I dag drar jeg hjem til June, mammaen til Sommerfuglpinsessen Eva Natali. Eva Natali døde 13.mai 2020, 12 år gammel. Etter 4497 dager sammen. Jeg vet at June har telt dager og elsket å være mamma, mamma til Eva Natali. Eva ble født med den sjeldne genfeilen GRIN 1 og hun var en av de første i verden som fikk diagnosen. Genfeilen medfører multifunksjonshemming og sterke epilepsianfall.
Da Eva Natali døde, så delte June en status der hun skrev: “I går fløy hun. Hun har kjempet som den største kriger, helt til det siste. I går tok hun sitt siste åndedrag på brystet mitt. Med hånden til pappaen sin på hjertet. Og bonusforeldre i hver hånd. Hun var trygg og fredfull. Jeg har mistet mitt umistelige barn. Hjertet mitt er revet i biter. Men jeg unner henne å få fri. Endelig skal hun få leke med vinden uten begrensinger. Jeg vet at hun har satt spor i mange hjerter.”
I dag er jeg invitert hjem i den nye leilighet til June, der hun bor med kjæresten sin, og hans to døtre. Jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig spent, og jeg lurer sånn på hvordan man klarer å stå i noe sånt. Hvordan man overlever. Hvordan man går videre. Hvordan livet er, og blir etter Sommerfuglprinsessen.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
✗ Om jeg hadde litt blått hår på bildet over? Hehe, ja. Jeg lot muligens blåsjampooen sitte i litt for lenge… Ooops! Når man ikke tar den sitte i for lenge så funker den som bare juling. Du finner den HER om du vil teste.
✗ Dette kunne vært et sutrepunkt, men faktisk ikke, hehe: C har kamper annenhver dag nå. Han er borte mer enn han er hjemme, og jeg har aldri håndtert det bedre, yes! Det tar på, suger innimellom og blir mye savn (og litt irritasjon), men jeg begynner å lure på om jeg har blitt et råskinn på å sjonglere det livet her, jeg. Okei, ta det med en klype salt, men det går hvert fall veldig bra – Bedre enn noen gang. Kanskje jeg bare endelig har blant vant med at han nesten aldri er å regne med. 😂
✗ Om jeg noen gang ser mine foreldre kommentere for eksempel “kunne ikke brydd meg mindre”, “hvem er dette?” eller dele en vaffeloppskrift fordi det liksom er mer interessant under en sak på Facebook om at to kjendiser for eksempel har gått fra hverandre… Da kommer jeg til å slette Facebooken deres uten at de veit det.
✗ En ting som er forbanna irriterende er når man har kjøpt og betalt for et svindyrt produkt OG tjeneste, også skal alt gå på firmaet/montøren sine premisser. “Nei, jeg er dessverre ikke hjemme da, men jeg har fått noen som gjør meg en kjempe tjeneste til å være der HELE den dagen, kan du da?”. “Nei, det passer litt dårlig for meg”. AH! Jeg skal ikke være sånn altfor vanskelig altså, men det er vel ikke jeg som skal hive meg rundt, bruke en hel dag og sette alle rundt meg i bevegelse for at en jeg har betalt SJUKT mye spenn skal fikse noe i ti minutter?
✗ Kan folk som beveger seg ute i mørket huske (eller gidde) å ta på seg refleks? Jeg er så lite keen på å havne midt i en ulykke fordi jeg ikke så noen som trava langs veien midt på det mørkeste mørke.
✗ Her om dagen var jeg ute og løp i skogen. Stien jeg løp på er ikke så veldig bred, men jeg møtte tre stykker som var ute og gikk tur, og i stedet for at de gikk inn bak hverandre, så måtte jeg løpe ut i snøen fordi de ikke flyttet seg. Jeg skal ikke være vrien eller sutrete jeg altså, men noen ganger så lurer jeg på om vi bare glemmer å tenke fordi vi er opptatt med noe annet eller om det bunner og grunner i… Unna vei, her kommer jeg. Hmm… Håper det første😅
✗ Om du trenger tips til verdens diggeste GO TO-bukse så MÅ du sjekke ut DENNE. Jeg har tipset om den en ca. million ganger før, men jeg bor i min(e). HER finner du den i TALL, i tilfelle du er like lang i beina som meg – Den er ordentlig lang, og jeg digger det.
✗ Jeg så at det blir Paradise Hotel innspilling i Mexico i år, til tross for at ronnaronna herjer. Vurderte i et lite sekund om jeg skulle melde meg på, kun for Mexico, luksushotell, sol og varme. Ja, men så trakk jeg tilbake den tanken.
Altså, hvooooor digg? Disse er uten tilsatt sukker og med hele 30 % protein! Og det beste? De lages på null komma niks. Du finner de HER og sausen jeg bruker er også uten tilsatt sukker, og perfekt på skyr, frukt, grønt og pannekaker (ja, den funker bra på is også, hehehehe). Den finner du HER!
✗ Jeg hadde satt stor pris på om de som lager produkter som skal stekes i ovnen kunne skrevet på på pakka om det skal stekes på over/undervarme, varmluft eller hva nå ting stekes på🙋🏻♀️
I dag har jeg lyst til å invitere deg med på en utfordring, nemlig at vi, SAMMEN, har som et mål å være litt i fysisk aktivitet hver dag denne uka. Det kan være alt fra å løpe en mil, gå til butikken, trene litt styrke, gå i ti minutter, eller hva som nå passer deg! Det spiller ingen rolle, men målet er at vi skal bevege oss etter hva som passer oss selv, SAMMEN!
Jeg veit at det kan være litt ekstra tungt å bevege seg i disse dager, at det sitter litt ekstra langt inne og at motivasjonen kanskje ikke er helt på topp hos mange, men jeg tror og håper at det kanskje blir litt enklere om vi gjør det sammen. Om du veit at vi er en gjeng som beveger oss sammen hver dag denne uka, selv om vi ikke er eller kan være fysisk sammen!
Jeg veit også at det kan høres mye ut å skulle gjøre det hver dag, men målet her er aktivitet og bevegelse, og ikke for noe annet enn at vi skal ha det bra med oss sjæl – Og litt hver dag er bra for ALT.
Jeg kommer til å dele 1/7, 2/7 og så videre (på Instastory) for hver dag som går, og du er hjertelig velkommen til å henge deg på samme hvor sterk, rask eller godt trent du er. Om du vil så kan du tagge meg i story når du gjennomfører, men du kan lett være med uten å gjøre det også – Også beveger vi oss gjennom denne uka sammen.💪🏻
Og du? Husk at uansett hvor sakte du løper, hvor langt du går eller hvor tungt du løfter, så gjør du mer enn om du ikke gjør noe som helst! Alt er bedre enn ingenting.
Ikke bare skal vår nye leilighet i Asker prydes med interiør fra “hjem”-kategorien til Ellos, men Ellos har jaggu tatt over mesteparten av klesskapet mitt også. Det er jo kanskje ikke så rart, for de har jo noe til enhver smak og enhver anledning. Ønskelista mi i januar er lang, og her er noen av mine favoritter…
Denne digge buksa finner du HER og om du vil ha genseren også, så finner du den HER.
Denne kan jeg jo faktisk stryke fra ønskelista, for den har jeg allerede sikret meg, hehe. Du finner den HER!
Denne genseren bor jeg i. Både hjemme, når jeg skal på butikken eller om jeg bare skal ut en tur. Den er fin, sporty og ikke minst superdigg. Du finner den HER, og den finnes også i svart!
Jeg digger t-skjorter som dette! De sitter så kult, og passer til alt. Du finner den HER i både hvit, men også en haug av andre farger! Buksa finner du HER.
Vasken på denne jeansen =❤️. Om du klikker HER, så finner du den. Linskjorta finner du HER fra størrelse 42/44-58/60.
Det beste er at når du finner noe du digger, så kan du bruke koden 435401 for 33 % rabatt på den dyreste varen på ordinære priser (det gjelder på alle merkene Ellos har) + 5 % ekstra rabatt på alle nedsatte varer. Den gjelder frem til 31.1. Om du klikker HER kan du se ALT Ellos har å by på, i enhver kategori.
Jeg håper du får en finfinfinfin søndag, også snakkes vi snart igjen. Klem fra meg!
Jeg er utro mot kjæresten min, og jeg klarer ikke å stoppe. Jeg elsker han, men han jeg er med når jeg ikke er med kjæresten min gjør noe spesielt med meg. What to do? (Kjæresten min vet ingenting)
Tja, jeg antar at du ikke hadde digga om kjæresten din var utro mot deg? Jeg tenker som så at om du elsker han, så takker du for deg og slutter å føre han bak lyset. Det er ingenting annet enn jækla shitty gjort. Man kan ikke alltid få det beste av to verdener, og det høres ut som at du må finne ut av hva du egentlig vil – Men ikke gjør det på bekostning av kjæresten din, som ikke veit noe som helst. Si det som du er, stå for det du har gjort og ikke tvihold på han for at du skal være trygg, samtidig som du for hver gang du er utro med den andre personen ripper opp hjertet hans. Sorry, men han fortjener bedre enn som så, og det tror jeg egentlig du veit sjæl!
Jeg jobber sammen med ei som har sagt ekstremt stygge ting om min bestevenninne. Har lyst til å si det til venninna mi, men er redd for å bli “lagt for hat”. Det har hun gjort med andre. Hva hadde du gjort?
Jeg skjønner veldig godt at det er ubehagelig og skikkelig vanskelig. Jeg tror at vi ofte lar være å si noe når noe er ubehagelig fordi vi ikke vil få det enda mer ubehagelig, eller gjøre det ubehagelig for den som faktisk er kjip. Jeg pleier å tenke sånn at “hadde jeg synes at det var greit at noen snakket sånn om meg?”, om svaret er nei, så synes jeg at man skal si ifra – Uansett hvor ubehagelig det er. Det er faktisk lov å si “jeg klarer faktisk ikke å høre på at du snakker stygt om en jeg er glad i, og hadde satt stor pris på om du kunne la være å gjøre det når jeg er her”. Jeg veit at det er lettere sagt enn gjort, men jeg synes vi skal bli flinkere til å si ifra! Hvorfor er det så viktig for deg å bli likt og anerkjent av en som er så kjip ovenfor venninna di, som snakker stygt om andre og som legger andre for hat? Er det fordi du er redd for hva personen skal si om deg? Om du er redd for drama og mer drittslenging, så er det kanskje kulere å si ifra direkte til personen, enn å sladre til venninna di? Hva er viktigst, at noen får gå rundt og være kjip mot venninna di eller at du er godt likt av personen?👊🏻
Jeg crusher på bestekompisen min, men er redd for å ødelegge vennskapet.
Hmm… Kan det være fordi dere har det hyggelig sammen, fordi dere har samtaler som ikke bare er overfladiske og fordi dere bryr dere om hverandre? Det er supervanskelig! På en måte så tenker jeg at hvis vennskapet er så sterkt at du enten har utviklet følelser eller tror du har følelser, så burde det tåle at du sjekker stemninga for om det kan være noe mer. Det enkleste er jo å si det rett ut, men det finnes jo flere måter å ta det opp på, samtidig som du trår litt forsiktig. Jeg tenker HVERT FALL at det er mye bedre at du sjekker statusen mellom dere, enn at du angrer på at du ikke gjorde det. Om han ikke er interessert i noe annet enn vennskap, da veit du det – Men om han er det, så er det jo greit å finne ut av det også. Lykke til, og husk at du verken er dum eller teit fordi du føler det sånn som du gjør!!!!
Har du tips til hvor jeg kan kjøpe litt hot undertøy? Ikke sånn du får kjøpt overalt, men sånn ekstra hot, hehe.
Jeg har hatt lyst til å gjøre det slutt med samboeren min lenge, men vet ikke hvordan…
En ting er hvert fall sikkert, og det er at du verken gjør deg eller hen en tjeneste ved utsette det! Det er kjempevondt, men det er vondere for dere begge å tviholde på noe ikke du vil. Det er mye bedre å rive plasteret av med en gang, enn å gjøre det sakte. Jeg synes du skal hoppe i det. Ta praten! Det kommer til å være både vanskelig, vondt og trist, men det blir ikke noe mindre vanskelig, vondt og trist å utsette det. Snarere tvert i mot. Sett deg ned (eller gå en tur om det føles bedre) og fortell hva du har på hjertet. Heier på deg!
Typen min har egentlig aldri vært singel, og han hadde nettopp blitt det da han traff meg. Til høsten flytter jeg mest sannsynlig pga studier, og dilemmaet er at han ønsker å kjenne på singellivet, samtidig som han vil leve livet sitt med meg. Skal vi ta en pause så han får kjenne på dette og jeg fokusert på studiene? Han vil ikke flytte og ser litt mørkt på et avstandsforhold. Jeg elsker han og setter enormt stor pris på han, og det kan jo hende vi kan prøve på nytt når jeg kommer hjem om to år.
That’s a hard one. Jeg kan absolutt forstå at han lurer på hva singellivet er, og personlig så tror jeg at han blir skuffa om han tror det bare dreier seg om å herje rundt. I utgangspunktet så tenker jeg at singellivet innebærer at man skal være fri til å prate og ligge med hvem man vil, samtidig som det selvfølgelig kan være er argument til å “finne seg sjæl”. For å være helt ærlig så høres det kanskje ut som at han har behov for det, og jeg vet med meg selv at behovet for å være singel er minimalt – Selv om kan tenke hvordan det hadde vært. Forskjellen på å ville være det, og tenke det er ganske stor. Jeg synes du skal gjøre ditt. Flytt, studer og lov meg at du ikke henger igjen i en relasjon der han ikke er 100 % inn i det på samme måte som deg. Det høres ut som at han ikke klarer å være helt tilstede i dere relasjon, og jeg tenker at han må finne ut av det før du skal satse på det videre. Klisje som det er, så stemmer det at om det er meant to bo, så er det meant to be. Det er ikke alltid at det passer, og da tror jeg at man gjør seg selv en tjeneste å ikke tviholde på det bare for at. Klem til deg.❤️
Venninna mi snakker alltid nedlatende om meg, hun setter aldri pris på meg og det eneste hun gjør er å såre meg gang på gang. Hva burde jeg gjøre?
Kan vi ikke alle sammen være enige om at 2021 er året der vi slutter å finne oss i og bli behandla dårlig? Helt ærlig så høres det ikke hun ut som hun fortjener tittelen venninne ovenfor deg, og jeg synes virkelig du skal slutte å finne deg i at hun sårer deg gang på gang. Det er akkurat som i et forhold: Du fortjener noe bedre. Ja, og det er faktisk lov til å gjøre det slutt med venner også. Du. Fortjener. Det. Beste. Og kjipe venner er ikke en av de tingene!
… Om noen av dere andre har noe å tilføye, om dere har erfaring med noe av dette eller mener noe annet enn meg, så er dere hjertelige velkomne til å fyre løs i kommentarfeltet med hva dere tenker.
Jeg håper dere får en fin søndag, og at dere gjør noe bra for dere selv – Og ikke finner dere i noe tull, eller i å bli behandla dårlig.
Hvor ble denne uka av? Det kunne like godt vært tirsdag for min del, og jeg skylder på at juleferien tok fra meg alt av rutiner og satt alt opp og ned på hodet. Og apropos rutiner… Hvordan kan jeg, hvert eneste år, frivillig ødelegge døgnrytmen min i jula? Det er jo idiotisk! Og det tar jo bare et par dager å skyve på døgnet, mens det tar noe som føles ut som en liten evighet å komme tilbake til gode søvnrutiner. Så ja, gratulerer til alle dere som ikke har surra det til!😅
Det henger kanskje litt sammen med at dagene nærmest er identisk like og at hele landet (verden) føler seg litt i vakuum. Det føles liksom ut som at alt tar litt lenger tid, at alle holder litt pusten og at vi bare prøver å gjøre det beste ut av at ting ikke er som vi vil ha det. Jeg gjør hvert fall det. Og jeg prøver å minne meg selv på at det er greit, for det er jo litt krisetilstander og det har jo vært det lenge – Og det er jo kanskje viktigere enn noen gang å sørge for at man har det bra meg seg sjæl. Ikke veit jeg, men til tross for at dagene og livet er rart akkurat nå, så er det deilig at det begynner å dra seg i gang med jobb igjen. Jeg føler mer liksom litt mer hel når jeg kan føle meg produktiv.
C har fri i kveld, og vi skal treffe et vennepar på Olivia har i Stockholm. Det sosiale er minimalt her også, og det er langt i fra hver uke vi ser noen andre enn hverandre utenom jobb – Og FaceTime. Faktisk ikke annenhver uke en gang. Takk og lov for FaceTime sier bare jeg. Ja, selv om det ikke slår en hyggelig middag hjemme eller noe annet sprell der man faktisk er sammen. Men, sånn er det og vi gjør det beste ut av det.
– Februar 2020 –
Vi har jo lenge hatt håp om at det skulle bli landslagssamling i februar som oppsatt, men den ble (med rette) avlyst den også. I februar er det faktisk et år siden jeg og mammaen til C satt i Klagenfurt, nøt sola og frøys i hockeyhallen, og det begynner å bli ET ÅR siden jeg fysisk var på en av kampene til C. Altså… Jeg veit ikke om jeg skal le eller grine. 😂 Vi skulle bare visst der vi gikk og smålo av de som brukte munnbind si, hehe.
Helgens planer utover jobb og middagsdate i dag, er å trene meg til godt humør, se kampen til C i morgen, få vasket bilen som burde vært vasket lenge før jul, jobbe med noe som blir veldig stas å dele og få kjøpt brodder. Dere skulle sett meg gå på rattata i parken her i går dere… Gurimallaballa. HAHA! Stoltheten min fikk seg en knekk, men det var heldigvis bare den som fikk seg det og ikke noe annet.
Gleder meg til vi kan snakke om utenlandsreiser, spennende opplevelser og ny oppdagelser igjen. I mens skal jeg fortsette å sette pris på de små tingene, for det har jeg virkelig lært meg å gjøre siden jeg satt der i solveggen i Østerrike i februar i fjor. 💛
At hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i Norge?
Like mange menn som kvinner rapporterer mindre alvorlig partnervold (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd)?
Flere kvinner (8,2 prosent) enn menn (1,9 prosent) har vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp)?
2/3 av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner?
Menn og kvinner er like utsatt for partnervold, men kvinner utsettes for den alvorligste og langvarige volden?
At vold og overgrep holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Visste du at mange aldri snakker om det?
Heldigvis så gjør Therese det. Hun som er en av de blideste damene jeg veit om. Hun som tar rommet. Hun som brer om seg med farger, latter og god energi. Hun man aldri skulle tro at kom til å bli utsatt for noe sånn.
Nå skal jeg ringe Therese, og gratulere hun som årets Beautyprofil 2020 på Costume Awards og lytte til hennes historie.
Trenger du noen å prate med, så kan du alltid ringe VOlinjen, en hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner på 116 006.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Om jeg skal være helt ærlig så vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal svare. På mange måter så har jeg aldri følt meg tryggere enn nå, samtidig som jeg aldri har vært mer alene enn hva jeg er nå.
Jeg har ikke truffet vennene mine siden i sommer, jeg sitter i et annet land og jeg treffer nesten ingen. Jeg har ikke sett C spille en eneste kamp i år, og jeg har faktisk ikke vært inne i hallen en gang. Jeg sitter alene hjemme og ser på kampene som spiller under en kilometer unna. Familien vår vet ikke en gang hvordan vi bor.
Jeg er masse ute i frisk luft. Prater masse i telefonen. Jobber. Og til tross for at jeg aldri har vært mer aleine, så føler jeg meg ikke ensom. Eller. Av og til kommer det skyllende over meg. For faktumet er at vi, og jeg, er veldig alene. Det hender jeg må gråte litt fordi jeg savner, fordi livet slår meg litt i trynet og fordi jeg får panikk, men stort sett så går det veldig bra – Og jeg har som sagt aldri følt meg tryggere enn nå. Kanskje er det fordi jeg har vært tvunget til å være alene, til å stå i meg sjæl og… Det er kanskje ikke så mye å skryte av det at jeg har begynt å prate med meg sjæl😂 Fra spøk til alvor. Jeg har funnet ut at jeg er ganske ålreit å være sammen med, og for en som ikke en gang har turt å være alene hjemme når det er mørkt tidligere, så er dette en seier.
Men, jeg skal ikke juge å si at det ikke er tøft. Det er tøft å sitte i et annet land, langt borte fra familie, venner og trygghet. Noen dager er det beinhardt, men ja… Stort sett så går det liksom fint. Og om jeg skal være helt ærlig så kan jeg føle på en enorm stolthet. En stolthet over at vi er her, at vi står i det og at jeg klarer det… At jeg finner frem selv, at jeg lærer på egenhånd og at jeg lærer så ufattelig mye om meg sjæl.
Jeg er langt utenfor komfortsona mi på flere måter, men jeg er stolt av det. Det er her jeg lærer og det er her jeg vokser. Det livet jeg lever er ofte ganske utfordrende, ensomt og rart. Men jeg klarer allikevel å føle på en enorm takknemlighet. Jeg er takknemlig for at jeg får mulighet. For at jeg får bli kjent med nye steder. For at jeg blir pushet ut av komfortsona. For at jeg får lære og kjenne meg selv på en måte jeg kanskje ellers ikke hadde gjort. Det er av og til dritskummelt, og det er nok ekstra skummelt nå når verden står på hodet, men jeg lærer, vokser og får en trygghet i meg selv som jeg setter enormt stor pris på.
Så ja… Jeg vil egentlig bare oppfordre deg til å sende den meldinga. Til å si ja til den daten. Til å sende den søknaden. Til å droppe de dårlige vennene, avslutte det kjedelige prosjektet, slitte i den kjipe jobben, ta den telefonen og dumpe den fyren. Si ja til å gå ut av komfortsona. Følg den drømmen. Stol på den magefølelsen. Grip den sjansen. GJØR DET.💛
✗ Jeg er så forbanna lei meg for tragedien på Gjerdrum. At noe sånt skjer er ufattelig og at ble så katastrofalt knuser hjertet mitt. Jeg sender alle tanker og all kjærligheten jeg har til alle som er ramma, alle som savner og alle som lider. Faen altså.
✗ Om du trenger tips til en viktig, interessant og tøff serie, så anbefaler jeg Unbelievable på Netflix på det sterkeste!
✗ Jeg har en tanke, eller det er vel kanskje mer et spørsmål… Hvert eneste år så skriver folk “takk for denne jula” og “det har vært en veldig fin jul”, et kvarter etter at julen typ har ringt inn. Jula er jo ikke slutt etter julaften? Eller?😅 Når slutter man egentlig å ønske folk god jul? Er det ikke innafor å gjøre det 1.juledag også? Haha, nå trenger vi jo kanskje ikke tenke på dette før til neste år igjen men…
✗ HVA synes du om DENNE lampa? Jeg tror jeg digger den, men trenger litt innspill, hehe!
✗ Jeg anbefaler P3 Dokumentär på det sterkeste. Det er sveriges største podkast, men vår tids mest spennende (og grusomme) hendelser. Det er så bra, gjennomført, heftig, brutalt og lærerikt!
✗ Jeg skulle egentlig reise hjem til Norge neste uke, men jeg synes ikke det er nødvendig å dra hjem sånn ting er akkurat nå. Jeg håper, håper, håper at jeg kan være noen uker hjemme i februar, da det skjer store ting i familien og… Jeg savner hjem.❤️
✗ OOOOG! Bare for å ha det sagt: Jeg håper du holder deg i strikken, at du også gjør som du får beskjed om og at holder ut litt til. Please. Vi hater korona alle mann, men det hjelper ikke å gi beng. Jeg har ikke sett vennene mine siden i sommer, og det hadde vært veldig fint å få gjøre det snart.
✗ Jeg leste en artikkel om at norske par har holdt sammen under pandemien og at skilsmissestatistikken er lavere enn på lenge. Jeg lurer på om det er fordi parene faktisk har fått det bedre, eller om det er fordi mange ikke har turt eller hatt mulighet til å faktisk gå fra hverandre på grunn av situasjonen vi står i.
✗ Donald Trump a? Nei gurimalla, nå erre bra.
✗ Er det innafor å mene at de som banker opp kidsa eller partneren sin burde få tryne sitt klistra på forsiden av VG? Jeg er bare så jækla lei av at folk kan misbruke og gi juling gang etter gang, å slippe så billig unna med det at det er… AAAAH. Ti sinte ansiktsemojier etter hverandre.
✗ Jeg har dilla på boblevester, både til trening og hverdags, og jeg har forelsket meg HELT i DISSE. Jeg har bestilt begge fargene selv, hehe!
Plutselig var det 2021, og jeg har allerede skrevet 2020 flere ganger allerede. Det tar alltid litt tid å venne meg til at jeg skal bli et år eldre, at fjoråret plutselig er et tilbakelagt kapittel og at arkene er blankere enn blankest. For å være helt ærlig så synes jeg alltid at det er litt skummelt, selv om jeg er tilhenger av hele “nytt år og nye muligheter”-greia. Jeg snakket med C om det, for både i min og han sin jobb, så har liksom fjorårets prestasjoner ingenting å si. Det er nå som teller, og på mange måter så aner vi ikke hva vi har i vente. Men hey, jeg skulle egentlig ikke starte året med å drodle om tanker og blanke ark, men om det er noen andre som også får litt hetta av at man plutselig må begynne litt på nytt (og ikke fortsette der man slapp) – Så er du ikke aleine, hehe.
Det lille oppholdet her inne er over, og jeg tar faktisk fatt på mitt femte år som blogger. Det føles helt sprøtt. I fem år har jeg tenkt, ment, skravla og surra her inne, og jeg måtte faktisk telle på fingrene om det faktisk stemte. FEM ÅR! Dæven.
Vi har hatt en annerledes, men fin jul. C har ikke hatt altfor mange dager fri, men de dagene han har hatt det har vi gjort hva vi har kunnet for å nyte det. Med unntak av noen få dager, har vi vært alene hele jula, her i Stockholm. Det høres tristere ut enn hva det har vært, og selv om det har manglet både pinnekjøtt, juletre og være nærmeste her, så har det gått overraskende bra. Det er liksom sånn det ble i år, og takk og lov for FaceTime sier bare jeg. Både venninner og familie har fått kjørt seg, og jeg har blitt FaceTime-dronninga innad i familien. Det har jeg vel egentlig vært siden vi flyttet hit, og de fleste tror det har skjedd noe alvorlig om jeg plutselig ringer et vanlig anrop. Da er det enten fordi det er noe eller fordi jeg går tur, og ikke kan prate på FaceTime. 😂
Julaften føles plutselig langt unna, men det noterte seg faktisk som en av de aller beste dagene i 2020. På nyttårsaften var vi hjemme alene, og for første gang på så lenge jeg kan huske, så var jeg liksom helt… Rolig. Jeg pleier å krangle med den kjipe klumpen i brystet som forteller meg at alle andre har det kulere, samtidig som jeg drukner i oppdateringer på sosiale medier. I år derimot, var det dyne i sofaen, serie på TV-en og lave skuldre. Vi lagde kalkunbryst for første gang, gratinerte poteter og sjokolade fondant. Vi spist middag når klokka hadde passert ni, og vi dro oss opp den gjørmete slalombakken for å nå Hammarbytoppen da det nærmet seg midnatt. Selv om alt vi hadde på oss måtte vaskes da vi kom hjem og selv om jeg fortsatt forsøker å få vekk gjørme fra mobildekselet mitt, så var det noe av det fineste jeg har sett. Da mener jeg sånn tårer i øynene fint:
Dette er rett før midnatt, og jeg ble så oppspilt og engasjert at jeg ikke gjorde annet enn å ta en filmsnutt av fyrverkeriet. Etter å ha fått servert nyttårskysset, forsøkte jeg i herdig å få tak i pappa, bare for å dele det med de – Men nettet streika, og jeg tok hintet om å bare nyte. Bare være i det. Det høres kanskje dust ut, men jeg kan faktisk få tårer i øynene av å tenke på det her jeg sitter og skriver. Det var liksom noe så fint ved det. Oss to på toppen av Stockholm, aleine, men allikevel ikke. Haha, nå blir jeg tankefull og dyp igjen, og jeg kan ikke skylde på noe annet enn at jeg har følelsene utenpå kroppen om dagen. Det blir jo kanskje sånn når livet er litt rart og det er mye rart som skjer. Jeg veit a søren.
Vi startet året på best mulig vis sammen med noen av våre beste venner, som bor et par timer fra Stockholm. Det gjør meg alltid godt å treffe dem, og jeg lengter allerede til neste gang. Jeg ble typ forelska i C på nytt igjen også, for eggstokkene dansa salsa når han herjet rundt med Lias:
Utover det, så har det ikke skjedd så mye. Covid-19 herjer fortsatt, vi forsøker å holde tunga rett i munn, følelsene i sjakk og ikke savne oss i hjel – Og det går overraskende bra. Vi har jo tross alt hverandre, og om ikke vi har flydd i tottene på hverandre til nå – Så skjønner jeg søren ikke når det kommer til å skje heller, hehe.
Hverdagen er i full gang igjen, og for å være helt ærlig så føles det ganske bra. Pappa sa at det vanker færre fridager i 2021, og det føles også helt greit ut – Nå vil jeg jo egentlig bare ha hverdag og normale tilstander igjen. C reiste bort på roadtrip i går, og kommer hjem på onsdag, og alt er som det pleier. Ja, bortsett fra at jeg nærmer meg et år eldre med stormskritt…
Jeg håper du har det fint, at du har hatt det fint siden vi hang her inne sist og at du har noe å se frem til. Vi snakkes snart igjen. ❤️
