Jeg skal ærlig innrømme at jeg sliter litt med å plassere dagens gjest. Hvem er han egentlig? Hva vil han egentlig? Hva er egentlig greia hans?
En ting er hvert fall sikkert og visst, og det er at han er høyt og lavt. Han er elsket og hatet, han er på mange måter kontroversiell, han er unik og han er genuin.
Henrik Borg er over alle hauger. Han har deltatt på Ex On The Beach, Influenserne og laget de de voksne vil kalle skandale-TV.
Hva i alle dager gjør at man frivillig velger å støpe penisen sin på TV? Trives han egentlig i bransjen? Hvem er han egentlig? For noen er han eksen til Ulrikke Falch, for noen er det han Blodprisen, for noen er han, han fra Ex On The Beach og for noen er han bare Henrik. Og jeg har litt lyst til å bli kjent med bare Henrik.
Jeg vet at han har bipolar lidelse, og jeg lurer på hva den betyr for han. Hvem er Henrik? Hva drømmer om? Hvorfor tar han de valgene han tar? Hva mener familien hans? Er han helt ferdig med rus?
Når han svarer på hvorfor han ble med på Ex On The Beach måper jeg. For jeg hadde kanskje trodd at grunnen var at han ville bli kjendis eller fordi han bare syntes at det var gøy, ikke fordi han måtte betale ned en narkogjeld.
Spørsmålene er mange, og jeg er veldig spent på å bli kjent med han, bak tattiser, den gjennkjennlige latteren og spenstige påfunn.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
At storebror skulle finne seg en som baker både de diggeste kakene og verdens beste boller er jo nesten for godt til å være sant! Spesielt for en som ikke akkurat er et råskinn på kjøkkenet selv 😂
Jeg har lagt ut bilde av livets boller et par ganger, og hver gang renner det inn med spørsmål om oppskrift – Og det skjønner jeg godt. Det hyggeligste er at flere har trodd at det er jeg som har laget de, og takk for tilliten – Men det er den andre Martine’n i familien. Og ja: Han hadde jo ikke trengt å finne en som heter det samme som meg, men det går heldigvis fint siden hun lager verdens beste boller.
Jeg har selvfølgelig måtte spørre om oppskriften, og hun bruker oppskriften til Ida Gran Jansen (trykk på navnet hennes for fremgangsmåte), så jeg fikk beskjed om at jeg skulle tipse om hennes oppskrift som er følgende:
Bolledeig:
900 g hvetemel
125 g sukker
3 ts kardemomme
1 liten ts salt
1 ts kanel
1 pakke tørrgjær
4 dl helmelk
2 store egg
150 g romtemperert smør
1 egg til pensling
demerarasukker/vanlig sukker
Fyll:
150 g romtemperert smør
50 g sukker
2 ss kanel
2 ts kardemomme
… Alle som baker finner visst sine egne metoder og triks på hvordan de gjør det, men da vet dere hvert fall hvilken oppskrift hun følger ❤️
Med det så vil jeg takke Ida for at hun har funnet frem til livets oppskrift og for at vi har fått en bollebaker i familien. Hun har vel faktisk vært i familien i seks år nå, men jeg har først nå funnet ut av at hun kan BAKE – Og det er jo rett og slett helt magisk.
✗ Du kan si hva du vil om Isabella Löwengrip, men jeg syntes hun er en steintøff dame. Jeg hørte podkastepisoden hun gjorde i “Söndagsintervjun” og jeg syntes det er så fint hvordan hun setter ord på livet sitt, og på karrieren sin. Alt har liksom en forklaring og alt hun har gjort, og alt hun har gått gjennom er ekstremt lærerikt. Og: Jeg syntes faktisk det er fett at hun står i at hun gikk på snørra for et halvt år siden – Selv om alle som ikke digger hun gnir seg i hendene. Jeg vet ikke med deg, men jeg håper at jeg aldri blir en som gleder meg når andre går på trynet.
✗ Noe av det som kan irritere meg mest er når folk undergraver andre sine følelser. Det er HELT i orden at du følte det annerledes eller du syntes at det er teit, men DU kan ikke bestemme hvordan noen andre skal ha det eller føle seg vel?
✗ Broren min fylte 25 år i går. HVA SKJEDDE?😂 Det føles jo ut som at han var 20 år for et kvarter siden, og at jeg var 17.
✗ Jeg er en sånn som alltid vil få ting gjort og som aller helst kunne ønske at det som må fikses, hadde blitt fiksa i går. Allikevel så er det noen ting som ofte sitter litt langt inne, og det er ting som å for eksempel ringe til gynekologen min og si at jeg trenger ny resept på p-pillene mine. Jeg gjorde det i går, etter å ha utsatt det en uke, og det tok akkurat så lang tid:
✗ Hvor rart er det ikke at vi mennesker kan være så grunnleggende uenige om noen ting? Det aller meste er jo likt for oss alle, og allikevel så kan vi ha så forskjellige oppfatninger og meninger om ting.
✗ Apropos det å ikke like noen. Vi har jo alle noen vi digger mindre enn andre. Ta første inntrykk da for eksempel! Jeg har jo truffet mennesker som har gitt meg et elendig førsteinntrykk og som jeg har gjort meg opp en mening om på grunnlag av det. Tenk om de bare var veldig uheldige (noe jeg også kan være), og at vi egentlig kunne blitt skikkelig gode venner? Ja, men at jeg er så forutinntatt på grunn av for eksempel førsteinntrykket at jeg går glipp av en muligheten.
✗ Jeg lurer på om de som er med på Ex On The Beach har like mye drama på privaten, som på TV-skjermen jeg.
✗ Jeg har aldri sagt at jeg gleder meg til høsten i mai før, men nå kjenner jeg faktisk at jeg gjør det. Sommeren kommer garantert til å bli både minnerik og fin selvom ting blir veldig annerledes enn planlagt, men jeg kjenner at jeg begynner å lengte etter ordentlig hverdag, rutiner og at alt skal bli så normalt som mulig igjen. Jeg trives liksom best da.
Er forresten ikke så fresh som på bildet over i skrivende stund☝🏻😂
✗ Jeg har alltid vært ganske heldig med huden min i ansiktet, og det har nok gjort at jeg har vært litt sløv til å ta vare på den også. Det har liksom ikke vært så nøye, for vi har vært kompiser uansett. Jeg har alltid vært nøye på å ta av sminken (funfact: jeg har aldri sovet med sminke før), brukt både den ene og den andre kremen og vasket fjeset, men aldri noe hokkuspokkus. Nå har jeg derimot skjønt at det kan være en ide å skrubbe fleisen en gang i blant (det har jeg kanskje gjort annenhver måned tidligere), så nå har jeg begynte å bruke DENNE som jeg kjøpte for et par måneder siden og er spent på om jeg kommer til å merke forskjell!
✗ Jeg har funnet de beste treningsskoene jeg noen gang har hatt. Jeg har lyst på minst tre par til, og jeg vil nesten ikke bruke de jeg har nå fordi de er så gode. Jeg håper at de skal eksistere for alltid, haha! Du finner de HER.
Jeg håper tirsdagen din er like fin som deg. Vi snakkes senere💛
Plutselig var det mandag igjen, og det er lenge siden jeg har hatt større behov for ny uke og nye muligheter enn idag. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det henger sammen med at jeg er litt tom, har et stort behov for å føle meg bra (igjen) og lande litt i hverdagen og i meg selv.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive forrige uke, men den var både var fin, kaotisk, hektisk, rar, kjip og bra på en og samme gang.
I dag føler jeg meg ganske… Rar. Det er som at jeg ikke helt vet om jeg skal le eller gråte, og jeg tror det kommer av at helgen serverte meg mange inntrykk. Jeg får ALLTID mange følelser og tanker dagen etter dager som i går, og selv om det irriterer meg litt, så lærer jeg mye av det. Jeg blir liksom litt klokere, og det er alltid fint, hehe.
Dere skjønner sikkert ikke hva jeg babler om nå 😂 Kort fortalt så har det vært strengt nødvendig med en hjemmekontor-dag, en time på spinningsykkelen, å stryke av noen plagsomme punkter på to-do lista, rydde opp innvendig og drikke nok vann. HAHA!
Fun fact: Jeg har alltid med meg en vannflakse hvor enn jeg går, og jeg har alltid lyst på vann. Jeg glemte det i helgen, så i dag er dette mer eller mindre status på vannfronten:
Jeg håper du hadde en ålreit dag i går, og at du ikke føler deg kjip i dag fordi det ikke ble som du hadde tenkt, fordi du gjerne skulle ønske at dagen varte lenger og at du angrer på at du skeiet ut. Det er jo det som er så fint med en ny dag! Ny dag, nye muligheter. Blanke ark og alt det der. Jeg prøver å ikke henge meg opp i sånt, og det håper jeg du gjør også❤️
Vi snakkes senere. Ta vare på deg selv og drikk masse vann😂
Forresten? Har du fått med deg at vi har flytta igjen? Altså, ENDA en gang? Om ikke: Så har vi det, og du kan lese mer HER.
Det har vært en rar uke, med mye tanker og følelser, men jeg har det fint veldig fint. Jeg er takknemlig, stolt og glad, og veldig overveldet. Jeg håper at du også har det bra ❤️
Hvor gammel er egentlig du?
Jeg er 22 år, og er født i 1998!
Har du planlagt når du ønsker deg barn?
Jeg har veldig lyst på barn, og jeg håper at jeg er så heldig at jeg kan få det. Jeg drømmer, planlegger og tenker, men når det eventuelt er snakk om tenker jeg får bli mellom oss!
Hva var bakgrunnen til at du ville ha med Isabelle Eriksen i podkasten?
Den samme grunnen til hvorfor jeg vil ha med alle de andre! Jeg ønsker å prate med forskjellige mennesker, i forskjellige situasjoner og med forskjellige historier. Målet er at vi skal kunne snakke om absolutt alt, og at ingen skal trenge å føle seg alene om og ha det sånn som man har det. Jeg vil bli kjent med mennesker, ta tak i fordommer, bli klokere og dele kunnskap, erfaringer og historier med dere!
Har du fillers i leppene nå?
Jeg har fjernet alt som fjernes kunne – Takk og lov.
Kan du dele link til den sorte favorittbuksa di igjen?
Om du har en oppskrift på det så tar jeg den gjerne i mot! Jeg går overhode ikke rundt og elsker meg selv hele tiden. Jeg tror at jeg er i en prosess som veldig mange andre, og jeg har vel egentlig bare kommet dit at jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg har dager der jeg føler meg C-R-A-P også har jeg dager der jeg føler meg BRA! Ofte ligger jeg midt mellom der, og det er jeg ganske tilfreds med. Jeg jobber mye med meg selv, og når det spøker eller jeg glemmer det som er viktig for meg, så forsøker jeg å minne meg selv på at jeg ikke ønsker å kaste bort masse tid på å ikke ha det bra med meg selv. Jeg tror vi alle gjør oss selv en tjeneste om vi klarer å flytte fokus litt bort fra vår egen navle, og heller til andre ting. Det prøver hvert fall jeg. Nå har det seg jo sånn at jeg er som jeg er, og jeg kan enten bruke masse tid på å hate det, eller så kan jeg ta meg som jeg er og prøve å ha det best mulig ❤️
Har du noen tatoveringer?
Nei, og jeg tror ikke jeg kommer til å ville ta noen heller. Jeg skal aldri si aldri, men akkurat nå så er det ikke et tema!
Hva tjener du mest penger på?
Det kommer helt an på. Ofte varierer det fra måned til måned + at det ofte er en sammensetning av flere ting!
Hvor mange søsken har du?
Jeg har en lillesøster og en storebror❤️
Er det noe du angrer på at du noen gang har delt på sosiale medier?
Hmm… Jeg juger om jeg sier nei, for det er for eksempel noen blogginnlegg jeg delte ganske tidlig som jeg ikke kan fatte og begripe at jeg i det hele tatt tenkte på å dele nå. Samtidig så har jo alt jeg har delt og gjort vært med på å gjøre at jeg nå er så heldig å kunne jobbe med det jeg diiiigger. Men ja, hehe. Det hender jeg kommer over noe som gjør meg litt svett på ryggen, hehe!
Har du bunad?
Ja, jeg har arvet mamma sin!
Hvordan reagerte vennene dine på innlegget?
Jeg ringte bestevenninna mi før jeg publiserte det, og hun støttet meg (som vanlig) 100%. Alle de jeg ser på som mine nærmeste har tatt det superfint, heier og backer – Noe jeg er ekstremt takknemlig for. Det var jo overhode ikke en angrep på noen eller for «ta» noen, men for å sette ord på hvordan jeg har hatt det på denne dagen i åresvis. Jeg har vært tydelig på at mye av ansvaret er hos meg og at dette er noe jeg må jobbe med jeg også. For å konkludere: De rundt meg har tatt det veldig pent, og det er jeg veldig takknemlig for. Det handler jo ikke om at ikke de er bra nok, men at jeg ikke føler meg bra nok!
Har du noen gang opplevd eller gjort noe som du tenker at dette orker jeg egentlig ikke å fortelle noen om?
Jeg har en tendens til det, og på mandag skjedde det noe som gjorde at jeg tenkte sånn. Jeg sa det ganske så klart og tydelig til C at: “jeg kan jo ikke si dette til noen, for da kommer folk til å tro at vi er spikspenna gærne”.
Men, nå sitter jeg her og oppdaterer dere allikevel. Det er jo tross alt livet mitt, og det er jo ikke akkurat til å legge skjul på at det er ganske så opp ned, og til og med litt til siden. En ting er hvert fall sikkert, og det er at det hvert fall ikke er kjedelig!
Vi flyttet jo ut fra leiligheten vår for cirkabirka to uker siden, og da flytta vi midlertidig inn på hybelen til lillesøster, før vi i slutten av juli tar med oss flyttelasset til Stockholm og før vi skal flytte inn leiligheten vi bygger, og som blir ferdig mens vi bor i Stockholm. Jada, hold deg fast! Leiligheten her hjemme stryker vi i denne omgangen, for det blir til og med for mye for meg å ha oversikt over.
Like fort som vi flyttet inn i hyblen, flyttet vi ut. For etter å ha bodd der, (om man i det hele tatt kan kalle det for å bo) i de dagene vi gjorde, så fant vi fort ut at det ikke lot seg gjøre. Ikke på grunn av liten plass eller fordi det var mangel på privatliv (selv om det kunne vært grunner i seg selv😂), men fordi det var midt i en byggeplass og det gikk utover… Alt.
På mandag fikk vi tilbud om å flytte inn i vårt første felles hjem igjen, og vi ble derfor enige om å gjøre det frem til vi flytter til Stockholm.
Henger du med? Så vidt? Jeg skjønner det, haha!
Så… Vårt opphold i Bærum ble superkort, og vi er tilbake i Asker. Faktisk i den aller første leiligheten vi bodde i sammen. Vi bodde faktisk sammen med en annen på laget til C da også, og i går gikk det opp for meg hvor ung og forelska jeg må ha vært for å gjøre det😂 Heldigvis er det fortsatt veldig ålreit her og vi er godt kjent her, selv om både vi og leiligheten er noen år eldre. Den største forskjellen er at vi har det andre soverommet enn vi hadde sist, og det syntes han som bor ved siden av visstnok var veldig fint – Til tross for at vi ikke er like nyforelska som den gang. HEHEHHE, nok om det.
Om jeg er lei av å pakke tingene mine og flytte? Tja. Jeg kunne ønske jeg skulle si at jeg håper det er lenge til neste gang, men det veit jeg jo at det ikke er og for å være helt ærlig så kunne jeg ikke ønske det heller.
MEN! Vi trenger ikke å flytte på oss før vi faktisk skal til Stockholm kjenner jeg. Litt ro i rumpa kan vi jo ha. Bittelitt hvert fall, hehe. Men man veit jo aldri med oss og det er både litt slitsomt, men mest gøy å tenke på😂❤️
Ellers er alt som det pleier folkens:
… Han prøvde seg på at det var derfor vi måtte flytte igjen. Nemlig fordi det egentlig ikke var plass til å tørke alt dette i hybelen etter at han har vært på is. Da fikk han nesten høyre skøyte i bakhodet.
Utover det er alt fint, nemlig illeluktende og alt annet enn rolig. Som det pleier med andre ord, og det er noe jeg skal prøve å aldri ta forgitt igjen etter at Covid-19 kom og minte meg på hvor heldig jeg egentlig er ❤️
Jeg håper du får en fin 17.mai-helg, at du har dobbeltsjekket at de du er glad i har det greit og at du ikke gruer deg. Klem fra meg!
I dag vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. En ting er hvert fall sikkert og det er at jeg er glad, rørt, stolt og takknemlig. Og ganske overveldet av alle meldinger, fine ord og tilbakemeldinger.
Utover det så har jeg fått flis under foten for første gang siden jeg var… 10 år kanskje? Jeg har spist restetaco idag, gått en tur for å klarne hodet og jobba, jobba og jobba enda litt til.
De hadde ikke kyllingkjøttdeig når jeg handlet inn til taco tidligere i uka, så jeg gikk for kyllingfilet + tacokrydder i stedet og jeg syntes faktisk at det var enda bedre! I dag hadde jeg til og med eggerøre på tacoen fordi vi hadde litt til overs i kjøleskapet (nekter å kaste det om jeg ikke må) og det var jaggu digg det også. Ikke det at det var mat vi skulle prate om nå😂
Jeg vil egentlig bare si takk til alle som har sendt meldinger det siste døgnet, alle som deler, alle som forteller, alle som brer om seg med kjærlighet og ja… TAKK!
Det kuleste er at flere av dere har prata med hverandre, strekt ut en hånd til hverandre og gjort at noen får det litt kulere, og det er H-E-F-T-I-G.
Jeg fikk et spørsmål om hva vennene mine syntes om innlegget jeg skrev, og om de reagerer. Hun som stilte spørsmålet hadde opplevd det selv etter å ha luftet noe av det samme for sine venner, og jeg syntes det er et skikkelig godt spørsmål.
Jeg ringte faktisk til bestevenninna mi og sa at jeg kom til å dele det, og hun kunne tatt det på mange måter. Hun kunne både blitt sur, irritert og sint, men i stedet for så sa hun at det støttet hun meg 100 % i – Både fordi hun er vennen min, men også fordi hun også kjenner seg godt igjen i det jeg prater om. Det handler nemlig ikke om at man nødvendigvis ikke har noen venner, selv om noen tror det. Det handler om en forbanna kjip følelse om at det aldri blir nok, at man ikke er bra nok og at det man gjør selv ikke er bra nok. Det handler om forventningspress, følelsen av å ikke strekke til og det å føle seg alene. OG! Det er en STOR forskjell på det å føle seg alene, og det å være alene.
Jeg tror mange kan føle seg truffet om noen rundt de innrømmer at man føler på disse følelsene, og det er jo ingen av oss som digger å få høre at det vi gjør eller er for en annen kanskje ikke er nok. I mine øyne så handler det heller ikke alltid om det, for jeg har snakket med mange som har en, eller to skikkelig gode venninner og være sammen med. Alt tilsier at de er verdens heldigste, men allikevel så føler de på disse kjipe følelsene. Jeg tror det er fordi det liksom aldri blir nok. Det blir aldri bra nok!
Det er fryktelig slitsomt, men vi kan ikke undergrave de følelsene med å si at det bare er tull eller at man må ta seg sammen. Tro meg: Jeg har prøvd. Det må jobbes med, det må snakkes om og jeg tror man må ta ansvar selv. Vær sin egen lykkes smed. Stille seg selv spørsmål om hva som funker for meg, hva jeg egentlig har lyst til og hva som er bra for meg.
Jeg tror nemlig, med hånda på hjertet, at mange feirer dager som 17.mai med mennesker de egentlig ikke har så stort behov for å være med og at de er med på ting fordi de føler at de må. Fordi det er sånn det er og fordi det er det som er forventa. Det kan være en mager trøst når klumpen i brystet blir for vond, men i bunn og grunn så handler jo kanskje det hele om at vi skal bli litt flinkere til å ta ansvar for oss selv, gi litt faen og sørge for at VI har det bra.
For det er ikke sånn at selv om noen andre har det bra, så kan ikke jeg ha det bra💛
Om du ikke har lest innlegget så kan du gjøre det HER.
Hvordan er det egentlig når alle har en mening om deg? Hvordan er det å skulle komme seg gjennom noe som er ekstremt tøft, samtidig som du har alles øyne på deg? Hvordan håndterer man egentlig alle drittkommentarene, ryktene og usannhetene?
I dagens episode snakker jeg med Isabelle Eriksen. Tema er reality, og jeg får både svar på hvorfor hun valgte å bli med på Paradise Hotel og hvordan det har vært å delta i de andre realityprogrammene hun har vært med på. Hun forteller meg hemmeligheter vi ikke ser på TV, og vi snakker om forholdet til Erik.
Det blir mye latter, venninneprat og gøy, men, vi snakker også om noe som ikke er så veldig kult. Nemlig om hvordan Isabelle har hatt det og hvordan det siste året har vært. Isabelle forteller meg også noe som både gjør meg sint, lei meg og fortvila, og som hun aldri har fortalt før.
For etter å både ha ledd av reality-TV, kjærligheten og diverse, så sier plutselig Isabelle at man aldri vet hvordan en person egentlig har det og at man aldri vet om det er sin drittkommentar som gjør at begeret renner over. Ja, også forteller hun. Sykt ærlig.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤 Legg gjerne igjen en vurdering i iTunes om du liker den!
Jeg skal bare si det. Rett ut. Selv om det sitter skikkelig langt inne. Selv om jeg skammer meg over det. Selv om jeg aller helst ikke vil at noen skal få vite om det.
Det sitter langt inne og si det høyt, fordi jeg syntes at det er skikkelig flaut, fordi jeg skammer meg og fordi jeg er redd for at noen skal syntes synd på meg. Fordi jeg er redd for å ikke være like bra som alle andre.
For jeg syntes det er skikkelig flaut å innrømme at jeg til tider kan føle meg skikkelig ensom og alene, og 17.mai er en av de dagene i året jeg føler desidert mest på det.
Da blir det liksom så tydelig at jeg ikke er en del av verdens beste og største jentegjeng som har vært bestevenner siden barnehagen, og at jeg ikke har en haug av invitasjoner i innboksen. Følelsen blir liksom forsterket av at jeg føler at jeg er den eneste som har det sånn.
Stort sett så føler jeg meg sånn som dette:
Det føles ofte ut som at Norge har bursdag, og at jeg ikke er invitert. For jeg føler ofte at jeg står på sidelinja og ser på at alle roper hurra, samtidig som de skåler med verdens beste venner og har verdens beste dag. Samtidig som jeg får slengt et “gratulerer med dagen” i fleisen når jeg skroller nedover Instagram, med tårer i øynene.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått rundt med en klump i magen, ofte i flere dager i forveien. At jeg har grått i skuffelse. At jeg har følt meg så forbanna mislykka.
Det blir liksom så lett å sammenlikne meg med alle andre og å føle at jeg ikke strekker til.
Og det er jo ikke sånn det burde være, jeg veit jo det. Det burde jo ikke vært sånn at det handler om å være på den kuleste festen, med de kuleste menneskene og gjøre de kuleste tingene, og at alt annet ikke er bra nok.
Det burde jo kanskje heller være sånn at jeg jager etter å gjøre noe jeg liker, noe som er bra for meg og noe som gjør at jeg føler meg bra nok. Om det er en tur i skogen med flagget i sekken, maraton med favorittfilmene mine eller noe annet jeg har lyst til.
I år har jeg bestemt meg for å prøve og gjøre det beste ut av det, at det ikke skal være så nøye og at jeg skal gjøre noe som er bra for meg. Jeg skal prøve å legge vekk de skyhøye forventingene og logge av. For det hjelper ikke å møte en haug av inntrykk og å se hvor kult alle andre har det.
Jeg pleier ofte å trøste meg selv meg at ting ofte ikke er så kult som det ser ut, og det stemmer nok ganske ofte. Men det kan jo også hende at ting faktisk er så kult som det ser ut som, at folk har det så gøy som det virker som og at ting er så bra som det jeg får inntrykk av at det er. Og det er jo fint for dem, men da er det kanskje greit å huske på at det ikke betyr at jeg ikke kan ha det fint jeg også.
Jeg har også bestemt meg for en annen ting. Det er nemlig noe jeg har tenkt mye på i den vanskelige perioden vi har vært, og er i nå. Jeg skal bli litt flinkere til å smile til naboen. Å hilse på hun på butikken. Å være litt raus, ålreit og inkluderende. Jeg vet jo selv hvor mye det betyr når noen byr på et smil, et hei eller kanskje til og med en invitasjon. Jeg vet også at det er mange som i år ble nummer 21 på lista, og at “vi kan bare være 20 stykker” har gitt mange den samme klumpen i magen jeg ofte føler på.
Og du? Hvis du føler deg litt ensom, alene eller at du ikke er bra nok, så kan jeg love deg at du ikke er alene. Da er vi hvert fall to, og jeg er ganske sikker på at det er enda flere enn oss også. Og ja, det betyr jo at vi egentlig ikke er alene.
Jeg håper feiringen din blir mer enn bra nok, uansett hva du gjør ❤️
✗ … Fra hun som nok en gang måtte kaste seg rundt, telle til ti og foreta en endring i livet i går. Enda en gang, haha! Det er jo tross alt to uker siden sist jeg følte jeg sto opp ned og ikke hadde snurrings på noe som helst. Jeg skal fortelle status enten i kveld eller i morgen, jeg må bare få tunga litt rett i munnen igjen😂
✗ Jeg kan ENDELIG begynne å spille inn podkast i studio igjen, og det er jeg SÅ glad for! Fra og med juni er alle episodene spilt inn i studio igjen, men det kommer selvfølgelig episoder i mai også – Og selv om lyden ikke er like god som i studio så blir de veldig fine. Gjestene byr på så mye spennende og fint, og torsdagen episode tok plutselig en helt annen vending enn jeg faktisk trodde! Gurimalla, jeg er så takknemlig for at jeg har muligheten til å bli kjent med og prate med så mange spennende, interessante og fine folk!
✗ Jeg lurer på noe! Jeg syntes det er jækla dårlig formulert og dust å spørre noen om når de tenker og få barn, men er det kjipt å spørre noen om de ønsker barn? Ja, eller om de har tenkt på å få barn?
✗ I går delte en bekjent en story på Instagram der har spurte om noen, noen gang har sett at en heisekran blir tatt ned eller opp. Og… Har du det? Jeg har hvert fall ALDRI DET. Han fulgte opp med et svar fra en følger som lurte på om han noen gang har sett en babydue. Manager Christoffer (til nydelige MGP-Ulrikke) gjorde meg forvirra i typ hele går😂
✗ En ting jeg alltid har lurt på er hvorfor folk ikke bare kan si det til deg om de har et problem med noe. Enten så er det et så stort problem at du må få lufta det, eller så kan du drite i det. Neida, eller jo. Det skaper jo så unødvendig drama og surr ved å ikke ta tak i det, eller ved å snakke med noen andre enn den det faktisk gjelder!
✗ Har du noen gang truffet en person også har du nærmest blitt sjokkert over hvor hyggelig, fin og ålreit personen er? Det har jeg, og hva er det egentlig som gjør at vi dømmer noen eller tror at noen er sånn eller sånn, uten å egentlig ha peiling? Altså, jeg kunne jo skrevet ned en liste med grunner – Men jeg syntes det faktisk er ganske lærerikt og kult, og jeg håper at sånne møter gjør meg til et litt mer åpent og kult menneske selv.
✗ Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, men… Er det bare jeg som syntes at enkelte ting tar litt av? At alt plutselig er farlig, at man ikke kan finne på å ta det eller gjøre det. Nå skjønner du sikkert ingenting, men jeg syntes det av og til er vanskelig å holde tunga rett i munn i denne bransjen. La oss ta eksempelet: Lillsøs bruker et tilskudd (som jeg annonserte for, en tid tilbake) for huden hennes – Og hun har for første gang på år og dag sett resultater og huden er faktisk mye bedre. Ah, jeg kjenner at jeg er redd for å trå feil her. Det er ikke sånn at ingenting influensere tipser om fungerer, selv om det garantert er mye som er ræl – Og som kanskje ikke de veit at er ræl sjæl en gang. MEN! (dette sier sikkert alle): Det jeg tester, har jeg personlig testet og følt en effekt av. Vi snakker selvfølgelig ikke om slankepiller eller andre greier du kan få gratis av meg.
BTW: Jeg syntes DENNE artikkelen var veldig bra, og selv om ikke det dreier seg om verken tilskudd, serumer eller hva – Så er det veldig relevant. Kunnskap er bra – Samtidig som det er viktig å huske på at man ikke kan dra alt under en kam. Om det gir mening.
✗ Vi må selvfølgelig snakke litt om været, haha! Det regner, eller snør, eller hva det nå gjør om hverandre og i det ene sekundet er det knallsol og i det neste så blåser man nesten over ende. Jeg håper været bare tuller litt med oss og at det byr på sommer og sol hvert øyeblikk. Jeg gidder ikke noe annet.
✗ Jeg har tenkt til å bruke den fine bunaden min på 17-mai, men jeg kom over DENNEkjolen fra Ellos! Den er kanskje litt voksen, men den hadde vært perfekt til det jeg skal.
✗ Nå skal jeg dra på meg treningstøyet og komme meg på fotballtrening. Jeg håper at jeg verken snør bort eller blåser bort😂
