Jeg er tilbake

Nå er det lenge siden jeg har vært her inne og oppdatert dere på livet. I det siste har jeg kjent at jeg har savnet det. Det å bare skrive og dele, helt ufiltrert og ærlig. Uten begrensinger.

Hvorfor det plutselig ble stille her inne og sjeldnere oppdateringer? Jeg vet ikke. Det har vært mye lenge. Mye rart og mye spennende. Flytting til USA, jobb døgnet rundt, bokutgivelse, andre prosjekter, operasjon… Ja, livet. Det har skjedd. Men jeg savner å dele om det her inne.

Og hvorfor ble det egentlig sånn at blogg sluttet å være en greie? En etter en har gitt seg, og jeg får ofte spørsmål om jeg har tenkt til gjøre det samme. Men nei. Jeg er så glad i bloggen min, og plattformen. Det er så mye mer personlig her, og det er enklere å være personlig, enn når man danser en trendy dans på TikTok eller slenger ut et bilde med én setning med informasjon. Jeg vil bli kjent med de jeg følger, jeg vil vite hvem de er og ikke bare hva de har på seg, hva de har spist til middag og at de er på trening. Jeg har tenkt mye på det i det siste, og det er ikke noe gærent i det – Men jeg savner personlighet og tilhørighet, og bloggen gir meg det. Det var her alt startet, og det er her jeg kan dele alt hva jeg vil, uten å tenke på vinkler, poseringer eller når det er gunstig å poste. For ja, jeg kjenner at jeg både trenger og har lyst til å skrive igjen. Kanskje bok nummer to gjorde at jeg har behøvd en pause fra å skrive? Jeg tror kanskje det. 

 

Jeg har jo begynt med YouTube (abonner gjerne HER), men det skal ikke utelukke bloggen. Det er jo så mye jeg har lyst til, og en av tingene er å ta dere med på livet og på reisen min. Om det så er visuelt på YouTube eller her. Jeg har lekt med tanken om å lage en til podkast, for å kunne skravle rett fra levra om livet og om hva som skjer, men jeg vet ikke. Og hvem skulle jeg gjort det med? Sølve kanskje, men han har nettopp laget en veldig gøyal podkast med Christoffer som heter Homorakel (anbefales) eller kanskje Hanna Martine? Ikke at jeg har nevnt det for noen av dem. En gang i fremtiden kanskje? Sykt Ærlig Med Martine lever sitt beste liv, og fysøren så mye fint og viktig det kommer fremover – Og hvor mye fint det har vært denne høsten. På lørdag spilte jeg inn en… Helt rå episode. Ekstremt. Den ga meg bakoversveis og jeg forsvant inn i den to timer lange samtalen. GLED DEG!

Uansett. Velkommen inn hit igjen. Om du er en trofast venn her inne, eller om det er første gang du har fått surra deg inn hit. Velkommen skal du være ❤️ I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i København. Jeg skal snart gå ombord i flyet som skal ta meg videre til New York. Og vet du? Jeg skal være et par dager der jeg. Å bare nyte og oppleve, og jobbe litt. Jeg har alltid drømt om å gjøre besøke New York før jul, og nå skal jeg gjøre det. Det føles som en seier, og det kribler i kroppen. La oss bare håpe at jetlaggen ikke blir like ille som når jeg kom hjem til Norge sist 😅

Jeg har ingen store planer, annet enn at jeg vil hilse på Times Square igjen og gå en tur i Central Park i morgen. Kanskje med en smoothie i hånda. Etter et par dager skal jeg dra videre til C. Han kom tilbake til Greenville i helgen, og har spilt to kamper der. Bosituasjonen og livssituasjonen vår er veldig spesiell om dagen, og vi har vært innstilt på at den vil være det denne sesongen. Om vi skal til LA neste uke eller om fire uker igjen veit jeg ikke. Hvor vi skal feire jul? Veit ikke. Alt avhenger av hockeyen. Heldigvis trives vi godt begge steder, men det er spesielt å ikke vite hva som skjer i morgen. Når det er sagt, så må jeg skryte litt av C. Jeg er mektig imponert over han, hva han står i og hvordan han leverer. Han reiser USA rundt, han er opp og ned mellom to lag, innfinner seg, endrer tidssone og presterer. At han klarer det, og så jævla bra også, er bare å ta av seg hatten for. Som en det var kult å få tilbakemelding av sa til han “du kommer på jobb hver dag du, og leverer”. Det gjør han, til tross for at omstendighetene egentlig tilsier alt annet. Det blir spennende å se hvor dette tar veien ❤️

Når vi ses igjen om noen dager er det tre uker siden sist, og det skal bli veldig fint å se han igjen. Jeg tror han trenger det også. Det er tøft å være alene på den måten, i den situasjonen han står i. Men igjen, han løser det som en helt. Okey, nok kliss! Men da veit du hva som skjer, hehe.

Takk for at du stakk innom, vi snakkes snart igjen. Nå skal jeg ta fatt på New York jeg, og på flyet skal jeg se siste episode av FURIA på Viaplay. Den anbefales på det sterkeste! 

Husk å følge meg på Instagram (@martine.halvs). Har du noen tips til hvor jeg burde spise eller hva jeg burde gjøre i NYC, send meg en DM eller legg igjen en kommentar.

Klem,