⊠For Ä nevne noe.
Rawdah Mohamed kom til Norge som flyktning da hun var 8 Är gammel, fra krig i Somalia. Allerede da hun var sÄ ung leste hun motemagasinet Vouge, og hun skulle bare visst at hun en dag kom til Ä vÊre en av de hun selv som ung jente satt og leste om, studerte antrekkene til og lot seg inspirere av. Det skulle hun visst da gutten i klassen rev av henne hijaben. Det skulle hun visst da hun og vennene ikke turte Ä hente fotballen som havnet i hagen til naboen da de lekte, i frykt for Ä ble jagd. Det skulle hun visst da hun ikke fikk gÄ pÄ bussen.
Det skulle hun visst alle gangene hun har blitt kalt rasistiske ting, mÞtt fordommer og mennesker som har bedt hun om Ä vÊre noe annet enn det hun er. For Rawdah ville ikke vÊre den usikre, utrygge og lille flyktningen som bare skulle fÞye seg og ikke heve stemmen sin. Som liksom mÄtte forandre seg. Som mÄtte kontrolleres.
Neida, i stedet for gjorde hun det stikk motsatte. Hun ble vernepleier. Hun ble mamma. Hun ble internasjonal modell. Hun ble selvsikker. Hun ble tĂžff. Hun ble trygg. Hun ble et forbilde.
Hun ble Rawdah.


























