Licensed from: BDS / yayimages.com

Jeg vil egentlig ikke kategorisere meg selv som den sjalu typen. Jeg tror rett og slett at jeg ikke orker det. Nå snakker jeg ikke om sjalusi ovenfor en venninne som har kjøpt seg en fin veske, eller en nabo som har vunnet på flaxlodd. Jeg snakker mer om den sjalusien som er lett å finne i nesten et hvert parforhold.

Også i mitt. 

I starten av et forhold er det alltid mye å ta og føle på, men etter hvert som tiden går, så tror jeg rett og slett at man må legge de negative tankene bort for at det skal fungere. 

Kjæresten min har vært i Russland denne uken på jobb. Og i tradisjonen tro pleier det å bli en god middag, etterfulgt av en øl eller, eller tre den siste kvelden. En av kjærestene til de han har vært sammen med dere nede sendte meg melding i går og lurte på hva jeg syntes om at de skulle ut på byen, og jeg var helt ærlig på at jeg egentlig ikke syntes noen ting. Mens hun fryktet både russisk horehus, strippeklubb, mafiaen og russisk sprit.  

Jeg har lenge hørt rykter om de såkalte russiske horehusene. Jeg tror både jeg har vært vitne til skrønerhistorier, men også skrekkhistorier fra disse stedene. For ikke å snakke om strippeklubbene! De som visstnok skal være helt enestående, eller hvordan man nå vil omtale de. 

Kjæresten min er en av de som er nesten for lojale, og som jeg alltid vet hvor jeg har. Jeg tror helt ærlig at det kalles kjærlighet. For han oppdaterer meg alltid, og det er nesten jeg som må tvinge han til å drikke en til øl, og til å slå seg løs. Så for å være ærlig, så var jeg ikke bekymret et eneste sekund.

Hva er det egentlig jeg skal være redd for? 

Jeg hører ofte om folk som er livredde fordi kjæresten er alene ute på byen, eller fordi kjæresten er på guttetur. Personlig, så syntes jeg det er sikkelig synd. For hva er egentlig forholdet basert på da? Jeg vet godt ovenfor meg selv at jeg aldri ville såret kjæresten min, og at jeg aldri har en intensjon om å drite meg ut. Noe jeg oppfatter som veldig gjensidig. Jeg oppfatter at han egentlig aldri bryr seg om hva jeg driver med, så hvorfor skal jeg bry meg om hva han driver med? Selvfølgelig har jeg noe med hvor han er, og hvem han er sammen med, men er jeg egentlig den som skal be han bli hjemme, fordi jeg er redd?

Jeg har en venninne som fortalte at hun var bekymret for at kjæresten skal på tur med kompisene til København. Jeg svarte med å spørre om hva hun var redd for, og det visste hun ikke. Men det er vel relativt logisk hva hun er redd for. Jeg har full forståelse for at enkelte har sine grunner til å være bekymret, men er det egentlig sånn det skal være?

Skal man virkelig begrense hverandre på grunnlag av sjalusi og frykt for hva den andre kan finne på? Jeg har et behov for å være alene med mine venner, og jeg har full forståelse for at han behøver det samme. Hvor attraktivt er det egentlig med en dame som sitter hjemme og sutrer, når han er ute for å ha det gøy? 

Jeg kan kun tale damenes sak, eller i utgangspunktet min egen. Men jeg opplever at vi tror alt handler om å få seg et ligg, drikke seg fullest og kline med den fineste dama på festen. Men, hvis han virkelig er forelsket og vil dele livet sitt med deg, så burde han vel være relativt klar på at den fineste dama sitter hjemme og venter. Eller? 

Jeg kan garantere at jeg hadde dratt på russisk strippeklubb hvis jeg hadde hatt muligheten, og hva er egentlig forskjellen?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Gjesteinnlegg fra mamma

Datteren min skulle egentlig vært russ i fjor, men hun valgte å stå over. For å være helt ærlig, så syntes mammahjertet mitt at det var helt i orden. Hun valgte det helt selv, og jeg skal innrømme at jeg egentlig hadde forberedt meg på at russetiden skulle ta innmarsj i hverdagen vår igjen, men slapp unna. Jeg mimrer fortsatt tilbake til maimåned for fire år siden. Da eldste mann hadde dratt på seg russebuksa og jeg lå hjemme uten noe særlig nattesøvn. Jeg mimrer tilbake til mislykkede samlinger, fyllesyke og sprengte trommehinner. Russetiden tok på, samtidig som den var morsom, lærerik og for ikke å snakke om en helt spesiell opplevelse. 

Som russemamma måtte jeg ta noen forhåndsregler, mest for min egen del, men også for at han skulle få det best mulig. Jeg fant fort ut at det lønte seg å spille på lag, fremfor å være uenig. Jeg lærte at det var verdt det å mase om ullundertøy, selv om han syntes jeg både var masete og slitsom. Jeg lærte at sengen alltid måtte være oppredd, sånn at han bare kunne stupe i seng. Jeg lærte at det alltid måtte være mat tilgjengelig, og at jeg alltid måtte lage litt ekstra. Men mest av alt, så lærte jeg å støtte han i at dette var gøy og at dette var hans valg.

Russetiden er en krevende tid, men også en tid hvor både jeg og han lærte mye. Jeg oppdaget at russen min kanskje ikke var så voksen som jeg trodde, og at han faktisk trengte at jeg som mamma var tilstede. 

Så jeg har noen råd som eks russemamma, til en annen russemamma: 

1. Snakk med russen din om å ta vare på hverandre. Både gutter og jenter! Det er kaldt, det er hektisk og det er mye alkohol. 

2. Vær edru! Du må alltid være klar til å kjøre. Det finnes flere grunner til at du skal trenge det, men akkurat på denne tiden er det viktig å være tilstede. Vinglasset på fredagskvelden må muligens erstattes med en kjøretur til Tryvann. 

3. Ullundertøy er viktig, både oppe og nede – For ikke snakke om ullsåler. Det blir kaldt, og det er ingen unnskyldninger for å la være. Selvom du føler at russen din burde ta ansvar selv, kan det være lurt å ta litt ansvar for de. 

4. Vær tilstede. Gi en klem, både til din egen russ og til de andre. Sørg også for at vennene til russen din kommer seg trygt hjem, eller at du har en ekstra soveplass hvis det skulle være nødvendig. 

5. Ha alltid mye mat klart. Det er lett å glemme og spise, og det er viktig å sørge for at de får i seg nok. Ha noe de bare kan slenge i seg fort, og gå til innkjøp på noe de kan hive i seg fra bukselomma. 

6. Fyll opp vannflasker de kan ha med seg, med vann. Jeg tror ikke nødvendigvis det er smart som forelder å kjøpe inn alkohol, da de faktisk er gamle nok til å kjøpe det selv. Det er ikke vår oppgave at de drikker seg fulle. Riktig og nok væske er alfa omega!

7. Gå til innkjøp på ørepropper, og oppfordre til å bruke det. Ødelagt hørsel forekommer og det går ikke an å reparere. 

8. Ta praten om sex og beskyttelse, uansett hvor ubehagelig det er. Det er også vår oppgave å fortelle hvor vi mener grensen går, og ta nei er nei-praten. Minn de på at det er lurt å bruke kondom og at det er lov til å ikke ville. 

Jeg tror riktige holdninger som foreldre smitter over på ungdommen vår. Jeg tror det er viktig med en åpen og god dialog, og ikke minst forståelse. Russen må faktisk forstå at man som russeforelder er bekymret, samtidig som det ikke er vår oppgave å begrense de! Russetiden er ikke livet, men en feiring vi kan velge å støtte eller ikke. Jeg tror vi tjener på å støtte opp og være tilstede. Alvoret kommer fort nok, og vi har jo alle vært unge og vet hvordan ting fungerer. 

Nå skal jeg lene meg tilbake og vente spent på om jeg må forberede meg på en ny runde med russetid når yngstejenta blir så stor. 

Lykke til – Og vær til stede! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Mammaen til Marty 

Avicii
at the 2016 Grammys Radio Row Day 2 presented by Westwood One, Staples Center, Los Angeles, CA 02-13-16/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com

Fredag forrige uke ble det kjent at den verdenskjente DJ-en og produsenten Tim Berling (Avicii) var funnet død i Oman. Dagene etter strømmet det inn med kondolanser, vakre ord og hyllester til artister og hans familie. Sangene hans, som for første gang har gitt meg en enorm mening har tronet hitlister verden over og det har nesten føltes ut som at verden har vært i sjokk, eller i en felles sorg. 

I dag ble det kjent at han ikke orket å leve mer gjennom et åpent brev fra familien hans. 

Hver dag blir unge mennesker, i vårt eget land, i vår egen kommune og i vår egen gate fortalt at de ikke fortjener å leve mer. Hver dag skriver vi stygge ting til hverandre, med alt fra om at noen aldri burde vært født til at noen burde gå å henge seg. Hver dag tar vi livet for gitt og vi klager når det regner, og når solen blender oss. Hvorfor holder vi egentlig på sånn? Hva får vi ut av å snakke ned noen andre? Hva får vi ut av å snakke stygt om noen andre? Hva får vi ut av å være slem mot noen andre? Hva får vi ut av å presse andre? Hva får vi ut av å ikke respektere andre? 

Ingenting. 

Så la oss sammen bestemme oss for hva som er viktig i livet. Hva som betyr noe og hvem vi ønsker å være. 

Det at døden frister mer enn livet er for meg utenkelig, og det smerter meg at unge mennesker føler at den eneste utveien er å ikke leve lenger. Dessverre er realiteten sånn, og for min del så betyr dette at vi som samfunn og som medmennesker har et ansvar. Vi har et ansvar for å være hyggelig mot hverandre, for å se hverandre, ta vare på hverandre, hjelpe hverandre og respektere hverandre. 

Vi har et ansvar om å tenke oss om, om at ikke dømme hverandre, presse hverandre og om å være snille mot hverandre. Det er jo så lite som skal til! 

Når ting som dette skjer forstår jeg hvor uvesentlig, teit og uviktig det er at jeg klager over noen ekstra kilo på magen, at jeg syntes noen har en stygg genser eller at solen blender meg når jeg spiller fotballkamp. Det er nemlig ikke de tingene som betyr noe, det er livet, hvordan vi tar vare på oss selv og andre som betyr noe. 

Ta vare på hverandre folkens. Det er viktig. 

// Marty 

 

I går skrev min blogg-kollega Andrea om kleskodene for 17.mai. Tittelen på innlegget var “Ikke kle deg som en stripper på 17.mai”. 

Etter å ha lest innlegget sendte jeg en melding til Andrea der jeg spurte om det var greit at jeg svarte, og ikke for at jeg skal arrestere Andrea – Men fordi jeg er så lei av at vi jenter og kvinner blir satt i bås på grunn av antrekket vårt.

Jeg er takknemlig for at vi bor i et land der vi har lov til å si akkurat hva vi mener, der folk kan mene at man ikke skal gå med korte kjoler på 17.mai – Og jeg er så glad for at jeg kan være uenig. For jeg er faktisk ikke en stripper fordi jeg viser frem kløft eller fordi jeg går med en kjole som viser frem kroppen min, verken på 17.mai eller på hvilken som helst annen dag. På lik linje som at jeg ikke er en stripper, eller en hore fordi jeg viser meg i bikini. 

For 17.mai er vår nasjonal dag, og alle er velkomne til å feire – Uansett hudfarge, religion, legning og antrekk. 

Faktisk kjenner jeg at jeg er litt lei av lister og tips til hva vi ikke kan gå med og lister over hvordan vi burde kle oss. Jeg er lei av artikler som forteller oss at striper gjør oss tjukke, at prikker gjør oss smalere og at om du bruker utringning så er du en hore. 

Jeg er helt enig i at 17.mai er en dag vi skal ha respekt for og at det er en dag der vi skal oppføre oss anstendig, men at jenter, i 2018 fortsatt blir stemplet som horer for antrekket sitt gjør meg faktisk ganske forbanna. I mitt hode er det holdninger som hører til den gangen grunnloven ble skrevet, og ikke nå. 

Og hvem bestemmer egentlig hva som er innafor og hva som ikke er det? Hvem bestemmer at den kjolen er innafor, men at den kjolen ikke er det? Hvem bestemmer hva som er rett og galt? 

Et av de viktigste prinsippene i grunnloven som ble vedtatt i 1814, er enkeltmennenskets medbestemmelsesrett og rett til å bestemme over sitt eget liv. Når du moraliserer over hvordan folk bør gå kledd på 17. mai, så motsier du i mine øyne viktig kjerneverdier som hele 17. maifeiringen egentlig dreier seg om. 

Man er faktisk ikke en stripper, fordi man går i lårkort kjole! Man er ikke en stripper fordi man viser hud og man er ikke en stripper fordi man viser kløft. 

Det som teller på 17.mai er at vi feirer landet vårt, at vi skåler, danser, synger og koser oss. Ikke om vi bruker lårkort kjole eller om vi svinger oss i bunad. Og det er jo egentlig barnas dag! 

La folk gjøre som de vil, gå kledd som de vil og feire 17.mai som de vil – Det er jo egentlig det vi feirer! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

SE HIT! 

Kunne du tenke deg en meningsfull jobb med varierte arbeidsoppgaver? Er du fleksibel og kan du deg rundt på kort varsel? Da kan det være akkurat deg jeg søker etter! 

Jeg heter Johannes og jeg er en ung, positiv student som er bosatt i Oslo. Jeg har behov for assistanse og jeg søker derfor assistenter hovedsakelig på dagtid, men også noen kvelder og i helger. 

Jeg er en fyr som er spontan, positiv og aktiv. Jeg er glad i å være med venner, gå på kino, gå på konserter og jobbe med ulike ting innenfor media. Jeg studerer også innen for sist nevnte! Jeg liker også å være aktiv i organisasjonslivet. 

Med andre ord: Hvis du har lyst til å bli min assistent kan vi ha det mye morro sammen! Det er viktig for meg at kjemien stemmer både på profesjonelt og vennskapelig nivå. 

For at jeg skal kunne gjøre disse tingene har jeg behov for assistanse til personlige og praktiske gjøremål, fra morgen til kveld. Derfor er det viktig for meg at du er punktlig, tålmodig, har et åpent sinn og at du trives med og takler varierte arbeidsoppgaver. 

Det er ingen krav om utdanning da du vil få opplæring og personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Det er et ekstra pluss om du liker å se film, for det er noe jeg liker godt! 

Arbeidsoppgaver: 

– Variert arbeid med både personlig assistanse og praktiske gjøremål. 

Disse oppgavene kan være alt fra å hjelpe meg med dusj, matlaging, husvask, forflytning og assistere meg på ulike sosiale aktiviteter. 

Arbeidstid: 

Den faste stillingen som jeg ønsker besatt består av både dag- og kveldsarbeid.

I oddetallsuker vil det per dags dato være snakk om disse øktene

Tirsdager 18:00-22.00

Fredager: 07:30-16:00

Lørdager 10:00-16:00

I Partallsuker vil øktene per dags dato være:

Onsdager: 09:30-18:00

Fredager: 07:30-16:00

Søndager: 18:00-22:00

 

(OBS! Gjør oppmerksom på at endringer i arbeidstid kan forekomme etter avtale)  

 

Politiattest vil bli krevd.

Er du usikker på hva det vil si å være personlig assistent kan du lese mer om Brukerstyrt personlig assistanse HER

Jeg håper å høre fra deg! 

Send søknad og CV til: [email protected]

Mitt telefonnummer: 98612483

Søknadsfrist: 06.05.18

// Johannes 

 

 

 

 

 

 

Couple having sex in bed
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

I går skrev jeg et innlegg om sex på første date. Reaksjonene lot ikke vente på seg og det var uten tvil mange delte meninger om temaet. Jeg tenkte derfor at det hadde vært kult å høre hva gutta egentlig syntes om sex på første date, for er det egentlig innafor å ha sex på første date? 

Jeg sendte melding til noen av kompisene mine, for å høre hva de egentlig syntes: 

“Halla! Du, hva syntes egentlig du om sex på første date? Er det innafor, eller ikke? OG! Kunne du gjort det sjæl?”

August: Hvis begge to er interessert, så er det vel helt greit! Personlig så syntes jeg kanskje at det ødelegger den spenningen som er i starten når man begynner å date, men vil man – Så vil man! Men, det er kult å vente litt for å bli enda mer nysgjerrig på personen. 

Christian: Det er vel greit det! Det kommer vel helt an på. Vil man, så vil man jo. 

Joakim: Jeg syntes det er litt synd at det skal være så fyfy. Hvorfor ikke liksom? Det er helt greit å vente, men det er da like greit å ikke vente. Jeg pleier ikke å vente, haha! Er det kjemi der, så kjør på. 

Leif-Kristian: Jeg er ikke noe fan av det. Mest fordi jeg da føler at jeg har en grunn til å møte dama igjen, om du skjønner? Sex passer fint på date nummer fire, for jeg vil gjerne ha noen ganger til å bli kjent med daten først! 

Aram: Det er selvfølgelig greit. Om man vil ligge, så ligger man jo. Jeg syntes det er helt håpløst at det skal være sånn at man ikke kan gjøre det. Hvem har liksom bestemt det? Det er i mine øyne helt teit hvert fall. Jeg tror ikke nødvendigvis at det har noen ting å si! Egentlig er det jo på mange måter en fordel å ha det, for da slipper man jo mye drama senere… Kanskje? 

Kevin: Jeg møtte dama jeg har vært sammen med i 3 år på Tinder. Vi hadde sex første gang, andre gang og tredje gang. Det har gått veldig fint! 

Emil: Ja. Hvis man treffer en person som man liker, en man har kjemi med og en man har lyst på, hvorfor skal man egentlig vente? Det er selvfølgelig helt greit å vente, men jeg mener ikke at man må vente. Jeg tror jo kanskje at noen ligger bare for å ligge, men da er det kanskje ikke en date heller? I mitt hode så treffes man jo på en date fordi man er interessert i mer enn sex. 

Daniel: Ja, det er innafor. Men det spørs helt hvor mye kontakt man har hatt før selve daten, og om at det har vært en vellykket date der man har blitt kjent med hverandre og funnet hverandre interessante. Jeg vurderer det hvert fall ut i fra det! 

Magnus: Jeg forventer det ikke, men det begynner å nærme seg en forventing på date nummer tre. Ikke det at jeg dater kun for sex altså! Jeg liker godt når jenta tar initativ også. Jenter må ikke tro at vi syntes det er teit! 

Sivert: Det er HELT greit! Det jeg syntes er litt håpløst er at det virker som at det bare er bra når man er mann, men ikke når man er dame. Hvorfor er det sånn at det er et klapp på skulderen min, mens damer liksom er løse hvis de ligger med noen på første date? Nei, ligg i vei hvis man vil det. Det foretrekker hvert fall jeg, samtidig som jeg respekterer hvis noen vil vente. 

Konklusjonen blir vel kanskje at det er helt innafor, og at man velger hva man liker selv? Det er hvert fall ingen grunn til å vente hvis man egentlig vil! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

I helgen satt jeg sammen med noen venninner og diskuterte kjærligheten. Egentlig diskuterte vi alt mellom himmel og jord, og den ene venninnen min fortalte at hun hadde vært på en date tidligere i uken. Hun hadde likt fyren godt og etter en vellykket middag hadde kvelden endt med sex. Hun lurte på hva vi syntes, for når hun hadde fortalt det til en annen venninne tidligere på dagen hadde hun reagert med at det ikke var noe man ikke gjorde. Mest fordi det var for tidlig, fordi hun burde holde på verdigheten sin og fordi hun da ikke lenger var ekslusiv. 

Men hallo – hvorfor skal man ikke ha sex på første date? 

Hvem bestemmer at det er for tidlig? At all verdigheten til en kvinne ligger i sex? At man ikke er ekslusiv fordi man har sex? 

Vi lever i 2018, kvinner er så godt som likestilt med menn, det er ikke å legge skjul på at kvinner har en seksualitet på lik linje som menn og hvorfor skal det være så fy fy? Så ugreit? 

Personlig lever jeg etter prinsippet “har du lyst har du lov”, for verre er det vel egentlig ikke? Har du lyst til å vente, så venter du – Har du ikke lyst, så venter du ikke. 

Jeg tenkte jeg skulle ramse opp sex grunner til at man skal ha sex på første date, for de grunnene finnes nemlig også…:

1. Du finner ut hva du har med å gjøre… 

Hvordan person er egentlig dette? Har dere egentlig god kjemi? Fungerer det like fint etterpå? 

2. Du har en gyllen mulighet til å sjekke ut hvordan personen bor.

Er det tiltalende eller ikke? Ofte finner man ut hvordan er person er med å se hjemmet til personen. Er personen ryddig? Har personen god stil? Er det et hjem du kan ha filmkvelder i? Eller kanskje ikke? 

3. Du slipper å vente… 

Trenger jeg egentlig å si noe mer? Noen mener at man venter for spenningen sin skyld, men man må faktisk ikke vente bare for å vente. 

via GIPHY

4. Dere blir godt kjent – Med en gang!

Hvorfor skal man absolutt vente? Vil man, så vil man! Man behøver faktisk ikke å være kostbar eller tro at man mister all form for verdighet av det. 

5. Det er godt for helsa!

Vi får det med oss det positive, og det er godt for helsa – Hvert fall den fysiske, selv om det bare blir med den ene gangen. Og hallo, man vet da aldri! Hvorfor ikke satse? 

6. Noen ganger blir det med den ene gangen, men er det egentlig så ille?

Funker det ikke, så funker det ikke. Verre er det ikke! Du får dra den med at det ikke er ditt tap. Det kunne like godt skjedd hvis det hadde vært den sjette gangen. Tro meg. 

Poenget mitt er egentlig at jeg virkelig ikke klarer å se problemet med å ha sex på første date hvis det er noe man ønsker! Hvis man tiltrekkes av en person og hvis man har lyst, hvorfor skal man la vær? 

På grunn av middelaldrende holdninger og delte meninger? Nei, spar meg a – Og kos deg. 

Hva mener du? 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

En mannlig Molde-spiller er tiltalt for sovevoldtekt og det er tatt ut tiltale etter straffelovens paragraf 291 b – et lovbrudd som har en minstestraff på tre års fengsel, dersom vedkommende blir dømt. Mens han venter på en eventuell dom får han lov til å fortsette og spille kamper for klubben, på lik linje som en annen hadde fortsatt i sin vanlige jobb. 

I går under kampen Vålerenga-Molde stilte Klanen, fansen til Vålerenga opp med store bannere der det sto: 

«Heller horesønn enn voldtektsmann»
«Sex krever samtykke ? håper du mister såpestykket»
«Straffeloven kapittel 26»
«Fuck sensur»
«#Moldetoo»
«Selv om noen sover gjelder fortsatt Norges lover»

Forrige uke gjorde Lillestrøm sine fans det samme, men da ble bannerne fjernet av Molde. 

Er det egentlig greit at Molde lar han fortsette å spille kamper? Eller burde de ta et standpunkt og sende signaler om at dette er noe de tar sterk avstand fra? Uten dom eller ei? 

Lise Klavenes som er jurist og fotballekspert uttalte til Dagsnytt 18 i forrige uke at: 

– Da mener jeg Molde gjør det riktige ved å avvente dommen. Hvis de hadde suspenderte spilleren nå, mener jeg det ville vært brudd på spillerkontrakten. Det skal mye til å suspendere folk for kriminelle handlinger når det ikke er knyttet til ditt arbeidsforhold.

La meg nevne at 1 av 10 norsk kvinner har blitt voldtatt. Kun 11 % av de 1 av 10 anmelder. Av disse sakene bli 8 av 10 saker henlagt. 

I Norge gjelder prinsippet med at man er uskyldig frem til motsatte er bevist og jeg er takknemlig for at det er sånn. Jeg sitter ikke på noen grunn til å i utgangspunktet tro på den ene eller den andre, men i dette tilfellet så handler det kanskje heller ikke om hvem man skal tro – Men å faktisk ta ansvar. Ansvar for et offer, for ofre, for rævva holdninger og de som ikke tør å anmelde. For ikke å snakke om tillit! Og det er for meg her det skurrer mest. 

For spilleren skal uten tvil beskyttes og tas vare på, og han skal behandles på den måten loven sier. Men når det kommer til tillit så mener jeg at Molde har bomma. 

For er det å gi den voldtekts-titalte mannen spilletid, som igjen handler om tillit riktig? For hvilke signaler sender dette til andre? Til klubben? Til de yngre lagene? Til byen? Til supporterne? Til de andre spillerne? Til fotball-Norge? Til voldtektsofre? Til de som ser opp til han?

Jeg forstår at Molde ikke sier “ja til voldtekt” og jeg håper og tror at det ikke er noe noen kan stille seg bak. Jeg forstår også at man som fotballspiller er i en unik situasjon til å utnytte, til å tro at man har rett til og få mye av det man ønsker. Jeg forstår også at man er utsatt for anklager når man driver med idrett og når man er profilert. 

Jeg skulle ønske meg et enda tydeligere standpunkt fra Molde, om at dette ikke er noe de stiller seg bak. Samtidig så tror jeg det er ekstremt viktig å ikke dømme noen, før de faktisk er dømt. 

Og huske på at nei faktisk er nei. Og at bare ja, betyr ja. Fotballspiller, bussjåfør eller journalist eller ei. 

Hva mener du?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Hva er egentlig problemet med dette? 

I går postet jeg bildet over på Instagram. Kun for å provosere. Eller, for å sjekke om det faktisk er sånn at Instagram sensurerer alt som har med kvinner og pupper å gjøre. Etter 48 minutter fikk jeg melding fra Instagram om at bildet ble slettet på grunn av støtende innhold. Det er ikke en gang mine pupper, men et par pupper som tilhører en 44 år gammel dame. Men fordi det er pupp, brystvorter og en kvinne på samme bilde, blir det for mye for Instagram. Og for de som rapporterte det. 

Vi er i 2018, vi har lov til å elske hvem vi vil, vi har lov til å bli hva vi vil og vi har (nesten) lov til å gå kledd som vi vil. At kvinner blir bedt om å dekke seg til så fort en pupp er synlig gjør meg ikke annet enn trist. Det eneste Instagram nemlig gjør med å fjerne bilder som dette er å bremse ytringsfriheten, for ikke å snakke om likestillingen. Og, de lager forskjeller jeg mener ikke er nødvendig. 

Jeg er fullstendig klar over at det er forskjeller på mann og kvinner, men at en mannlig nippel er greit, mens en kvinnelig nippel ikke er det – Syntes jeg er HELT feil. For hva er egentlig forskjellen? Er det fordi kvinnelige pupper er en pirrende hemmelighet? Sexy? En matstasjon? Porno? 

Puppene mine, dama på 44 år eller til jenta på 12 år er ikke pornografisk eller sexy. Stort sett så er de bare der, og kanskje er de til og med litt irriterende. Og hvis de er sexy, hva er egentlig problemet med det? 

Når Instagram ber meg dekke meg til, fordi jeg ikke har på meg BH lages det i mine øyne et unødvendig skille når det kommer til menn og kvinner. For er det ikke litt teit at kjæresten min får lov til å legge ut bilde i bar overkropp, mens jeg blir fjernet fordi det ikke går i tråd med deres retningslinjer, og fordi kvinnelige pupper er såkalt støtende innhold? 

I 2018 burde vi ha kommet lenger enn at vi trenger å seksualisere noe halvparten av oss har, noe som er så naturlig og vanlig. Og jeg snakker ikke bare om på Instagram, jeg snakker også om ellers i samfunnet. 

Vi burde ha kommet lenger enn at vi kvinner blir fortalt at vi må dekke oss til. Vi burde ha kommet lenger enn at vi kvinner blir tatt på når vi ikke har dekket oss til. Vi burde ha kommet lenger enn at vi kvinner må kle oss anstendig for å bli tatt seriøst. Vi burde ha kommet lenger enn at vi kvinner må kle på oss for å være ordentlige. Vi burde ha kommet lenger enn at vi kvinner må kle av oss for å bli sett. Vi burde ha kommet lenger enn at vi kvinner må dekke oss til for å ikke virke pirrende. 

Vi burde ha kommet dit at en pupp bare er en pupp. For det er faktisk bare et par pupper. 


 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Pregnancy test.
Licensed from: eskymaks / yayimages.com

Jeg kan ofte få spørsmål om når jeg tenker å bli gravid, når jeg har lyst til å stifte familie og ikke minst – Hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid nå. På mange måter er det enkelt å svare, for fremtiden er så uvisst og det er ingen hemmelighet at jeg en gang i fremtiden ønsker meg barn, familie og stasjonsvogn. Men, ikke akkurat nå. Kanskje heller ikke på fem år. Eller ti? 

Faktisk har jeg skrevet lite om graviditet og ønsker om barn, for i mitt hode så har jeg et så glorifisert bilde av hvordan alt det der skal være – At jeg nærmest er redd for å ødelegge det med å skrive for mye. 

Her om dagen dro jeg og kjøpte en test. En graviditetstest. Det er lite jeg blir flau av, men det å stå, rett før stengetid og slenge en graviditetstest i fanget på han i kassa føltes lite kult. Spesielt når han lurte på hvordan det gikk med blogginga i samme sleng. Kanskje hadde det vært annerledes hvis det var noe jeg virkelig ville og hvis jeg kjøpte den fordi jeg nesten visste? For visste han at jeg hadde kjæreste? Trodde han at det var etter en Tinderdate? Trodde han at jeg ønsket det? Jeg vet ikke. 

Før jeg tok den forsøkte jeg å søke febrilsk rundt på nettet om hva, hvis og hvordan. Nei, ikke hvordan – Det kommer jo ikke akkurat som et sjokk, men alt det andre søkte jeg på. Kanskje jeg har stresset totalt unødvendig? Skal jeg ringe mamma? Skal jeg bare droppe å ta den? Alle disse spørsmålene sto i hodet på meg, og det eneste jeg egentlig ville var jo å ha et svar. 

Jeg tok testen i smug og kjæresten min visste ikke en gang om det, for vi er helt enige om at det ikke er et aktuelt tema nå og jeg ville helst at han skulle slippe å føle på de sekundene med et uvisst angst. 

Og jeg fikk det svaret jeg aller mest håpte på. Negativ. Samtidig så var det en rar følelse av å sitte og vente. Og en bitteliten del av meg kunne nesten ønske at jeg var eldre, mer klar og forberedt, og at jeg kunne juble hvis den var positiv. Samtidig så var jeg lettet, og kanskje litt flau fordi jeg hadde brukt flere dager på å være nervøs og fordi jeg hadde overreagert. Så innmari! 

Det er tredje gang jeg tok en test, kun for å være sikker. Faktisk så savner jeg at vi snakker litt mer om dette, for jeg vet at jeg har haugevis av venninner som har stått i samme situasjon og som gjerne skulle visst hva andre tenkte og følte når de satt der på dolokket og venta. Jeg skulle hvert fall det!

Jeg føler jo litt at de fleste som forteller at de har tatt en graviditetstest er de som jubler og er lykkelige, ikke de som sitter og ber om at den skal være negativ. 

Faktisk bestemte jeg meg for å skrive ned dette etter å ha mottatt en melding fra en jente som hadde tatt en test som var positiv, og som ikke hadde peiling på hva hun skulle gjøre. Ikke det at jeg heller hadde det. For man føler seg så alene der man sitter, står eller ligger, uten å egentlig ha peiling på hva man skal gjøre eller hvordan man skal reagere, og jeg savner kunnskap om det. Og hvorfor lærte aldri jeg på skolen hva jeg kunne gjøre i en sånn situasjon? 

En situasjon man egentlig ikke har peiling på hvordan man skal takle. 

Har du noen tanker?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty