Kategori: Tanker 💭

I dag morges våknet jeg opp til en melding som lød som følger “Vil du komme hit og suge kuk”. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for hvordan skal jeg egentlig håndtere det? Skal jeg bare la det være og finne meg i det? For hvordan får man egentlig satt en stopper for meldinger som dette? 

Det fornuftige svaret er at man skal anmelde. Men hvor seriøst blir egentlig dette tatt, og skal man gjøre det hver eneste gang? Hver gang dette temaet blir tatt opp er det alltid noen som svarer useriøst, som i eksemplene under: 

1. Det er jo bare å blokkere personen: 

– Nei. For dette gjelder ikke bare én person. Dette gjelder så vanvittig mange, og det er skremmende hvor mange det er som finner det pirrende og interessant å sende slike bilder.

2. Du kan ikke ta screenshot, for det er ulovlig.

– Okei, men hvordan skal jeg da kunne anmelde forholdene hvis ikke jeg har noe bevis på at penis, etter penis dukker opp i innboksen? Er det seriøst verre å ta screenshot enn at en fremmed person, uoppfordret sender bilder og meldinger som dette? Hadde mannen stått på døren min og gjort akkurat det samme, så hadde det blitt tatt ekstremt alvorlig – Hvorfor er det mer greit når det skjer i innboksen?

3. Det er jo bare å ikke svare:

– Ser det sånn ut? 

4. Det er jo helt uskyldig morro:

– Nei, dette finnes ikke uskyldig, og det er hvert fall ikke morro. Det handler heller ikke om at jeg er sur eller sutrete, det handler om at det oppriktig kan være ubehagelig. For det er ikke bare jeg som får disse bildene uoppfordret. Vi kan da ikke finne på å normalisere og uskyldiggjøre dette? Det blir som å si at man må finne seg i at man får vulgære meldinger og bilder, og at det er noe vi bare må lære oss å leve med. Det er faktisk ikke greit. 

5. Du må ta det som er kompliment:

– Når skal man skjønne at penis ikke er det som gir bekreftelse til oss damer? Vi kan ikke feie dette under teppet, med unnskyldninger om at det er en bekreftelse på at man er attraktiv og flott. Sier man også det til 13 års gamle jenter som også får penisbilder? 

6. Hvis du sier ifra eller blir irritert, så kommer det bare flere:

– Skal man læres opp til at man ikke skal si ifra? Og er penisbilder en morsom lek, som aldri stopper? 

7. Hvis du slutter å vise deg så frem, så slutter det kanskje:

– Disse bildene har ingenting med utseende å gjøre. Det er ikke sånn at man ber om intime meldinger eller penisbilder fordi man legger ut et bilde i bikini på Instagram. 

Dette er ikke noen andre sin feil enn den som sender, og hvis man på død og liv har et behov for det – Så spør hvert fall om det er greit først. Vi må slutte å legge skylda på de som mottar det, for det finnes ingen grunn til at man verken fortjener det eller ber om det. 

Jeg aner faktisk ikke hva man kan gjøre for å stoppe det. Og forventet egentlig mannen som sendte meg melding i natt at jeg skulle hive meg rundt, dra på meg klærne og løpe til bussen med glidemiddel i hånda? Eller er det bare et sinnsykt markeringsbehov? 

Kjære mannfolk med rare behov som dette… Slutt a! 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Noe av det jeg husker aller best fra da jeg var liten er da jeg og vennene mine lekte. Da vi spilte fotball etter skoletid, da vi lekte i timesvis i hagen til naboen eller da vi bare var, kastet ball og drømte oss bort. 

I går var jeg i stallen. Det første som slo meg var hvor stille det var. Det var nemlig ingen som løp rundt, som lekte på gresset og som hang i gangene sånn som da jeg var liten. Da samlet vi oss så fort det var noen fridager, vi red, lekte og prata. Noen dager var vi der før solen sto opp og til lenge etter at den hadde gått ned. 

I dag var jeg på fotballbanen. Heller ikke her var det noen, til tross for at det er fridag, for at solen skinner og for at det ikke finnes noe deiligere sted å være på en dag som idag. Da jeg var liten møttes vi på banen, spilte fotball, lo og tulla. Vi holdt på i timesvis, ble kjent med andre og underholdt oss selv. 

Vi møttes, så hverandre og prata. Vi lekte, ble kjent og hadde det som plommen i egget. 

Men nå er det ingen barn å se, og hvor er egentlig barna? 

Er det sånn at dagens barn har for mye å gjøre? Er det sånn at det alltid skjer noe kulere som gjør at det å “bare treffes” ikke lenger er kult nok? Eller er det sånn at de ikke lenger har tid til å treffes på fotballbanen og spille fotball?

Jeg spurte en venninne som jobber i stallen om hvor barna ble av, og om det ikke lenger var sånn som når vi var små. Hun fortalte meg at foreldrene kjører barna sånn at de kommer rett før de skal ri, at de så rir og drar hjem igjen, eller til neste aktivitet – Uten å en gang hilse på hverandre, leke og le. 

Jeg spurte også pappa som er fotballtrener om det ikke lenger er noen barn på løkka lenger, og han sa at det nesten aldri er å se noen barn som er og leker på eget initiativ lenger.

Og at det er sånn det har blitt gjør meg ordentlig trist. 

Vi trenger barn i fysisk aktivitet, barn som finner på ting og barn som er dyktige. Men det er enda viktigere med barn som leker, barn som gjør ting på eget initiativ og barn som er glade. 

Alt trenger ikke være organisert for at barna skal ha det gøy. Barna trenger ikke å curles og følges opp slavisk, barna trenger å finne ut av ting selv, lære seg å kjenne andre og lære seg å prøve og feile – Og det gjør man ikke ved at mamma og pappa alltid bestemmer hva som skal skje og ved å alltid følge et tidsskjema proppet fullt av aktiviteter. Ei heller ved å sitte med en iPad i hånda. 

Det er ingen barn ute og leker i gata lenger. Jeg vet ikke om det er fordi det ikke er tilrettelagt for det eller fordi de ikke har tid til det – Men jeg vet at det er ordentlig synd. Barna trenger å få være barn, uten at mamma og pappa kjøper, ordner, fikser, tilrettelegger og organiserer. 

Jeg er kun 20 år, og jeg savner barna. Jeg savner barnelatter i gatene, glade barn på løkka og barn som får lov til å være barn – Uten at treneren skal dele inn i lag og at aktivitetene skal foregår i akkurat 1 time og 30 minutter. 

LA BARNA VÆRE BARN!

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

På 17.mai var jeg ute hele dagen og dagen besto stort sett av fest og moro. Jeg er på ingen måte en stor partyløve, men siden det var 17.mai slo jeg meg løs og tok på meg danseskoa, aka bunadsskoa. 

Jeg er kanskje den 20-åringen i Norge som kan minst om de forskjellige utestedene i Oslo og jeg diltet derfor bare etter de jeg var sammen med og jeg skjønte egentlig fort at stedet vi endte opp på virkelig ikke var et sted for meg. Eller et sted der jeg føler meg komfortabel. Men, siden jeg var med de jeg var med så gikk det helt fint! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det som sjokkerte meg var at flere av jentene som var der hang rundt de eldre, tilsynelatende rike mannfolka, med store pengetegn i øynene. Samtidig som de trippet rundt i høye heler, dyrere vesker enn studielånene deres og forstørra lepper. Og sponsa champagne. 

Samtidig som de sirklet seg rundt mennene, blafret med øyevippene og ventet på å få bli med en av de hjem – I bytte mot dyr luksus. 

Jeg har lest om det før, det har vært diskutert tidligere, jeg har sett det på film og jeg har hørt om at det eksisterer i det utlandet. Men at det skulle fungere sånn rett foran nesa mi, det hadde jeg aldri trodd – Og ja, det er mulig at jeg er litt naiv.

Det er jo heller ikke altfor lenge siden en nettside som tilbyr “byttehandler” mellom unge jenter og gutter, med rike kvinner og menn reklamerte for det på åpen gate rundt om i landet, med teksten: 

“Hei studenter! 0 i studielån? Date en sugar daddy!”. 

Den ene venninnen min som har tilbragt litt flere timer på utesteder som det vi var på fortalte at det var helt normalt og at flere og flere unge jenter bytter sex mot luksus, og at det har fungert sånn lenge. 

Og jeg ble egentlig et eneste stort spørsmålstegn. 

For MÅ disse jentene ligge med noen for å få råd til champagne? 

Er dyre vesker virkelig verdt et ligg? Eller mindre? 

Vil ikke disse dyrene gavene minne deg om det ligget for alltid? 

Er livsstilen de higer etter verdt å komme inni i form av en moderne type prostitusjon? 

For ja, i mine øyne er det prostitusjon når jenter på min egen alder ligger seg til dyre gaver, spanderte middager og opphold på de fineste hotellene. Og jeg blir faktisk skikkelig trist av at det er slik det fungerer. 

Noe i meg sier nemlig at det er helt feil, samtidig så har jo ikke jeg noe med hvem andre velger å spre bena for eller sette seg ned på kne for – Eller skal jeg heller si hva de gjør det for. Jeg har heller egentlig ikke noe med hva andre velger å gjøre. For grunnen til at jeg blir trist er ikke fordi en dame på 23 år bestemmer seg for at hun vil ligge med en rik mann, men fordi dette gjør kvinnekroppen til en handelsvare (ja, jeg vet at det har vært sånn gjennom alle tider) og fordi det bygger på gamle kjønnsstereotypier. At kvinnen er et objekt. 

En luksusveske, champagne eller nye bryster er ikke livet, og i mine øyne kan jeg ikke forstå at noen ligger seg til det. Ei heller at noen ønsker å betale noen for det. 

Er det ikke kulere å kjøpe det sjæl, i stedet for å være avhengig av en rik mann og et ligg? Og er det ikke kulere å få seg et ligg med en som liker deg og ikke pengene dine? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

I morgen blir landet vårt farget i rødt, hvitt og blått. Gatene kommer til å være fulle av stivpynta mennesker, barneføtter, sang og latter. Dagen kommer til å bestå av store selskaper, fester og det vil bli utbringer tusenvis av skåler. 

For min del handler 17.mai om å samles for å feire hvor langt vi har kommet og for å feire alt som har vært. Det handler om å feire friheten, ytringsfriheten, for ikke å snakke om grunnloven! Dagen handler også om å være med de jeg er glad i, spise kake og stå opp ned til bena verken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen handler ikke om å drukne sorger, ha fyllesex eller rave dritings rundt – Fordi vi har mulighet. 

På morgenen 18.mai i fjor satt jeg mange timer i bil for å komme meg hjem etter en vellykket feiring. Jeg rullerte på landets radiokanaler og omtrent før hver eneste nye samtale, innsalg eller sang ble det snakket om bakrus, dagen der-på og “walk of shame”. Hvor i alle dager var praten om gnagsår, iskonkurranser og trange bunader? 

Hvorfor er det sånn at vi alltid må drikke for å feire? Kan vi ikke la være å drikke oss dritings på nasjonaldagen? Kan vi ikke la være å knuse glassflasker som blir tråkket på av små barneføtter? Kan vi ikke la være å søle sprit på flagget vårt? Kan vi ikke drikke oss sørpe dritings alle andre dager i året – Enn på den dagen som betyr aller mest for landet vårt? 

Det er ikke feil å sprette champagneflaska, ta seg en skål og juble på en dag som 17.mai, men jeg mener at det må gå an å ha grenser. Det går faktisk an å vise respekt! 

Midt oppe i denne skålingen, så glemmes det fort at det også er barnas dag. Og det er ikke kult med damer på min egen alder og eldre, som sitter med bunaden på snei på et fortauskant uten å huske sitt eget navn. Det er ikke kult med menn i baris som knuser flasker midt på gata. Det er ikke kult med fedre som begynner å slåss med hver sin øl i hånda. 

Faktisk syntes jeg det er ordentlig respektløst – Og i mine øye virker det som at veldig mange heller er opptatt av å få seg en fest, enn å feire det vi egentlig feirer. 

I fjor var det flere som spurte meg om jeg hadde hatt en “tøff” dag på 17.mai enn det var folk som spurte meg om jeg hadde gått i tog, om hvor mange is jeg hadde spist og om jeg hadde hatt et fin feiring. 

Jeg har full forståelse for at alkohol er forbundet med fest, men hva har grøftefyll, kleine morgenstunder og hjemmebrent med 17.mai å gjøre?

Det er ikke den ene ølen på brygga som ødelegger, det er de som er mer opptatt av nesten runde enn at flagget henger rett vei som gjør det. 

Husk hva vi feirer og hvorfor vi gjør det, og vis respekt! 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Skjermbilde: www.mammatilmichelle.blogg.no

Jeg mener ikke at man må elske Anna Rasmussen. Jeg mener heller ikke at man trenger å like henne. Jeg mener faktisk at det er helt i orden å ikke like henne. På lik linje som du står valgfritt til velge om du vil like meg, Kongen eller Alexander Rybak.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det jeg derimot mener er at de som har et behov for å tråkke på andre og skrive dritt om andre burde ta seg en titt i speilet og spørre om det virkelig gjør at de får det bedre med seg selv. Og hvem de er til å kritisere noen andre. 

I går delte Anna på bloggen sin at hun har avlyst bryllupet sitt for andre gang. Og vet dere hva? Jeg støtter henne fullt og helt. 

Hun er 21 år gammel, hun har tre barn og hun er faktisk til syvende og sist bare et menneske. Det er så mye mer å gjøre når man er 21 år enn å gifte seg, og hun har jo hele livet foran seg! Det sier seg selv at ting ikke er på stell når man velger å avlyse bryllupet sitt, noe jeg tror Monica, Marthe, Christian og Anita glemmer. 

I og med at de får seg til å skrive: 

Det er ikke sånn at Anna ringer til TV 2 og forteller dette. Hun har en blogg der hun står fritt til å dele akkurat hva som faller henne inn, og vi andre står fritt til å la være å lese, kommentere og dele. Vi står fritt til å se forbi og skrolle videre, og det er ordentlig synd å se at enkelte velger å være en dritt – I stedet for et medmenneske. 

Det er nemlig dere som sitter i kommentarfeltene som gir dette oppmerksomhet og hver eneste gang du kommenterer noe angående noe du syntes er teit på Facebook – Så fungerer Facebook slik at du får det opp neste gang den samme teite tingen står eller når Anna har avlyst bryllupet sitt. 

Jeg er så glad for at min mamma, min lillesøster eller bestefar ikke oppfører seg sånn som dette i landets kommentarfelt. Jeg er så glad for at de har viktigere ting å gjøre enn å bry seg om at noen har avlyst bryllupet sitt eller at noen har sagt noe teit. Jeg er så glad for at de er oppegående nok til å forstå at ting ikke er bra og at man ikke tråkker på de som allerede ligger nede. Jeg er så glad for at de holder kjeft når de ikke har noe pent å si. 

Jeg vet med meg selv at jeg ikke er perfekt. Jeg vet at jeg driter meg ut, sier dumme ting og at jeg tar feil valg. Og jeg vil tro at du også egentlig har nok med ditt. Jeg vet ikke om det er derfor det er så deilig å kommentere når andre ikke har det bra eller driter seg ut… Rett og slett fordi du føler deg litt bedre selv? 

Og til dere som kommenterer: Hvem tror du barn lærer å mobbe av? De lærer av bestemor som syntes at Anna burde henge seg. De lærer av pappa som hater sjefen sin. De lærer av mamma som fryder seg over at andre mislykkes og feiler. 

Det er rett og slett skikkelig flaut og helt på trynet. 

Vi kan alle dømme Anna Rasmussen eller så kan vi kanskje feie for egen dør først. Jeg har nemlig litt å gjøre før jeg tillater meg å tråkke på noen andre! 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

For over en måned siden bestemte jeg meg for å slutte på prevensjon for en periode. Grunnen er at jeg skal utredes for endometriose (ekstreme mensensmerter) og at jeg derfor skal forsøke et annet prevensjonsmiddel for å se om det hjelper mot smertene jeg har. For tre år siden satt jeg inn en p-stav i armen etter anbefaling fra helsesøster og skolen. Jeg satt den inn på helsestasjonen og det var helt uproblematisk. Den har fungert som den skal, frem til jeg måtte sette i gang prosessen om å få den ut. 

Det viste seg nemlig å ikke være like enkelt. For etter å ha oppsøkt en gynekolog, helsestasjonen og to leger som ikke ønsket å ta den ut forsto jeg fort at det ikke var så enkelt som jeg først hadde blitt fortalt. Problemet var nemlig at p-staven min hadde lagt seg så dypt i armen at ingen turte å ta den ut. Jeg har derfor ringt rundt, søkt og oppsøkt alt som er å oppsøke frem til jeg fant frem til en lege i nærområdet med kirurgisk bakgrunn som skulle gjøre et forsøk på å ta den ut. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen for det var i går og det er derfor jeg var så avkoblet igår. Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg har vært så nervøs og hatt så vondt i magen. For følelsen av at jeg ble anbefalt å sette den inn profesjonelt, for at så ingen kunne eller ville ta den ut har vært ordentlig frustrerende. Og det er jo faktisk ikke sånn det skal være! 

Etter mye om og men i går er den endelig ute, og jeg kan puste lettet ut. Til tross for at jeg måtte sy flere sting, kommer til å få et arr man overhode ikke skal få og at jeg angrer på at jeg noen gang valgte å sette den inn. 

Jeg er glad for å høre at det har vært problemfritt for mange, men det skremmer meg å høre at det har vært mange som har hatt den samme opplevelsen som meg – Eller mye verre. Det kan ikke være sånn at vi setter noe inn i armen til norske jenter, uten å vite hvem eller hvordan man egentlig får det ut igjen. I mine øyne så er det et problem at norske leger anbefaler at man skal ta en p-stav når det viser seg at det er så mange som ikke har kunnskap nok til å ta den ut. Altså, hvor glapp det egentlig? 

Jeg mener det er viktig å skrive om dette, fordi vi trenger faktisk å vite om både de positive og negative sidene ved å gå på de forskjellige prevensjonsmidlene. Vi trenger enda mer kunnskap om hva de forskjellige prevensjonsmidlene gjør og hva det faktisk er. Vi må høre om de positive sidene, men også vite konsekvensene av det. Jeg og andre unge jenter må få vite enda bedre om hvilke alternativer som fungerer og hva som er best for akkurat oss. 

Jeg er glad for at den er ute og jeg håper at smertene forsvinner snart og at arret blir så pent som mulig. Og om det var verdt det? Overhode ikke. 

Nå skal jeg gå en stund helt uten prevensjon i kroppen og jeg er spent på hvordan kroppen reagerer 👊🏻

// Marty 

I går var jeg ute på byen for å feire bursdagen til en kompis. Det var god kok på dansegulvet og jeg skal ærlig innrømme at jeg var i et skikkelig dansehumør. I ført høye heler, en sort topp og et skjørt følte jeg meg faktisk ordentlig fin – Og jeg hadde det veldig gøy. 

Midt på dansegulvet godt utover kvelden samtidig som jeg danset med en haug av fremmede kom det helt uforberedt en hånd opp mellom bena mine, og hånden tok et godt grep under skjørtet mitt. Jeg snudde meg fort og stirret rett inn i øynene til en helt ukjent fyr. Og før jeg i det hele tatt rakk å si noe lente fyren seg frem mot meg og sa rett inn i øret mitt at jeg var så deilig og at han ikke kunne dy seg. Jeg reagerte med å bli ordentlig sint og dyttet fyren i brystet og ba han pelle seg vekk. Da fikk jeg svar tilbake om at jeg måtte slappe av, og han ba meg om å ikke ta meg selv så høytidelig. Før han så påsto at jeg ba om det fordi jeg gikk med det skjørtet jeg gjorde. 

Og før jeg visste ordet av det forsvant han, og jeg sto igjen som et eneste stort spørsmålstegn. Flyforbanna og ordentlig lei meg. Forbanna fordi det var langt over grensa og lei meg fordi ting som det faktisk skjer. 

For nei, det er faktisk ikke greit at du stikker hånden under skjørtet mitt. Det er ikke greit at du tillater deg å gjøre det. Det er ikke greit at du sier at jeg ber om det. Det er faktisk ikke annet enn kvalmt, ugreit og perverst. Og jeg bare lurer – Har #Metoo-kampanjen gått deg hus forbi? Har du sovet såpass i timen? Jeg, og ingen andre ber ikke om å bli tatt på eller trakassert fordi vi går kledd som vi gjør. Ei heller fordi vi ser ut som vi gjør. Oppfører oss som vi gjør. Eller er de vi er. Det finnes ingen grunn til at du skal tro at du har rett til å gjøre det mot noen som ikke ønsker det selv. 

Jeg var edru, ved mine fulle fem og hundre prosent klar i hodet. Og hvis ikke jeg hadde snudd meg og satt ned foten – Hvor hadde du egentlig stoppet da? For dette handler ikke om å ikke ta seg selv så høytidelig, men at det faktisk er totalt ugreit. Det er rett og slett helt på trynet. 

Seksualitet er ikke som mat, og den som er sulten kan ikke forsyne seg med det som er tilgjengelig. Rumpa mi er ikke et fruktfat du kan forsyne deg av, fordi du er fristet. 

Antrekket mitt er ikke grunnen til at du tar fritt rundt deg. En eller annen forvrengt forestilling gjør det. Våkn opp og skjerp deg! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

På lørdag svarte blogger Isabelle Eriksen på spørsmål på bloggen sin. Et av spørsmålene hun svarte på lød som følger:

“Er det mulig å ta silikon når puppene er under utvikling? Altså hvis man har tatt implanter og puppene vokser. Har det noe å si?”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Der Isabelle svarer: “Ja det er fullt mulig. Det er ikke farlig! Det kan godt hende mine egne pupper har vokst etter at jeg tok silikon. Det er ikke noe problem” 

Svaret til Isabelle har fått mange reaksjoner, og med god grunn. For at vi som bloggere ukritisk svarer på spørsmål som dette – Syntes jeg både er skikkelig trist og helt på trynet. 

Alle bloggere er opptatt av å inspirere, dele, mene og informere. Vi lever av at folk har lyst til å følge oss, av at folk syntes at akkurat vi er spennende og vi er så store forbilder at det tidvis er skremmende. Vi blir lyttet til mer enn fagpersoner, folk suger til seg alt vi sier og gjør og det sitter følgere av oss som har lyst til å bli akkurat som oss. Og med den jobben vi har så hører det faktisk med et STORT ansvar. For vi kan ikke fraskrive oss jobben som forbilde, når det er noe vi påtar oss helt selv. Vi velger ikke selv å bli et forbilde, det er det våre følgere og lesere som velger. For den dagen noen velger å omtale deg som et forbilde – Ta jobben og vær forbanna stolt av det! 

Dette handler ikke bare om et svært klønete kommentar fra Isabelle, det handler om mange av oss – Og helt sikkert meg selv også. For mange av oss har større kanaler enn flere av landets aviser og vi når ut til mennesker vi egentlig ikke aner hvem er. 

For vi bloggere må slutte å dele tips til hvordan våre følgere kan slanke seg, uten å egentlig ha noen som helst kunnskap om det. Vi bloggere må slutte å svare på medisinske spørsmål som vi overhode ikke har noe grunnlag til å kunne svare på. Vi bloggere må slutte å fortelle at melk er dumt for magene våre, for det stemmer faktisk ikke. Vi bloggere må slutte å dele ut rabattkoder og produkter som gjør at våre følgere forandrer på utseende sitt. Vi bloggere må slutte å fremme plastisk kirurgi som en uproblematisk greie. Vi bloggere må slutte å romantisere utseende forandringer og psykisk helse. Vi Må slutte! 

Vi har et ansvar og vi er faktisk nødt til å tenke oss om to ganger. Vi er faktisk en gjeng med bra folk, og jeg vet at det ikke alltid er enkelt å ordlegge seg riktig – Ei heller å tenke seg godt nok om. Men når vi har en stor blogg, mange som følger oss og ser opp til oss – Da har vi faktisk et ansvar for flere enn oss selv. 

Og å feilinformere om både det ene og det andre handler ikke noen verdens ting om å inspirere. 

TA ANSVAR! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Da jeg var liten husker jeg at jeg sa til pappa at hvis jeg ikke kom til å få store pupper, så kom jeg til å ta silikon. Da var jeg 9 år gammel. Da jeg gikk i barnehagen stjal jeg ammeinnleggene til mamma, for å late som at jeg hadde større pupper. Fordi jeg trodde at alle fine damer hadde store pupper. Nå, den dag i dag – Er jeg fornøyd med hvordan puppene mine faktisk ble og jeg tenker sjeldent over at de burde vært annerledes. 

I går fikk jeg en kommentar på bloggen. Personen som skrev kommentaren mente at jeg hadde blitt finere med større pupper, og at hvis jeg fikk meg større pupper – Så kom jeg til å bli mer attraktiv. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men jeg vil ikke ha større pupper! Jeg er fornøyd med hvordan de er og jeg syntes det er så synd at puppene våre er et synonym med å være attraktiv. At man blir finere, på grunnlag av hvilken BH-størrelse man bruker. Jeg er fornøyd med at jeg kan finne meg en BH i en hver butikk, jeg er fornøyd med at jeg kan løpe uten å være plaget av puppene mine og jeg er fornøyd med at jeg slipper å ha vondt i ryggen på grunn av puppene mine. 

Jeg er faktisk fornøyd med å ha de puppene jeg har, og det får faktisk være greit. 

Vi lever i et samfunn der alt aller helst skal være perfekt. Vi skal ha perfekte pupper, rumper, midjer, hofter, lepper, underliv, øyne, kinnben, lår… ALT skal være perfekt! Men hva definerer egentlig perfekt? Og hvorfor ønsker så mange av oss et samfunn der alle er like? Jeg har så lyst til at vi heller skal kunne verdsette forskjellene med hverandre, fremfor å finne feil og ønske endringer. 

Jeg er også ganske lei av at det virker som at det å operere puppene sine større, nesa si smalere eller rumpa si finere er noe av det enkleste vi kan gjøre. Jeg savner at vi snakker om risikoen ved å gjøre disse inngrepene og at vi kan slutte å oppfordre hverandre til å gjøre det! 

Livet handler liksom om mer enn pupper, og jeg tror faktisk ikke BH-størrelsen din er med på å definere hvordan man har det. 

Så la puppene mine være i fred og la oss heller bry oss om eldreomsorgen, dyremishandling og om hvordan vi kan være bedre mennesker. 

Kroppen min er faktisk ikke viktig for andre enn meg. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty