Det er vel kanskje ingen hemmelighet at jeg ikke er et råskinn på kjøkkenet. Jeg liker å fortelle meg selv at jeg egentlig er ganske flink på kjøkkenet og at det er motivasjonen det står på, men jeg er sannelig ikke sikker. Jeg vet hvert fall at man ikke blir god hvis ikke man øver, såpass selvinnsikt har jeg. Av og til hvert fall.
Det er ikke sjeldent at søkeloggen min ser ut som dette:
Det hender også at jeg etterlyser middagtips fra dere på Instagram, og jeg får alltid gode forslag. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele noen av mine go to-forslag idag! Sånn for å ta og gi litt si.
Han jeg bor med er jo toppidrettsutøver og det er ikke til å legge skjul på at det går MYE mat her. Derfor er det, til tross for mangel på motivasjon og inspirasjon, viktig med næringsrik og god mat. Det er også viktig at det er så enkelt som mulig og at det går fort.
Kjapt, enkelt og når ingenting annet frister: 🍽
– Kyllingpølser, fullkornspasta & dolmiosaus (genialt å oppbevare i kjøleskapet)
– Grove pannekaker (Lag ekstra røre og stek opp i løpet av uken. Digg til alle måltidene i løpet av dagen. Jeg følger cirkabirka denne oppskriften. Jeg har også lært at jeg kan fryse ned røre, og det er genialt!)
– Kyllingsalat (DIGG)
– Grove pitabrød, kyllingkjøttdeig, salat, ost
Ja, også lager vi ofte alt på en gang – Og det ender like ofte opp med dette som resultat:
Jaja, sånn kan det gå. Mat blir det uansett, haha!
Kos deg, spis ofte og nok og lag litt ekstra er hvert fall noe jeg har lært meg🍒
For noen måneder siden fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å være med på Paradise Hotel. Til tross for at verdiene, holdningene og konseptet i beste fall er alt annet enn hva jeg står for, så må jeg ærlig innrømme at jeg vurderte det. Mest fordi jeg lekte med tanken om at jeg kunne gjøre en forskjell, eller, være et forbilde. Men, her sitter jeg, temmelig bleik og like kjedelig og ser på fra sofakroken.
For en stund siden leste jeg en kronikk i VG der Maren Olava Ask Hutt (21) stilte spørsmål om hvem som skal være forbilder for ungdommene våre.
Hun viste til at blant annet youtuber og realitystjerne Robin Johansson er med som deltaker i årets sesong av Paradise Hotel, til tross av at han tidligere har sonet to måneder i fengsel for vold mot både en kvinne og en politimann. Hun viste også til at Melina Johnsen som etter én dag på det skandaløse reality programmet Ex On The Beach ble norgeskjent for å ha kalt ei jente hun nettopp hadde møtt for “bleik”, “feit”, “ikke en dritt” og “bitch”.
Hun stilte spørsmål om det er mobbere og voldsdømte vi ønsker at landets ungdommer skal følge og se opp til, og jeg tenker at vi kanskje skal prøve å se det på en litt annen måte.
For ja, det er i beste fall tragisk at man kan bli kjendis for å kalle noen for stygge ting på TV, at man til og med kan lage en sang og tjene penger på det, sånn som Melina Johnsen har gjort, men de ungdommene jeg kjenner vet stort sett bedre enn å ha forbilder som dette. Om jeg i det hele tatt kan kalle de for forbilder.
De aller fleste ungdommene jeg kjenner ser på Paradise Hotel og Ex On The Beach med kritiske øyne, for å le og fordi det er underholdende. Ikke fordi de henter inspirasjon eller for å finne ut hvilken vei de skal ta i livet.
Jeg opplever stadig at jeg og min generasjons dømmekraft og intelligens blir undervurdert, for vi er faktisk en ganske kul, oppegående, spennende, inspirerende og tøff generasjon. Og forbilder? De er det MANGE av.
Vi har forbilder som Johannes Høsflot Klæbo, Vegard Harm, Astrid Smeplass, Karsten Warholm, Ada Hegerberg, Gina Gylver og Emma Ellingsen, for å nevne noen under 25 år. Lista er lang.
Vi er en generasjon med engasjement, vi presterer bedre enn noen gang og vi tør å bruke stemmene våre. Vi inspirer, vi lærer og vi tør å være annerledes – Og det er skikkelig fett.
Vi kommer ikke til å bli kvitt såkalte dårlige forbilder og rollemodeller. De har eksistert i alle år og jeg er redd det bare kommer til å bli flere av de med sosiale medier. Jeg tror at dermed at det er viktig at foreldre tar ansvar, at de får barna sine til å føle seg vel og at man heier frem de forbildene som har sunne og gode verdier, for ikke å snakke om at vi har litt tillit til min generasjon som faktisk får oss høyere utdannelse enn noen gang, spiser sunnere enn noen gang og der de aller fleste av oss er skikkelig ålreite.
For å svare på om hvem som skal være forbilder for ungdommene våre så har jeg en ganske lang liste med bra, sterke, inspirerende og gode navn. La oss heie på de gode forbildene, la oss framsnakke de og gi de en “follow” på Instagram – For det er en haug av gode forbilder der ute som ikke kaller andre for verken feite eller sier til andre at de ikke er en dritt, men som faktisk gjør en skikkelig god jobb og som inspirerer hver eneste dag. Som gjør en forskjell for noen. Ja, annet enn å gi noen rævva selvfølelse, tilbud på restylane og nye gloser å ta med seg i skolegården.
Det beste ville jo vært om alle ungdommer kunne være seg selv og slutte å prøve og være noen andre, og heldigvis har vi MANGE flotte forbilder som kan vise vei!
Noe av det første C sa til meg når vi ble enige om at jeg skulle flytte inn til han var at «nå må du huske på at dette egentlig er en sånn guttehule og ikke en sånn bloggleilighet». Ikke det at jeg vet hva en bloggleilighet egentlig er for noe, men jeg tok hvert fall hintet. Nå må du ikke kjøre over meg med alle greiene dine, kunne han egentlig sagt – Men det er greit, jeg tar’n.
I det han sa det forsto jeg at jeg måtte begynne forhandlingene. For leiligheten er topp, men noen endringer må og har måtte skje. Jeg har derfor forsøkt meg på gi og ta-taktikken, noe som nesten har fungert strålende hittil. Jeg tar mest, og han får litt. Hehe, neida. Joda.
Problemet mitt nå er bare at jeg står ovenfor et gigantisk bilde på soverommet som jeg aller helst ikke vil se igjen. Joda, det er fint det og det har passet veldig godt inn i den såkalte “guttehula”, men på mitt, eller vårt soverom passer det aldeles ikke. Aldeles ikke.
Det passer faktisk så lite inn at jeg håper at noen skal komme og stjele det, så jeg slipper og ta diskusjonen. Jeg er nemlig fryktelig redd for at jeg taper den, ettersom jeg allerede har vunnet diskusjonen om bildet i stua. Haha!
Det er sannelig ikke like lett å flytte inn til noen, som å flytte inn i noe fra scratch sammen. Men, jeg gir meg ikke og jeg lever i håpet om at bildet skal fordufte på et eller annet vis. Om ikke så er jeg nødt til å finne en svært god forhandlingsstrategi, eller få solgt det for så mye penger at han syntes det er greit – Og helt ærlig? Du er gæren hvis du kjøper det for så mye penger. Haha!
… En selfie av meg, håret mitt som burde vaskes og bildet som foreløpig står vendt feil vei på gulvet på soverommet👇🏼
PS: Si ifra hvis du vil gjøre innbrudd og stjele bildet. Jeg betaler godt😂 Nå skal jeg fortsette prosjekt-innflytting! Jeg håper dagen deres er bra💖
De siste ukene har det skjedd mye i kulissene både jobbmessig og privat. For til tross for at jeg først delte at jeg og C har blitt sammen igjen tidligere i uken, så har vi faktisk også rukket å flytte inn sammen. Og om jeg er fornøyd? Jepp. Jeg er STORFORNØYD!
Jeg koser meg sånn og det er nesten, bare nesten der at jeg syntes det er hyggelig at det er dobbelt så mye klesvask og snusbokser flytende over alt:
Det er deilig å slippe og bo i en bag, det er nydelig å våkne opp med han hver morgen og nå er ting akkurat sånn det skal være.
Fint, trygt og masse kjærlighet. Ja, og latter.
Så, jeg har tatt et vemodig farvel til min kjære leilighet, tatt med meg alt rælet mitt og flyttet inn til han. Ting begynner å falle på plass her og jeg gleder meg allerede til å invitere en haug av fine folk på grillings til sommeren.
God søndag godtfolk! Her skinner solen både ute og inne, og jeg holdt på å bli småirritert her et øyeblikk når solen blendet meg gjennom vinduet – Men jeg trakk det tilbake. KOM SOLA, KOM VÅR! Blend meg så mye du vil, bare du kommer. Haha!
Jeg har det veldig fint! Som jeg har fortalt om så har det vært noen ganske kjipe uker med sykdom, men jeg blir litt bedre for hver dag som går. I morgen skal jeg prøve meg på trening igjen og jeg lengter. Nå vil jeg bare ha hverdag, vår, rutiner og god mat innabords, etter noen trause, grå og kjipe uker.
Syntes du at bloggere er for hårsåre og for dårlige til tåle kritikk?
Hehe, dette har jeg tenkt på at jeg skal skrive et innlegg om. Oooog, bloggere er ikke et eget folkeslag med folk som er hårsåre. At enkelte bloggere er det, betyr ikke at alle er det👊🏼
Snuser du?
Nei, det gjør jeg ikke!
Bare for å ha det på det rene til nye følgere: Du og kjæresten din har vært sammen før?
Jepp.
Hva jobber C med?
Han spiller ishockey!
Kommer C til å være med på bloggen osv?
Nei, i utgangspunktet ikke. Han kommer jo selvfølgelig til og bli nevnt nå og da, kanskje jeg skriver om ett eller annet eller poster et bilde i ny og ne. Han har sin jobb, sin karriere og sitt liv, og jeg har mitt. Eller, vi har vårt. Privatlivet er viktig for han, og det syntes jeg er helt fint✨
La oss bare se litt på hvor fint det er ute:
Jeg lengter etter å invitere til grillings her, til å kjenne at solen varmer helt på ekte og til å høre fuglene kvitre.
Hvor lenge har dere vært sammen?
Vi har egentlig vært sammen i fire år, hvis vi skal se bort i fra pausen/bruddet (hva vi nå skal kalle det) 💖
Var bruddet bare et PR-stunt for å få oppmerksomhet?
Nei, men det var vondt, sårt og skikkelig trist. Jeg er ikke Kim K akkurat, og det er begrenset hvor mye oppmerksomhet jeg fikk på grunn av akkurat det, haha. Egentlig ville jeg ikke si det til noen, fordi jeg syntes det var flaut og vondt.
Hva syntes familiene deres om at dere er sammen igjen?
De ble vel ikke akkurat sjokkerte, men veldig glade!
Var du bekymret over at han skulle finne seg en annen?
Jo, det var jeg. Samtidig så visste jeg godt hvor jeg hadde han. Jeg opplevde jo å få meldinger fra jenter som serverte løgn etter løgn om han og dem, og det var ganske kjipt – Og kleint for de, ikke minst, haha. Jeg tror veldig mange som er i en sånn fase som det vi har vært, som nettopp har gjort det slutt eller som holder på med en person er bekymret for at det skal komme andre.
Visste du at dere kom til å bli sammen igjen når dere gjorde det slutt?
Nei, det gjorde jeg ikke – Men jeg er veldig glad for at det ble sånn <3
Hva er ditt beste tips til en som vil finne tilbake til en gammel flamme?
Jeg elsker at jeg har blitt en sånn ufrivillig kjærlighetsekspert, med spesialfelt på ekser den siste uken, haha! Prat sammen, vær ærlig, gi det tid og jobb med det som trengs å jobbes med🤜🏼
Nei, nå er det nok kjærestespørsmål for denne gang. Nå skal jeg sette i gang, shine over leiligheten, jobbe litt og lage litt lunsj til han som kommer hjem fra trening om et par timer. Etter det går turen til Nesodden for å feire lillesøs som blir 16 år idag. Herregud, som tiden flyr. Ja, jeg har blitt en sånn som sier det. 16 år du liksom. Det er nok nå liksom. Haha!
Jeg håper at dere får en fin søndag💘 Takk for at du leser!
Med fare for å bli kalt både landssviker og psykopat: Jeg er ikke så jævla begeistra for ski jeg.
Hadde du vært en kollega av meg eller en bekjent på bussen, og spurt om jeg hadde gått noe på ski i år hadde jeg antakeligvis jatta med og sagt noe som:
«Hehe, nei. Det har vært lite tid til det. Dessverre.»
«Nei, det har jeg ikke vurdert en gang. Jeg liker ikke å gå på ski.»
Du må ikke misforstå meg, for jeg digger sport og jeg er ofte en av de som å jubler høyest når laget jeg heier på både på ishockeybanen og fotballbanen tar en seier. Jeg syntes at det var veldig gøy da det norske kvinnelandslaget i fotball kvalifiserte seg til VM i fjor og når de denne uken vant Algarve Cup med en 3-0 seier mot Polen. Jeg syntes også at det var veldig gøy da Jakob Ingebrigtsen nettopp tok Norge sin første gullmedalje noensinne i friidretts-EM innedørs. Så ja, jeg syntes både idrett og sport er gøy, både når Norge vinner og når mitt hobby-fotballag vinner. Jada, jeg syntes også at det var moro når Hans Christer Holund vant 5-mila i VM.
Men.
Jeg kan ikke huske sist jeg hadde ski på bena. Eller vent, jo… Det så sånn her ut:
Jeg hater å falle. Jeg hater å være dårlig. Jeg syntes ikke at ski er det beste med vinteren. Jeg sitter ikke i timesvis og ser på ski på TV.
For meg virker det som at alle og enhver ELSKER ski og at det nærmest er umulig å ikke like skisporten. Det virker som at det nesten ikke er lov.
Det bugner nemlig av seierstatuser, «en nydelig skitur på 2 mil gjennomført»-statuser på Facebook og nå i helgen kjenner jeg en haug av folk som har tatt turen for å delta på Skifesten i Kollen. Ja, selv om jeg helt ærlig tror at de aller fleste av de som er der, er der for festen, for å kunne kle seg i fancy skiutstyr, ta kule bilder til Instagram og for å hive innpå med alkohol. Ikke fordi de syntes at det er fett å fryse, se en haug av folk de ikke vet hvem er gå på ski og bli våt på bena. La oss være ærlige folkens.
Jeg skal ikke være kjip, selv om du muligens mener at jeg er det, men nei, jeg liker ikke ski – Og det får jaggu være greit.
Av og til må man strekke hånda i været og ta en for laget, og nå tar jeg en for laget. Det laget som ikke bryr seg og det laget som ikke eier et par ski. Ja, vi som faktisk ikke liker det en gang.
Hver fredag deler jeg et nytt innlegg som frem til nå har blitt kalt sex og singelliv-spalten. Fremover vil jeg kalle den sex og kjærlighets-spalten! Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det er så mye jeg ikke kan forstå når det kommer til kjærligheten og det er så mange ubesvarte spørsmål! Det virker som at mye av det som omhandler kjærligheten er et konstant spill, og jeg blir aldri klok på spillereglene eller på hva som kreves. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg ikke kan forstå meg på – Som hvert fall jeg syntes vi burde prate om! Er vi for kravstore, hva forventes det egentlig av oss og er det innafor å ligge på første date eller er det ut?
Det er ikke så lenge siden noen sa til meg at: Det å gå tilbake til eksen sin er som å ta en dusj, for også ta på seg det skitne undertøyet sitt igjen. Joda, det kan gi mening for en som har blitt behandlet som en dritt eller for en som er skikkelig såret, men ikke for meg. Vel, jeg hadde skiftet undertøy, men det må man jo gjøre i et forhold også. Må man ikke?
Det er kanskje en klisje å si at «Er det meant to be, så er det meant to be», men jeg liker å tro på det.
Tidligere i uken fortalte jeg at jeg har blitt sammen med fyren jeg egentlig har vært sammen med i fire år igjen. Vi gjorde det slutt i fjor sommer og nå er ting akkurat sånn det skal være igjen. Siden jeg delte dette har jeg fått mange spørsmål fra forskjellige jenter som lurer på om det egentlig er mulig, om hvordan det er å bli sammen med eksen sin igjen og om jeg ikke er redd for at det samme skal skje igjen.
Alle spørsmålene som har kommet har fått meg til å tenke, og vanligvis så pleier jeg ikke å snakke rett fra mitt eget hjerte i denne spalten, men i dag så føler jeg at det er litt nødvendig. Det viser seg nemlig at det sitter ekstremt mange som savner eksen sin, som har det skikkelig vondt og som er desperate på at ting skal løse seg, og det tror jeg vi trenger å prate om. Jeg er ingen ekspert, men jeg skal prøve å dele litt fra hjertet mitt. Til alle de som trenger å høre det.
Det sier seg selv at det er en grunn til at et forhold tar slutt, men trenger det å bety at det aldri kan bli noe igjen? Av og til så kan det være feil sted, feil tid eller bare feil. Og vet du? Det er helt greit, og jeg er hvert fall et eksempel på at det er greit.
For min, eller vår del så var bruddet rent, alt var på det tørre. Vi trengte avstand, å finne ut av ting på hver vår kant og være alene. Det var trist, vondt, ja, skikkelig vondt, men jeg klamret meg til at hvis det var meningen at det skulle være oss, så ville det bli oss. Om ikke, vel, da ville det ikke vært meningen.
For vår del så ordnet det seg etter mye om og men, etter litt oppvask på hver vår kant og fordi vi begge ville, noe jeg er skikkelig glad for. Samtidig så har jeg ingen garanti for at det vil vare livet ut, selv om jeg selvfølgelig håper det.
Jeg vet at det sitter ekstremt mange som savner eksen sin, og det skjønner jeg godt. Jeg er temmelig sikker på at det ikke finnes noe fasitsvar om hva som er rett eller galt, og til syvende og sist så er det de det gjelder som er nødt til å finne ut av hva som er rett eller galt – Og vel, svaret er vel ikke alltid fornuftig.
For kjærlighet er jo ikke fornuftig, det er jo kaotisk, vondt, godt, sårt, jævlig og fantastisk på samme tid, og vi er jo egentlig gærne som utsetter oss selv for det. Jeg liker å tro at vi innerst inne vet hva som er rett, og jeg tror at det er viktig å lytte til den følelsen. Det gjorde jeg, og det er jeg glad for.
Flere jenter har lurt på om de burde tørre å forsøke på nytt med sin eks, og jeg har ikke peiling. Jeg vet hvert fall at ingen av oss skal finne oss i å bli behandlet dårlig og at ingen skal få såre oss eller gjøre oss vondt. Vi fortjener å ha det bra, å være forelska og at ting er som vi ønsker og om det er mulig med eksen vår, vel, da er det kanskje verdt et forsøk? Og om ikke, så finnes det andre der ute, selv om det kanskje ikke virker sånn akkurat nå.
Bare lov meg en ting. Ikke minst deg selv i jakten på noen andre. For klisje som det er: Du kan godt elske andre, men da må du elske deg sjæl først. Eller noe.
✗ Fordi mange kvinner i verden mister skolegang fordi de har mensen.
✗ Fordi det på verdensbasis er tre millioner jenter som blir utsatt for kjønnslemlestelse årlig. Bare i Norge er det rundt 20.000 kvinner som er kjønnslemlestet.
✗ Fordi unge norske jenter blir kalt for «hore», «slut», «billig» og «fitte» i skolegården.
Her sitter jeg og ser på hockeykamp etter å ha fått «du skal vel se på kampen i dag, eller?» slengt i fleisen i det hockeyspilleren min var på vei ut døren i dag morges.
.«Jada, så klart.» Jeg skal se på kamp i dag, på lørdag, på mandag, på onsdag, på fredag, på søndag, og jada. Jeg skal følge med jeg. Klart jeg skal! Jeg har jo ingenting annet å gjøre annenhver dag, liksom.
I dag begynner nemlig sluttspillet skjønner du, og for du som ikke har peiling på hva det er (jeg klandrer deg ikke), så er det Norgesmesterskapet i ishockey. Og det er både blodig alvor og kamper annenhver dag. Jeg gjentar: Annenhver dag.
For noen betyr sluttspillet årets vakreste eventyr, men for andre betyr det at det streikes når det kommer til det meste. Både støvsuging, matlaging, klesvask, klining og andre ting som egentlig må til. Ja, også skal skjegget spares. Sluttspillskjegg, kalles det. Det hadde tatt seg ut om jeg skulle innført sluttspill på jobben min si. Slutta å barbere meg, slutta å lage mat, latt sure sokker ligge på gulvet fordi jeg ikke kunne bruke unødvendig energi, slutta å vaske og fått min kjære til å sitte og se på meg jobbe i timesvis annenhver dag. Jeg har mine tvil om at det ikke lar seg gjennomføre, til tross for at jeg finner det noe urettferdig – Og slitsomt. Men, til tross for at sluttspillet er hektisk, slitsomt, mye (veldig mye) og kaotisk, så er det dødsmoro. Så selv om du kanskje mente at jeg sutra litt nå, så har jeg for det første litt lov til det og for det andre så gjorde jeg ikke det.
Sluttspillet er liksom litt hellig i hockeyverden og jeg kjøper den. Det er jo gøy, tross alt. Det er stort sett verdt all venting, alle sene kvelder, alle timene i hallen og all matlaging, ja, selv om det av og til innebærer sure sokker, sure miner og sure tap.
Når sesongen er over flyr de nemlig i veggen, tilbyr seg å hjelpe til og er veldig klare for å kline igjen. Men ja, da skal jo jeg ta mitt sluttspill, la skjegget gro, la klærne flyte og ikke lage min egen middag. Som jeg gleder meg. Men, først sluttspill si!
Måtte den beste vinne, eller noe.
Skål for noen uker med mye hockey, ensomme kvelder, mye spenning og for at det er lang pause mellom periodene sånn at jeg kan titte innom favorittserien i pausene. Men ja, jeg må jo nesten følge med – Jeg må jo det🏒
