Måned: november 2019

Reklame | Akan kompetansesenter

Lønningspils, vinlotteri, sommeravslutning, fredagspils, ankerpils, seminarvin, after work og julebord.

Det er noen av de tingene jeg har blitt invitert med på i jobbsammenheng det siste året, hvert fall av det jeg kommer på i farta.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er en av de som ikke drikker alkohol. En av de kjipe der ja, tenker kanskje du. Og ja, jeg er en av de. En av de som heller velger å kjøre til fest, enn å bruke hundrevis av kroner på taxi. En av de som syntes det går helt fint å ha det kult uten å drikke. En av de som faktisk verken liker øl eller vin.

HÆ, er det mulig? Ja, det er faktisk det.

Siden jeg allerede er stemplet som kjip av en del av dere, så tenkte jeg å fortsette med å være det. For jeg tenkte nemlig at jeg skulle komme med en liten påminnelse.

Jeg tror nemlig en del av oss trenger det i disse julebordstider. For så vidt på lønningspilsen, sommerfesten, vinlotteriet og fredagspilsen også, men siden det er julebord vi har foran oss nå, så kan vi ta det. Først og fremst.

Halvparten av norske ledere mener at enkeltansatte blir for beruset i jobbrelaterte sosiale situasjoner og det samme sier halvparten av de ansatte, i en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet (FHI). Akan kompetansesenter  som daglig jobber med å forebygge og håndtere rus -og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet, bekrefter dette og at det er veldig alvorlig.

Ja, og i den samme undersøkelsen har det kommet frem at 330 600 ansatte i norske virksomheter dropper jobbfester på grunn av andre kollegaers fyll, eller fylla, som jeg kaller det.

Det er jo ganske kjipt, syntes hvert fall jeg og vi kan jo kanskje tenke oss litt om alle sammen, for det er jo tross alt hyggelig om alle på jobben får en positiv opplevelse av årets julebord.

Så!

1. Ber du kollegaen din styrtdrikke kaffekoppen på mandagsmøte? Antakeligvis ikke. Da trenger vi jo heller ikke å be kollegaen vår styrte ølen på julebordet.
2. Spør du om kollegaen din er gravid i lunsjpausen fordi hun drikker vann? Sikkert ikke. Da trenger vi jo heller ikke å spørre om det fordi hun ikke drikker alkohol på julebordet.
3. Jukker du eller tafser du på kollegaen din på nabopulten på kontoret? Forhåpentligvis ikke. Da er det jo kanskje greit å unngå det på julebordet også.
4. Tisser du på trappa utenfor kontoret rett før du skal hjem etter jobb? Jeg tror kanskje ikke det. Da er det jo fint å droppe det på vei hjem fra julebordet også.
5. Presser du kollegaen din til å drikke en kopp kaffe ekstra i strategimøtet med ledelsen? Jeg tviler på det. Da er det jo greit å huske på at det er like teit å gjøre på julebordet.

Sånn. Enkelt og greit.

Hilsen hun kjipe, hun som syntes det er kjipt med drita kollegaer som ikke tar hensyn og hun som syntes at alle skal ha det ålreit, uavhengig av hva som er i glasset.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

«Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså»

«Det å blogge er bare teit»

«Bloggere er så oppmerksomhetssyke»

Dette er kommentarer jeg ofte både hører og leser. Det virker som ekstremt mange har et elskhat-forhold til blogg og bloggere. Og hvorfor er det egentlig sånn? Er det fordi noen stikker frem nesa si og snakker høyt? Fordi noen viser seg frem? Fordi man er uenig? Fordi man er sjalu? Eller fordi man rett og slett skriver på en blogg, og fordi man bare syntes blogg er teit?

Det er noen påstander og kommentarer om blogg jeg hører oftere enn andre, og jeg tenkte derfor å svare på noen av dem.

“Jeg er så lei bloggere”

– Hvordan da? Bloggere er ikke en egen gruppe mennesker som alle har en intensjon om å plage noen mest mulig. Hvis man er lei en blogger er det enkleste bare å slutte og lese, kommentere og bry seg. Det er litt som å bytte kanal hvis ikke programmet på TV tiltaler deg akkurat der og da 💪🏻

“Slutt å være så oppmerksomhetssyk”

– Man skriver en blogg fordi man har et ønske om å dele, vise seg frem og man ønsker SELVFØLGELIG oppmerksomhet for det man gjør. Hvis man som blogger sier noe annet, så lyver man. Man skriver en blogg fordi man ønsker mest mulig oppmerksomhet. Utover det så er det opp til publikum om de ønsker å gi bloggeren oppmerksomhet eller ikke. Man trenger hvert fall ikke å kommentere at bloggere er oppmerksomhetssøkende, for det kommer vel ikke som et sjokk 🤪

“Jeg vil begynne å blogge for å bli rik, jeg også”

– Den dagen man kun blogger for å tjene penger, så tror jeg at man burde finne på noe annet gøy. Det er ikke sånn at man automatisk blir styrtrik av å blogge (de færreste er faktisk det)! Jeg blogger fordi jeg syntes det er gøy, jeg digger å formidle og dele – Og det er et stort bonus at jeg kan leve av noe jeg syntes er så spennende, lærerikt og kult. Men, for min del så gjør det seg overhode ikke selv!

“Jeg er ikke så fan av blogg jeg altså”

– Hvordan kan man ikke være fan av blogg? Misforstå meg rett, det er en helt ærlig sak hvis man ikke er fan av spesifikke bloggere. Men blogg-universet er så enormt, og jeg vil tørre å påstå at man er ganske trangøyd hvis man bare har bestemt seg for at blogg er teit. Visste du at Jonas Gahr Støre har en blogg?

“Blogg er så teit, det handler jo bare om en selv” 

– Jeg personlig vil egentlig at min blogg skal handle minst mulig om meg selv. Noen har veldig personlig blogger, mens andre ikke skriver om seg selv i det hele tatt! Blogg er en form for selvrealisering, og er det egentlig feil? Igjen, det er jo valgfritt å lese. Liker man ikke fotball så trenger man jo ikke å se på fotball. Hehe.

“Slutt å dele bloggen din, det er så irriterende”

– En gang hadde jeg samme kronikk publisert i Aftenposten som jeg hadde på bloggen. Folk syntes det var helt i orden om det ble spredning på kronikken i Aftenposten, men ikke direkte fra bloggen. Jeg tror det henger sammen med at man ikke ønsker å gi bloggerne klikk og cred, til tross for at det står AKKURAT det samme. En blogg er en bitteliten plattform med en redaktør!

“Ikke klikk deg inn på bloggen hennes, det gir henne PR”

– Ærlig talt. Det er ikke sånn at kronene automatisk tikker inn fordi mange er inne og leser! Er man livredde for at noen skal få det til? At noen skal tjene penger? At noen skal få oppmerksomhet?

Jeg syntes, uten og ta stilling til min egen blogg at det er forbanna kult at noen faktisk satser litt, at noen tør å by på seg selv og snakker høyt. Janteloven regjerer så det griner etter, og det er kult at noen klarer å se bort fra den. For det er så mange som ikke vil at noen skal være noe, og som mener at man ikke skal tro at man er noe. Personlig tror jeg det er enormt mye sjalusi ute og går, selv om de færreste ønsker å innrømme det.

Jeg hadde syntes at det hadde vært så kult om folk kunne heia på hverandre, fremfor å tråkke ned hverandre. For hvorfor gjør det så vondt hos oss når noen andre får det til? Samme hva det er? Jeg mener oppriktig at det er helt greit å ikke ha sansen for alle bloggere, men det er faktisk ganske mange av oss – Og de færreste er like.

Bloggere er selvopptatte og vi ønsker å få det til. Vi ønsker at folk skal se og ta del i det vi gjør, men det er vel ikke et sjokk? 💪🏻

Om du vil nominere meg til Vixen Awards så blir jeg superglad! Du kan nominere meg eller en annen du liker HER i den kategorien du føler passer best❤️ 

I helgen har jeg vært på fjellet sammen med kjæresten min. Vi har spist den beste maten Norge har å by på, vi har vært omringet en høye fjell, snø, frost og ivrige skiløpere, og jeg har fått meg en viktig påminnelse.

Jeg har nemlig glemt noe veldig viktig i det siste og faktisk så skammer jeg meg litt. Jeg skammer meg over at jeg klagde på at det ikke er noen gode jordbær på denne tiden av året i går kveld og at det var irriterende å bli vekt av lekende barn i går morges.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg tenker på det så blir jeg flau, for jeg har glemt hvor heldig jeg er. Hvor heldige vi er.

Jeg har glemt hvor heldig jeg er som hver eneste dag kan stå opp og velge.

Jeg kan velge hva jeg skal spise til frokost, hva jeg skal ha på meg, om jeg skal ta bussen, toget eller om jeg skal kjøre, eller om jeg skal ha på meg den sorte eller grønne jakka mi.

Uansett hva jeg velger så vet jeg hvert fall at jeg er mett i magen. Uansett hva jeg velger så vet jeg at jeg kommer frem. Uansett hva jeg velger så vet jeg at jeg slipper å fryse.

Jeg kan velge om jeg vil bli lærer, sykepleier eller blogger, om jeg vil studere eller jobbe og om jeg vil trene før eller etter jobb.

Uansett hva jeg velger så vet jeg hvert fall at jeg kan velge. Uansett hva jeg velger så vet jeg at jeg har et hav av muligheter. Uansett hva jeg velger så vet jeg at det er opp til meg.

For jeg står hver eneste dag ovenfor en haug av valg og muligheter. Jeg kan til og med bli frustrert over valgmuligheter som om jeg skal orke å dra i bursdag eller om jeg skal bli hjemme på sofaen, fordi det er så vanskelig å velge.

Om jeg ikke skulle klare å velge selv, så finnes det til og med noen som kan hjelpe meg å velge.

Og jeg skammer meg.

For jeg har blitt tilbudt utdannelse, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har klagd over at det er slitsomt.

Om jeg brekker en arm er det noen som tar meg i mot med åpne armer, men jeg klager på at det tar litt for lang tid.

Om jeg vil spille fotball, danse, bli politiker eller veganer så er det opp til meg, og det er jeg så takknemlig for.

Jeg vet at systemet ikke alltid funker. Jeg vet at det hender det tar litt lang tid før måkebilen kommer, at avokadoen ikke er perfekt eller at det er trangt på toget, men det da kommer det stort sett et nytt tog og jeg har mulighet til å stå og vente på det, om jeg vil.

Akkurat idag så husker jeg på hvor heldig jeg er. Hvor heldig jeg er som kan bruke stemmen min, hvor heldig jeg er som kan ta på meg akkurat hva jeg vil og hvor heldig jeg er som kan velge akkurat hva jeg vil ha til middag selv.

Det er nemlig ingen selvfølge. For…

Akkurat nå.

Nå.

Og nå, er det en jente under 18 år som blir giftet bort. Samtidig som jeg og kjæresten min sitter og prater om vi skal gifte oss i Norge eller i syden.

130 millioner jenter mellom 6 og 17 går ikke på skolen. Kjønnslemlestelse har blitt utført på 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag, og andelen ser ut til å øke. Man antar at3,1 millioner barn under 5 år dør hvert år på grunn av underernæring eller feilernæring.

Mens jeg lurer på om jeg skal studere i Norge eller i utlandet. Om jeg skal gidde å barbere meg eller ikke. Om jeg skal ha fisk eller kylling til middag.

Det er greit om du også har glemt hvor heldige vi egentlig er, for du er ikke alene. Men da har vi fått oss en påminnelse da hvert fall. Og da er det kanskje ikke så ille at det regner, at bussen er litt forsinka eller at kaffen på jobben er litt kald.

Sånn egentlig ❤️