirere, dele og mene. Ikke de som gjør det fordi de tror de skal bli noe, at kontoen skal fylles opp og at de skal få tilbud om en sponset reise. 

Jeg er på ingen måte en ekspert og det er greit om noen mener at jeg er på bærtur, men jeg trengte å si dette. Jeg er nemlig lei av at alle Instagramkontoer ser like ut, at alle ser akkurat samme vei og at det virker som at mange har glemt hva denne jobben egentlig handler om.

Jeg blogger om livet jeg lever, om tankene jeg tenker og om den jeg er, jeg lever ikke for å fylle bloggen min med innhold og for å være noen jeg ikke er. Den dagen jeg kun gjør det jeg gjør i dag for pengene, den dagen jeg blir en annen enn meg sjæl og den dagen jeg våkner opp og det ikke finnes et snev av inspirasjon i kroppen min, så lover jeg at jeg skal finne på noe annet å gjøre.

Takk til alle som leser, deler, heier og som er en del av gjengen min <3

// Marty

 

 

 

 

Akkurat nå ligger jeg på sofaen og hvis jeg skal være helt ærlig så verker det i de fleste delene av kroppen min akkurat nå. I helgen har jeg nemlig spilt futsal (innefotball) og det har vært skikkelig gøy. Faktisk var det litt som å være 14 år og være på cup igjen, og det var helt nydelig – Med unntak av at kroppen har fått skikkelig juling.

Det skjer ytterst sjeldent at jeg ikke oppdaterer bloggen, men på lørdag skjedde det og jeg skylder på at jeg var kaputt. Hvis du tror jeg tuller eller at jeg overdriver, så kan kanskje dette bevise at jeg ikke gjør det:

Jeg minner om at det var på lørdag, så da kan du jo tenke deg hvordan jeg hadde det i går. #Detsnakkerviikkeom. Det ser kanskje ut som at jeg hadde det forferdelig, og det hadde jeg på en måte, men på en annen måte så hadde jeg det veldig fint, for jeg ELSKER å spille cup, innefotball og det samholdet som hører med.

I dag begynner jeg heldigvis å bli meg selv igjen, og det er jeg veldig glad for. Til tross for at kroppen har vært kronisk vond i helgen, så fikk jeg på meg joggeskoa (og ja, broddene) tidligere i dag og jeg fikk gått meg en lang tur, noe jeg tror gjorde susen for både kropp og sjel.

Ellers har det faktisk ikke skjedd så mye bloggvennlig i dag. Jeg antar nemlig at klesvask, yoghurt til lunsj og mail ikke er så kult å lese om. Jeg har nemlig hatt hjemmekontor idag, noe som innebærer at ting som ikke blir gjort ellers, har blitt gjort i dag. Det må til, selv om det ikke akkurat er den kuleste delen av jobben!

Planen i kveld er å henge med Mr. X som jeg ikke får sett resten av uken, spise takeaway, se på The Voice og kurere de siste vondtene fra helgen. Det ligger altså an til å bli en helt prima mandagskveld.

Jeg lurer forresten på om det noen gang har tenkt til å slutte og snø. Og nei, dette har ikke blitt en værblogg selv om jeg har snakket mye om været i det siste. Jeg lengter bare litt etter sommeren skjønner dere.

La oss derfor bruke de sekundene det tar og sveipe forbi dette bildet fra i sommer mens vi tenker på det…:

Dette bildet er forresten bakgrunnen på mobilen min, så hver gang jeg ser ut og på gradestokken så ser jeg på dette bildet for å minne meg selv på at det er lys i enden av tunnelen.

Jeg håper at mandagen deres har vært bra, at dere har det fint og at dere har noe å glede dere til <3

Vi snakkes!

// Marty

HEI GJENGEN! I dag har jeg svart på ukens spørsmål og svar på video. Jeg svarer blant annet på:

Hvorfor forteller du ikke hvem Mr. X er? Når skal du operere nesa? Hva er din faste månedslønn på? Hva heter din bestevenn og hvem er det? Hva tjener du på boka di? Hvor mange bøker har du solgt? Hvem ville du helst hatt med deg på en øde øy av Isabelle Eriksen og Martine Lunde? Nydelig og juicy, eller hva? Haha.

 

Abonner gjerne på kanalen min HER!

Jeg håper dere får en finfinfin søndag <3 Selv skal jeg snart hive meg i bilen for å dra avgårde for og spille en futsalkamp (igjen). Morro, slitsomt og veldig gøy. Jeg oppdaterer dere senere. Klem fra meg!

// Marty

Gratulerer, vi har klart det. Vi kom oss gjennom januar! Til tross for at januar ba på mye for min del, virker det som at januar har vart i en evighet. Jeg så at det var en som postet en story på Instagram i går der hun skrev noe som “wow, tenk at det er en hel måned siden nyttårsaften allerede”, og jeg tenkte umiddelbart at hun er nødt til å komme fra en annen planet enn meg. I mitt hode er det nemlig ca. et år siden nyttårsaften.

Akkurat nå sitter jeg inne i leiligheten min og jeg håper at jeg ikke skal snø inne, for det er jaggu ikke lenge igjen til jeg har snø opp til 2.etasje. Jo, det er lenge til, men det er forbanna mye snø. Det snør, det snør og det snør. Jeg måker, jeg måker og jeg måker. Til tross for at det både er vått, tungt og tidvis ganske grusomt med så mye snø og slafs som det er ute nå, så skal det ha at det er himla fint ute. Ja, men mest stress og vått, hehehe. 

Det er fredag og det er helt nydelig! Denne uken har vært fin. Kanskje den beste hittil i år faktisk. I dag har jeg vært i et spennende møte, jeg har produsert innhold og jeg har spist lunsj med pappa. Lunsj med pappa i 13.00 på en fredag betyr jobb, og jeg takker høyere makter for at jeg har en pappa som skjønner alt jeg ikke skjønner når det kommer til det å drive et firma. Takk!

Forresten! Det er ikke så altfor ofte at jeg tipser om noe her på bloggen, men fysøren… Jeg kom over disse hvadetnåheter hos Sunnkost og de er altså SÅ gode. De er ikke “dette får jeg betalt for gode”, for de er skikkelig gode – Helt på ekte. Det beste av alt er at de er sukkerfrie og glutenfrie. Hot tips.

Nå skal jeg spille inn en video og gjøre unna et par ærender før jeg skal ta helg. Denne helgen er det duket for futsal (innendørsfotball) både lørdag og søndag, så jeg skal bruke kvelden til å lade opp! Jeg håper at fredagen deres har vært fin og at den ikke har vært altfor preget av snøværet.

Klem fra meg! <3

// Marty

 

Hver fredag deler jeg et nytt innlegg i min sex og singelliv-spalte. Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det ser så mye jeg ikke kan forstå når det kommer til kjærligheten og det er så mange ubesvarte spørsmål! Det virker som at singellivet er et konstant spill, og jeg blir aldri klok på spillereglene eller på hva som kreves. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg ikke kan forstå meg på – Som hvert fall jeg syntes vi burde prate om! Er vi for kravstore, hva forventes det egentlig av oss og er det innafor å ligge på første date eller er det ut?

______________________________________________________________________________________________________

En gang var jeg skikkelig betatt av en fyr. Denne fyren var på alle mulige måter uoppnåelig og jeg selv om jeg visste at han var det, så gjorde jeg alt for at han skulle like meg. Jeg hørte på den samme musikken som han gjorde, jeg gikk med klær jeg visste at han likte og jeg gjorde ting jeg visste at han likte. Jeg forandret meg rett og slett totalt for han. Det skal sies at jeg var 12 år gammel, men det er også verdt å nevne at jeg enda ikke har gitt helt slipp på akkurat det der. Jeg har en lei tendens til å gjøre det enda. 

Jeg liker å tro det er helt normalt å tilpasse seg etter den man er tiltrukket av. Vi forsøker vel alle sammen å være den beste utgaven av oss selv når vi er forelska, og jeg tror det er ganske normalt å tilpasse seg for å bli enda bedre likt. Eller, hvert fall tro at man blir bedre likt.

Herregud. Jeg blir flau når jeg tenker på hvor mye jeg har gjort for at fyren jeg har vært betatt av skal like meg. Jeg har vært inne på ganske så mange Instagramkontoer som har tilhørt ekser til fyrer jeg har vært betatt av, kun for å se hva han muligens likte med den personen, hvordan den personen er, kler seg og ser ut. Nå blir jeg flau. Men hey, du kjenner deg vel kanskje igjen?

Jeg har tenkt litt på dette med kompromisser i et forhold. Hvor langt kan man strekke strikken og hvor mye skal man, og burde man egentlig gi slipp på? Og… Hvor mye skal man egentlig forandre seg for at en person skal like deg?

Det enkleste svaret er jo at man skal være seg selv og at hvis personen du er betatt av er den rette, så liker personen deg uansett. Men, prøv å være forelska og ikke gjøre ting for at en person skal like deg a. Det har hvert fall aldri jeg klart.

Skal man late som man liker musikken til personen man er betatt av kun for å ha noe og prate om? Joda, det funker kanskje der og da. Samtidig er det jo nødt til å bli et helvete hvis man må late som at man digger noe man egentlig ikke liker – Kanskje i det hele tatt. Samtidig er det jo ganske uskyldig og forhåpentligvis kan man innrømme det på et tidspunkt.

Skal man slutte å gå med et plagg man selv liker, fordi personen man er forelska i ikke liker plagget? Min første tanke er NEI. Men jeg kan nesten love deg at 16 år gamle Martine hadde gjort det på flekken. Antakeligvis den Martine på 21 år også, uansett hvor tåpelig det egentlig er.

Skal man kvitte seg med den drit stygge kommoden som man har arvet av bestemor, fordi personen du flytter sammen hater den? Denne er for min del enkel. Jeg hadde nektet for det om kommoden var min, men insistert hvis fyren jeg flyttet sammen med eide den. Hehe, du skjønner.

Det finnes en haug av slike situasjoner som både er store, små, uviktige og ganske alvorlige. Det kommer vel en dag i de aller fleste forhold der man slutter å være det supermennesket man kanskje var i starten av forholdet. Du vet den perioden når man ikke trenger søvn fordi man er så forelska, når man glemmer å spise fordi magen på ekte er mett av kjærlighet og når du smiler for deg selv, fordi du er så forelska.

Jeg pleier å konkludere, men jeg syntes det er vanskelig når det kommer til akkurat dette. Samtidig så tror jeg det handler om å ta og gi i et forhold. Kanskje man av og til må kvitte seg med den stygge kommoden fra bestemor og kanskje man av og til må stå på sitt, for å rett og slett ikke gi fra seg for mye? Jeg tror det er viktig å tenke seg om to ganger og jeg tror det er viktig å finne gode løsninger for begge parter når det gjelder kommoder og livssituasjoner. Jeg tror også det er viktig å ikke endre for mye på seg selv for å tilpasse en annen person, eller, miste seg selv er kanskje mer passende. Vi kan alle late som vi liker en sang vi egentlig misliker, men kan vi egentlig tillate oss å bli en annen for at en person skal like oss?

I mine øyne handler jo ikke et forhold om å endre noen, verken seg selv eller den andre parten – Men om å skape noe fint sammen, utvikle seg, ta og gi og lære. Ja, og da kan man jo endre seg og da er det jo forhåpentligvis til det bedre.

I bunn og grunn så har jeg tro på at man skal være seg sjæl og at det er godt nok, samtidig så må man kanskje av og til tillate å endre litt på vanene sine, divanykkene og hvordan man selv liker å ha det. Ja, hvis personen virkelig er verdt det. 

Hva mener du? Hvor mye kan man ofre og endre for en annen person, av seg selv, hvem man er og hva man eier?

// Marty

I helgen fikk jeg panikk. Jeg fikk panikk for noe jeg aldri har gjort før og voksenlivet slo meg hardt og brutalt i ansiktet. Eller, steinharde og dyre forlovelsesringer og skrikende, søte babyer klaska meg regelrett rett i fleisen.

I løpet av helgen fikk nemlig to av mine gamle bekjente barn. Altså, to forskjellige, noe som betyr et barn hver. En barndomsvenninne forlovet seg. En annen god venninne fortalte at hun er gravid. En gammel venninne viser seg å ha vært gravid i seks måneder og enda en strutter rundt med den flotteste gravidmagen du kan tenke deg – Og jeg? Jeg blir drit stressa. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å laste opp denne videoen, fordi det kommer så veldig fra hjertet, fordi jeg egentlig ikke filmet for å kunne legge det ut og fordi sminka mi ser ut til å ha sittet på i fire dager. Men… Det går bra og jeg mistenker at jeg kanskje ikke er alene om å føle litt på dette ?!

 

Husk å abonnere på kanalen min HER! 

// Marty

Halv fem i ettermiddag ringte mobilen min og på skjermen lyste det Mr.X. Jeg har hatt hjemmekontor i ettermiddag og jeg satt godt plassert på plassen min hjemme i ført joggebuksa og med en dott på hodet samtidig som jeg satt og jobbet da han ringte. Beskjeden i den andre enden var klar: “Bli med å spise burger a”. Og ikke med den tonen at jeg hadde noe valg. 

Jeg prøvde meg på at det både var onsdag og at burgeren kunne vente til helgen, og at jeg ikke akkurat var datingklar, men det viste seg at jeg ikke hadde noe valg.

Jeg fikk nemlig høre en tale om hvor viktig det er å være spontan, at man ikke være så fin på det og hvor viktig det er å gjøre noe annet enn å sitte i sofaen sammen. La oss si det sånn… Vi gjør ganske mye annet enn å sitte i sofaen, men jeg mistenker at den lettere panikken og “NÅ MÅ VI GJØRE NOE”-tanken kommer av at han har en kompis som nettopp har blitt singel og som forklarer at grunnen er at han og dama aldri gjorde noe annet enn å sitte i joggebuksa i sofaen sammen. Noe som for så vidt kan være en medvirkende årsak. 

Jeg nekter å være hun som ikke klarer å gjøre ting spontant og jeg nekter hvert fall å være “fin på det”. Jeg var derfor klar på to minutter da han sto utenfor og plukket meg opp. Han var strålende fornøyd med at han hadde fått dratt meg med og ga meg komplimentet om at jeg var like vakker usminka og sliten i trynet, som når jeg vanligvis drar på date. Jada, jeg hører hva du sier. 

Men, burger på en onsdag slår sjeldent feil, joggebukse eller ei! Nå sitter vi i sofaen (hehe) og skal ENDELIG se Gone Girl. Jeg skrøt på meg at jeg skulle se den i helgen, men det skjedde aldri.

Jeg håper at dere har hatt en bra onsdag?

Klem fra meg<3

// Marty

Jeg prøver å komme meg på trening så ofte som mulig. Om det så er på en tur i skogen, på fotballtrening eller er på treningssenteret. I mange år har jeg trappet opp på treningssenteret med én tanke – Nemlig at jeg skal bli tynnere, penere og deiligere. Egentlig blir jeg litt flau av å si det høyt, men det er helt sant og jeg tror kanskje at mange kan kjenne seg igjen.

Det har gjort at jeg flere ganger har latt være å stille opp på treningssenteret, rett og slett fordi jeg ikke har følt meg fin nok. Er det ikke komisk at jeg har måtte føle meg fin nok, for å trene? Haha. 

På senteret jeg trener nå bugner det av eldre mennesker. Eldre, spreke, inspirerende, sterke og flotte mennesker, og det gjør meg så glad og inspirert. Ja, noen har til og med rullatoren med seg på slep!

For noen dager siden tillot jeg meg og skryte av en av de eldre damene som trente på senteret. Hun hadde hatt en time sammen med PT-en sin og jeg var mektig imponert. Damen, som viser seg å være 83 år gammel takket og jeg spurte om hvordan hun hadde motivasjon til å komme seg på trening så ofte som hun faktisk gjør. Damen svarte: “Jeg trener jo ikke for å bli noe yngre, men for å leve lenger. For å kunne dra på sykkelturer med oldebarna mine, for å kunne gå lange turer sammen med venninner og for å klare og oppleve bryllupet til barnebarnet mitt”.

Den eldre damen kunne nesten like godt skreket “HALLO, VÅKN OPP!” rett i fleisen på meg, for jeg fikk meg en real oppvekker. For det er jo det hun snakker om som livet handler om. Det burde jo ikke handle om å være diggest, å få flest mulig likes på kroppen du legger ut på Instagram eller å gjøre alt for å bli yngre og penere. Det handler jo om å kunne leve lenger, være en bedre utgave av seg selv og ha energi til å leve livet. Til å danse natten lang om man ønsker, til å kunne reise og for å kunne oppleve det som virkelig har en mening.

Jeg glemmer helt å sette pris på at kroppen min faktisk er frisk nok til å trene. At kroppen min er sterk nok til å danse natten lang. At kroppen min tar meg med på så mange spennende reiser og eventyr. Jeg er tidvis rett og slett er en skikkelig dårlig venn ovenfor kroppen min. Hvert fall i forhold til hva den er for meg, for skitt – Den er jaggu trofast. Den har vært med på mange oppturer, nedturer, dårlige slankekurer, latterkramper og den har fått høre mye stygt.

Den kroppen der
skal du ha hele livet
da er det lurt
å si litt pene ting til den nå
bli kompis med den
be den ut på lunsj
så slipper du at den hater deg
når du blir en skrukkete pensjonist
for alle skrukkene der
de vil du ikke ha imot deg
om du skjønner
– Trygve Skaug

I dag skal jeg komme meg på trening, men ikke av samme grunn som jeg pleier. I dag skal jeg komme meg på trening fordi jeg har lyst til å være en litt bedre venninne, fordi jeg har lyst til å ha energi til å gjøre det jeg ønsker og fordi jeg har lyst til å være sterk nok til å bære meg selv. Fordi jeg ønsker å kunne dra på sykkeltur med oldebarna mine når jeg blir 83 år gammel jeg også og fordi jeg har lyst til å ta vare på meg selv. Ja, og fordi det gjør meg litt gladere.

GOD TRENING til store, små, høye, lave, brede, trente, utrente, nybegynnere, kvinner, menn, unge og gamle! 

// Marty

✗ Jeg må bli flinkere til å ta bilder igjen. Jeg skylder på mørket, at fjeset er blekt og at det ikke har vært så motiverende å ta inspirerende bilder ute når jeg har stått med slafs opp til knærne. Nesten. Jeg skal bli flinkere, lover. Jeg er jo tross alt blogger. Skjerpings Marty.

✗ Hvis du er usikker på hva du skal spise til middag en dag denne uken, så anbefaler jeg tandoori chicken. Jeg spiste det + naan brød i dag og hellooooo…. DET ER SÅ GODT!

✗ Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er en av de ivrigste til å for eksempel gå på langrenn. Faktisk så står jeg helst over. Jeg kan syntes at en dag i bakken er dødsgøy, men jeg har til gode med å ta på meg skiene når jeg kommer hjem fra jobb. I dag har det vært et fantastisk vintervær, og til tross for at jeg er kjip og sjeldent snører på meg skiene, så må jeg si at det imponerer meg hvor mange som faktisk gjør det! Det er så mange sporty folk og jeg digger det 💪🏼

✗ Burde man si ifra hvis man har en venn som er helt på bærtur? Ja, antakeligvis. Eller? Hva om man er redd det bare gjør at personen støter deg vekk? Og kanskje det bare er en fase? Eller hva om det bare er jeg som syntes det? Jeg har ikke peiling.

✗ Hvorfor er det noen som seriøst tar seg tid til å kommentere ting som det på bilder under, i kommentarfelt under saker der det for eksempel skrives at to kjendiser har gått gjennom et brudd? Det skjer HVER gang, og jeg må le like mye hver gang. Jeg håper jeg aldri blir en som skriver ting som dette i et kommentarfelt. Haha. Se her så skjønner dere hva jeg mener (håper jeg)👇🏼

 

✗ Det er mulig jeg er helt på jordet nå og jeg tar gjerne i mot synspunkter som fører meg litt mer på riktig vei, men… Hva er egentlig vitsen med å ha en jury hvis dommerne allikevel kan styre over juryen og indirekte si at de ikke har rett (ref Eirik Jensen saken)… Hmm…

✗ Er det bare jeg som syntes at januar har vart i EVIGHTER?

✗ Det kan hende at jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. I dag var jeg på treningssenteret og det er altså SÅ mange spreke og inspirerende eldre mennesker. Det gjør meg så glad og ikke minst inspirert! I dag var det en gammel mann som måtte leies rundt av PT-en sin for å komme seg rundt og allikevel så var han der. Jeg håper at jeg blir så sprek når jeg blir gammel!

✗ Jeg har blitt skikkelig keen på å kjøpe meg leilighet. Jeg brukte hele kvelden i går til å lete, se og sikle. Ah, jeg forelsker meg alltid i det uoppnåelige.

✗ Mamma er på besøk og jeg elsker når hun er det. Jeg håper at jeg blir en like bra mamma for mine barn, som mamma er for meg og søsknene mine. Sukk. 

Jeg håper at dere har en finfinfin tirsdag💓

// Marty