Det er vanskelig Ä skulle si det her, og det hadde jeg kanskje ikke trodd at det noen gang skulle bli. At det Ä si at jeg ikke tar kokain nesten skulle oppleves som Ä si at jeg ikke drikker, og at reaksjonene skulle vÊre nogenlunde de samme. Fordi dokÞene pÄ utestedene ikke er lange pÄ grunn av jenter som mÄ pÄ do, fordi festivalsommeren har vÊrt fylt med hvitt pulver og fordi kokain ikke lenger er noe som tilhÞrer eliten. Det tilhÞrer plutselig 17-Äringene pÄ sommerfest.
Jeg tror kanskje at dette egentlig er en advarsel, et nÞdvarsel. For om du for eksempel har en som nÄ skal starte pÄ videregÄende, sÄ er jeg redd det ikke tar lang tid fÞr tilbudet kommer, eller at man opplever det. Fordi hjemmebrent er byttet ut med cola. Fordi kokain er trendy. Fordi det flyter. Og det skremmer meg.
Det verste er kanskje at jeg nesten fÞler meg som en festbrems som rekker opp hÄnda og sier at jeg ikke synes noe om det. Men vi snakker ikke om det, og det mÄ vi faktisk. At Ritalin brukes for Ä holde seg i gang pÄ jobb, at hasj brukes for Ä chille og at kokain er den nye festen. Det har eskalert. Det kan hende at noen er uenig med meg, men det er i beste fall naivt eller sÄ sitter man kanskje i saksa. For det er ikke et hovedstad-problem. Langt ifra. Det er et problem. Et stort, rÞdt og blinkende problem. For hva skjedde egentlig?
Jeg har aldri testet kokain selv, sÄ jeg kjenner ikke fÞlelsen. Men jeg opplever til stadighet at jeg treffer mennesker som sier at de gjÞr det. Litt som at de snuser. Og de fleste har et behov for Ä fortelle meg om fÞlelsen, og hva jeg gÄr glipp av. Litt som nÄr jeg takker nei til Ä drikke alkohol, nei til en sigg eller til en snus.
Vi lever i et samfunn der vi skal prestere, levere og vĂŠre pĂ„ topp. Vi skal konstant vĂŠre den beste utgaven av oss selv. PĂ„ mange mĂ„ter er kanskje ikke det helt forenlig med fest. Jeg er redd det er en av grunnene til at kokainen er byttet med alkohol. Fordi de som velger festen, er mer opptatt av kaloriinntaket og rusen det gir â Enn hva det gjĂžr meg deg.
Jeg fÄr kanskje ikke invitasjon til en ny fest av Ä skrive dette, men det gjÞr ingenting. For jeg vil heller benytte muligheten til Ä si ifra, enn Ä bare stÄ og se pÄ. For jeg veit hvordan det er Ä vÊre glad i en som ruser seg, og hva det gjÞr meg en familie. Selv om det bare er pÄ gÞy, eller noe man gjÞr i blant. Det er det som er problemet, for festen, den stopper aldri.
Siden siste ordentlige oppdatering her inne, sÄ har jeg rukket Ä bli 24 Är, lykkelig og hekta pÄ pilates. Er det, det LA gjÞr med en? Eldre, gladere og sterkere? Neh, jeg veit ikke.
Jeg gjÞr jo jobben, men LA, varmegradene og bÞlgene kan godt fÄ sin del av fortjenesten. Jeg har det bra, bedre enn pÄ lenge. Egentlig sÄ bra at jeg gÄr og venter pÄ at det ikke skal gÄ sÄ bra lenger. Det er en dÄrlig uvane, og jeg veit det sjÊl. Tingen er jo den at jeg har jobbet og jobber noe sÄ innmari med meg selv nÄ, og det har gitt avkastning. Bedre avkastning enn et hvert av fondene mine. Og til syvende og sist er nok det, det viktigste. At jeg har det bra.
Tingen er jo det at det siste halve Ă„ret har vĂŠrt turbulent, en fĂžlelsesmessigkarusell og pĂ„ mange mĂ„ter kaos, sĂ„ det fĂžles fint at det gĂ„r bedre nĂ„. Det er fĂžrst nĂ„ jeg fĂžler at jeg har hodet over vann, og at jeg orker Ă„ svĂžmme igjen. Okei, du skjĂžnner hva jeg mener.Â
Vi har det bra, og det gĂ„r bra. Jeg er langt i fra i mĂ„l pĂ„ noen mĂ„te, men jeg har tatt til meg enhver oppfordring om Ă„ sette meg selv fĂžrst â Og selv om det ikke alltid gĂ„r, sĂ„ merker jeg hvor mye bedre jeg er nĂ„r jeg klarer det. Og det er ikke snakk om store og ei heller egoistiske ting eller valg. Det er snakk om viktige, og nĂždvendige ting. Som Ă„ huske og spise nok og bra, prioritere Ă„ trene og si nei til det som bare suger energi. Ting som gjĂžr at jeg bĂ„de blir en bedre samboer, datter, venninne, kollega og⊠Alt.Â
Jeg har tenkt mye pĂ„ det i det siste, pĂ„ hvor mange av oss som kaster bort livet pĂ„ Ă„ ikke ha det bra. Joda, det hender spĂžkelsene tar oss og at livet kjĂžrer oss i grĂžfta, men hvorfor velger sĂ„ mange av oss et liv vi ikke Ăžnsker? Ă la sĂ„ mye forbli med drĂžmmene? En fjern virkelighet? Hvorfor velger sĂ„ mange av oss Ă„ ikke vĂŠre lykkelige? Ăsj, det er sikkert provoserende at jeg sier det, men jeg mener det. 100 %. Jeg mener ikke at man skal eller kanskje til og med kan elske jobben sin hver dag, at man skal eller kan gripe hver bidige dag eller at man skal eller kan gĂ„ rundt med et stort pĂ„klistra glis hele tiden. Jeg bare⊠Om man er 25 Ă„r, er det ikke litt leit Ă„ allerede vĂŠre misfornĂžyd i yrket man har valgt? Ă hate og stĂ„ opp for og gĂ„ pĂ„ jobben hver dag? 25 eller 50, det spiller jo egentlig ingen rolle. Det er jo leit! Er det sĂ„nn man vil ha det? Ă joda, regningene mĂ„ betales og pliktene mĂ„ oppfylles, men hey⊠Det er jo sĂ„ mange unnskyldninger til Ă„ la vĂŠre og slutte, finne pĂ„ noe annet og gjĂžre det man egentlig har lyst til. De fĂŠrreste av oss gjĂžr det. Hvorfor? Det er jo bĂ„de slitsomt, krevende og skummelt. Og jeg tror mange av oss er dritredde for hva andre mĂ„tte mene og tenke. Som Mark Manson skriver i boka du virkelig burde lese (Den edle kunsten Ă„ gi f**n): Frykten for Ă„ bli en kunstner ingen liker er mye stĂžrre enn frykten for Ă„ bli en kunstner ingen har hĂžrt om. Det finnes alltid, ALLTID en grunn, eller unnskyldning, til Ă„ la vĂŠre. Frykten for Ă„ endre identiteten din, som du gjĂžr ved Ă„ skape eller gjĂžre noe nytt, er skummelt. Vi lar jo ofte vĂŠre Ă„ gjĂžre ting fordi vi et redde for inntrykket det vil gi og hva andre vil tenke. Om det sĂ„ er Ă„ si ifra til en venn, satse pĂ„ en drĂžm eller ta tak i noe vi selv vil, men som vi er redde for at skal vĂŠre ubehagelig for noen andre. Jeg bare⊠De fleste lar det vĂŠre med drĂžmmen. SpĂžrsmĂ„let er om du gjĂžr det. Jeg nekter.Â
Okei, det var ikke helt meningen Ă„ overlesse deg med masse selvutviklingspreik her, men kanskje det traff en av dere hvert fall. Kanskje en av dere sender den meldinga, booker den reisen, tar tak i det problemet, ser videre pĂ„ den drĂžmmen eller bare⊠Hvert fall fortsetter Ă„ drĂžmme, og ta valg som gjĂžr at den kommer litt nĂŠrmere for hver dag. Og ikke glemmer Ă„ ha det kult pĂ„ veien! For mĂ„let om gull er kult, men jeg tror det er veien dit som betyr mest.Â
Og ja, jeg har hatt mye tid til Ă„ tenke i det siste. Dere sover jo halve dagen min (og omvendt), og da blir det mye tid til Ă„ tenke og gruble. Men ey, la oss vĂŠre enige om at det er kjipt Ă„ leve et liv man ikke er spesielt interessert i a. Ah, skal vi bruke hele livet pĂ„ Ă„ please alle andre og gjĂžre ting vi ikke har lyst til hele tiden? NĂ„r de fleste av oss er sĂ„ forbanna heldige at vi kan gjĂžre det meste, bare vi vĂ„ger, prĂžver, forsĂžker og prĂžver igjen?Â
Jeg skjĂžnner at det kan virke provoserende der man sitter og drukner i press, kjas og mas, og det er ikke sĂ„nn at jeg er fritatt fra det her jeg sitter â Jeg bare synes at bĂ„de du og jeg fortjener Ă„ ha det best mulig og leve liv vi vil se tilbake pĂ„ med glede, stolthet og⊠Som vi gjerne hadde gjort igjen.Â
Dette var egentlig ikke det dette innlegget skulle handle om i det hele tatt, men sĂ„ satt jeg her og skreiv da, mens dere lĂ„ og sov â Og da ble det sĂ„nn. Jeg hĂ„per hvert fall at du har det bra, at du trives og at du er pĂ„ rett vei. Og selv om veien er humpete, kronglete og tĂžff, sĂ„ hĂ„per jeg at den er mest fin.Â
Tre ting som har gjort meg glad i uka som gikk:
At jeg har fĂ„tt dele enda en uke med han her (og da han kom med denne smoothiebowlen som er noe av det beste jeg vet til meg pĂ„ stranda!!)Â
I-landslykke pÄ sitt beste: DENNE magiske hÄrdingsen som gjÞr at hÄret mitt er like fresht som etter Ä ha sittet meg i hjel i frisÞrstolen i tre timer. Den gjÞr hÄret mitt sÄ fint, fylt med volum, glans og bare ja⊠Det blir Sà FINT!
At det fĂžltes sĂ„ Ă„lreit Ă„ fylle Ă„r. Og at jeg var sĂ„ heldig Ă„ fĂ„ feire den med nye og gode venner her i LA, spesielt nĂ„r de der hjemme fĂžltes litt ekstra langt unna. Tenk sĂ„ heldig jeg er som fĂ„r treffe sĂ„ mange nye, spennende og fine folk! Og at man kan fĂ„ nye venner selv om man blir eldre. Det er jo litt fint.Â
PS: Jeg hoppet i det og startet mitt fĂžrste og egne AS 1.januar. Det er veldig stas, og litt skummelt. Du behĂžver ikke Ă„ hoppe sĂ„ hĂžyt, men: Hva skal du hoppe i denne uka?Â
Det er sjeldent jeg sliter med Ă„ si noe, men det har jeg gjort den siste tiden. Det har vĂŠrt vanskelig Ă„ vite hva jeg har skulle si, hva som har vĂŠrt rett og galt, og det har vĂŠrt vanskelig Ă„ i det hele tatt finne ordene.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg tror det er fordi det har vĂŠrt sĂ„ ubehagelig, vondt og sĂ„rt. SĂ„ overraskende. Jeg tror egentlig at jeg har hatt lyst til Ă„ lukke Ăžynene og late som ingenting, for det har egentlig bare fĂžltes plagsomt. I veien. Irriterende. Jeg har egentlig bare hatt lyst til Ă„ drite i det, kjĂžre pĂ„ som fĂžr og slippe Ă„ forholde meg til det, men det gĂ„r ikke. Jeg har vĂŠrt sint, fortvila, oppgitt og lei meg, ogsĂ„ har jeg kjent pĂ„ en enorm takknemlighet.Â
For samtidig som jeg egentlig ikke har visst hva jeg har skulle sagt, sĂ„ har det vĂŠrt viktig Ă„ si noe. Ă prate, dele og informere. Men det er lettere Ă„ gjĂžre det nĂ„r man har det pĂ„ avstand, ikke nĂ„r man stĂ„r midt oppe i det selv. Og det ble jo plutselig veldig nĂŠrt, personlig og ekte. Jeg som trodde at det ikke gjaldt meg. Jeg tror faktisk at jeg aldri har tenkt tanken pĂ„ at det kunne gjelde meg en gang.Â
Jeg har siden februar fĂžlt at det har vĂŠrt noe, uten helt Ă„ klare og sette ord pĂ„ det. Jeg har hatt vondt i perioder og rare, eller annerledes blĂždninger som har skapt mye forvirring. Jeg har tatt soppkur i hĂ„p om at det var det, jeg har ristet pĂ„ hodet og tenkt at det bare er sĂ„nn det er og jeg har bitt tennene sammen og tenkt at det sikkert gĂ„r over.Â
NĂ„ vet jeg at det ikke ville gĂ„tt over uten hjelp, og takknemligheten min over Ă„ ha tatt kroppen pĂ„ alvor er stĂžrre enn bĂ„de frustrasjonen, sinne og de kjipe fĂžlelsene.Â
Jeg har alvorlige celleforandringer og HPV-virus.Â
Og jeg er bare sÄ jÊvlig glad for at jeg tok magefÞlelsen min pÄ alvor og at jeg sjekka meg. Jeg er sjeleglad for at jeg fant ut av det nÄ, sÄnn at det vil gÄ bra.
Mange vil oppleve Ă„ fĂ„ celleforandringer i lĂžpet av livet, celleforandringer i seg selv gir ingen symptomer og ofte er det helt ufarlig, og kroppen klarer ofte Ă„ kvitte seg med det helt selv. I noen tilfeller behĂžver man hjelp til Ă„ bli kvitt det, og uansett hva tilfelle er, sĂ„ er det enormt viktig Ă„ sjekke seg nĂ„r man fĂ„r innkallelse hvert tredje Ă„r, eller ved beskjed om noe annet. For selv om man tror at alt er bra, sĂ„ er det bĂ„de viktig og fint Ă„ fĂ„ bekreftet at det faktisk er det. Selv om du er vaksinert, er det viktig Ă„ fĂžlge Livmorhalsprogrammet fra du er 25 Ă„r til du er 69 Ă„r.Â
For det er mye vi kan utsette, men vi kan faktisk ikke utsette livet â Og det gjĂžr vi ved Ă„ slenge lappen om at vi burde sjekke oss i sĂžpla eller la vĂŠre og sjekke oss om vi har en magefĂžlelse pĂ„ at vi burde det. Det gjĂžr vi ved Ă„ utsette timen, uke etter uke. Det gjĂžr vi ved Ă„ tro at det ikke angĂ„r oss. Jeg hadde aldri trodd at det angikk meg, men her sitter jeg.Â
Noen ting er fryktelig ubehagelig. Det er fryktelig ubehagelig Ă„ kaste opp. Det er fryktelig ubehagelig Ă„ vĂŠre svimmel. Det er fryktelig ubehagelig Ă„ ta âpratenâ med sjefen. Men det finnes ting som er sĂ„ ufattelig mye mer ubehagelig, og celleprĂžven er ikke en av de tingene, ei heller HPV-vaksinen. Det er ubehagelig Ă„ begrave en sĂžster, en venninne eller en datter, og jo fĂžr vi sjekker oss og jo mindre vi utsetter, jo stĂžrre sannsynlighet er det for at noen slipper akkurat dette.
Det er ikke stress. Det er stress Ă„ bli syk, det er stress Ă„ miste en man er glad i og det er stress Ă„ miste livet.Â
SĂ„ vĂŠr sĂ„ snill: Sjekk deg nĂ„r du fĂ„r innkallelse og sjekk deg om du har symptomer.đ
400 000 kvinner fĂžlger ikke Livmorshalsprogrammet som anbefalt. 200 000 kvinner har ikke tatt livmorshalsprĂžve pĂ„ ti Ă„r eller mer. Grovt estimert var 55 000 fĂŠrre enn forventet som tok livmorshalsprĂžve i fjor. Basert pĂ„ tidligere statistikk er det er sannsynlig anslag at 11000 av disse kvinnene har alvorlige celleforandringer. Det MĂ vi gjĂžre noe med. Vi MĂ sjekke oss. SĂ„ vi kan fortsette Ă„ skape minner, Ă„ klemme, oppleve og leve.Â
I anledning #SjekkDeg-kampanjen har jeg laget en genser sammen GUTS, hvor alt overskuddet vil gÄ til Kreftforeningen for deres fantastiske og livsviktige arbeid.
Om du har lyst til Ä klikke hjem GRATEFUL og stÞtte Kreftforeningens arbeid, sÄ finner du genseren HER. Den gÄr fra str. XS-2XL.
Jeg har pÄ meg en M her. Den er litt stor i stÞrrelsen!
Ta vare pĂ„ deg selv, og bestill den timen om du har utsatt den. Og minn de du er glad i pĂ„ det samme. Venninna di, mamma, tante, bestemor og kjĂŠresten.Â
GjÞr sÄnn, sier de. Men ikke sÄ mye sÄnn. GjÞr litt mindre av det, og litt mer av dette, men for all del! Pass pÄ at det ikke blir for mye nÄ da.
VÊr deg selv, men ikke sÄ mye. GjÞr som du vil, men ikke dette, dette og dette. Kle deg i akkurat hva du vil, men for all del ikke dette. Hallo, ikke det heller da!
Smil litt da. Rett opp ryggen! SlÄ ut hÄret. Sitt med bena pent i kors. Vis hud, men ikke sÄ mye hud. GÄ i heler, men ikke for hÞye heler. Bruk leppestift, men ikke for mye. Er du sliten? Ta pÄ deg litt sminke, sÄ ser du ikke sÄ sliten ut. Pass bare pÄ at det ikke blir for mye.
SÞrg for Ä oppfÞre deg nÄ da. Ikke vÊr for vÄgal! Du skal vÊre ordentlig, ikke sexy. Kanskje litt, men ikke for mye. Du trenger jo kanskje ikke Ä vÊre sÄ kjedelig heller. Har du lagt pÄ deg?
Vi blir hele tiden fortalt at vi skal vÊre oss selv, samtidig som vi blir fortalt alt vi skal gjÞre og ikke skal gjÞre. Og det er ikke nÊrmest umulig, det er umulig Ä gjÞre alle til lags.
I det siste har jeg observert en kultur pĂ„ sosiale medier som har gjort meg uvel. Kommentarfeltene er sintere enn noen gang, jeg ser gedigne profiler pĂ„ Instagram gi terningkast pĂ„ hva de synes om andre, det lages Tik Tokâs der utseende til andre blir bedĂžmt og det slenges med leppa, harseleres og smelles fra den ene siden til den andre. Og det menes. Jeg ville ikke skrive menes i sammes setning med det Ă„ slenge med leppa, harselere og smelle, fordi jeg vet hvor ufattelig viktig det er at vi fĂ„r mene og at vi kan mene, og fordi jeg er redd for at meningene vĂ„re skal havne i samme kategori som ukulturen. Men ogsĂ„ fordi jeg vet hvor skummelt det kan vĂŠre Ă„ mene noe.
Det Ä vÊre en profil pÄ sosiale medier er frivillig. Det blir jo ofte brukt som et argument om noen klager pÄ at klima online er litt lite fruktbart, og det stemmer. Det er dÞnn frivillig. Men at noen Þnsker Ä dele, mene og inspirere over nett, betyr ikke at du kan vÊre en dritt. For pÄ lik linje som det er frivillig Ä dele kakeoppskriftene sine, antrekkene sine eller tankene sine pÄ nett, er det frivillig Ä vÊre er kÞdd i kommentarfeltene, i forumene og i innboksene.
Som en profil pĂ„ sosiale medier vet jeg hvor betent det kan vĂŠre. Jeg vet ogsĂ„ hvor lett det er Ă„ si noe feil, gjĂžre noe feil og mene noe feil, og hvor viktig det er Ă„ holde tunga rett i munn. Jeg vet ogsĂ„ hvor enkelt det er Ă„ glemme hvilket enormt ansvar man har. For man har et enormt ansvar, om man liker det eller ei. Derfor opplevdes det for mange som en ansvarsfraskrivelse da Sophie Elise ble nominert til Gullbarbie, og sa at âjeg er bare en 26 Ă„r gammel jente som prĂžver Ă„ finne min vei i livetâ. Jeg skjĂžnner det. Ingen av oss som opererer pĂ„ sosiale medier bak kategorien influenser er uskyldige jenter som ikke veit hva vi holder pĂ„ med. Ja, selv om det av og til kan fĂžles ut som at man er veldig liten. Og ofte blir det fremstilt som at bak enhver profil pĂ„ nett sĂ„ er det et maskineri. Selv har jeg flinke folk som hjelper meg med ting jeg ikke skjĂžnner bĂŠret av og som holder meg i Ăžra, men det er ingen som veit at jeg skriver dette. Ei heller ingen som bestemmer om jeg fĂ„r reise til Dubai eller ei.
Og er det noe jeg er enig i, sÄ er det at man mÄ tÄle kritikk. Om man er influenser, butikkmedarbeider, lÊrer, politiker, politi eller venn. Og jeg mÄ innrÞmme at det av og til fÞles ganske frustrerende nÄr jeg bÄde hÞrer, leser og se folk gravlegge en hver influenser pÄ sÞppeldynga, fordi man automatisk er hÄplÞs, dum og meningslÞs nÄr man har en plattform pÄ nett. Ironisk nok sÄ vet jeg jo om bÄde butikkmedarbeidere, lÊrere, politikere, politi og venner som kan vÊre ganske hÄplÞse de ogsÄ. Det betyr jo utrolig nok at ikke alle er det.
Og dere? Jeg har full forstÄelse for at det bÄde er en haug av fordommer og nysgjerrighet rundt influensere. Det jeg derimot ikke forstÄr er drittsleninga og hetsen. Og ikke bare fra publikum, fÞlgere, verdens beste internettvenner eller hva vi nÄr skal kalle det. Men fra hverandre. Innad i bransjen.
Det er dritvanskelig, for verken influensere eller andre verken skal, kan eller burde fÄ herje fritt. Jeg innrÞmmer det selv. For selv om jeg er frista til Ä si: Drit i hva alle andre gjÞr da, slutt Ä fÞlge om det plager deg. SÄ forstÄr jeg at det er enklere sagt enn gjort. Det er i beste fall litt naivt.
Og vi skal reagere nÄr influensere ferier i Dubai mens vi andre forsÞker Ä holde et hvert pandemirÄd. Vi skal reagere om en influenser deler ut rabattkode pÄ leppeforstÞrring. Vi skal reagere om en influenser begÄr kriminalitet. SelvfÞlgelig. Det hÄper jeg vi fortsetter med. Men det er stor forskjell pÄ Ä reagere pÄ et lovbrudd, og pÄ at vi synes noen tar litt mye plass. At noen er litt for lettkledde pÄ TV til vÄr smak. At noen gjÞr noe annerledes enn hva vi hadde valgt. Og det er stor forskjell pÄ Ä tenke det, og kommentere det.
Men det er en ting jeg ikke forstÄr, som egentlig er helt poenget mitt. Det er hvordan noen kan sitte pÄ internett og ralle fra seg med dritt. Hvordan bestemÞdre med profilbilde med barnebarna sine kan hetse noen i et kommentarfelt, hvordan en enorm influenser kan spy ut med dritt om en annen og hvordan folk kan vÊre direkte slemme. Jeg forstÄr det ikke, og jeg kommer aldri til Ä gjÞre det.
Uansett om jeg er uenig i at noen leser bÞkene sine nakne pÄ Internett eller at noen lager mat pÄ TV i et antrekk jeg selv kanskje ikke hadde valgt. For eksempel. Kanskje vi kan gi koronaen skylda pÄ at internettklima har blitt forurenset, fremfor lufta.
Ikke veit jeg. Jeg veit bare at det er lov Ä bruke huet. Og det hender at jeg lurer pÄ om de som skriver det jeg leser hadde turt Ä si det rett opp i trynet pÄ den det gjelder. Om svaret er nei, sÄ burde man vel kanskje la vÊre Ä skrive det ogsÄ.
Og om jeg vil ha barn? Ja, det vil jeg â Mest av alt.
Det er vanvittig mange kvinner, verden over, som har store utfordringer knyttet til menstrasjon.
Jeg er en av de.
Jeg har nemlig noe som heter endometriose. Endometriose er en sykdom som rammer opptil 1 av 10 kvinner (les mer HER), noe som betyr at verden over er det 176 millioner kvinner som opplever det. NÄr jeg er dÄrlig, som idag, sÄ ser jeg ut som pÄ bildet over og jeg har ofte vÊrt sÄ dÄrlig som pÄ bildet under:
For min del innebÊrer det ofte smertefulle perioder. PÄ det verste er jeg sengeliggende, og det har tatt bÄde mye tid og moro av ungdomstiden min. Det har vÊrt mye smerter, mye frustrasjon og pÄ det verste har jeg sittet hulkende pÄ legevakta mens jeg har tryglet om hjelp.
Men det verste er at det kan gjĂžre det vanskelig Ă„ bli gravid uten hjelp.
Jeg fĂ„r ofte spĂžrsmĂ„l om nĂ„r jeg tenker Ă„ fĂ„ barn. Og jeg vet ikke om jeg en gang er sĂ„ heldig at jeg kan bli det en dag, selv om jeg hĂ„per det â Og velger Ă„ tro det. Faktisk er det kanskje min aller stĂžrste drĂžm.
Jeg har bare sÄ lyst til Ä si at jeg hÄper at du er bevisst nÄr du spÞr. NÄr du gang pÄ gang spÞr om nÄr. For hvordan kan du vite at jeg ikke har prÞvd? At jeg prÞver med alt jeg eier og harr? At jeg har mista? At jeg ikke har lyst pÄ?
Det er selvfĂžlgelig greit Ă„ spĂžrre om man Ăžnsker seg barn eller ikke. For noen vil faktisk ikke, og det er helt greit. Noen vil, og det er helt greit. Noen vil av hele sitt hjerte, men fĂ„r det allikevel ikke til. Og husk at det ikke er din business. Uansett hvor godt du mener det nĂ„r du gnĂ„ler, maser, mener og graver, sĂ„ er det ikke innafor. Det gjĂžr nemlig ekstremt vondt for veldig mange. SĂ„nn skikkelig vondt â I hele hjertet.
Du trenger ikke Ä mase pÄ at noen mÄ fÄ barn. Vi vet alle sammen nÄr den biologiske klokka begynner Ä tikke.
Du trenger ikke Ă„ diskutere med noen som sier at de ikke vil ha barn. Vil de ikke, sĂ„ vil de ikke â Grunnen kan vĂŠre privat, eller at de rett og slett ikke vil.
Du trenger ikke Ä spÞrre om noen ikke skal fÄ barn snart. Du veit ikke om hun har kreft i livmorhalsen. Om hun har spontanabortert fire ganger. Eller om mannen hennes er steril.
For eksempel.
Jeg er enda ung, og jeg fĂ„r ofte hĂžre at jeg har mange Ă„r pĂ„ meg til Ă„ fĂ„ barn. Og ja, det stemmer det. Om jeg i det hele tatt er sĂ„ heldig at jeg kan fĂ„ det.đ€
Mishandlingssaker i Norge har Þkt med 12,5 % under koronapandemien. 1 av 3 studenter er ensomme. Det har vÊrt en Þkning pÄ 3,2 % i overgrep mot barn. Det er bekymring for 200 000 barn. Det er 50 % ubesvarte anrop hos hjelpetelefonen. Over 50.000 utsettelser i psykisk helsevern. Hvor mange som har tatt livet sitt vet man ikke.
Det ble oppstandelse, kilometer med kĂžer i nabokommunene man overhode ikke skulle dra til og frustrasjon da vinmonopolene i de hardest rammede kommunene skulle stenge i helgen. Et dĂžgn etter, ble de Ă„pnet igjen.
Hva i alle dager holder vi pÄ med? Hvor skal dette egentlig ende? Jeg skammer meg, og det er sÄ forbanna dumt!
HVA SKAL DERE MED ALL DENNE ALKOHOLEN? Hva faen holder dere pÄ med? KÞdder du?
Jeg driter i at polene stenger. Det jeg derimot ikke driter i, det er alle de som har havnet utpÄ igjen som fÞlge av pandemien, pÄ barna som er innelÄst med foresatte som drikker for mye og alle familiene og relasjonene som brister pÄ grunn av misbruk av alkohol. PÄ volden, pÄ overgrepene, pÄ misbruket, pÄ utryggheten og pÄ den psykiske- og fysiske helsen. Alkohol har ALDRI hjulpet mot noe av det, og det er sjokkerende hvor opptatt vi er av polet, nÄr vi har blinkende varsellamper i altfor mange hjem, relasjoner og hoder.
Treningssentrene er stengt, det finnes de som ikke har sett familiene sine pÄ snart et Är, barn og unge blir fratatt enhver fritidsarena, som for mange er de eneste fristedene de har fra foresatte som bidrar til Ä Þke statistikkene over. Folk kan ikke huske sist de fikk en klem, nÄr de la seg uten Ä vÊre bekymret og nÄr de ikke fÞlte seg alene.
Men drit i det, sÄ lenge vinMONOPOLet kan holde Äpent.
De voksne kan gjÞre som de vil, mens ungdomstiden til altfor mange blir kansellert, mens viktig utvikling blir satt pÄ vent og kommende mÞdre risikerer Ä fÞde alene. Fordi folk pÄ dÞd og liv ikke klarer seg en uke uten vin? Eller nei, vent. Ikke noen. Det hjelper forbanna mange. Skremmende mange!
Jeg skjĂžnner at dere vil kose dere altsĂ„, det vil influensere som er pĂ„ reise i Syden ogsĂ„ â Men slutt Ă„ kĂždd a. Dette er ikke tiden for âjegâ, men tiden for âviâ.
Hilsen en som skulle gjort mye for Ä fÄ en klem av mammaen sin.
Jeg ser meg selv i speilet. Hele leiligheten er mÞrklagt, jeg tror jeg lÄste ytterdÞren, men jeg husker ikke. Jeg mÄ ha gjort det.
Det fÞles som at jeg holder pusten, samtidig som pulsen min er skyhÞy. Jeg ser meg selv i speilet. Jeg vil grÄte, men det er som at noe stopper meg. Det gÄr liksom ikke. Det renner blod fra nesa mi og ansiktet mitt dunker. Det dunker sÄ innmari.
Jeg tar meg i ansiktet og ser at hendene mine er fulle av skrubbsÄr.
Hvordan skjedde det? Jeg husker ikke. Jeg fĂ„r panikk. Hva faen skjedde nĂ„? Â
I dag er det FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. I dag er det litt over tre Ă„r siden jeg uoppfordret ble overfalt utenfor mitt eget hjem. Hver dag utsettes kvinner og jenter for vold. Ăn av tre kvinner i verden opplever fysisk og/eller seksuell vold i lĂžpet av livet. à rlig mottar krisesentre i Norge cirka 20.000 henvendelser. 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt. De fleste voldtekter blir begĂ„tt av noen man kjenner (86 %). Partnerdrap utgjĂžr en fjerdedel av alle drap i Norge. I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold fĂžr drapet.
Vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.
Vold dreper meninger, det dreper selvtillit, det dreper ord, det dreper handlinger, det dreper trygghet og det dreper livsglede.
Det dreper kjĂŠrlighet, tro, respekt og mot.
Vold er aldri greit. Selv om du er sint. Selv om du har hatt en hektisk periode pÄ jobben. Selv om du er sliten. Selv om du har lyst. Selv om du mener at hun fortjener det. Selv om du syntes hun sa noe dumt. Selv om hun ikke gjorde som du ba om. Selv om du kan.
Det er aldri greit.
Og vi mÄ snakke om det. Vi mÄ snakke om konsekvensene, vi mÄ snakke om forebygging og vi mÄ snakke pÄ vegne av de andre.
For alle kvinner som ikke kan, for alle kvinner som ikke har mulighet og for alle kvinner som ikke tĂžr. For alle kvinner som har eller som blir utsatt for vold.
Det er nok nÄ. Det er sÄ jÊvlig nok.
Vi i GUTS laget genseren Together, og alt overskuddet gĂ„r til CARE og deres arbeid for kvinner. Klikk HER for Ă„ lese mer og for Ă„ bestille Ă„rets viktigste genser.Â
Jeg har alltid vÊrt veldig heldig. Jeg har fÄtt lov til Ä drive med det jeg har hatt lyst til, om det har vÊrt dans, ridning eller fotball. Jeg har stort sett alltid fÄtt det jeg har Þnsket meg, og hvert fall det jeg har behÞvd. Jeg har aldri manglet noe, selv om jeg verken fikk Michael Kors-veske pÄ ungdomsskolen eller Svea-jakke Äret etter at jeg hadde fÄtt en vinterjakke som fortsatt holder seg like fin Äret fÞr. Vi reiste ikke til Syden hvert Är og vi hadde heller ikke hytte pÄ fjellet, men minnekontoen er fortsatt full av deilig sommerminner og jeg lÊrte Ä stÄ pÄ ski for det.
Da jeg flyttet hjemmefra fikk jeg bakoversveis da jeg fant ut hvor mye en avokado til fredagstacoen koster, hva prisen for en pakke med ost er og hva det koser for en kilo med kyllingfilet. I disse dager holder jeg og kjÊresten min pÄ Ä overta vÄr fÞrste kjÞpte leilighet, noe vi har jobba og spart opp til selv. Og jeg har ikke visst at det krever sÄ mye som det gjÞr. Papirer, avtaler, enda flere papirer og enda noen til. For ikke Ä snakke om summer. En tusenlapp der, en tusenlapp her. Jeg har virkelig fÄtt kjenne pÄ hva det bÄde krever og koster, og jeg har ogsÄ forstÄtt at det kanskje er lurt Ä finne et annet sofabord, enn det jeg kanskje hadde Þverst pÄ Þnskelista. For det koster, alt koster.
Jeg tror veldig mange av oss kommer fra den levestandaren jeg har vĂŠrt heldig Ă„ ha, og jeg tror mange har hatt det enda mer lukrativt. Om ikke mye mer.
Jeg hÞrer og ser hva folk har pÄ Þnskelistene sine til jul, hvordan mange snakker om Þkonomi og ikke minst om ting. Om utlandsreiser, dyre merkeklÊr og flotte hjem. Og om jeg skal vÊre helt Êrlig, sÄ tror jeg at veldig mange kommer til Ä fÄ seg en wake up-call, en realitycheck eller sÄ kan vi rett og slett bare kalle det for et slag i trynet av voksenlivet. Det har jeg fÄtt.
Jeg tror det er en del som forsĂžker Ă„ opprettholde den livsstilen de kanskje har vĂŠrt heldige Ă„ fĂ„ leve hjemme, ogsĂ„ nĂ„r de flytter hjemmefra og skal etablere seg selv â Uten Ă„ huske pĂ„ at fatterân har passert femti, og at han har jobba, opparbeidet seg og kanskje  har rĂ„d. Men det betyr jo ikke at man som 20-Ă„ring har det, og jeg tror det kommer til Ă„ sette mange i en skvis.
For to dager pÄ byen i helgene, ny Louis Vuitton-veske, take away flere dager i uka og to uker i Frankrike er jo ikke standarden. Det er ikke normalt med ny iPhone til jul, en vinterjakke til flere tusen og reiser til enda flere tusen.
Det er svindyrt, og for de aller fleste sÄ lar ikke det seg kombinere med en full BSU-konto, det Ä prÞve og komme seg inn pÄ boligmarkedet eller Ä behÞve nye joggesko. Det lar seg jo kanskje rett og slett ikke kombinere med det Ä skulle bli voksen. Selvstendig. Uavhengig. Uansett hvor kjipt det er.
For ja, det er dritkjipt Ä mÄtte kjÞpe oppvaskmaskin i stedet for Ä shoppe akkurat det man har lyst til. Det er dritkjipt Ä mÄtte kjÞpe klesskap i stedet for sommerferie. Det er dritkjipt Ä mÄtte kjÞpe ny vaskemaskin, fordi den gamle ryker, men det er enda kjipere Ä ikke ha penger pÄ konto.
Jeg tror rett og slett at veldig mange av oss er fryktelig bortskjemte og at voksenlivet kan bli beintÞft (noe det vel allerede er), om vi tror at feriehus i Spania, hytte pÄ fjellet og vesker til titusenvis av kroner er noe alle har, og at det er standar. Da tror jeg det kan bli mange sultne mager, mange inkassoregninger og kalde hjem.
Ja, og da hjelper jo ikke den dyre vinterjakka en dritt.
Jeg husker sÄ godt hvordan jeg hadde det for tre Är siden. Tre uker tidligere ble det publisert et bilde av meg pÄ appen Jodel, uten klÊr, da jeg sto og skifta i garderoben pÄ treningssenteret.
Jeg satt og spiste lunsj med familien min, og jeg hadde lagt vekk mobilen. Jeg gikk pÄ do etter at vi hadde spist, med mobilen i hÄnda og da jeg Äpnet den sÄ skjÞnte jeg at noe var galt. Mobilen min rant over av meldinger fra bÄde kjente og ukjente. Fra hun jeg ikke hadde pratet med siden ungdomsskolen, fra broren til en gammel venninne og fra en fyr som syntes jeg sÄ deilig ut. Fra en som kalte med stygg. Fra en som lo. Fra en som sa at jeg fortjente det.
Jeg ble sittende pĂ„ badet og mĂ„pe. Og sĂ„ ble redd. Panikk. Hva faen gjĂžr jeg nĂ„.Â
Jeg skulle bare visst at det Ä mÞte blikket til hun i kassa pÄ butikken, mÞte hun jeg visste at visste som ikke sa noe og fÞle at jeg like godt kunne gÄtt naken nedover Karl Johan bare skulle vÊre barnemat i forhold til hva som kom. For drittslengingen, uthengingen og hetsen som kom i ettertid var verre. Anklagende, meningene og hatet. Blikkene. Skriveriene. Meldingene.
Jeg turte ikke Ä lese mine egne kommentarer, Äpne min egen innboks eller Ä mÞte ny mennesker. De mente at jeg likte oppmerksomheten, at jeg hadde delt bildet selv for Ä fÄ det og at jeg fortjente det. At jeg var en drittkjerring, en hore og at jeg var patetisk.
Jeg kommer aldri til Ä glemme da pappa fortalte at en kollega av han fortalte at han hadde funnet bildet pÄ en pornoside. Bildet av meg, etter en treningsÞkt, mens jeg skifta.
Tre Är senere sÄ sitter jeg her, mer rusta enn noen gang. Jeg lÊrte mye av det som skjedde og det som skjedde i ettertid. Jeg lÊrte at man aldri skal dÞmme noen man ikke kjenner. Jeg lÊrte at det alltid finnes to sider av en sak. Jeg lÊrte at man kommer lengst med Ä vÊre Älreit. Og jeg tok avstand. Avstand fra drittslenging, avstand fra hets og avstand fra anonyme forumer fulle av sladder, usannheter og mennesker som liker Ä lese dritt om andre. Jeg sa til og med til enkelte at om de fikk noe ut av Ä for eksempel vÊre pÄ gossip-sidene pÄ Jodel, sÄ trengte vi ikke Ä ha noe med hverandre Ä gjÞre.
Jeg anmeldte saken, og etter om og men sÄ ble henlagt pÄ grunn av manglende ressurser. Politiet gjorde ikke noe, jeg fikk ikke gjort noe og Jodel svarte ikke. Jeg satt igjen med en fÞlelse av at man kunne gjÞre hva faen man vil pÄ internett, til og med true, hetse og spre nakenbilder.
I gÄr ble det klart at Jodel stenger sladderkanaler, og jeg skal vÊre helt Êrlig Ä si at det fÞles litt som en seier, selv om det er tre Är for sent.
Joda, jeg skjĂžnner at det er kjipt for de som har brukt mye tid der inne, de som ikke skjĂžnner at det har vĂŠrt en uting, de som mener at de har ytringsfrihet, de som mener at det bare er gĂžy, de som har har skrevet, hengt seg pĂ„ og slengt med leppa, de som har funnet glede ved det, de som har hetset og de som har elsket Ă„ lese og skrive sladder, sant eller usant om kjente og ukjent fjes. Jeg skjĂžnner at det er kjipt for dem, men de kan jo kanskje ta hintet nĂ„, og kanskje begynne med noe annet som er mer givende enn Ă„ lese og skrive anonymt dritt. Begynn Ă„ gĂ„ tur i skogen, hjelp en eldre nabo eller begynn Ă„ jobbe for en frivillig organisasjon. Jeg lover at det gir deg mer.Â
Med fare for Ä trÄ noen i mitt eget liv pÄ tÊrne og med fare for Ä fyre opp de aller hissigste nettrollene: Jeg mener med hÄnda pÄ hjertet at man ikke kan ha det godt med seg selv om man fÞler et behov for Ä lese og skrive dritt om andre. Det mÄ vÊre et eller annet langt der inne, som stikker, og som gjÞr at man tror at man fÄr det bedre ved Ä jekke ned andre. Det er nok mange som ville nekta for det jeg sier nÄ, men da skulle jeg gjerne likt Ä vite hva det gir deg og hvorfor.
For det er ganske rart med det, men du blir ikke lykkeligere av at andre er ulykkelige, du blir ikke penere av Ä rakke ned pÄ andre sitt utseende, du blir ikke tynnere av Ä kommentere andre sine kropper, du blir ikke et bedre menneske av at noen andre driter seg ut og du fÄr det ikke bedre av Ä skrive dritt om andre.
Det er alltid fare for at det kommer noe nytt, et sted eller er forum der trollene kan trolle seg sammen, men jeg har lÊrt at det er de det er synd pÄ, det er ikke meg.
GjÞr sÄnn, sier de. Men ikke sÄ mye sÄnn. GjÞr litt mindre av det, og litt mer av dette, men for all del! Pass pÄ at det ikke blir for mye nÄ da.
VÊr deg selv, men ikke sÄ mye av deg selv. GjÞr som du vil, men ikke dette, dette og dette. Kle deg i akkurat hva du vil, men for all del ikke det. Hallo, ikke det heller da!
Smil litt da. Rett opp ryggen! SlÄ ut hÄret. Sitt med bena pent i kors. Vis hud, men ikke sÄ mye hud. GÄ i heler, men ikke for hÞye heler. Bruk leppestift, men ikke for mye. Er du sliten? Ta pÄ deg litt sminke, sÄ ser du ikke sÄ sliten ut. Pass bare pÄ at det ikke blir for mye.
SÞrg for Ä oppfÞre deg nÄ da. Ikke vÊr for vÄgal! Du skal vÊre ordentlig, ikke sexy. Kanskje litt, men ikke for mye. Du trenger jo kanskje ikke Ä vÊre sÄ kjedelig heller. Har du lagt pÄ deg?
Dette er ting jeg har fÄtt hÞre pÄ skolen. PÄ jobben. PÄ kjÞpesenteret. PÄ internett. Hjemme. PÄ trening. I mÞter. Av bekjente. Av venner. Av familie. For eksempel.
Du kan bli hva du vil har jeg alltid fÄtt hÞre, men gjÞr aller helst dette. Eller dette, men for all del ikke det da.
Jeg mÄ Êrlig innrÞmme at jeg er mÞkkalei. Jeg er lei av Ä bli fortalt om hvordan jeg burde se ut, hvordan jeg ikke burde se ut, hva jeg burde gjÞre og hva jeg ikke burde gjÞre. At jeg er litt for mye sÄnn, at jeg er litt for lite sÄnn.
I helgen kom jeg over et kronikk skrevet i Stavanger Aftenblad der en kvinne, forteller en annen kvinne, eller rettere sagt Hadia Tajik at hun Þdelegger for seg selv med coveret pÄ sin nye bok«Frihet». Hvorfor? Jo, fordi hun poserer pÄ forsiden av boka si i en blÄ, dÞdslekker velurdress. Man kan skimte en blonde singlet under, og Tajik sitter bestemt, hot og fremoverlent pÄ coveret. Jeg ser en sterk, tÞff og dyktig kvinne, som er sÄrbar, sterk og fremoverlent.
Karoline Holmboe HĂžibo som har skrevet kronikken mener at det setter Arbeiderpartiet i uheldig lys etter deres Me Too-utfordringer og hun skriver blant annet at:
«Er fargevalet og posituren meint Ä leie tankane mot 50 Shades of Grey? Det er i sÄ fall eit underleg val, sett i lys av dei interne utfordringane dei har hatt i Arbeidarpartiet dei siste Ära, der nettopp eldre menn i maktposisjonar sitt seksualiserte blikk pÄ unge kvinnelege partikollegaer, har vore kjernen i problema.»
Et seksualisert portrett, med andre ord.
Og jeg veit ikke med deg, men jeg sier det rett ut jegâŠ: Kutt ut a. Det er nok. Det er sĂ„ jĂŠvla gammeldags. I 2020 sĂ„ finnes det kvinner i alle farger, former og fasonger. Kvinner som tar pĂ„ seg kjeledressen hver morgen, kvinner som lever av Ă„ sminke seg, kvinner som ikke gidder Ă„ sminke seg, kvinner som kler seg som menn, menn som kler seg som kvinner, kvinner som pynter seg, kvinner i skjĂžrt, kvinner i bukser, kvinner i akkurat hva sĂžren de vil. Og som er dyktige, smarte, kompetente, flotte og profesjonelle. Ja, og kanskje til og med sexy. Og bare for Ă„ ha det sagt: HĂžye heler, blonde bluser og velur gir ikke grunnlag for Ă„ verken seksualisere eller trakassere, det er vi ferdig med.
Jeg tror kanskje at jeg skal ta pÄ meg de hÞye helene mine pÄ jobb i morgen, og kanskje til og med en blondesinglet. Og jeg bÄde skal og vil gjÞre jobben min like bra, like seriÞst og jeg kommer til Ä vÊre like dyktig. NÄr det er sagt sÄ setter jeg pris pÄ om vi kan slutte Ä seksualisere kvinner, diskutere antrekk og vÊre enige om at det gÄr an Ä vÊre rÄflott og proff samtidig.
